Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hilde Kristin Holtesmo, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal,
Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari
Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslaget i Dokument 8:173 L (2020–2021) om å sikre at kvinner
i et likekjønnet par kan få reell mulighet til selv å velge hvem
av kvinnene i paret som skal gå gravid med parets barn. I dokumentet
fremmes det forslag om en endring i bioteknologiloven § 2-15 fjerde
ledd og nytt femte ledd.
Statsråden har uttalt
seg om forslaget i brev til komiteen av 29. april 2021. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har gjennomført skriftlig
høring i saken, og har mottatt ett høringsinnspill, fra SNU – Seksualpolitisk
Nettverk for Ungdom.
Komiteen registrerer at forslaget
til endring er en oppfølging av endringer i bioteknologiloven (jf.
Prop. 34 L (2019–2020) og Innst. 296 L (2019–2020)), hvor Stortinget
vedtok å tillate partnerdonasjon. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener at kvinner i likekjønnede par som har blitt godkjent for assistert
befruktning, selv skal kunne velge hvem av kvinnene i paret som
skal gå gravid med parets barn. Komiteen merker seg at Helse-
og omsorgsdepartementet har gjort en lovtolkning av Stortingets
vedtak om å tillate partnerdonasjon og har konkludert med at det
trengs en lovendring som gir unntak for kravene som oppstilles i
bioteknologiloven § 2-4 for å åpne for partnerdonasjon av egg uten
medisinsk behov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til innføringen av likekjønnet ekteskap
i Norge i 2009. Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven åpnet for at lesbiske
og homofile kan inngå ekteskap på lik linje med heterofile. Lovendringen
medførte også endringer i barnelova, adopsjonsloven og bioteknologiloven.
Fertilitetsbehandling av lesbiske par i Norge har dermed vært tillatt
siden 2009.
Flertallet viser til at formaliteter
i lovverket har gjort det vanskelig for kvinner i likekjønnede par
å selv avgjøre hvem av kvinnene som skal gå gravid med parets barn. Flertallet ønsker
å rette opp i dette og sikre at denne beslutningen kan tas av paret
selv.
Flertallet viser til at lesbiske
par i henhold bioteknologiloven av 2009 har fått tilbud om inseminasjon med
donorsæd etter bioteknologiloven § 2-3. Befruktning utenfor kroppen
kunne kun finne sted «dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig
eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv
har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom». Kravet om medisinsk
grunn for å benytte befruktning utenfor kroppen gjaldt også for
behandling av par som besto av to kvinner. At et par besto av to
kvinner, ga ikke adgang til befruktning utenfor kroppen i seg selv,
men dersom paret hadde forsøkt inseminasjon med donorsæd flere ganger
uten å oppnå graviditet, eller det forelå en annen medisinsk indikasjon
for å utføre befruktning utenfor kroppen, kunne vilkåret om befruktningsudyktighet
eller uforklarlig befruktningsudyktighet anses oppfylt. Ved befruktning
utenfor kroppen ble det stilt krav om at det befruktede egget ikke
kunne innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen
stammet fra.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av bioteknologiloven av 2020 og vedtak om å tillate partnerdonasjon,
altså intern donasjon av egg for kvinner i likekjønnede par (jf.
Prop. 34 L (2019–2020) og Innst. 296 L (2019–2020)). Bestemmelsen
i bioteknologiloven § 2-15 fjerde ledd lyder:
«Ved assistert befruktning
til et likekjønnet par kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene,
settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.»
Flertallet begrunnet dette
med at det finnes en rekke medisinske grunner til et slikt behov,
eksempelvis der en av kvinnene har gode egg, mens den andre kvinnen
har bedre forutsetninger for å gjennomføre et svangerskap.
Flertallet viser til lovtolkning
i Helse- og omsorgsdepartementet, som hevder at merknadene i innstillingen
går i retning av en begrenset åpning for partnerdonasjon dersom
det er medisinsk behov. Flertallet understreker
at Stortingets flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti ikke hadde noen intensjon om å begrense partnerdonasjon
til kun å gjelde tilfeller der det foreligger medisinske grunner. Flertallet viser
til at det kan være andre begrunnelser for et ønske om hvem av kvinnene
i paret som skal gå gravid med parets barn, og at dette skal være
en beslutning paret kan ta selv. Flertallet ser ingen grunn
til å lovhjemle hvem av kvinnene i et likekjønnet par som skal gå
gravid med parets barn.
Flertallet viser til at partnerdonasjon
gir kvinner i et likekjønnet par en mulighet til å skape biologisk
tilknytning til barnet, noe som vil redusere behovet for eggdonasjon
fra en tredjepart. Partnerdonasjon er noe annet enn eggdonasjon
og må derfor behandles annerledes. For partnerdonasjon gjøres unntak
fra kravet om anonym donor, psykologisk veiledning og aldersbegrensning
for donor. Flertallet mener
at kvinner i et likekjønnet par som har blitt godkjent for assistert
befruktning, selv skal kunne velge hvem av kvinnene i paret som
skal gå gravid med parets barn. Flertallet viser til lovteknisk
bistand fra Helse- og omsorgsdepartementet om at dette ønsket må
lovreguleres ved at partnerdonasjon gis unntak fra bioteknologiloven
§ 2-4 om vilkår for befruktning utenfor kroppen, slik at kravet
om medisinsk begrunnelse bortfaller.
Flertallet presiserer at § 2-15
fjerde ledd åpner for at kvinner i likekjønnede par som har blitt
godkjent for assistert befruktning, selv kan velge hvem av kvinnene
i paret som skal gå gravid med parets barn. Den av kvinnene som
føder barnet, vil regnes som barnets mor, jf. barnelova § 2. Den
andre kvinnen vil regnes som barnets medmor dersom paret er gift,
jf. barnelova § 3 andre ledd, eller gjennom erklæring dersom de
er samboende, jf. barnelova § 4 fjerde ledd.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i bioteknologiloven
(sikre kvinner i likekjønnet par mulighet til å velge hvem av kvinnene som
skal gå gravid med parets barn)
I
I lov 5. desember
2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjøres
følgende endring:
§ 2-15 fjerde
ledd skal lyde:
Ved assistert befruktning
til et likekjønnet par kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene,
settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning. I slike tilfeller
gjelder ikke § 2-4.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti registrerer at
forslaget er en oppfølging av en inkurie i forslagsstillernes enighet
om endringer i bioteknologiloven. Disse medlemmer viser til at
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ikke støttet enigheten mellom
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
i forbindelse med endringer i bioteknologiloven. Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers merknader i Innst. 296 L (2019–2020).
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Granavolden-plattformen, hvor det fremgår
at det ikke vil blir gjort endringer i bioteknologiloven med mindre de
fire ikke-sosialistiske partiene er enige om det. Disse medlemmer vil likevel
vise til Høyres merknader om eggdonasjon i Innst. 273 S (2017–2018). Disse medlemmervil
påpeke at å gi likekjønnede rett til selv å velge hvem som går gravid
med parets barn gjennom partnerdonasjon, anses som en naturlig konsekvens
av at eggdonasjon er tillatt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets
behandling av Prop. 34 L (2019–2020) jf. Innst. 296 L (2019–2020),
og at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke støttet å tillate
eggdonasjon i denne saken. Disse medlemmer mener eggdonasjon
åpner for økt tingliggjøring og teknologisering av reproduksjon. Disse medlemmer viser
til at eggdonasjon er en mer inngripende og belastende prosess enn
sæddonasjon, og at de to prosessene således ikke er umiddelbart
sammenlignbare. Eggdonasjon åpner dessuten for en ny etisk problemstilling
ved at den som bærer frem et barn, ikke nødvendigvis er barnets
genetiske opphav. Disse medlemmer merker
seg at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
har foreslått justeringer i en lovtekst som de selv fremmet for
et år siden. Disse
medlemmer minner i den forbindelse om at Senterpartiet advarte
mot å gjøre omfattende endringer i bioteknologiloven uten en grundig
utredning eller høring. Disse
medlemmer registrerer at forslaget innebærer å åpne for eggdonasjon
mellom kvinner i et likekjønnet forhold uten at det finnes en medisinsk
begrunnelse for hvorfor eggdonasjon er nødvending. Disse medlemmerregistrerer
at eggdonasjon dermed beveger seg ett steg lenger vekk fra å være helsehjelp,
da dette blir et tilbud man kan få av andre grunner enn de helsemessige. Disse medlemmer registrerer
at representantforslaget innebærer en utvidelse av retten til eggdonasjon,
ved at man fjerner dagens krav om at eggdonasjon må være medisinsk
begrunnet hos kvinner i likekjønnede par. Av samme grunn som disse medlemmer ikke
støttet å tillate eggdonasjon i utgangspunktet, kan disse medlemmer ikke
støtte en ikke-medisinsk begrunnet utvidelse av tilgangen til eggdonasjon.