3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 68 L (2020–2021) Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing).

Yrkesdykking langs kysten er i dag delvis regulert av arbeidsmiljøloven med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet, dels av skipsfartslovgivningen med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet og dels ikke underlagt noe særskilt regelverk i det hele tatt.

Gjennom denne lovproposisjonen legges det frem forslag om at det skal fremgå uttrykkelig av arbeidsmiljølovens virkeområdebestemmelser at yrkesdykking skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. I proposisjonen brukes for enkelhets skyld begrepet «innaskjærsdykking» for hva som er regulert gjennom regjeringens forslag. Det presiseres at «innaskjærsdykking» i denne sammenheng skal forstås som dykkeoperasjoner i norsk territorialfarvann. I lovproposisjonen foreslås det videre at det i bestemmelsen som angir arbeidsmiljølovens virkeområde, også skal angis at losvirksomhet er omfattet av loven. Loser og losaspiranter er i dag verken omfattet av arbeidsmiljøloven eller sjøfartslovgivningens arbeidsmiljø- og arbeidstidsregulering.

Komiteen gjennomførte åpen høring i saken 11. februar 2021, hvor 13 organisasjoner deltok. Under høringen ble det hevdet fra blant annet Sjømat Norge at regjeringen hadde brutt utredningsinstruksen, og at saken måtte sendes til nærmere konsekvensutredning, da det også var manglende belegg for at regjeringens løsning var det beste alternativet. Sjømat Norge mente at komiteen måtte avvise saken og sende den tilbake til regjeringen.

Komiteen viser til at saksordfører sendte brev til statsråd Torbjørn Røe Isaksen 11. februar 2021 og bad om svar på om utredningsinstruksen var fulgt, og om saken var tilstrekkelig konsekvensutredet. I statsrådens grundige svarbrev av 19. februar 2021 konkluderes det slik:

«På bakgrunn av skriftlige innspill og møter i sakens anledning før, under og etter den alminnelige høringen mener jeg forslaget slik det foreligger er godt belyst fra fagetater og organisasjoner på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Både Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet har kommet med faglige synspunkter på forslaget, og har belyst konsekvenser ved de ulike løsningene. I tillegg til en gjennomgang av den alminnelige høringen, er også innspillene som er kommet i etterkant redegjort for i proposisjonen. Etter den prosessen som har funnet sted, mener jeg at sakskomplekset er tilstrekkelig hørt, og at Stortinget har fått presentert de ulike hensyn og konsekvenser som gjør seg gjeldende i saken gjennom proposisjonen som er fremmet.»

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til statsrådens vurdering og tar saken til ordinær komitébehandling.

Komiteen viser til at det er betydelig og prinsipiell uenighet mellom høringsinstansene når det gjelder det grunnleggende spørsmålet om hvorvidt «innaskjærs» yrkesdykking som gjøres fra skip, skal reguleres under sjøfartslovgivningen med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet, eller av arbeidsmiljøloven med Arbeidstilsynet som tilsynsorgan. Komiteen er enig med departementet i at ingen av løsningene er uten ulemper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger avgjørende vekt på at sikkerhetsbestemmelser, regulering av arbeidstid samt ansettelsesforhold er best og mest helhetlig regulert i arbeidsmiljøloven. Sett på bakgrunn av det erfarte behovet for å få tryggere forhold for yrkesdykkere støtter derfor flertallet regjeringens prinsippløsning. Forholdene skal derfor reguleres av arbeidsmiljøloven med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet.

Komiteen viser til at arbeidsdykking er både fysisk og psykisk belastende og innebærer stor risiko for arbeidsrelatert død og alvorlige skader. Arbeidstilsynet har utarbeidet rapporten «Innaskjærs arbeidsdykking» (mars 2019) med oppsummering av 64 tilsyn i dykkebransjen fra 2016 til 2018. Det ble gitt reaksjoner i 63 pst. av tilsynene, og rapporten viser at det i 60 pst. av virksomhetene var avvik som i verste fall kunne fått fatale konsekvenser.

Komiteen vil videre påpeke at 197 arbeidsdykkere overleverte et opprop til Arbeids- og sosialdepartementet. Oppropet ba om at all arbeidsdykking skal underlegges arbeidsmiljøloven med ett tilsynsorgan hvor tilsynskompetansen på arbeidsdykking er samlet. I forbindelse med Stortingets behandling har flere operative arbeidsdykkere sendt innspill med beskrivelse av sin arbeidshverdag. Arbeidshverdagene skildres gjennomgående som preget av høy arbeidsbelastning, høy grad av usikkerhet knyttet til egen sikkerhet og arbeidshverdag og en kultur for å stille opp for arbeidsgiver selv om det går ut over det gjeldende sikkerhetsregimet. I en undersøkelse gjennomført av Industri Energi i 2018 blant dykkere, oppga 57 pst. at de har opplevd hendelser der de fryktet for eget liv og helse. Komiteen mener denne situasjonen ikke er tilfredsstillende med hensyn til dykkernes sikkerhet. Dette understreker behovet for én streng vernelovgivning og én tilsynsmyndighet som følger opp hendelser og brudd på loven.

Komiteen vil videre omtale arbeidsdykkere som ikke utelukkende har dykkerelaterte arbeidsoppgaver. Flere aktører som ønsker å beholde dagens regelverk, har anført at det vil være prinsipielt uheldig å dele opp tilsynsansvaret og regelverket på skipet mellom arbeidsmiljøloven og sjøfartsregelverket. De mener det også er vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder særlig for såkalte «kombinasjonsdykkere», «dykkermatroser» og andre betegnelser som brukes i bransjen. Dette er dykkere som utfører andre oppgaver på skipet i tillegg til å gjennomføre arbeidsdykking.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det ikke kan legges avgjørende vekt på disse innvendingene. Arbeidsmedisinsk forskning viser at lange arbeidsøkter gir økt ulykkesrisiko. Det skjer en gradvis reduksjon av yteevne ved arbeid ut over normal arbeidstid. Lange arbeidsdager gir økt risiko for psykiske plager og sannsynligvis muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer. Natt- og skiftarbeid gir i første rekke søvnforstyrrelser, økt ulykkesrisiko og nedsatt funksjon/yteevne. Arbeidstid over 8 timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 pst., og over 12 timer på rundt 100 pst., med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (STAMI). Forekomsten av arbeidsulykker som medførte død i ulike bransjer, viser at dødsfallene innen arbeidsdykking i betydelig grad overgår andre bransjer.

Flertallet ser at det foreslåtte regelverket kan by på enkelte praktiske utfordringer. Løsningen forutsetter også samarbeid mellom ulike tilsynsmyndigheter.

Flertallet merket seg at det under høringen ble anført at arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset arbeidstakere som er på arbeidsplassen hele døgnet, hvor arbeidstaker også har fritid og hviletid i tillegg til arbeidsperioder. Dette synet ble fremført mot lovendringen. Flertallet er ikke enig i denne fremstillingen. Arbeidsmiljøloven med forskrifter har rikholdige eksempler på arbeidstakere som enten helt eller delvis også har hviletid og fritid på arbeidsplassen. Flertallet viser blant annet til arbeidstakere omfattet av medleverordninger, arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk og arbeidstakere innen vegtransport, som alle har unntak fra arbeidsmiljøloven.

Flertallet mener lovendringen bør gjennomføres nettopp for å redusere den totale arbeidsbelastningen til dykkerne. Selv om en mindre del av arbeidstiden går med til dykking, er det den totale arbeidstiden som medfører forhøyet risiko.

Flertallet viser til at dagens dykkevirksomhet gjennomføres fra godt utstyrte fartøy og av arbeidstakere med høy kompetanse. Samtidig er det viktig å understreke partenes ansvar for å finne gode og praktiske løsninger for arbeidstid som ivaretar hensynet både til arbeidstakerne og til virksomhetene.

Flertallet fremhever at det foreslåtte regelverket sikrer lik regulering og like konkurransevilkår uavhengig av hvor dykkingen utføres fra. Det er ikke hensiktsmessig at yrkesdykking reguleres ulikt avhengig av hvilken plattform dykkingen skjer fra. Det er dykkingen som er det risikoskapende elementet og som det bør tas utgangspunkt i. Dykkingens karakter og likheten med dykking fra «landbaserte» virksomheter tilsier at utsendte dykkere på skip bør ha tilsvarende vern som utsendte dykkere med base på land. Dette er i tråd med anbefalingene fra tilsynsmyndighetene og den medisinske fagkompetansen.

Flertallet mener det er nødvendig med ett regelverk og én tilsynsmyndighet. Dette vil sikre en enhetlig håndhevelse og oppfølging av næringen. Arbeidstilsynet har lang erfaring som dykketilsyn og har gjennom flere år bygget opp bred kompetanse på området. Sjøfartsdirektoratet har ikke denne kompetansen. Det er viktig at yrkesdykking er underlagt et kompetent og helhetlig dykketilsyn. Sjøfartsdirektoratet bør derfor ikke ha tilsynsmyndighet for yrkesdykking. Dette vil bidra til å fragmentere kompetanse og tilsynsansvar.

Flertallet mener, alle hensyn tatt i betraktning, at den mest hensiktsmessige løsningen vil være at all innaskjærs yrkesdykking reguleres av arbeidsmiljøloven og følgelig med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet. I denne vurderingen legger flertallet betydelig vekt på faglige råd fra Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og det faktum at 57 pst. av undersøkte yrkesdykkere (Industri Energi) oppgir at de har fryktet for eget liv og helse på jobb.

Arbeidsmiljølovens anvendelsesområde

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er en klar sammenheng mellom arbeidsforhold, arbeidstid, sikkerhetsforordninger og helsen til dykkerne. Yrkesdykking er en svært komplisert aktivitet som stiller store krav til spisskompetanse både hos yrkesdykkere og dykkerledere med hensyn til prosedyrer og utstyr. Flertallet vil påpeke at det er viktig at bestemmelsene om sikkerhet og arbeidstid må gjelde alle som har sitt arbeid knyttet til yrkesdykking, både selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere. Alle betyr flere enn bare arbeidstakerne.

Felles lovverk og en tilsynsetat med en enhetlig tilnærming og praksis til dykking sikrer best like konkurransevilkår for virksomheter som tilbyr dykkertjenester hvor yrkesdykkerens sikkerhet settes først. Flertallet vil videre understreke at arbeidsmiljøloven presist lovregulerer innholdet i faste ansettelser, midlertidige ansettelser og bruk av bemanningsselskaper.

Flertallet vil understreke at arbeidsmiljøloven skal gjelde for de som deltar i dykkeoperasjoner, fordi det er denne operasjonen (inklusive planlegging og gjennomføring) som representerer stor risiko. Det innebærer at alle personer som er ment å skulle dykke (delta i dykkeoperasjonen) ikke veksler mellom to regelverk, men er underlagt arbeidsmiljøloven.

Flertallet viser til at flere av deltakerne i komiteens høring den 11. februar 2021 ga uttrykk for at forslaget i Prop. 68 L (2020–2021) ikke burde vedtas, med hensyn til tvilen om hvilken vernelov som skal legges til grunn i det enkelte arbeidsforhold og den enkelte arbeidssituasjon når det gjelder dykking fra skip. Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, NHO Sjøfart, Kystrederiene, Sjømat Norge og Frøy Akvaservice AS anførte blant annet dette synet skriftlig og muntlig til komiteen.

Flertallet viser til Prop. 68 L (2020–2021) sidene 16 og 17 når det gjelder hvilken vernelov som skal legges til grunn hva gjelder arbeidsdykking fra skip:

«Departementets lovforslag innebærer at alle arbeidstakere som er direkte involvert i dykkeoperasjoner i utgangspunktet vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Etter departementets syn vil dette innebære at i alle fall det personellet som er nødvendige for å oppfylle kravet til forsvarlig bemanning ved dykkeoperasjoner etter forskrift om utførelse av arbeid § 26-27 vil være underlagt arbeidsmiljøloven. Det innebærer som hovedregel minimum dykkeleder, dykker, beredskapsdykker og lineholder. Dersom slikt personell også utfører andre arbeidsoppgaver, vil ikke det i seg selv innebære at arbeidsmiljøloven ikke skal gjelde. Etter departementets syn vil arbeidstakere som dykker som en del av virksomhetens vanlige drift eller som en del av en tjeneste som tilbys, uansett være omfattet. I tilfeller hvor skipsarbeidstakere mer tilfeldig og unntaksvis foretar dykk, typisk i forbindelse med vedlikehold av eget skip, legger departementet til grunn at arbeidstakerne vil være omfattet av sjøfartsreglene.»

Flertallet slutter seg til departementets vurdering og utdyper følgende i grensegangen mellom arbeidsmiljølovens og sjøfartslovgivningens anvendelsesområde:

Flertallet er tydelig på at loven må forstås slik at alle arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner, er omfattet av arbeidsmiljøloven. Dette inkluderer som et minimum arbeidstakere som er nødvendige for å oppfylle kravet til forsvarlig bemanning ved dykkeoperasjoner etter forskrift om utførelse av arbeid kapittel 26 § 26-27.

Flertallet støtter dermed tillegget i arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a slik at den blir lydende: «a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten om bord i skip, men likevel slik at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven».

Flertallet vil videre understreke at arbeidsmiljøloven gjør seg gjeldende for disse arbeidstakerne selv om de utfører øvrige oppgaver om bord på fartøyet. Følgelig reguleres ansettelsesforholdet av arbeidsmiljøloven. Det legges til grunn at arbeidstaker enten er omfattet av arbeidsmiljøloven eller skipsarbeidsloven, og at disse lovene er gjensidig utelukkende som vernelov for den enkelte arbeidstaker. Skipssikkerhetsloven får naturlig anvendelse med hensyn til forhold knyttet til skipet, så lenge skipet omfattes av lovens virkeområde. Dette gjelder for eksempel krav til teknisk, operativ, personlig og miljømessig sikkerhet. Arbeidsmiljøloven, skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven har tydelige regler som avgrenser de respektive lovene. Det bør derfor ikke innby til særlig tvil om vedkommende arbeidstaker er omfattet av arbeidsmiljøloven eller skipsarbeidsloven, og hvorvidt skipssikkerhetsloven gjelder i det enkelte tilfelle.

Flertallet viser til at det under høringen ble reist spørsmål om rettigheter og plikter som følger av skipsarbeidsloven, men ikke av arbeidsmiljøloven. Sjøfartslovgivningen ble harmonisert med arbeidsmiljøloven i 2013, i forbindelse med vedtakelsen av skipsarbeidsloven. Likevel er det enkelte bestemmelser som er ulike mellom de to lovene. Dette gjelder blant annet rederiets plikter overfor arbeidstakeren dersom rederiet og arbeidsgiver ikke er den samme, sykepenger, lønn ved skipsforlis og rett til fri hjemreise ved opphør av arbeidsforhold. Det kan derfor være hensiktsmessig med en særskilt vurdering av disse forholdene for de aktuelle arbeidstakerne.

Flertallet mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om arbeidsmiljølovens virkeområde for yrkesdykking samt Arbeidstilsynets oppfølging av lovendringen, dette for å sikre at Stortinget kan drøfte nærmere det krevende skillet mellom skipsarbeidsloven/skipssikkerhetsloven kontra arbeidsmiljøloven for de yrkesdykkerne som også er mannskap om bord på skip.

Flertallet vil understreke den særlige risikoen som dykking innebærer, hvor arbeidstiden har stor betydning. Det må derfor utvises stor varsomhet med å la dykkere arbeide under belastende arbeidstidsordninger. I redegjørelsen bør regjeringen avklare nærmere hvordan arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven skal kunne praktiseres for eksempelvis dykkere som også er mannskap om bord på båtene. Det må videre avklares hvor mange personer som kreves for at dykkeoperasjonene skal utføres på en forsvarlig måte.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.»

«Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.»

Flertallet legger til grunn at arbeidstakere som dykker som en del av virksomhetens vanlige drift eller som en del av en tjeneste som tilbys, alltid vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. I tilfeller hvor skipsarbeidstakere mer tilfeldig og unntaksvis foretar dykk, typisk i forbindelse med vedlikehold av eget skip, vil arbeidstakerne være omfattet av sjøfartsreglene. Dette gjør det unødvendig å fastsette en nedre grense for arbeidstakerens dykkeaktivitet. Flertallet fremhever viktigheten av å hindre tilpasninger til lovverket slik at arbeidstakere som utøver dykkevirksomhet, likevel ikke blir omfattet av arbeidsmiljøloven. Unntaksadgangen må derfor praktiseres strengt.

Flertallet understreker at det er uten betydning hvilken klassifikasjon fartøyet har, hvilke tjenester fartøyet utfører, hvilke stillingshjemler som benyttes, eller hvilken stillingstittel vedkommende arbeidstaker har. Det vil likeledes være uten betydning om arbeidstakeren har flere ansettelsesforhold hos samme arbeidsgiver. Det er de reelle forholdene som vil være avgjørende for hvilket regelverk arbeidstakeren er omfattet av.

Selvstendige næringsdrivende og oppdragstakere

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til høringsinnspillene fra Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Sjømannsforbund. Høringsinnspillene problematiserer at det selv etter lovendringen ikke vil være tilstrekkelig arbeidstidsvern for selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere som utfører entreprise. Flere aktører sluttet seg til dette synet under komiteens høring den 11. februar 2021. Det er etter flertallets syn viktig at reglene om arbeids- og hviletid for arbeidsdykking er konsistente og uavhengige av driftsform eller organisering. Det skal ikke være mulig å organisere seg bort fra vernebestemmelsene og sikkerhetsreglene for dykking. Det bør heller ikke være mulig å kjøpe inn slike tjenester med arbeids- og hviletidsbestemmelser som gir mindre vern enn lovens bestemmelser. Dette er et konkurransevridende element og kan være med på å undergrave det seriøse arbeidslivet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er svært viktig at sikkerheten til dykkere blir ivaretatt. Disse medlemmer viser til at det er mange ulike typer stillinger hvor dykking inngår som heltidsstilling, eller stillinger hvor dykking inngår som én av flere oppgaver. Disse medlemmer viser til at alle dykkeoperasjoner er underlagt samme krav til sikkerhet i et felles dykkerregelverk uavhengig av om stillingen er underlagt arbeidsmiljøloven eller sjøfartsregelverket, ref. forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens vurderinger som tilsier at heltidsdykkere skal være underlagt arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer viser likevel til innspill, både i høringen og gjennom skriftlige innspill, som påpeker det faktum at det er flere sjøfolk som er mannskap på skip og har dykking som én av flere oppgaver. Dette er kombinasjonsstillinger hvor den generelle sikkerheten om bord på skipet og de rettigheter som sjøfolk har, også må ivaretas på en god måte. Disse medlemmer mener det kan være behov for at en for disse kombinasjonsstillingene i sterkere grad sikrer at belastningen for den som dykker, ikke blir for stor i kombinasjon med andre arbeidsoperasjoner.

Disse medlemmer mener dette kan ivaretas innenfor dagens gjeldende lovgivning og tilsynsansvar.

Disse medlemmer mener derfor at de som dykker på heltid eller i en betydelig del av stillingen, skal være underlagt arbeidsmiljøloven slik regjeringen foreslår. Samtidig burde det fortsatt være lagt til rette for at mannskap på skip som har dykking som en avgrenset del av sin totale arbeidsmengde, fortsatt kan være underlagt skipssikkerhetsloven og skipsarbeiderloven, slik flere høringsinstanser har tatt til orde for.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag som gir rom for at mannskap på skip som har dykking som en avgrenset del av sin stilling, fortsatt kan være omfattet av skipsskikkerhetsloven og skipsarbeiderloven.»

Disse medlemmer viser videre til at en rekke privatpersoner med dykkersertifikat i dag opplever regelverket og lovgivningen ved utførelse av eget arbeid som uklar. Et eksempel på dette kan være rengjøring eller vedlikehold på egen båt eller brygge etc. Disse medlemmer mener denne typen dykk fortsatt må kunne utføres under definisjonen fritidsdykk og dermed ikke være forbundet med lovgivning som er innrettet for å regulere arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget innebærer at yrkesdykking vil være omfattet av arbeidsmiljøloven også når dykking skjer fra skip og utføres av skipets mannskap. Det vil videre medføre at dykkere som driver med fangst, såkalt innaskjærs dykking, omfattes av arbeidsmiljøloven. Frem til 2018 var oppfatningen blant tilsyn og myndighet at all yrkesdykking var regulert i arbeidsmiljøloven. Dette må også antas å ha vært lovgivers intensjon. Arbeidstilsynet har de senere årene bygget opp en betydelig kompetanse på området. Dette medlem slutter seg til de høringsinstanser som peker på at forslaget er i tråd med hva både Arbeidstilsynet og medisinsk faglig kompetanse anbefaler.

Arbeidsmiljø og arbeidstid for loser og losaspiranter er i dag hovedsakelig tariffavtaleregulert. Dette medlem påpeker at formålet med forslaget er å få en bedre regulering og ivareta dykkernes sikkerhet og vern i større grad enn i dag. Det handler også om å fjerne risikoen for et lovtomt rom, og at Arbeidstilsynet er den best skikkede myndigheten til å føre tilsyn med dykkeoperasjoner. Dette medlem viser til at LO presiserer også dette i sitt høringsinnspill og er positive til at arbeidstakervernet for dykkere må styrkes som foreslått, at grensedragningen mellom virkeområdet for lovene blir klarere, og at det etableres sikkerhetsregler for yrkesdykking i sjøfarten. Dette medlem påpeker at LO samtidig tar opp bekymring for vernet av yrkesdykkere særlig knyttet til følgende problemstillinger:

  • Tilsynet med yrkesdykking blir fragmentert og ikke plassert der kompetansen ligger.

  • Arbeidstidsordningene blir forskjellige i sjøfarten og ellers.

  • Selvstendig næringsdrivende yrkesdykkere får ikke tilstrekkelig vern.

  • Dykkere på utenlandske skip utenfor territorialgrensen mangler vern.

LO mener regulering av dykking knyttet til utenlandske skip bør omfatte utenlandske skip på norsk kontinentalsokkel. Til sammenligning er arbeidsmiljøloven gjort gjeldende i petroleumsvirksomheten for dykking på hele kontinentalsokkelen.

Dette medlem anerkjenner at enkelte høringsinstanser tar opp at en svakhet ved forslaget er at det er tatt utgangspunkt i at de som driver dykkeoperasjoner innaskjærs, kun driver med det. I motsetning til dykkere offshore har de aller fleste som utfører dykkeoperasjoner i havbruk, kombinerte stillinger som mannskap om bord på skip og som dykkere. Lovforslaget vil ifølge disse høringsinstansene potensielt vanskeliggjøre kombinasjonen. Det fremkommer allikevel fra andre høringsinstanser at kombinasjon også er vanlig i all annen dykkevirksomhet regulert i arbeidsmiljøloven, og at dette handler om organisering av arbeidet. Dykking er kjernekompetansen.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Industri Energi om at saken er godt belyst både i tidligere utredninger og senere, og at lovverket skal være praktisk å forholde seg til, ikke minst for arbeidstakeren. Dette medlem slutter seg til dette.

Dette medlem påpeker at mange innaskjærs dykkere har vært utsatt for alvorlige hendelser som å sitte fast under vann, undervannsras, fallende gjenstander, det å bli tatt av strøm eller å miste lufttilførselen. Yrkesdykking er en bransje med store sikkerhetsutfordringer, og en tidligere rapport som oppsummerer tilsyn Arbeidstilsynet har gjennomført fra 2016 til 2018, viser at sikkerheten ikke fullt ut er tatt på alvor for virksomheter i bransjen for dykkere innaskjærs, med seks av ti kontrollerte svikter i sikkerhetsarbeidet. Fra 2007 til 2018 har det i gjennomsnitt omkommet i underkant av én dykker i året. De gjengitte viktigste funnene fra tilsynet ved 64 dykkerbedrifter i perioden 2016–2018 er:

  • Seks av ti har brutt sikkerhetsregelverket for dykking.

  • Det var brudd på bestemmelser om opplæring og øvelse i beredskapsplaner og nødprosedyrer ved fire av ti kontrollerte virksomheter.

  • Fire av ti kontrollerte virksomheter gir ikke arbeidstakerne nok opplæring og øvelser i bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet.

  • Flere virksomheter mangler tilstrekkelig kartlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner.

  • Snaut tre av ti har ikke utarbeidet tilstrekkelige sikkerhetsprosedyrer.

Dykking har også en tung medisinsk slagside. Yrkessykdom er sykdom som med overveiende sannsynlighet er fremkalt av faktorer i arbeidssituasjonen. I følge brev fra Sjøfartsdirektoratet til Industri Energi av 15. august 2018 5. avsnitt, kreves det ikke at mistanke om yrkessykdom rapporteres. Kravene til å rapportere yrkessykdommer i sjøfartslovgivningen er svakere enn i arbeidsmiljøloven. Rapporteringsplikten inntrer ikke automatisk ved mistanke om yrkessykdom i sjøfarten. I arbeidsmiljøloven § 5-3 oppstår rapporteringsplikt idet legen antar at sykdommen skyldes arbeidssituasjonen. Rapporteringsplikten ved mistanke om yrkesskade synes å være svakere i sjøfartslovgivningen enn i arbeidsmiljøloven. Det er derfor særdeles viktig at dykkevirksomhetene underlegges de samme strenge krav til rapportering ved mistanke om yrkessykdom uavhengig av hvor det dykkes fra.

Dette medlem understreker at det er nødvendig å forsvare arbeidstakere og sikre at flere er omfattet av arbeidsmiljøloven. Dette medlem mener dykkernes vern og sikkerhet må ivaretas bedre, slik forslaget vil medføre. Det er naturlig at yrkesdykkere i Norge har samme regulering og vernelov uavhengig av hvor og hva de dykker fra.

Forrige kapittel
Neste kapittel