Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 154 S (2020–2021) om at Nav-kontor skal tilby faglig hjelp med minst samme åpningstider som kommunens rådhus og til Representantforslag 156 S (2020–2021) om å sikre tilgjengelighet hos Nav.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om arbeids- og velferdsforvaltningen aldri har hatt mer tilgjengelige tjenester enn nå, gjennom døgnåpne digitale tjenester eller via telefonen, så er det viktig å fortsatt sikre at særlig sårbare brukere og de som trenger det, kan få hjelp og bistand via kontaktsenteret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 130 S (2020–2021) fra Arbeiderpartiet om et styrket Nav, som er til behandling i komiteen parallelt med representantforslagene 154 S og 156 S (2020–2021). I forbindelse med Representantforslag 130 S (2020–2021) har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreket viktigheten av å legge bedre til rette for personer som ikke behersker eller er komfortable med digitale løsninger. De siste årene har flere og flere av Navs tjenester blitt digitalisert. Digitaliserte selvbetjeningsløsninger og muligheter til å forhåndsbestille time er positivt når dette kan bidra til å forenkle søknadsprosesser og gi økt tilgjengelighet, men den digitale hverdagen er krevende for brukere som opplever at det er vanskelig å finne ut av regelverket og få den hjelpen de har behov for. Ett eksempel på dette er den siste tidens oppslag om fedre som har mistet hele eller deler av fedrekvoten sin på grunn av misforståelser om søknadsfrister. Et annet eksempel er oppslag i NRK 16. april 2021 om et prosjekt for bedre oppfølging av rusmisbrukere. Av prosjektet fremgår det at flere sliter mer med å bruke Nav nettopp fordi Nav-kontor har fått kortere åpningstider og blitt mer digitale, noe som også gjør det vanskeligere for folk med lese- og skrivevansker og de med svak datakunnskap å få hjelp. Disse medlemmer viser til følgende sitat fra lederen for prosjektet:

«– Jeg ønsker at vi skal ha et samfunn hvor Nav er det siste sikkerhetsnettet vårt og som tar imot alle. Da må vi ha døra åpen. Du må kunne komme inn der og møte et menneske som kan hjelpe deg.

– Har du ikke telefon eller bank-ID, så står du der.»

Det vises blant annet til rusmisbrukere, eldre og nyinnflyttede fra andre land. Disse medlemmer støtter disse betraktningene.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om mer tilgjengelige Nav-kontor. Nav må legge bedre til rette for dem som ikke behersker digitale løsninger godt nok, eller som ikke har slik tilgang. Nav må også være tilgjengelig for personer som opplever akutte kriser. Regjeringen må derfor sørge for åpne og tilgjengelige Nav-kontor over hele landet, slik at likeverdige tjenester sikres for alle.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, særlig når det gjelder forslaget om åpningstid ved Nav-kontorene tilsvarende åpningstidene ved rådhusene i de enkelte kommunene. Disse medlemmer viser til at det ikke finnes noen oversikt over åpningstidene ved landets rådhus, men at det er rimelig å anta at dette er noe som kan variere mye fra kommune til kommune, og at andre lokale forhold som avstander og kollektivtilbud også kan spille inn ved vurderingen av hva som trengs av åpningstider for å ivareta de brukerne som trenger å oppsøke sitt Nav-kontor, på en god måte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle landets Nav-kontor har en daglig åpningstid som sikrer brukere som ikke kan eller ikke er komfortable med å benytte seg av digitale og selvbetjente løsninger, et Nav-kontor som er tilgjengelig, slik at det kan tilbys likeverdige tjenester til alle over hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stadig flere brukere får tilgang til Navs tjenester hjemmefra, via nettet eller på telefon. Digitale tjenester er populære og brukes stadig mer. Derfor legges det til rette for at flere skal få hjelp via ulike nettløsninger, enten det er snakk om tilrettelagt informasjon, innsyn i egen sak, ulike dialogtjenester og selvbetjeningsløsninger. Dette har vært viktig i situasjoner der forvaltningen opplever stor pågang, som nå, under den pågående pandemien. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser for eksempel at nav.no hadde over 20 millioner besøk i løpet av mars og april 2020. I løpet av våren 2020 var også bortimot halvparten av Nav-kontorene helt stengt for publikumsbesøk av smittevernhensyn. I tillegg var mange kontorer stengt for besøk uten avtale. Nav-kontorene var likevel tilgjengelige for brukerne gjennom utstrakt bruk av telefon og digitale løsninger.

Disse medlemmer mener det er viktig med lokal myndighet til å vurdere åpningstider og tilbud etter lokale behov og forhold. Likevel kan det være nødvendig med retningslinjer som gir et signal om hva brukerne over hele landet kan forvente av Arbeids- og velferdsetaten som tjenesteleverandør, uavhengig av hvor man bor. Disse medlemmer viser til at regjeringen har modernisert og digitalisert flere tjenester i Nav, og dette arbeidet fortsetter. Disse medlemmer mener det må være en ambisjon med størst mulig tilgjengelighet til tjenestene fra Arbeids- og velferdsetaten for flest mulig. Disse medlemmer mener likevel tilgjengelighet ikke måles i antall timer kontorene er åpne, men hvor lett brukerne får tilgang til tjenestene fra Nav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at digitale løsninger har medført at Nav oppleves som mye mer tilgjengelig for det brede lag i befolkningen. Det har gjort at folk døgnet rundt har kunnet orientere seg, henvende seg til Nav, få besvart mange spørsmål og levert søknader til flere ytelser. Samtidig er det flere grupper i samfunnet som opplever at Nav er mindre tilgjengelig når stadig mer flyttes over i digitale flater. Det at Nav er tilgjengelig for alle som har behov og rett til ytelser, er essensielt i velferdssamfunnet vi har. Nav er samfunnets «sikkerhetsnett» når personer av ulike årsaker ikke kan forsørge seg selv eller har andre utfordringer en trenger hjelp med. Det at Nav er mer tilgjengelig for det store flertallet, gjør ikke at det er akseptabelt at visse grupper i praksis ikke får lik tilgang til Nav. Dette kan være personer som har redusert digital kompetanse generelt, eller noe så enkelt at de ikke har samme tilgang til utstyr eller påloggingsadgang gjennom BankID. Dette kan være alt fra eldre personer, yngre personer, rusmisbrukere etc. Disse medlemmer viser til at man rundt i landet har forskjellig praksis og løsninger for hvordan man skal ivareta alle grupper sin tilgang til Nav. Vi må også ha et system som gjør at personer som er i en akutt situasjon, har et sted å henvende seg selv om det er utenom ordinær åpningstid og dette selv om man skulle utvidet åpningstiden til samme tider som kommunens rådhus.

Disse medlemmer viser også til at det er lite hjelp om man får et telefonnummer man kan henvende seg til, hvis responstiden der er urimelig lang. Disse medlemmer mener det er viktig at Nav også tilbyr mulighet for å bli ringt tilbake slik at man slipper å stå lenge i kø. Dette er noe flere andre offentlige instanser har, og det har vært etterspurt av flere at Nav skal få lignende systemer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig kapasitet på kontaktsenteret i Nav for å unngå unødig lang responstid.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at Nav skulle bli én dør inn. Nav skulle være sikkerhetsnettet for alle innbyggere i Norge. Nav skulle sikre en god forvaltning av ytelser, arbeidsrettede tiltak og sosiale tjenester. Nav er ikke lenger én dør inn for de mange. Åpningstidene i landets Nav-kontor er nå redusert til om lag fire timer pr. uke i gjennomsnitt. Tilliten til en av velferdsstatens viktigste institusjoner svekkes når folk opplever at én dør til velferden blir til ingen dør.

Dette medlem mener Nav må møte mennesker.

I St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, fastsatte Stortinget mål for Nav. Ett av dem var: «Enklere for brukeren og tilpasset brukerens behov». Slik det nå er, er situasjonen verken tilpasset brukeren eller de ansatte i Nav. Dette fører til store negative konsekvenser for samfunnet og den enkelte.

Forslagsstillerne viser til Nav sin kanalstrategi for mer digitale løsninger. Dersom regjeringens kanalstrategi for Nav skal fungere, må den kombineres med møter mellom mennesker.

Forslagsstillerne viser til sosialtjenesteloven § 4 (Krav om forsvarlighet), der det står at tjenester som ytes etter denne loven, skal være forsvarlige. I de ulike ordningene hjemlet i folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven er det anvisninger som gir et samlet Nav ansvar for og en plikt til å gi råd og veiledning samt forebygge sosiale problemer. Dette er selve grunnlaget for at tjenestene skal være fysisk tilgjengelige.

Dette medlem understreker at digitalisering er en nødvendighet for et moderne samfunn og for bedre bruk av tildelte ressurser og kapasiteter. Men det er ikke forsvarlig å bare basere seg på digital kontakt. Det vet fagfolk. Det erfarer de som trenger hjelp. Dette legger grunnlag for klasseskille. Et markert og tydelige skille for dem som kan og har ressursene til å benytte seg av digitale tjenester, kontra de som ikke kan. Bankkort, tilgang til internett, mobiltelefon og pc er helt avgjørende dersom digital kontakt skal fungere. Forslagsstillerne mener at Nav ikke kan forutsette at alle har tilgang til disse hjelpemidlene.

At Nav-kontoret står registrert som åpent i regjeringens dokumenter til Stortinget, betyr ikke at det er åpent for at folk kan få hjelp. Åpent kan eksempelvis bare bety åpent lokale med utlån av pc. Ansatte til stede med kompetanse som kan veilede og hjelpe, er ikke inkludert i menyen. Dermed får ikke folk akutt hjelp eller hjelp ved sammensatte behov. En pc kan verken se deg, møte deg med varme, forståelse eller løse alle dine behov.

Dette medlem mener vi må få tilbake kontakten med fagfolkene, som innbyggerne trenger. Fagfolkene som skaper tillit og trygghet. Særlig nå som pandemien stenger samfunnet vårt, men også etter pandemien, trenger man den menneskelige kontakten som ingen skjerm eller telefonsamtale kan erstatte. Nærheten til brukerne og fullverdige tjenester der folk bor, er ikke bare en forutsetning for å lykkes. Det er helt avgjørende for å kunne yte forsvarlige tjenester.

Dette medlem understreker at økt digitalisering ikke kan gå på bekostning av Nav sitt møte med mennesker. Nav sine fagfolk skal kunne møte alle innbyggere i krevende situasjoner og må gis avgjørelsesmyndighet samt ansvar for oppfølgingstiltak overfor folk med sammensatte behov og krevende livssituasjoner. Dette må kunne gjøres ansikt til ansikt. Åpningstidene til Nav-kontorene må bli minst tilsvarende kommunenes rådhus. Bare da styrker vi kvaliteten og reduserer byråkratiet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de lokale Nav-kontor i kommuner og bydeler kan gi innbyggerne faglig hjelp med minst samme åpningstider som kommunens rådhus.»