Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne
Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg
og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen
og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra
Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, viser til representantforslaget. Forsknings- og høyere
utdanningsminister Henrik Asheim har uttalt seg om forslaget i brev
22. april 2021. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at regjeringen
i høst varslet at det skulle settes ned et utvalg som skal foreta
en gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere
utdanning. Komiteen viser
til statsråd Henrik Asheims brev, der han varslet at det ville bli
oppnevnt et utvalg i statsråd 23. april 2021. Utvalgets arbeid skal
resultere i en norsk offentlig utredning (NOU) som skal leveres
Kunnskapsdepartementet senest 1. desember 2022.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en enstemmig komité
allerede i Innst. 387 S (2017–2018) ba regjeringen gjennomgå opptaksreglene
i høyere utdanning. Disse
medlemmer mener det er bra at regjeringen har satt ned et
utvalg som skal foreslå forbedringer av opptakssystemet. Disse medlemmer ser
fram til å få en nødvendig, grundig og helhetlig vurdering av et system
som det er avgjørende at fungerer godt både for søkere, for høyere
utdanning og for samfunnet.
Disse medlemmer understreker
at lik rett til utdanning er grunnleggende for å sikre like muligheter
for alle, og disse
medlemmer ønsker et opptakssystem som bidrar til at flest
mulig får studieplass og fullfører, slik at ikke unødige systemiske
hinder fratar søkere muligheter de alt annet likt ellers ville realisert.
Opptakssystemet må sikre at alle utdanningssøkere får utvikle sitt
potensial, samtidig som lærestedene får studenter som kan gjennomføre,
og samfunnet får nødvendig kompetanse.
Disse medlemmer mener at representantforslagets
intensjon i all hovedsak er ivaretatt med utvalget som er nedsatt,
men disse medlemmer mener
det er en svakhet at regjeringen ikke sørger for at utvalget har
partsrepresentasjon. Opptakssystemet skal også ivareta arbeidslivets
behov, og partene bør være selvsagte aktører å involvere i en gjennomgang
og videreutvikling av systemet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Dokument
8:196 S (2017–2018), jf. Innst. 387 S (2017–2018) der en enstemmig
komité fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere
til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer ønsker å avvente
denne gjennomgangen før en eventuell ny utredning skal settes i
gang.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener man trenger et nytt opptakssystem for
høyere utdanning. Helheten i opptakssystemet må utredes for å fremme
kvalitet, inkludert eksempelvis firerkravet for matematikk ved opptak
til lærerutdanningen, tilleggspoeng, alderspoeng, kjønnspoeng, språkpoeng
og realfagspoeng, unntaksregler, spørsmål om eventuell økt frihet
for institusjonene til å tilpasse kriterier for opptak, bruk av
arbeidsprøver, vekting av relevante karakterer i tillegg til karaktersnitt
og eventuelle andre nye endringer av opptakssystemet. Målet i dette
arbeidet mener dette
medlem er å fremme kvalitet og kompetanse, både danning og
utdanning, og at man på en best mulig måte sikrer at elevene får
vist frem hva de kan ved opptaket. En utredning må også vurdere
alternative opptaksmuligheter som er i bruk i andre land, og alternativer
som institusjonene selv ønsker å ta i bruk, slik som prøveprosjektet
på Det medisinske fakultet ved UiO med egnethetstesten uniTEST. Utvalget
må inkludere representanter fra sektoren selv, fagorganisasjonene,
studentene og elevene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen
endret forutsetningene for opptakssystemet da de innførte firerkravet
i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Dette kravet er
møtt med betydelig motstand fra sektoren, og spørsmålet om hvorvidt
slike enkeltkrav er hensiktsmessig for å komme inn på en utdanning,
må inkluderes i utredningen.
Disse medlemmer viser til høringsnotat
fra Sykepleierforbundet, som hadde flere konkrete forslag til hva
en utredning bør inneholde. Særlig merket disse medlemmer seg forslaget
om at det bør vurderes tilleggspoeng for lokal tilhørighet ved opptak
til desentraliserte sykepleierutdanninger. Disse medlemmer mener desentraliserte
studietilbud er tilrettelagt for å bidra til å sikre nødvendig og
livsviktig kompetanse i distriktene. Det gjelder i både små og større
kommuner i rurale strøk. Desentraliserte studietilbud bidrar til
at folk fra distriktene, som av ulike grunner ikke har mulighet
til å være hjemmefra i korte eller lengre perioder, sikrer nødvendig
og livsviktig kompetanse til næringslivet og i viktige samfunnsfunksjoner.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede et nytt opptakssystem
for høyere utdanning i samarbeid med sektoren, fagorganisasjonene,
studentene og elevene. Målet skal være nye opptakskriterier som
fremmer kvalitet.»