Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til forslaget fra regjeringen om innstramming i ekteskapsloven, hvor ekteskap er inngått med mindreårig etter utenlandsk rett, i tilfeller hvor partene ikke har tilknytning til Norge. Barneekteskap utpekes som en skadelig praksis både av barnekomiteen og kvinnediskrimineringskomiteen i FN. Likevel tillater noen land ekteskap der én eller begge parter er under 18 år. Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å beskytte barn mot slike ekteskap. Tidligere har Stortinget vedtatt at ekteskap inngått mellom mindreårige etter utenlandsk rett, det en eller begge partene har tilknytning til Norge, ikke skal anerkjennes.

Komiteen viser til at barneekteskap har vært og er et stort problem i deler av verden. Barneekteskap er et av de groveste overgrep mot den enkeltes menneskerettigheter, da det kan innebære seksuelle overgrep, men også binde den mindreårige for livet. Komiteen mener at det derfor er viktig at norske myndigheter klart viser at slikt ikke aksepteres.

Komiteen registrerer at eventuelle søknader om anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett i tilfeller der ingen av partene hadde tilknytning til Norge på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, skal behandles av Statsforvalteren. På den måten oppnås en likeartet unntakspraksis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at eventuelle unntak skal være svært snevre, og klart til beste for begge parter.

Flertallet mener at søknad om unntak skal være fra den part som på tidspunktet for ekteskapsinngåelse var mindreårig. Hvis begge parter var mindreårige, skal det foreligge søknad fra begge parter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti legger avgjørende vekt på at en 18-årsgrense vil beskytte barn som kommer til Norge, mot å bli regnet som gift også her. Barn har ikke den modenhet som kreves for å ta stilling til de personlige og økonomiske konsekvensene det har å inngå et ekteskap.

Barneekteskap kan være motivert av beskyttelse eller økonomisk sikkerhet for familien. I Norge er det ikke behov for at barn beskyttes gjennom et ekteskap. Barn som er her, skal beskyttes av foreldrene, barnevern, helsetjenesten, stønadsordninger og skole. Forslaget vil dermed bidra til likebehandling av barn i Norge.

Forslaget vil også kunne gi beskyttelse mot tvangsekteskap, fordi det vil være lettere både for den det gjelder og for norske myndigheter å la være å anerkjenne ekteskapet på grunn av lav alder på vigselstidspunktet enn å måtte bevise at ekteskapet er inngått under tvang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er meget viktig at det sendes et krystallklart signal om at Norge ikke aksepterer barneekteskap. I lovforslaget har regjeringen også lagt vekt på at en 18-årsgrense vil sende et klart signal til andre lands myndigheter om at Norge ikke aksepterer barneekteskap, heller ikke i de tilfellene hvor ekteskapet er inngått av parter uten tilknytning til Norge.

Disse medlemmer viser til at barneekteskap er et globalt problem. Under korona-pandemien har denne grusomme praksisen eksplodert ifølge flere medier. FNs barnekomité og FNs kvinnediskrimineringskomité anser barneekteskap som en skadelig praksis. En slik lovregulering vil kunne være et eksempel til følge for andre lands myndigheter, og på den måten bidra inn i arbeidet med å avskaffe den uønskede praksisen med ekteskap med barn.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringens Strategi mot skadelige skikker 2019–2023, som omtaler hvordan Norge skal arbeide internasjonalt for å bekjempe skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner gjennom målrettede tiltak og bistand til blant annet utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter og ved å forsterke Norges pådriverrolle i normative prosesser.

Disse medlemmer mener at unntak vil undergrave arbeidet mot barneekteskap. Disse medlemmer vil derfor at det ikke skal være mulighet for unntak, og støtter derfor ikke lovforslagets § 18 b andre ledd og § 18 c andre ledd.

Komiteen viser for øvrig til behandling av Prop. 49 L (2017–2018) Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge), jf. Innst. 267 L (2017–2018), samt til behandlingen av Representantforslag om endring i ekteskapsloven (forby barneekteskap i Norge), Dokument 8:45 L (2017–2018), jf. Innst. 152 L (2017–2018). I Innst. 267 L (2017–2018) fremgår det klart at Stortinget ber regjeringen fremme sak med det innhold som nå foreligger til behandling, og hvor det ble vedtatt å be regjeringen utrede en lovbestemt nedre aldersgrense for å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet, herunder en 18-årsgrense jf. vedtak 742 (2017–2018).