Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Prop. 10 LS (2020–2021),
hvor det bes om at Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale
28. januar 2020 om ordninger mellom Island, Liechtenstein, Norge
og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union,
EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Storbritannia og
EØS/EFTA-statene kraft av Storbritannias medlemskap i Den europeiske
union (separasjonsavtalen). Det bes videre om Stortingets samtykke
til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen
av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for
britiske statsborgere (trianguleringsavtalen).
Komiteen viser til at separasjonsavtalen
i hovedsak gjenspeiler de EØS/EFTA-relevante bestemmelsene i utmeldingsavtalen
mellom Storbritannia og EU av 24. januar 2020. Etter separasjonsavtalen
vil borgere fra Island, Liechtenstein og Norge (EØS/EFTA-statene)
som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet før overgangsperiodens
utløp, i hovedsak få sine rettigheter etter EØS-avtalen videreført
også etter overgangsperiodens slutt. I utgangspunktet vil dette
også gjelde deres familiemedlemmer. Rettighetene til britiske borgere som
oppholder seg i EØS/EFTA-statene når overgangsperioden utløper,
vil bli videreført på tilsvarende måte. Separasjonsavtalen inneholder
i tillegg utfasingsbestemmelser som regulerer forhold og prosesser
som har oppstått før overgangsperiodens slutt, men som avsluttes
etter dette tidspunktet, samt institusjonelle og avsluttende bestemmelser.
Komiteen viser videre til at
det bes om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om
innlemmelse i EØS-avtalen av avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene
om trygdekoordinering for britiske statsborgere (trianguleringsavtalen).
Denne avtalen kompletterer separasjonsavtalen og er en forutsetning for
at personer som har hatt tilknytning til både Storbritannia, en
EU-stat og en EØS/EFTA-stat, skal beholde opptjente rettigheter
til pensjon og uføretrygd og få adgang til medlemskap og opptjening
i trygdeordninger i tilflyttingsstaten i henhold til separasjonsavtalen. Komiteen merker
seg i den forbindelse at den aktuelle beslutningen i EØS-komiteen
ennå ikke er inngått, og at det derfor anmodes om Stortingets forhåndssamtykke til
å inngå denne avtalen. Dersom det skulle bli vesentlige endringer,
vil avtalen i form av en EØS-komitébeslutning bli forelagt Stortinget
på nytt.
Komiteen registrerer også at
det følger av separasjonsavtalen artikkel 64 nr. 2 at EFTAs overvåkingsorgan (ESA)
skal overvåke gjennomføringen og anvendelsen av del 2 av separasjonsavtalen
i EØS/EFTA-statene, og at ESA i den forbindelse skal ha tilsvarende
myndighet som den som følger av EØS-avtalen og avtalen mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). EØS/EFTA-statene
har derfor fremforhandlet en avtale om endring av protokoll 9 til ODA,
som etter planen skal undertegnes i løpet av høsten 2020 og senest
innen utgangen av året. Komiteen påpeker
at dette innebærer at ESAs overvåkingskompetanse, samt EFTA-domstolens
kompetanse til å treffe avgjørelser i saker på dette området som
ESA bringer inn for domstolen i kapasitet av å være overvåkingsorgan, videreføres
i medhold av endringsavtalen, og dermed et nytt avtalegrunnlag –
på samme måte som separasjonsavtalen viderefører rettigheter de
aktuelle borgerne som er omfattet av avtalen, har etter EØS-avtalen
i dag.
Komiteen bemerker i tillegg
at departementet i proposisjonen også foreslår en ny lov om overgangsregler
mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven).
Det vises til egen innstilling om dette, jf. Innst. 49 L (2020–2021).