Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541, 2650 og 2651 om endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak 534, 535, 537, 538, 539 og 540 fattet av Stortinget 19. januar 2021. Flertallet mener det er kritikkverdig at regjeringen i Prop. 75 S (2020–2021) ikke følger opp Stortingets vedtak. Regjeringen foreslår kun å delvis gjennomføre anmodningsvedtak 537. Regjeringen foreslår å oppheve ventetiden for å motta dagpenger frem til 1. juli 2021. I anmodningsvedtak 537 ba Stortinget regjeringen om å oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.

Flertallet viser til at for de resterende anmodningsvedtakene om utvidelse av permitteringsperiode, forlenge forhøyet dagpengesats, forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger, inntektssikring for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger har regjeringen kun foreslått forlenget til 1. juli 2021. Flertallet understreker at dette ikke er tråd med Stortingets vedtak, som regjeringen har ansvar for å iverksette. I en situasjon der nesten 200 000 nordmenn er helt eller delvis arbeidsledige, er det kritikkverdig at regjeringen ikke viser større vilje til å sikre forutsigbarhet og trygghet for vanlige folk.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021.»

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, som følger opp anmodningsvedtakene som ble vedtatt i Stortinget 19. januar 2021:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

3 820 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 22 907 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, økes med

420 000 000

fra kr 266 000 000 til kr 686 000 000

71

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 24 000 000 til kr 30 000 000»

Flertallet mener at det er en politisk oppgave å bidra til å gi trygghet i en usikker tid. Flertallet mener regjeringens økonomiske håndtering er utilstrekkelig for å bekjempe ledigheten, urettferdig i byrdefordelingen og uforutsigbar for næringslivet. I møte med covid-19-pandemien er det avgjørende å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Flertallet viser til at det i 2020 ble innført en rekke midlertidige tiltak for å styrke eksisterende ordninger for inntektssikring samt innføringen av nye ordninger for blant andre lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Flertallet mener at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer. Flertallet i Stortinget har bedt om en styrking og forlengelse av flere av krisetiltakene gjennom anmodningsvedtak 19. januar 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ikke støttet en rekke anmodningsforslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som omhandlet krisetiltak for å gi folk trygghet og forhindre at forskjellene i samfunnet forsterkes. Regjeringen har i Prop. 79 S (2020–2021) valgt å følge opp enkelte av anmodningsforslagene, men med kortere varighet enn det som er nødvendig for å gi forutsigbarhet. Disse medlemmer understreker at det er for tidlig å avvikle tiltakene 1. juli i en periode med høy usikkerhet, lokale nedstengninger som følge av utbrudd av mutert virus og et høyt antall ledige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen øke satsen til 70 pst. i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker så lenge krisen varer, nå frem til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av den tidsavgrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger får forlenget perioden sin, slik at manglende avklaring i forbindelse med covid-19-pandemien ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Arbeidstilsynet slik at de kan øke sin aktivitet med tilsyn på arbeidsplasser.»

Disse medlemmer viser til vedtak 538 om forlengelse av maksimal periode for mottak av dagpenger samt løse forslag nummer 8, 46, 48 fremmet av et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti den 19. januar 2021 under behandlingen av statsministerens redegjørelse til Stortinget om håndteringen av covid-19-pandemien. Disse medlemmer viser videre til at de nevnte løse forslag delvis er ivaretatt av forslag fremmet i regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021), men da kun med virkning frem til 1. juli 2021, heller enn til 1. oktober 2021.

Disse medlemmer understreker også at regjeringen ikke foreslår å gi forlengelsen tilbakevirkende kraft til tidspunktet da personer mistet dagpenger som følge av at de gikk ut maksimal periode. Den samme problematikken gjelder for gjeninnføring av redusert inntektskrav og redusert krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger, samt gjeninnføring av forlenget periode for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker.

Disse medlemmer mener det er urimelig at personer som ikke har reelle sjanser til å finne arbeid i dagens situasjon, kan bli stående uten inntekt i flere måneder som følge av regjeringens manglende vilje til å forlenge krisetiltakene fra et tidligere tidspunkt.

Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart implementere de nødvendige forskriftsendringer for å sikre at personer som i perioden siden den 30. oktober 2020 har mistet dagpenger eller arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, på grunnlag av at de overskred maksimal mottaksperiode eller fordi de ikke oppfylte minstekravene til tidligere inntekt eller redusert arbeidstid, får gjenoppta ytelsene fra og med det tidspunktet de mistet dem. Eventuelle andre stønader eller inntekter de som gjenopptar ytelsene har hatt i perioden siden 30. oktober 2020, skal kunne trekkes fra ytelsene som mottas.»

Disse medlemmer viser til at statsministeren tidligere i år oppfordret permitterte til å finne nye jobber. Disse medlemmer mener det er problematisk at personer som har forlatt en stilling der de er permittert, for å ta en ny jobb som de senere blir permittert fra, kan risikere å ilegges forlenget ventetid for dagpenger på opptil 18 uker fordi den nye jobben oppfattes som mindre sikker enn den de opprinnelig var permittert fra. Disse medlemmer viser til situasjonen beskrevet i skriftlig spørsmål fra representant Arild Grande til statsråden datert 15. januar 2021 og besvart 25. januar 2021.

Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under covid-19-pandemien.»

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:421 (2020–2021) om forskjellsbehandling mellom ulike yrkesgrupper når det gjelder å få alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19 godkjent som yrkesskade/yrkessykdom. Disse medlemmer mener at det må være like regler for dem som utfører samfunnsviktige funksjoner under pandemien og derigjennom blir utsatt for smitte. Som eksempler kan nevnes varehandelansatte, ansatte på flyplasser, vektere og renholdere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at yrkesskadeforskriften 220 § 1 bokstav h punkt 2 skal gjelde likt for alle yrkesgrupper som er definert til å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare på jobb.»

Disse medlemmer har mottatt bekymringsmeldinger om at ansatte i private service- og tjenestenæringer, særlig i utelivsbransjen, nå erfarer å bli oppsagt mens de er permitterte, for at arbeidsgiver friere skal kunne foreta selektivt inntak av arbeidstakere når hjulene etter hvert skal settes i gang igjen. Disse medlemmer mener det er viktig å unngå unødvendige oppsigelser og å bidra til at flest mulig skal få en trygg vei tilbake til arbeid når krisen er over og hjulene gradvis kommer i gang igjen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.»

Disse medlemmer viser til at ifølge tall fra Nav var færre arbeidssøkere på tiltak hver måned i 2020 enn i 2019, med unntak av i desember. Disse medlemmer påpeker at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti lenge har foreslått en kraftig opptrapping av antallet tiltaksplasser, Senterpartiet har foreslått lønnstilskudd til arbeidsgivere for 10 000 nye personer som er avklart med delvis arbeidsevne gjennom AAP-ordningen i Nav. Disse medlemmer viser til tidligere forslag om en kraftigere satsing på kompetanseutvikling og veiledning for permitterte og ledige i lys av den enorme arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 og statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer er positive til at regjeringen nå følger opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om en tiltakspakke på 1 mrd. kroner til arbeidsrettede tiltak og kompetanseutvikling for permitterte og ledige i Prop. 79 S (2020–2021). Disse medlemmer mener det er uheldig at en slik opptrapping ikke ble presentert på et tidligere tidspunkt. Vi ser i dag en fortsatt høy ledighet og en tilsvarende høy etterspørsel etter arbeidskraft i næringslivet. Manglende innsats for å sikre kompetanseutvikling og arbeidsrettede tiltak gjør at vi har vært dårlig forberedt på grensestengingen.

Disse medlemmer viser til de siste tallene for registrerte ledige, som pr. 9. februar 2021 utgjør hele 7,4 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Nav i denne situasjonen ikke nedprioriterer dem som har behov for tettere oppfølging, herunder dem med behov for varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende tiltak.

Disse medlemmer viser til at langtidsledige som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, har en dagpengesats på 62,4 pst. Disse medlemmer mener at krisenes varighet rammer samtlige dagpengemottakere med få tilgjengelige jobber og høy arbeidsledighet. Disse medlemmer mener dagpengereglene må endres slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, får lik sats som den midlertidige forhøyede dagpengesatsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den pågående covid-19-pandemien er svært krevende for norsk økonomi, og rammer mange næringer, arbeidsplasser og arbeidstakere hardt. Gjennom hele pandemien har regjeringen lagt vekt på at inngripende smittevernstiltak som begrenser muligheter for arbeid og aktivitet, skal kompenseres med kraftige, målrettede økonomiske tiltak. I usikre tider er det en politisk oppgave å sørge for trygghet for at det norske samfunn har motstandskraft til å stå gjennom krisen, samtidig som at tiltak må være forholdsmessige, avpasses situasjonen og kunne rulles tilbake så snart det er mulig. Norge har klart seg bedre gjennom pandemien enn mange andre land. Det økonomiske tilbakeslaget ser ut til å ha vært mindre, og tallet på smittede og antall sykehusinnleggelser er lavere.

Disse medlemmer viser til at et viktig mål for de økonomiske tiltakene er å sikre at levedyktige bedrifter og arbeidsplasser ikke forsvinner, slik at veksten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når smittevernstiltak lempes på. Derfor er det viktig at tiltakene fortsatt avpasses situasjonen, men også at tiltakene som er ment å avhjelpe krisen, ikke bidrar til å forlenge den.

Disse medlemmer understreker at i andre enden av pandemien vil det være et sterkt behov for å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Det vil være næringer og arbeidsplasser som enten må omstilles eller vil forsvinne, da norske tiltakspakker ikke kan eller vil avhjelpe et varig fall i globale markeder som påvirker norsk bedrifter. Det er fare for at for lang varighet på tiltak kan hemme nødvendig omstilling og muligheter for ny vekst. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at tiltakene avpasses den situasjonen vi er i, og følger både innskrenkninger i og lempelser av smittevernstiltak, slik regjeringen hele tiden har gjort. I en situasjon der det antas at store deler av befolkningen vil være vaksinert i løpet av sommeren, og alle over 18 år vil ha fått vaksine innen september, så kan det å forlenge økonomiske tiltak frem til 1. oktober 2021 dermed bidra til å forlenge krisen.

I rapporten Covid-19 – Analyse av økonomiske tiltak, insentiver for vekst og omstilling, fra ekspertgruppen som på oppdrag for Finansdepartementet leverte sin rapport om mulige konsekvenser av tiltakene den 26. mai 2020, ble det understreket forutsetningen om at alle tiltak og utvidelser skal være midlertidige, og at ekspertgruppen støttet dette. De understreket videre:

«Ordningene ble innført grunnet det ekstraordinære behovet som fulgte i kjølvannet av koronasmitte og inngripende smittevernstiltak i Norge, og de er utformet med sikte på å motvirke varige skadevirkninger i en akutt krisesituasjon. Det innebærer uheldige insentivvirkninger som gjør dem lite egnet som varige ordninger. Utgangspunktet for alle ordningene bør derfor være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for ordningene avtar.»

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 534, der regjeringen bes utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser til at smittevernstiltak fortsatt gir behov for permitteringer gjennom vinteren og våren 2021. Derfor har regjeringen foreslått at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering forlenges til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til at det er grunn til å forvente at med pågående vaksinering og kontroll på smittespredning vil smittevernstiltak bli rullet tilbake og mange virksomheter komme i gang eller øke sin omsetning så raskt dette gjøres. Holden-utvalget viste til at bedriftenes mulighet til å permittere arbeidstakere med lav kostnad kunne føre til mer langvarige permitteringer, noe som kan svekke de permittertes arbeidstilknytning og ha varige effekter på sysselsettingen.

Disse medlemmer er bekymret for om mange virksomheter som står overfor langvarige konsekvenser, som i reiselivsbransjen, i dag har permitterte som i realiteten er skjulte arbeidsledige som ikke vil ha en jobb i andre enden av permitteringen. Som permittert er arbeidstakerne fritatt fra krav om å søke andre jobber eller delta på tiltak. Dette svekker den enkeltes mulighet til å komme inn i ny jobb dersom den gamle ikke er der. I tillegg viser forskning og erfaring at langtidspermitterte står i fare for å bli langtidsledige med svekket tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer støtter derfor ikke en forlenging av permitteringsperioden frem til 1. oktober 2021 nå.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 535, der regjeringen bes forlenge forhøyet sats for dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021. Disse medlemmer mener at de økonomiske tiltakene knyttet til pandemien må avpasses situasjonen. Kompenserende tiltak bør fases ut i takt med at smittevernstiltakene rulles tilbake, slik at ikke de økonomiske tiltakene forhindrer nødvendig omstilling og i verste fall bidrar til å forlenge krisen. På denne bakgrunn opprettholder disse medlemmer regjeringens forslag om å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, frem til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 536, der regjeringen bes vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021. Disse medlemmer mener at dersom permitteringsperioden forlenges frem til 1. oktober 2021, kan det være hensiktsmessig å utsette arbeidsgiverperiode II. Men selv om det fortsatt er betydelig usikkerhet, forventes det at den økonomiske oppgangen kan tilta allerede til sommeren ettersom flere vaksineres og smittevernstiltak trappes ned. Lange permitteringsperioder uten lønnsplikt reduserer arbeidsgivers insentiver til å hente tilbake arbeidstaker fra permittering, og flere kan risikere å gå lenger permittert enn nødvendig. Arbeidsgiverperiode II kan gi bedriftene grunn til enten å hente permitterte tilbake eller å gå til oppsigelse, slik at ikke arbeidstakere blir låst fast i permitteringer uten sikkerhet for fast jobb i den andre enden. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 537, der regjeringen bes oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen har sluttet seg til forslaget om midlertidig oppheving av ventetiden for å motta dagpenger, men at dette bør gjelde frem til 1. juli 2021. Kompenserende tiltak bør fases ut i takt med at smittevernstiltakene rulles tilbake og arbeidsmarkedet går tilbake til normalen. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 538, der regjeringen bes forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert. Disse medlemmer viser til at mange som var arbeidsledige før pandemien, nå har brukt opp dagpengerettighetene sine. Situasjonen i arbeidsmarkedet på nåværende tidspunkt tilsier at dagpengemottakerne som har brukt opp dagpengeretten, får rett til å søke om å ta opp igjen dagpengesaken. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 539, der regjeringen bes forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 1. oktober 2021 med sammenligningsgrunnlag 2019. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 540, der regjeringen bes forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til at den tidligere ordningen med ferietillegg til dagpenger var en dårlig ordning for arbeidsledige, da de ble trukket i dagpenger og sto uten inntekt når de tok ut ferie, mot å få et ferietillegg utbetalt i januar året etter. På det tidspunkt ferietillegget ble utbetalt, var rundt 80 pst. av de som hadde mottatt dagpenger under arbeidsledighet eller permittering, tilbake i arbeid. Hensikten med dagpenger er å gi en inntektssikring i perioder der arbeidstaker står uten arbeid og er aktivt arbeidssøkende. Ordningen gir både trygghet og mulighet til omstilling for den enkelte og næringslivet og bør i størst mulig grad være målrettet mot nettopp både være en inntektssikring og knyttet til krav om aktiv arbeidssøking for å hjelpe folk raskest mulig tilbake til arbeidslivet. Derfor ble ordningen med ferietillegg fjernet og erstattet med en mulighet for langtidsledige til å beholde dagpenger under avvikling av ferie.

Disse medlemmer ønsker ikke å gjeninnføre den gamle ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende viktig at også de som har gått arbeidsledige i lengre tid, sikres videre inntekt. Stortingets flertall ba regjeringen i anmodningsvedtak av 19. januar 2021 om å utvide retten til dagpenger for de som nådde makstid etter 1. november 2020. Av praktiske årsaker vil det ikke være mulig å gi ordningen tilbakevirkende kraft uten at det gir betydelig merarbeid for Nav. En slik gjennomgang vil nødvendigvis måtte innebære at Nav blant annet vurderer om en har vært å anse som reell arbeidssøker i hele perioden, om en har hatt andre ytelser eller inntekter i perioden av betydning for dagpengegrunnlaget, og annet. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å legge til grunn adgang til å søke om gjenopptak på dagpenger for denne gruppen, slik regjeringen foreslår, og støtter derfor dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at langtidsledige kan beholde dagpenger mens de tar ut ferie. Flertallet synes dette er en god ordning, men at det i den ekstraordinære situasjonen en nå er i, bør tas ytterligere grep. Flertallet mener derfor at det skal gis ferietillegg på 10,2 pst. til dagpenger opptjent i 2020 og 2021, for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger mens de tar ut ferie. Det vil sikre at de som har mottatt dagpenger, men som nå er tilbake i jobb, unngår å nesten måtte leve uten inntekt i feriemåneden.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at svært mange bedrifter opplever smitteverntiltak som gjør driftssituasjonen ustabil og lite forutsigbar. Kostnaden ved permittering av ansatte vil etter disse medlemmers syn være en urimelig byrde å pålegge virksomheter som i lengre tid har opplevd direkte konsekvenser av pandemien og smitteverntiltak iverksatt av myndighetene. Ved å fortsette å pålegge virksomheter 10 dagers lønnsplikt ved behov for permittering mener disse medlemmer at en risikerer at virksomheter vil vegre seg for å ta ansatte tilbake i arbeid, fordi en risikerer store lønnskostnader i en tid der inntjeningen er svak og virksomhetene risikerer å måtte stenge ned igjen på kort varsel. Disse medlemmer mener derfor at lønnsplikten må reduseres til 2 dager, lik den som ble midlertidig innført i mars 2020, men slik at man samtidig sikrer at de som alt har måttet permittere i hhv. januar og februar, får en kompensasjon for lønnspliktkostnaden de har hatt som følge av det, gjennom kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering for perioden fra 1. januar 2021 og frem til Stortingets vedtak om endring legges 8 dagers lønnskost i arbeidsgiverperiode I som egen kostnadskomponent i den generelle kompensasjonsordningen, og refunderes iht. de regler som gjelder for denne ordningen.»

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 194 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende 2 519 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

2 519 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 21 606 000 000»

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart endre arbeidsgiverperiode I fra 10 dager til 5 dager pluss 5 dager med lønnskompensasjon til arbeidstakere frem til 1. oktober 2021 eller så lenge pandemien varer.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utvide arbeidsgiverperiode II (30 uker) fra 1. juni 2021 til 1. juli 2021.»

Disse medlemmer viser til at krisen i forbindelse med covid-19-pandemien har rammet sosialt skjevt og satt samfunnet og arbeidslivet i en særdeles krevende situasjon. Den 19. januar 2021 var det totalt registrert 197 200 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Over 137 000 er nå helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak som ikke er permittert, og tallet har ikke vært så høyt siden mai 2020. Disse medlemmer påpeker at reservene er brukt opp både i de private husholdningene og hos bedriftene. Det er derfor nødvendig å forsterke de sosiale tiltakene i krisepakkene for å sikre at permitterte og arbeidsledige får beholde en større del av inntekten sin.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 4 G, til 1. oktober 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillingen til Prop. 79 S (2020–2021) fra finanskomiteen.

Dette medlem viser til at musikere er en gruppe som sliter særlig under covid-19-pandemien og opplever å måtte selge det de har av utstyr og mister livsgrunnlaget sitt for å dekke kostnader til regninger. En undersøkelse utført av Menon Economics på oppdrag fra Kulturrådet, i samarbeid med BI Centre for Creative Industries, har sett på konsekvensene av situasjonen i forbindelse med covid-19-pandemien for kultursektoren i 2020. Undersøkelsen viser at musikere er den yrkesgruppen som taper mest på situasjonen i forbindelse med covid-19-pandemien. Samtidig har de bare støtte for 60 pst. av tapt inntekt. Dette medlem mener dette viser at det både er behov for at flere må dekkes av kompensasjonsordninger, og at kompensasjonsgraden må økes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillingen til Prop. 79 S (2020–2021) fra finanskomiteen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen minimum halvere kravet til inntekt for å kunne motta kompensasjon som selvstendige og frilansere.»

«Stortinget ber regjeringen øke satsen i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 80 pst. opp til 4 G, og deretter 60 pst.»

Komiteens medlemmer fra Arbeidpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at grensependlere nå ikke har mulighet til å møte opp på jobb som følge av grensestenging. Innspill fra Fellesforbundet tar opp spesifikt at disse gruppene faller mellom alle stoler, og blir stående uten inntektssikring fordi de ikke er permittert eller syke. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må få på plass en løsning ved å bruke eksisterende lovverk, eksempelvis for dagpenger eller sykepenger, for å sikre at arbeidstakere ikke blir stående uten inntektssikring og arbeidsgiver må ta regningen for nedstenging.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn i landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet av ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.»

Disse medlemmer påpeker at det ikke kun er mottakere av arbeidsavklaringspenger som er ferdig avklart for arbeid og som arbeidssøkere, som har behov for forlengelse av stønaden. Mange har opplevd stans i oppfølging, arbeidstrening og behandling som følge av covid-19-pandemien. Disse medlemmer understreker at dersom perioden på AAP er utløpt, blir mottakerne satt i karantene i ett år. I denne perioden får de ikke AAP og mister dermed sin inntektssikring og henvises til sosialhjelp. Disse medlemmer mener dette er en urettferdig og diskriminerende behandling av syke mennesker med bistandsbehov, og at disse ikke kan lastes for at oppfølging og behandling uteblir. Mottakere av AAP bør sidestilles når det gjelder den midlertidige forlengelsen av stønad som følge av covid-19-pandemien.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at også mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) som ikke er avklart mot arbeid og arbeidssøkere, får rett på forlengelse av stønadsperiode.»