Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Utenriksdepartementet her inviterer Stortinget til å godkjenne EØS-komiteens beslutning nr. nr. 179/2020 av 11. desember 2020, som gjelder visse rettsakter på dyrehelseområdet – dyrehelseforordningen.

Komiteen viser til at dyrehelseforordningen og det utfyllende regelverket er en revisjon av EUs dyrehelseregelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. Det nye dyrehelseregelverket gir et mer helhetlig regelverk enn det nåværende ved at det gis en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet.

Komiteen viser videre til at det nye dyrehelseregelverket fokuserer mer på å forebygge smittespredning. Smitteforebyggende arbeid bidrar til færre sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse gir også bedre dyrevelferd. Videre tydeliggjør de nye dyrehelsereglene ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører, og de antas også å ha nyttevirkninger for både Mattilsynet og næringen samt minsker de administrative byrdene.

Komiteen viser også til at det vil bli krav om oppretting og oppdatering av ulike registre og dataverktøy.

Komiteen viser til at den nye dyrehelseforordningens formål er å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker.

Komiteen merker seg at det forventes at gjennomføringen av den nye dyrehelseforordningen vil styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking, kunnskap og beredskap.

Komiteen merker seg at Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norge har god dyrehelse og på enkelte områder betydelig bedre enn det som er tilfellet i flere andre europeiske land. Det er usikkert hvilke konsekvenser denne forordningen vil ha for muligheten til å sikre en best mulig dyrehelse i Norge. Disse medlemmers utgangspunkt er at endringer i eller fjerning av regelverk som øker risikoen for den norske dyrehelsen, ikke kan godtas.

Disse medlemmer viser til at statsrådens brev 26. februar 2021 omtaler gatehunder og vandringsbirøkt. Dette er eksempler på to områder der forordningen utfordrer den norske dyrehelsen. Disse medlemmer kan ikke godta endringer som begrenser muligheten til å ha et forbud mot import av gatehunder eller forby vandringsbirøkt over riksgrensen.

Forholdet til norsk rett

Komiteen viser til at EUs regelverk på dyrehelseområdet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Gjennomføring av dyrehelseforordningen krever ikke lovendringer. Dyrehelseforordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift og kan gjennomføres i medhold av forskriftshjemlene i matloven og dyrehelsepersonelloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at det fremgår av proposisjonen at forordningens bestemmelser medfører økonomiske og administrative konsekvenser som påvirker direkte tilsynsmyndigheter og næringsaktører, samt at kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig. Det fremgår videre av proposisjonen at kostnadsvirkninger er beregnet i tråd med krav til forenklet samfunnsøkonomisk analyse.

Komiteen viser til at Mattilsynet bl.a. får kostnader med utvikling og gjennomføring av opplæring og informasjonstiltak, oppretting og oppdatering av ulike registre, utvikling, drift og vedlikehold av IKT-systemer, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring.

Komiteen viser til at det fremgår av proposisjonen at de samlede engangskostnadene for Mattilsynet blir på rundt 39–45 mill. kroner. Videre vil de fremtidige årlige kostnadene for Mattilsynet bli på rundt 6–11,5 mill. kroner. Ved gjennomføring av en forenklet samfunnsøkonomisk analyse skal det beregnes en skattefinansieringskostnad. Denne er beregnet til 9–11,3 mill. kroner. Gjennomføring av rettsakten forutsetter et bevilgningsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Mattilsynet vil få økte kostnader knyttet til gjennomføring av den nye forordningen. Disse medlemmer ser det som viktig å sikre tilstrekkelige ressurser til Mattilsynet gjennom de årlige budsjettbevilgningene, slik at de på en god måte kan ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag med å sikre trygg mat, friske dyr og god dyrevelferd.

Komiteen registrerer at kostnadene til Mattilsynet vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 1115 post 1, samt at eventuelle kostnader til Fiskeridirektoratet vil bli belastet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 917 post 1.

Komiteen viser videre til at ulike næringsaktører og organisasjoner også vil få kostnader ved gjennomføring av det nye dyrehelseregelverket.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

Forrige kapittel
Neste kapittel