Salg av Ullevål og riving av eksisterende bygningsmasse

Komiteen vil påpeke at et salg av eiendommene tilknyttet Ullevål sykehus først vil kunne skje etter en godkjent regulering, gjennomført og godkjent forprosjekt og etter at styret for Helse Sør-Øst RHF har vedtatt igangsetting av byggeplanene for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Et slikt salg må eventuelt godkjennes i et foretaksmøte. Det vises i denne sammenheng til helseforetaksloven § 31 Salg av foretakets faste eiendommer mv.

Komiteen vil påpeke at det ikke er planlagt riving av funksjonell bygningsmasse med sykehusdrift verken på Ullevål, Aker eller Rikshospitalet før etter en godkjent regulering, gjennomført og godkjent forprosjekt og etter at styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt igangsetting av byggeplanene for Nye Aker og Nye Rikshospitalet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sykehustomta på Ullevål er stor og fleksibel, og har rom for utbygging uten å forstyrre dagens sykehusdrift. Disse medlemmer registrerer at ledelsen i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst i ulike sammenhenger bekrefter at det på mellomlang sikt er nødvendig å etablere et nytt lokalsykehus i Oslo. Disse medlemmer mener det er særdeles uklokt å selge en velegnet sykehustomt, for så å måtte kjøpe en ny sykehustomt om bare få år. Disse medlemmer registrerer for øvrig at denne saken synliggjør hvordan helseforetaksmodellen gjør potensielle inntekter fra eiendomssalg til en viktig faktor i spørsmålet om hvordan fremtidens spesialisthelsetjenester skal organiseres. Det er etter disse medlemmers syn svært uheldig.

Disse medlemmer registrerer at det den senere tiden har kommet frem at en rekke funksjoner ikke får plass i første etappe av utbyggingen på Gaustad og Aker. Disse medlemmer viser til at man på grunn av plassmangel planlegger å legge laboratoriearealene i Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo, at Reproduksjonsmedisinsk avdeling og flere andre funksjoner skal legges til Veterinærhøgskolen på Adamstuen, og at flere funksjoner blir liggende på Ullevål frem til andre etappe. Disse medlemmer viser til at det i etterkant av lånesøknaden er beskrevet behov for å innplassere flere funksjoner som ikke var omtalt i konseptfaserapporten, og som i liten grad er innarbeidet i areal- og økonomiplanene. Disse medlemmer merker seg at det er stor usikkerhet om hvorvidt disse funksjonene får plass i første etappe av utbyggingen. Disse medlemmer påpeker at en eventuell andreetappe verken er konkretisert eller finansiert, og at den i alle tilfeller ligger mange år frem i tid. Disse medlemmer frykter at en mulig konsekvens av denne usikkerheten er at Groruddalen likevel ikke får plass i Nye Aker sykehus. Ettersom så mye av virksomheten til Oslo universitetssykehus ikke får plass i de foreliggende planene, og er skjøvet frem til en uviss andreetappe, bør man verken rive fungerende bygninger eller selge deler av tomtearealet på Ullevål før denne andreetappen er regulert og utredet i forprosjekt.

Disse medlemmer mener i alle tilfeller at et salg av hele eller deler av Ullevål-tomta er et irreversibelt grep som kan gjøre stor skade dersom man finner ut at det er behov for eiendommen i den fremtidige sykehusstrukturen i Oslo – særlig i lys av at det er påvist stor risiko for at planene ikke lar seg gjennomføre. Disse medlemmer kan ikke se at helse- og omsorgsministerens påstander om at salg og rivning ikke vil påbegynnes før reguleringssaken er avklart, står i veien for at Stortinget fatter et forpliktende vedtak om det samme.

Disse medlemmer vil understreke at Ullevål sykehus bør forbli en del av Oslos sykehusstruktur i all overskuelig fremtid. Følgelig bør man etter disse medlemmers syn ikke igangsette tomtesalg eller riving av funksjonell bygningsmasse på sykehustomta overhodet – verken nå eller på noe senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er stor fare for å gjøre irreversibel skade på Oslos sykehustilbud dersom man setter i gang slike tiltak uten å være helt sikker på at det er mulig å gjennomføre den utbyggingen som planlegges av Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener denne risikoen bør bekymre Stortinget, uavhengig av hva man mener om Ullevål sykehus’ plass i Oslos fremtidige sykehusstruktur.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate riving av funksjonell bygningsmasse ved Oslo universitetssykehus, og avvente eventuelle riveplaner til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

Aker sykehus

Komiteen understreker at Aker sykehus skal utvikles som et fullverdig sykehus for befolkningen i hele Groruddalen, i tillegg til enkelte bydeler i Oslo for øvrig.

Komiteen mener alle bydelene i Groruddalen må få Aker som sitt lokalsykehus, og at pasientene i bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke må overføres fra Ahus så tidlig som mulig.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Aker sykehus snarest blir et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen.»

Komiteen viser til at Oslo kommune er i gang med å bygge en ny og moderne legevakt på Aker. Komiteen mener at en utbygging av et nytt sykehus på Aker ikke under noen omstendigheter må utsettes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at Aker sykehus planlegges som et stort akuttsykehus for hele Groruddalen, med storbylegevakt, akuttmedisin og fødetilbud og andre spesialfunksjoner, deriblant nyfødt-intensivavdeling. Groruddalsbydelene vil få Aker som sitt lokalsykehus, og pasientene hentes tilbake fra Akershus universitetssykehus, som vil få frigjort tiltrengt kapasitet for eget opptaksområde. Dette understreker betydningen av å komme i gang raskt med å bygge nye Aker sykehus.

Komiteen vil understreke behovet for sengeplasser innen psykisk helsevern i Oslo. Komiteen vil derfor be om at utbyggingen av rus- og psykiatritilbudet på Aker prioriteres i første byggetrinn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at psykisk helsevern og rusbehandling i dag er spredt på mange lokaliteter. Ved å samle mye av tilbudet på Aker vil OUS kunne tilby bedre og mer effektiv behandling for disse pasientene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at utbyggingen på Aker er en del av den helhetlige planen for Nye Oslo universitetssykehus. Denne inkluderer også Nye Rikshospitalet, Nye Radiumhospitalet med nytt klinikkbygg og protonterapibygg, OUS i Livsvitenskapsbygget, storbylegevakten og ny regional sikkerhetsavdeling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti opplyser om at det i planene til Helse Sør-Øst er stor usikkerhet knyttet til om og når Groruddalen får Aker sykehus som lokalsykehus. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser uttrykker bekymring for dette, deriblant LO i Oslo og Fagforbundet Sykehus og Helse, Oslo.

Disse medlemmer viser til at det med de foreliggende planene ikke legges opp til en kapasitetsøkning sammenlignet med befolkningsutviklingen og økt opptaksområde. Disse medlemmer viser til at samling av rusbehandling og psykisk helsevern på Aker ikke får tilslutning fra tillitsvalgte fra Psykologforeningen, Sykepleierforbundet og Legeforeningen ved Klinikk psykisk helse og avhengighet i foretaket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at da Oslo universitetssykehus først foreslo å bygge sykehus på Aker, var hensikten ikke at dette skulle være et lokalsykehus for Groruddalen, men et sykehus som i all hovedsak skulle overta oppgavene til dagens Ullevål sykehus. Disse medlemmer registrerer at prosjektet fortsatt bærer preg av dette, på tross av at foretakene etter en politisk prosess har justert planene med sikte på at hele Groruddalens befolkning tidligst i 2035 skal tilhøre Aker sykehus.

Disse medlemmer viser til at da Aker sykehus ble vedtatt nedlagt, ble det gitt et løfte om at befolkningen som sognet til sykehuset, skulle få sitt behov for sykehustjenester dekket ved Ahus. Siden den gang har det vært et stort politisk engasjement for å bevare Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalens befolkning. Disse medlemmer merker seg at nettopp det politiske engasjementet ble brukt som begrunnelse da Oslo universitetssykehus først foreslo å kombinere byggeplanene på Gaustad i kombinasjon med et nytt sykehus på Aker. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at Aker i de opprinnelige planene ikke skulle bli et lokalsykehus for Groruddalens befolkning, men et sykehus som i stor grad skulle overta oppgavene til dagens Ullevål sykehus. Disse medlemmer påpeker at kampen for Aker alltid har handlet om at Groruddalens befolkning skal ha et lokalsykehus i sitt nærområde.

Disse medlemmer mener denne kampen ikke har handlet om at det må ligge et sykehus på akkurat denne tomten, men at dette sykehuset like gjerne kan betjene andre deler av byens befolkning. Disse medlemmer merker seg at planene, som følge av politisk press, i økende grad er tilpasset et mål om at Groruddalens befolkning skal ha Aker sykehus som lokalsykehus. Disse medlemmer registrerer imidlertid at innbyggerne i bydelene Grorud og Stovner ikke vil få somatiske helsetjenester ved Aker sykehus før etter enn eventuell andreetappe som er beregnet å være ferdigstilt på midten av 2030-tallet. Disse medlemmer minner om at en slik andreetappe verken er konkretisert eller finansiert, og uansett ligger langt frem i tid.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev hevder at befolkningen i bydelene Stovner og Grorud ikke kan overføres fra Ahus til Aker sykehus etter første etappe, fordi man da «ville ha ledig kapasitet ved et av Norges nyeste sykehus». Disse medlemmer deler ikke statsrådens bekymring for at kapasiteten til Ahus blir avlastet vesentlig allerede etter første etappe. Disse medlemmer viser til at Ahus ble dimensjonert for et opptaksområde på 340 000 innbyggere, men i dag betjener et opptaksområde på mer enn 500 000 innbyggere. Disse medlemmer registrerer at Akershus i en årrekke har vært Norges raskest voksende fylke. Disse medlemmer viser til at allerede i dag får rundt 40 pst. av pasientene som hører til Ahus, sin behandling ved andre sykehus. Disse medlemmer viser til at Ahus har gjestepasientutgifter på én mrd. kroner årlig. Disse medlemmer viser til at Ahus har en avtale om at en stor del av akuttpasientene som hører til sykehuset, skal få sin behandling ved Diakonhjemmet sykehus.

Disse medlemmer viser til at innbyggerne i bydelene Grorud og Stovner skal overføres til OUS når det gjelder psykisk helsevern og rusbehandling, etter første etappe. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at en stor del av Groruddalens befolkning i flere år kommer til å ha ulik sykehustilhørighet enten det gjelder somatisk eller psykisk helse. Disse medlemmer peker blant annet på at det er utfordrende for samhandlingen med bydelene, og ikke minst utfordrende for innbyggerne, å måtte ha ulik sykehustilhørighet i mange år.

Aktivitet

Komiteen viser til framskrivningsmodellen for de regionale helseforetakene, der behovet for sykehustjenester framskrives gjennom en kombinasjon av befolkningsframskrivinger, aktivitetsdata ved sykehusene og ulike endringsfaktorer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er gjennomført framskrivninger og kapasitetsvurderinger i konseptfasen hvor det er hensyntatt at Helse Sør-Øst i 2018 vedtok å redusere beleggsprosenten fra 90 pst. til 85 pst. Denne endringen ga økte sengebehov i planene. Både areal og kostnader i prosjektet økte som følge av dette. Det er også planlagt for en fase 2 av videreutviklingen. Nye kapasitetsvurderinger og framskrivninger vil gjennomføres med nye oppdaterte prognoser når konseptrapport for etappe 2 utarbeides. De private ideelle sykehusene forutsettes også å øke sin kapasitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er kjent med Helse Sør-Øst RHFs opplysninger om at Oslo universitetssykehus i dag har 1 550 somatiske senger. Dette planlegges økt til 1 900 senger i 2035. Innen psykisk helsevern og rusbehandling skal sengetallet øke fra dagens 359 senger til 426 i 2035. Videre er det planlagt arealer for å møte en vekst i den polikliniske aktiviteten på 40 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det viktigste for planlegging og dimensjonering av nye sykehusbygg er at beregningene gjøres ut ifra forventet demografisk og epidemiologisk utvikling. Samtidig kan man ikke se fullstendig bort fra de endringer i behandlingsmetoder, effektivisering og ny teknologi som både finnes og som kommer i tiden fremover. Når kapasitetsbehovet er ferdig kartlagt, må resten av planleggingen og utbyggingen være i tråd med det utredede behovet.

Disse medlemmer viser til erfaringer med tidligere bygging av sykehus, som har vist at der man nedskalerer bygget underveis i prosessen, får man korridorpasienter fra dag én etter at sykehuset er tatt i bruk. Dette viser viktigheten av at beregningsgrunnlaget er det styrende gjennom hele prosessen.

Disse medlemmer viser til Innst. 205 S (2020–2021) jf. Dokument 8:147 S (2019–2020) og følgende forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, der investering og drift skilles, og der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget og fullfinansieres over statsbudsjettet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at Fremskrittspartiet i samme sak fremmet forslag for å sikre at sykehusprosjekter bygges etter reelle kapasitetsbehov og ikke nedskaleres for å overholde en politisk tenkt kostnadsramme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Oslo og det sentrale Østlandsområdet forventer en sterk vekst i årene som kommer, og økt behov for sykehuskapasitet. Flertallet er derfor bekymret for at byggeprosjektet innebærer en reell reduksjon av sengekapasiteten ut fra innbyggertallet.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev, der han skriver at det samlet sett planlegges for et økt antall senger i Oslo universitetssykehus:

«Helse Sør-Øst RHF har opplyst at Oslo universitetssykehus i dag har 1550 somatiske senger. Dette planlegges økt til 1900 senger i 2035. Innen psykisk helsevern og rusbehandling skal sengetallet øke fra dagens 359 senger til 426 i 2035. Videre er det planlagt arealer for å møte en vekst i den polikliniske aktiviteten på 40 pst.»

Flertallet påpeker at sengebehovet ved OUS er avhengig av både behovet for lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Flertallet registrerer at Oslo universitetssykehus per 2015 hadde et opptaksområde på 220 000 innbyggere for lokalsykehusfunksjonen (Meld. St. 11 (2015–2016)). Flertallet merker seg at Oslo universitetssykehus ifølge sin utviklingsplan skal ha et opptaksområde på rundt 470 000 innbyggere i 2035. Flertallet merker seg at Helse Sør-Øst i sin regionale utviklingsplan har beregnet at den demografiske utviklingen innebærer en økning på 41 prosent i behovet for liggedøgn i regionens sykehus i 2035. Flertallet merker seg at foretaket, basert på optimistiske antagelser om økt effektivisering og oppgaveoverføring til kommunene, likevel bare planlegger med at behovet vil øke med 16 pst.

Flertallet viser til Oslo universitetssykehus’ utviklingsplan 2035, der det fremkommer at foretaket planlegger en reduksjon i somatiske liggedøgn på 48 000 ved økt oppgaveoverføring til kommune, 49 000 ved økt bruk av hotell og 46 000 ved økt effektivisering. Flertallet konstaterer at dette til sammen utgjør en reduksjon på mer enn 140 000 somatiske liggedøgn. Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at beregningene i utviklingsplanen bygger på «andre forutsetninger enn det som nå er lagt til grunn ved framskrivningene av Nye Oslo universitetssykehus», som følge av at Helse Sør-Øst RHF i 2018 har vedtatt å endre forutsetningene for kapasitetsberegning fra «høy» til «middels»». Ifølge statsråden opplyser Helse Sør-Øst at reduksjonen av den fremskrevne aktiviteten nå er beregnet til 48 000 somatiske liggedøgn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at statsråden dermed skriver at opplysningene i den gjeldende utviklingsplanen for Oslo universitetssykehus ikke er til å stole på. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag det er betegnende for sykehuspolitikken at tall, definisjoner og fakta stadig forandrer seg underveis i planleggingsprosesser, uten at forutsetningene for slike endringer blir tydelig kommunisert offentlig. Ifølge disse medlemmer er det talende for det store demokratiske underskuddet i styringen av sykehussektoren. Disse medlemmer merker seg likevel at statsråden bekrefter at OUS planlegger en reduksjon på 48 000 somatiske liggedøgn årlig. Disse medlemmer kan ikke se at statsråden peker på at det er planlagt kapasitetsutvidelse i byggeplanene som følge av at man nå likevel ikke planlegger en mindre reduksjon i døgnkapasiteten sammenlignet med i utviklingsplanen.

Disse medlemmer merker seg at helse- og omsorgsministeren, i likhet med direktører i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst, forsvarer den planlagte dimensjoneringen med at den skjer i tråd med den nasjonale framskrivningsmodellen for sykehus. Disse medlemmer minner om at kritikken mot framskrivningsmodellen går ut på at helseforetakene kan legge inn forventninger om effektivisering, uavhengig av hvor realistisk det er å gjennomføre denne effektiviseringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, minner om at nettopp manglende dokumentasjon og realisme var bakgrunnen for at Legeforeningen kritiserte OUS’ antagelse om å redusere døgnaktiviteten tilsvarende 140 000 somatiske liggedøgn. Flertallet kan ikke se av statsrådens svarbrev at forventningene om økt effektivisering og økt oppgaveoverføring er bedre dokumentert nå, selv om reduksjonen er beregnet til 48 000 somatiske liggedøgn i året.

Flertallet viser til «Kvalitetssikring av kapasitetsberegninger for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved Aker, Oslo universitetssykehus HF», der det kommer frem at det planlegges for en reduksjon på 25 pst. i døgnbehandlingen innen rus og psykiatri på grunn av effektivisering og oppgaveoverføring til kommunen. Flertallet viser til høringssvar fra Psykologforeningen, hvor det fremkommer at det i det økte sengetallet statsråden viser til, følger med pasienter ettersom også opptaksområdet øker.

Flertallet vil særlig påpeke at det er problematisk at planene for sengekapasitet innen psykisk helsevern og rusbehandling innebærer en reell reduksjon i forhold til folketallet. Flertallet viser til at Klinikk for psykisk helse og avhengighet skulle spare inn 89 årsverk i 2020 som følge av et effektiviseringskrav for å finansiere utbyggingen. Dette kuttet rammer først og fremst døgnbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti over lengre tid har advart mot at trenden med stadig nedbygging av døgnkapasitet i psykiatrien har gått for langt (jf. Innst. 200 S (2018–2019) og Dokument 8:60 S (2018–2019)). Disse medlemmer viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (Meld. St. 7 (2019–2020)) varslet en kartlegging av behovet for psykiatriske helsetjenester, samtidig som regjeringen ikke ville forplikte seg til at nedbyggingen av sengekapasitet ikke fortsetter mens kartleggingen pågår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser dermed at planene om en reell reduksjon i døgnkapasiteten i psykiatrien i Oslo er i strid med Stortingets vilje. Disse medlemmer merker seg for øvrig at planene innebærer å plassere psykiatritilbudet syd på Aker-tomta, tett på et av Norges mest trafikkerte veikryss. Disse medlemmer merker seg at både Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Psykologforeningen er kritiske til denne plasseringen, og peker på at den er særlig uheldig for psykiatriske pasienter på grunn av støy og manglende rekreasjonsmuligheter. Disse medlemmer merker seg at ulempen ved støy og manglende plass på denne tomta, ifølge disse organisasjonene, ikke oppveies av den eventuelle gevinsten ved å legge hele tilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling tett inntil de somatiske tjenestene på Aker.

Alternative utviklingsmuligheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at alternative utviklingsmuligheter er utredet i forbindelse med planleggingen av utbyggingen av Oslo universitetssykehus, og at denne planleggingen har pågått tilbake til samlingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 og opprettelsen av Oslo universitetssykehus i 2008.

Flertallet er kjent med at følgende utredninger er gjennomført:

• Arealutviklingsplan 2025 (2012)

• Idéfase OUS Campus Oslo – Idéfaserapport versjon 1.0 (2014)

• Idéfaserapport versjon 2.0 (2015)

• Idéfase fremtidens Oslo universitetssykehus, konkretisering etter høring (2015/2016)

• Konseptfaserapporter (2017 og 2018)

• Tilleggsutredninger (2019)

Flertallet viser til at Helse Sør-Øst har ansvar for å sikre innbyggerne et godt spesialisthelsetjenestetilbud, noe de har de planlagt for i en årrekke. Planene er utredet, vurdert og styrebehandlet i flere omganger, og det er brukt betydelige ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener framdriften for å bygge nye sykehus i Oslo ikke må stoppe opp i påvente av videre utredninger, og at utbyggingsplanene for Oslos nye sykehus må gjennomføres gradvis og på en slik måte at det ikke oppstår vesentlige eller langvarige brudd i driften, og at det dermed ikke blir nødvendig å gjøre seg avhengig av private helseaktører eller midlertidige bygg i ombyggings- og utbyggingstiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at Ullevål-alternativet allerede er utredet i flere faser av prosjektet, og sist våren 2019 som et alternativ til utbygging på Rikshospitalet. Rapporten fra 2019 viste at en slik utbygging er anslått å koste 12,8 mrd. kroner mer og ta syv år lenger å gjennomføre enn dagens planer. Rapporten var gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Disse medlemmer viser til at tallstørrelsene som framkommer i det såkalte Parksykehuset, ikke har vært gjenstand for tilsvarende eksterne vurderinger. Videre bygger påstanden om at Parkalternativet er 20 mrd. kroner rimeligere enn planene til Helse Sør-Øst, på en forutsetning om at Helse Sør-Øst skal investere for 35 mrd. kroner i tiåret etter at fase 1 og 2 er ferdigstilt. Dette synes ikke realistisk. Disse medlemmer viser ellers til svar på skriftlig spørsmål 785 (jf. Dokument nr. 15:785 (2020–2021)). Disse medlemmer viser videre til at Helse Sør-Øst har etablert en regional lånemodell og har bygget opp en meget solid reserve. Helseregionen har gjort avsetninger for usikkerhet i den samlede økonomien. Oppdatert økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst viser at regionen har bæreevne for alle sine planlagte investeringsprosjekter. Dette innebærer at Nye Aker og Nye Rikshospitalet kan gjennomføres uten at dette vil gå ut over andre byggeprosjekter eller pasientbehandlingen, verken i Oslo eller i Helse Sør-Øst for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Nye OUS blir en svært kostbar sykehusutbygging, der det er stor usikkerhet knyttet til både investeringskostnader og de driftsøkonomiske konsekvensene. OUS planlegger med høye krav til effektivisering og innsparinger i årene før et nybygg står ferdig, og med at det skal oppnås stor driftsøkonomisk gevinst i etterkant.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det i juni 2020 ble klart at Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune ikke ville anbefale Helse Sør-Østs forslag til reguleringsplan. Disse medlemmer merker seg at planmyndighetenes innvendinger i saken handler om at det planlegges bygget for høyt og med for stort fotavtrykk, for tett inntil kulturminner og for tett inntil verdifulle friluftsområder.

Disse medlemmer viser til Helse Sør-Østs styrevedtak i sak 72-2017, hvor styret påpekte at «det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene og (styret) ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen Oslo HFs tomtearealer om risikobildet tilsier dette».

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at styrelederen i Helse Sør-Øst 25. juni 2020 uttalte – stikk i strid med styrevedtaket – at foretaket ikke har noen plan B hvis planene på Aker og Gaustad ikke lar seg gjennomføre. Disse medlemmer konstaterer at det nå er stor risiko for at byggeprosjektet ikke kan gjennomføres på grunn av den økonomiske risikoen og fordi tomtene på Gaustad og Aker ganske enkelt er for små til å huse den sykehusvirksomheten som er planlagt. Disse medlemmer mener dermed det er nødvendig raskest mulig å gjøre en vurdering av alternative lokaliseringsalternativer, slik det er forutsatt i styrevedtaket.

Disse medlemmer merker seg statsrådens uttalelse i sitt svarbrev til komiteen:

«Nye utredninger vil innebære at hele sykehusstrukturen for Oslo må gjennomgås på nytt og det vil gi så store utsettelser at det ikke kan forsvares. Oslo universitetssykehus har i dag noen av de dårligste sykehusbyggene i landet. Det er på tide at vi kommer i gang med byggingen av nye.»

Disse medlemmer deler statsrådens oppfatning om at det er blitt brukt svært mye tid og ressurser på sykehusplanleggingen i Oslo. Disse medlemmer mener det da er spesielt uheldig at planleggingen har resultert i en sykehusutbygging som ifølge ansattorganisasjonene og fagmiljøene vil svekke Oslos sykehustilbud vesentlig. Disse medlemmer minner om at valgene som nå foretas om sykehusutbygging i Oslo, vil få konsekvenser for helsetilbudet for befolkningen i Oslo, Østlandet og hele landet i mange tiår fremover. Disse medlemmer påpeker at det ikke er noen uenighet om at OUS har gamle og uhensiktsmessige bygg, men at dette ikke kan være et argument for å bygge uhensiktsmessige sykehus for fremtiden. Disse medlemmer mener tvert imot hensynet til det langsiktige sykehustilbudet må veie tyngre enn det kortsiktige behovet for å komme raskest mulig i gang med en sykehusutbygging som er besluttet på et sviktende beslutningsgrunnlag.

Disse medlemmer merker seg at statsråden hevder den planlagte utbyggingen er godt og grundig utredet. Blant annet påstår statsråden at det ble «gjennomført høring av idéfasen og gjort justeringer basert på høringsinnspill». Disse medlemmer vil konstatere at denne påstanden er feil. Disse medlemmer viser til at dokumentet «Idéfase fremtidens Oslo universitetssykehus, konkretisering etter høring» (2016) ikke innebar «justeringer» som følge av høringen, men at det tvert imot ble foreslått en helt ny sykehusstruktur som overhodet ikke var omtalt tidligere i idéfasen. Denne nye sykehusstrukturen innebar å splitte opp akuttmiljøet på Ullevål sykehus, og fordele virksomheten mellom Gaustad og Aker. Disse medlemmer opplyser at det er nettopp dette grepet som har ført til at ansattorganisasjoner og fagmiljøer ved OUS anser planene som faglig uforsvarlige. Blant annet har fagpersoner fra akutt- og traumemiljøet uttalt at denne strukturen vil «medføre svekket kvalitet i foretakets akuttfunksjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå» og at «kvalitetstapet ved driftskonseptet framstår uunngåelig» (Driftskonsept traume og akuttmedisin – Rapport fra arbeidsgruppe). Disse medlemmer minner om at «Idéfase fremtidens Oslo universitetssykehus, konkretisering etter høring» aldri ble sendt på høring, på tross av at det innebar en dramatisk endring av Oslos sykehusstruktur som aldri tidligere var omtalt.

Disse medlemmer merker seg at statsråden ikke har sagt seg uenig i at prosessen ikke er så godt utredet som man krever av andre statlige investeringsprosjekter, men at dette er uproblematisk ettersom Stortinget uansett ikke skal ta stilling investeringsprosjekter i sykehussektoren (Dagens Medisin, 11. januar 2019):

«Hovedskillet er at Stortinget tar stilling til lånesøknaden, mens investeringsprosjektet godkjennes av styret i Helse Sør-Øst. Andre statlige investeringsprosjekter er det Stortinget tar stilling til. Helse Sør-Øst har ansvar for gjennomføring av prosjektet.»

Disse medlemmer merker seg for øvrig statsrådens standpunkt om at det å beslutte tidenes største sykehusutbygging i Norge ikke er Stortingets anliggende.

Disse medlemmer merker seg at statsråden hevder at «utredningene har fulgt egen veileder for helseforetakene; Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter». Disse medlemmer vil opplyse om at utredningene i denne saken på mange områder ikke har fulgt denne veilederen: Det forelå ikke en utviklingsplan eller en virksomhetsplan for OUS da styret besluttet å starte idéfasen; det ble trolig tatt utenforliggende hensyn til byutvikling da avhending av Ullevål-tomta fikk avgjørende betydning for valg av alternativ; valg av konsept i målbildet ble tatt for tidlig i forhold til det som følger av tidligfaseveilederens regler; nullalternativet er ikke optimalisert og er aldri blitt beregnet i henhold til Finansdepartementets veileder for nullalternativ; kapasitetsutfordringene for OUS, som er oppgitt som en prosjektutløsende faktor, løses ikke med planene som er lagt frem.

Disse medlemmer viser til rapporten «Sykehusplaner for Oslo – Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus», som er skrevet av uavhengige fagpersoner innen helseøkonomi, sykehusplanlegging og kvalitetssikring av offentlige prosjekter. Rapporten bygger på en virksomhetsinndeling mellom sykehusene i Oslo som – til forskjell fra Helse Sør-Østs planer – har støtte fra ansattorganisasjonene i foretaket. I denne rapporten er det beregnet at en sykehusstruktur der Ullevål sykehus videreutvikles som komplett akuttsykehus med lokale og regionale funksjoner, Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus med elektive funksjoner regionalt og nasjonalt, og Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalens befolkning, vil bli 20 mrd. kroner rimeligere enn planene til Helse Sør-Øst. Hovedårsaken til denne besparelsen er at man ikke behøver å rive 110 000 kvadratmeter moderne bygningsmasse på Ullevål, samt at den innebærer en mindre utbygging på Aker, hvor det ikke blir behov for å kjøpe nye tomtearealer.

Disse medlemmer merker seg følgende hovedpoeng i statsrådens kritikk av innholdet i rapporten:

«Samling av funksjoner er som kjent ett av hovedformålene i planene for Nye Oslo universitetssykehus. I de foreliggende planene for Nye Oslo universitetssykehus vil denne samlingen være gjennomført i 2030-31. Disse gevinstene er et av de bærende elementene som bidrar til prosjektets økonomiske bæreevne.»

Disse medlemmer påpeker at statsrådens antagelse om at det vil være store gevinster ved denne samlingen, er udokumentert. Tvert om har ansattorganisasjonene gjentatte ganger påpekt at antagelsen om en slik økonomisk gevinst er urealistisk og udokumentert. Disse medlemmer viser også til «Ekstern kvalitetssikring KSK – Videreutvikling av Aker og Gaustad» utført av PWC (19. november 2018):

«Når det gjelder dokumentasjonen av de driftsøkonomiske gevinstene er vår vurdering at det finnes mangler knyttet til sporbarhet som gjør det vanskelig å ettergå beregningene. For beregningene for virksomheten på Gaustad finnes det ingen forklaring på hvordan man har kommet fra antall årsverk til kostnader i beregningene.»

Disse medlemmer påpeker videre at akutt- og traumemiljøet har konkludert med at det er «få administrative eller faglige synergier mellom samlokalisering av fagmiljø innen høyspesialiserte regionale funksjoner (dagens RH) på den ene siden og mer usorterte akutte lokal- og regionale sykehusfunksjoner på den andre siden (det som er tenkt flyttet fra Ullevål til Gaustad)» (Driftskonsept traume og akuttmedisin – Rapport fra arbeidsgruppe).

Disse medlemmer viser til at Oslo universitetssykehus ikke evner å oppnå de innsparingene og effektiviseringene foretaket selv har satt seg som mål. Disse innsparingene er en forutsetning for at man oppnår overskuddene som er nødvendig for å finansiere utbyggingen. Disse medlemmer viser til at foretaket systematisk ikke har oppnådd de langsiktige overskuddene som er forutsatt i de økonomiske langtidsplanene etter 2015. Disse medlemmer merker seg at dersom man korrigerer for ekstraordinære inntekter, som ikke har noe med den ordinære sykehusdriften å gjøre, er avviket enda større. Disse medlemmer mener det er realistisk å anta at foretaket også i årene fremover vil ha problemer med å oppnå overskuddene de har planlagt med. Innenfor den rådende finansieringsmodellen for sykehusbygg innebærer dette i så fall at det må kuttes i pasienttilbudet i Oslo, eller at Helse Sør-Øst må utsette investeringer til nye sykehusbygg i andre deler av regionen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er synd at de ansatte ved Oslo universitetssykehus ikke har kunnet samle seg om prosjektet. En rekke innspill til forbedringer og endringer som har vært fremmet fra de tillitsvalgte, er hensyntatt i de løsningsforslagene som foreligger. Disse medlemmer vil vise til at forprosjektet for Nye Oslo universitetssykehus startet opp 1. mars 2021. Her er det planlagt med omtrent 40 medvirkningsgrupper, hvorav hver gruppe består av 8–10 ansatte, brukere, vernetjeneste og tillitsvalgte.

Disse medlemmer understreker at det er ingen tvil om at det er viktig å samle de spesialiserte funksjonene i Oslo. Dagens struktur legger beslag på mer helsepersonell enn nødvendig. Sykehus i andre deler av landet mangler spesialister innen flere fagfelt, både blant leger og sykepleiere.

Disse medlemmer viser til at over mange år har Oslo universitetssykehus brukt betydelige midler på vedlikehold og investeringer i bygg som ikke er egnet for framtidig sykehusdrift. Mange bygg drives med midlertidige tillatelser fra ulike tilsynsmyndigheter. Det er viktig nå med framdrift i prosjektplanene for å kunne gjennomføre mer målrettede investeringer i Oslo. Brukerne er helt klare og uttaler at de ikke kan godta en utsettelse av prosjektet.