Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 136 L (2019–2020) – Endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.).

Komiteen merker seg at lovforslagene skal gi nødvendige hjemler for et pågående forskriftsarbeid på sivilforsvarsområdet. Målsettingen er å samle de fleste forskriftsbestemmelsene i en forskrift, med forbedret systematikk, modernisert språk og oppdatert innhold. I tillegg er det behov for tilpasninger i lovgivning som har kommet til i etterkant av sivilbeskyttelsesloven, herunder bestemmelser i forsvarsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. Departementet har også funnet grunn til å innta en forskriftshjemmel som gir åpning for å kunne stille nærmere krav til kommunale rom og grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, og til å gi bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene.

Komiteen merker seg at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal eie og forvalte et datasystem (Kunnskapsbanken) der det skal innhentes, sammenstilles og tilgjengeliggjøres data om uønskede hendelser fra forsikringsselskapene til bruk for kommuner og andre relevante offentlige organers arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. For at Kunnskapsbanken skal kunne fungere etter hensikten, må DSB gis hjemmel for å kunne behandle relevante opplysninger i datasystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler ikke departementets syn om at det er nødvendig eller ønskelig å fjerne det angitte vernet mot oppsigelse, og støtter derfor ikke forslaget om å fjerne sivilbeskyttelsesloven § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret ikke kan sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Sivilbeskyttelsesloven ny § 9 d) skal lyde:

Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan ikke sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.»

Disse medlemmer viser til forslaget om kommunale rom og grunn som skal stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, og bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene. Disse medlemmer viser til at enkelte kommuner frykter at de med dagens økonomi ikke vil klare økte krav til investeringer eller bidrag til utgiftsdeling. Disse medlemmer viser til at kommuneloven fastslår at statlig pålagte reformer skal være fullfinansierte, og mener prinsippet om fullfinansiering av de ekstra kostnader som påløper kommunene til nødvendig oppgradering av fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, må følges også i denne saken.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at krav om nødvendig oppgradering av fasiliteter som skal benyttes av Sivilforsvaret, blir fullfinansiert.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet foreslår å oppheve dagens bestemmelse i sivilbeskyttelsesloven § 7 tredje ledd, der det fremgår at tjenestepliktige i Sivilforsvaret ikke kan sies opp fra stilling som følge av pålagt tjeneste i Sivilforsvaret.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dette er at oppsigelsesvernet fremgår av annen lovgivning, og at det ikke er nødvendig med dobbeltregulering på dette området. Det vises her til at oppsigelsesvernet fremkommer av arbeidsmiljøloven § 15-10, jf. § 12-2, og at tjenestepliktige i Sivilforsvaret anses omfattet av begrepet «lignende allmenn vernetjeneste». Tilsvarende bestemmelser om oppsigelsesvern finnes i skipsarbeiderloven § 5-9, jf. § 7-11, og omfatter områdene sjøfart, fangst og fiske. Disse medlemmer viser til at denne dobbeltreguleringen under lovarbeidet ble påpekt av Lovavdelingen, som mente at sivilbeskyttelseslovens bestemmelse om oppsigelsesvern er overflødig og derfor bør fjernes. Dette vil derfor ikke innebære noen form for realitetsendring.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om hjemmel til gjennom forskrift å kunne stille krav til rom som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. Kommunene er etter dagens lovgivning i sivilbeskyttelsesloven § 12 andre ledd bokstav a blant annet forpliktet til å stille rom til rådighet for Sivilforsvaret, og kommunene er etter bestemmelsens tredje ledd ansvarlige for kostnader som påløper etter denne bestemmelsen. Denne plikten gjelder rom som kommunene stiller til rådighet for Sivilforsvaret ved innsatser eller for utdannings- og øvingsformål, og berører ikke kommunenes ansvar for å stille rom til lagring av Sivilforsvarets materiell.

Disse medlemmer viser til at Sivilforsvaret er avhengig av at de rommene som kommunene stiller til disposisjon for Sivilforsvaret, er egnet for formålet. DSB erfarer at det er noe ulik kvalitet på de rommene som kommunene stiller til disposisjon for Sivilforsvaret. For å klargjøre de forpliktelsene som påligger kommunene etter gjeldende lovgivning, er disse medlemmer enige i at det er behov for å kunne stille nærmere krav i forskrift, slik at man nettopp sikrer at de rommene som stilles til disposisjon, er egnet for formålet. Dette vil også gi større grad av forutberegnelighet for de aktuelle kommunene. Kravene som stilles, må ligge innenfor sivilbeskyttelsesloven § 12 og arbeidsmiljølovens krav til helse, miljø og sikkerhet og vil ikke innebære nye forpliktelser for kommunene.

Disse medlemmer viser til at det samtidig foreslås en hjemmel for å gi forskrift om utgiftsfordeling mellom kommunene. Nærmere forskriftsbestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene er under utarbeidelse, og en mulig tilnærming er at utgiftene fordeles mellom kommunene i sivilforsvarsdistriktet på grunnlag av folketallet i kommunene. Disse medlemmer mener at et krav til utgiftsfordeling mellom kommunene vil bidra til en mer rettferdig fordeling av kostnadene, slik at det ikke bare er kommuner som stiller rom til rådighet for Sivilforsvaret som må dekke kostnadene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at gjeldende § 12 i sivilbeskyttelsesloven gir kommunene omfattende plikter overfor Sivilforsvaret med økonomiske forpliktelser i strid med det finansielle ansvarsprinsipp. Disse medlemmer mener forslaget om forskriftshjemmel ytterligere utvider departementets mulighet til å stille detaljerte krav til enkeltkommuner. Disse medlemmer mener at det ikke foreligger tilstrekkelig begrunnelse for en slik inngrepsmulighet i det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til endringen i § 12 fjerde ledd.

Disse medlemmer understreker at om det finansielle ansvarsprinsippet legges til grunn, vil behovet for å fordele kostnadene kommunene imellom ikke være til stede og nødvendigheten av den foreslåtte endringen bortfalle. Disse medlemmer mener at man med dette samtidig unngår en unødvendig byråkratisk refusjonsordning.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet to ganger i inneværende stortingsperiode har foreslått en totalberedskapskommisjon hvor blant annet sivil beredskap, herunder Sivilforsvaret, inngår. Disse medlemmer mener en slik helhetlig gjennomgang er nødvendig også når det gjelder spørsmål om krav til kommunale rom og grunn som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret, kostnadsfordeling mv.