Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslag
fra Silje Hjemdal, Erlend Wiborg, Solveig Horne og Himanshu Gulati
om samværssabotasje. Representantene adresserer en alvorlig problemstilling
– et samfunnsproblem som er skadelig for dem som utsetter andre
for samværshindring, og dem som er offer for det. Den største belastningen
og kostnaden bæres til syvende og sist av barna som blir brukt i
foreldrenes konflikter.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å sikre at foreldre med høyt konfliktnivå får
hjelp til å finne gode og konstruktive samarbeidsløsninger. Dagens
lovverk er tydelig på samværsrett, men likevel forekommer samværshindring.
Komiteen har avholdt høring
den 21. januar 2021, og takker deltakerne for gode innspill. Komiteen viser
videre til svarbrev fra statsråden, datert 17. november 2020, med
hans vurdering av forslaget. Statsråden viste til det regjeringsoppnevnte
Barnelovutvalget, som fikk i oppdrag å ta en helhetlig gjennomgang
av barneloven og komme med forslag til forbedringer som er tilpasset
dagens samfunn. Utvalget fikk også mandat til å utrede forslag til
strengere sanksjoner ved samværshindring. Komiteen merker seg at Barnelovutvalget
mener det ikke er nødvendig med ytterligere sanksjonsmidler.
Komiteen registrerer at utvalget
konkluderer med at gjeldende lov og utvalgets lovforslag ivaretar våre
menneskerettslige forpliktelser, og at
«(...) myndighetenes
positive plikt til å iverksette tiltak ved samværshindring ivaretas
gjennom hele prosessen som barneloven legger opp til.»
Utredningen ble levert
4. desember 2020, og er på høring med frist til 1. mai 2021.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener barn trenger støtte og omsorg
fra begge foreldre i oppveksten. Forslagsstillerne til dette lovforslaget
reiser en viktig problemstilling; barn som er utsatt for samværshindring. Flertallet mener
at barnets beste skal være styrende i alle saker vedrørende barnet.
Ved samlivsbrudd har barn krav og rett til å ha samvær med begge foreldre.
Barnet trenger begge foreldre som støttespillere og omsorgspersoner.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, vil påpeke at det dessverre er slik at en rekke
barn opplever samværshindring fra den ene forelderen ved samlivsbrudd.
Dette gjør at barnet blir skadelidende og foreldre rammes urettmessig. Dette flertallet viser
videre til at i foreldretvister skal alle handlinger og avgjørelser
først og fremst bygge på vurderingen av hva som er barnets beste.
Hensynet til barnets beste skal gå foran hensyn til likestilt foreldreskap
og andre viktige hensyn.
Dette flertallet viser til
at ved uenighet, og ved at barnet frarøves samvær med en av foreldrene,
kan det oppstå det som kalles foreldrefremmedgjøring (Parental Alienation
Syndrome – PAS). PAS er beskrevet av amerikanske forskere og det
finnes flere artikler om fenomenet i American Journal of Family
Therapy. PAS oppstår når en forelder snakker negativt om den andre
i barnets påhør, ikke samarbeider om samvær og setter barnet under
press for at barnet skal ta avstand fra den andre forelderen. Dette
rammer barna psykisk. I Tidsskrift for Den norske legeforening 13. september
2016 vises det til en norsk studie, «Når barn skades med de beste
hensikter», som fant at ungdommer som opplever å miste kontakten
med den ene forelderen, og det gjelder nesten utelukkende far, rapporterer
om sterk økning i depressive plager, angstsymptomer og kroppslige helseplager.
Dette flertallet viser til
at det er barnets beste å ha kontakt med begge foreldre så fremt
at det er mulig. I foreldretvister kan derfor en økning i antall
meklingstimer hos familievernet være en løsning. Slik hindrer man
at konfliktnivået mellom foreldrene tilspisser seg mer enn nødvendig,
da høyt konfliktnivå mellom foreldre ikke er bra for barna. Dette flertallet viser
videre til at penger investert i meklingstimer er penger spart i
domstolene.
Dette flertallet vil bemerke
at mor eller far i dag kan ha økonomiske fordeler av å kjempe for
en omsorgsbase. Dette
flertallet stiller seg spørsmål om økonomiske ordninger kan
være innrettet på en måte som kan gi den ene forelderen incentiver
til blant annet å si nei til dobbelt bosted. Dette gjelder bostøtte,
overgangsstønad, skatt og barnetrygd.
Komiteen er
bekymret for at samværshindring kan føre til at en part får økonomiske
fordeler. Komiteen ber
derfor regjeringen vurdere strengere reaksjoner og tiltak for å
motvirke samværshindring og komme tilbake til Stortinget i oppfølgingen
av NOU 2020:14 Ny barnelov.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ved oppfølgingen av NOU 2020:14 Ny barnelov – Til
barnets beste, utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nye og strengere reaksjoner ved
samværssabotasje.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at samvær som ikke har blitt gjennomført
som følge av samværssabotasje, skal kunne gjennomføres senere, såkalt
erstatningssamvær.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at langvarig eller gjentatt samværssabotasje
bør være grunn til å overføre bostedsmyndigheten til den forelderen
som vil sørge for størst mulig samlet foreldrekontakt.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at ingen
kommer økonomisk gunstigere ut med hensyn til barnebidrag på grunn
av samværssabotasje, og at all innkreving/utbetaling av bidrag stoppes
ved sabotasje fra mottaker.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å øke fullmaktene til familievernkontorene
med hensyn til å fastsette samværsplan, som også gir rett til bøtelegging
om planen brytes. Dette er for å avlaste domstolene og løse sakene
raskere.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener samværssabotasje
er uakseptabelt, og man må gjøre mer fra politisk hold for å forhindre
at det forekommer. Disse
medlemmer er av den oppfatning at erfaringene tilsier at det
er behov for å innføre strengere reaksjoner mot samværssabotasje.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet støtter forslagsstillerne i dette. Dagens
regelverk er ikke tilstrekkelig.
Samtidig mener dette medlem at
en må se nærmere på sanksjonsmuligheter også for samværsforeldre som
ikke møter opp til avtalt samvær. Per i dag finnes ingen sanksjoner
mot foreldre som bryter samværsavtaler. Dette medlem mener at tiltakene
skal være konsistente. Når samværsavtaler brytes, enten av bostedsforelder
eller samværsforelder, så bør det få konsekvenser.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre nye og strengere reaksjoner når bostedsforelder
hindrer samvær, samt utrede hvilke sanksjonsmuligheter som bør gjelde
når samværsforelder ikke møter opp til fastsatt samvær.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes
intensjon om å sikre barnets rett til å se begge sine foreldre. Disse medlemmer understreker
at problemene med samværshindring er reelle, og at det kan se ut
som dagens lovverk og praksis ikke alltid klarer å løse situasjoner
med samværshindring på en god nok måte. Disse medlemmer er derfor enig
i at det må gjøres grep for å forhindre samværshindring.
Disse medlemmer viser til at
saker med samværshindring er komplekse og kompliserte, og at det
i mange tilfeller er vanskelig for barn å leve i disse familiene.
Forslag om nye og strengere reaksjoner ved samværshindring må derfor
utredes godt. Disse
medlemmer viser til Barneombudets høringsinnspill, hvor de
understreker at tiltakene må være basert på kunnskap om hva som
kan bidra til å løse problemet, og hva som er bra for barna i disse
sakene. Vedvarende konflikter mellom foreldre kan være skadelig
for barn, og det må iverksettes tiltak for å sikre at foreldre med
høyt konfliktnivå får hjelp til å redusere konfliktnivået og samarbeidet
om barna. Det er imidlertid ikke slik at regler for etterlevelse
nødvendigvis løser konflikten, selv om det i noen tilfeller kan være
nødvendig for å gjennomføre samvær til barnets beste. Disse medlemmer viser
til at Barnelovutvalgets NOU 2020:14 Ny barnelov nå skal på høring,
og vil avvente å ta stilling til de konkrete forslagene til den kommer
til Stortinget for behandling, slik at man sikrer at tiltak som
innføres, er i samsvar med barnets beste.