Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande, og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, erkjenner at det over svært mange år har vært arbeidet med å forbedre lov og regelverk for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer. Yrkesskade er personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes arbeidsulykke. I tillegg kan også visse sykdommer som skyldes skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, likestilles med yrkesskader.

I dag gjelder to ordninger, særregler om yrkesskader i kapittel 13 i lov om folketrygd og yrkeskadeforsikringsordninger som er regulert i lov om yrkesskadeforsikring. Særreglene i folketrygden og yrkesskadeforsikringen sikrer til sammen arbeidstakerne rett til full erstatning for yrkesskader og yrkessykdommer.

Komiteen viser til at på tross av bred enighet om at dagens ordninger inneholder flere svakheter, har det ikke lyktes partene i arbeidslivet å komme til enighet om nytt lov- og regelverk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg den 29. juni 2001 oppnevnte Yrkesskadeutvalget for å foreta en helthetlig gjennomgang av regelverk, organisering og saksbehandling på yrkesskadeområdet. Yrkesskadeutvalget avga sin innstilling i 2004 (NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring). I utvalget var det full enighet når det gjelder beskrivelsen av yrkesskadeordningens historiske fremvekst, gjeldende rett, yrkesskadeordningene i andre land, det internasjonale rammeregelverket, statistikk og andre faktiske forhold. Utvalgets flertall, tolv medlemmer, foreslo at de to yrkesskadeordningene slås sammen til en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Utvalgets mindretall, medlemmet fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), foreslo at dagens regelverk ble opprettholdt, men at arbeidstakerne og forsikringsselskapene ved lov pålegges å følge trygdeetatens vedtak og Trygderettens kjennelser etter loven om yrkesskadeforsikring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at regjeringen Stoltenberg II 20. september 2013 la frem Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring. Proposisjonen var første del av en større reform på yrkesskadeområdet. Reformen gikk ut på å slå sammen dagens to ordninger, særregler om yrkesskader i folketrygden og lov om yrkesskadeforsikring, til én lov om arbeidsforsikring. Sammenslåing av de to ordningene skulle sikre retten til full erstatning gjennom én ordning. Det at yrkesskadereglene ble tatt ut av folketrygden, skulle ikke påvirke retten til øvrige ytelser etter folketrygdloven. I samsvar med Yrkesskadeutvalgets innstilling ble begrepet yrkesskade erstattet med arbeidsskade. Videre het det at uttrykket «ulykkesskade» skulle brukes om skade som skyldes arbeidsulykke og personløft, mens «arbeidssykdom» var sykdom som skyldes påvirkning over tid.

Disse medlemmer vil videre påpeke at denne lovproposisjonen ble trukket tilbake av regjeringen Solberg i Meld. St. 6 (2013–2014), med følgende begrunnelse:

«Regjeringen vil foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og de gjenstående elementene i en ny reform, og tar deretter sikte på å fremme forslag til ny reform på yrkesskadeområdet.»

Regjeringen Solberg har ikke kommet tilbake til Stortinget med forslag til reform på yrkesskadeområdet. Saksområdet har vært oppe til stortingsbehandling en rekke ganger senere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse blant annet til Stortingets behandling 23. mars 2019 av Representantforslag 53 S (2018–2019), jf. Innst. 186 S (2018–2019) fra representanter fra Arbeiderpartiet om forbedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der disse medlemmer fremmet forslag om å fjerne forskjellsbehandling mellom ulike yrkesgrupper når det gjelder å få alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19 godkjent som yrkesskade/yrkessykdom. Disse medlemmer viser også til Prop. 152 L (2020–2021) Endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening mv.), som er til behandling i Stortingets justiskomité.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er opprettet særordninger på siden av det ordinære regelverket for nordsjødykkerne og veteraner i utenrikstjeneste med psykiske lidelser.

Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til helsesituasjonen for de såkalte «oljepionerene» som jobbet som oljearbeidere fra 1970-tallet og fremover. Som følge av å ha blitt utsatt og eksponert for giftige og helseskadelige stoffer har mange fått ødelagt helsen.

Disse medlemmer viser til at komiteen har fått kartleggingsrapporten med navnet «Pioneroljearbeiderne med ødelagt helse og møtet med systemet, erstatninger, senskader og løsemiddelskader» fra februar 2020 utarbeidet av Runar Nilsen og John-Peder Denstad. I tillegg foreligger det en rapport fra Arbeidsmiljøskaddes landsforening fra 2014, «Rapport om pionerarbeiderne i Nordsjøen».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til en lov (lov om arbeidsskadeforsikring) samt oppdatering av yrkessykdomslisten.»

Komiteen viser til Stortingets behandling 16. juni 2014 av Prop. 88 S (2013–2014), jf. Innst. 273 S (2013–2014), der et enstemmig storting sluttet seg til regjeringens forslag til oppfølging av tidligere nordsjødykkere, men samtidig utvidet den tilleggskompensasjonen som ble foreslått, fra 20 til 25 G. Det ble i tillegg lagt opp til en forbedring av ordningen for de etterlatte. Komiteen viser videre til Stortingets behandling 15. oktober 2020 av representantforslag 101 S (2019–2020), jf. Innst. 21 S (2020–2021) om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader, der Stortinget vedtok forbedringer i erstatningsordningen for veteraner i utenrikstjeneste, til dels enstemmig, til dels av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til gjennomslaget Fremskrittspartiet fikk i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 88 S (2013–2014), jf. Innst. 273 S (2013–2014), der man fikk avsluttet en lang kamp for å sikre nordsjødykkerne en verdig avslutning på den såkalte «nordsjødykkersaken». Det endte med at et enstemmig storting ga en betydelig økonomisk kompensasjon på 25 G som kommer i tillegg til kompensasjonen i 2004, noe som sikret en total kompensasjon på 65 G. Stortinget ga også gjennom komitébehandlingen og debatten i salen en beklagelse for det nordsjøarbeiderne var utsatt for. I tillegg vedtok Stortinget en videreføring av dykkerkontakten og en minneplakett. Dette gjorde Stortinget da man mente at selv om staten ikke hadde et juridisk ansvar, hadde man et moralsk ansvar. Disse medlemmer mener det samme gjelder i saken om «oljepionerene», og på denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet at det nedsettes en kommisjon som kan arbeide frem en anstendig kompensasjonsordning og en verdig avslutning på saken for «oljepionerene».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for ’oljepionerene’. Kommisjonen må sikre verifisering av omfang og skader samt avgrensing av hva som skal omfattes av en kompensasjonsordning. Kommisjonen sammensettes av uavhengige fageksperter samt representanter for berørte parter, herunder representanter for relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og organisasjoner som representerer de arbeidsmiljøskadde ’oljepionerene’, blant annet Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.). Som følge av at ’oljepionerene’ er rammet av en urett langt tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen. Kommisjonen forutsettes å være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av desember 2022.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under omtalen av forslag 8 nedenfor, som forutsetter at kommisjonen også skal vurdere situasjonen for utenlandske «oljepionerer».

Komiteen er opptatt av trygghet i arbeidslivet, hvilket også innebærer kompensasjonsordninger som sikrer arbeidstakerne økonomisk og personlig trygghet ved skade på arbeidsplassen eller sykdom som følge av arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at ordningene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer i Norge generelt er gode, men at det kan være grunn til å revidere lovgivning og gjeldende yrkesskadeordning for å sikre at disse er oppdatert og svarer til utfordringene i arbeidslivet. Forslag om nye regler for rett til erstatning, organiseringen av en ordning med en arbeidsskadeenhet og finansieringen av ordningen har tidligere vært lagt frem, uten at det har lyktes partene i arbeidslivet å komme til enighet om en ordning som kan avløse gjeldende system for yrkesskadeforsikring. Til tross for bred enighet om at dagens ordninger inneholder flere svakheter, har det ikke lyktes partene å komme frem til enighet om virkemidlene som kunne løst disse. Flertallet viser videre til at denne uenigheten kom tydelig frem i høringen 31. januar 2019 i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 53 S (2018–2019) om forbedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning, der ingen av høringsdeltakerne ga noen omforent støtte til de konkrete forslagene i saken og samtlige deltakere på høringen hadde egne forslag til justeringer eller alternative forslagstekster.

Flertallet mener likevel at yrkesskadeordningen, slik den foreligger, ikke tar tilstrekkelig hensyn til dagens arbeids- og helsesituasjon blant norske arbeidstakere. Skadebildet med hensyn til dagens arbeidsoppgaver, med fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger, blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt av det eksisterende regelverket. Listen over sykdommer som skal kunne godkjennes og bli likestilt med yrkesskade, har ikke blitt revidert på mange år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merket seg arbeids- og sosialministerens utsagn i interpellasjonsdebatt i Stortinget 11. mars 2021 om «oljepionerene» at det er opprettet kontakt mellom statsrådene i Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om forbedringer i yrkesskadeforsikringsloven. Disse medlemmer ser dette som et positivt tegn på at regjeringen Solberg nå kan være i ferd med å snu i forhold til sitt standpunkt helt siden 2013. Regjeringen Solberg trakk da regjeringen Stoltenberg II sin proposisjon om forslag til en bedre yrkesskadeordning, med begrunnelse om ny gjennomgang, for deretter å konkludere med at dagens regelverk fungerer bra nok. Disse medlemmer er ikke enige i denne vurderingen og viser til sine gjentatte forslag om forbedringer i yrkesskadelovgivningen, som gang på gang er nedstemt av Stortingets borgerlige flertall.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»