3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i proposisjonen foreslår endring av lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlig bygninger § 1.

Forslaget innebærer at kommunene og fylkeskommunene gis større handlingsrom til å velge å flagge med andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagget fra sine bygninger. Adgangen til å flagge fra kommunenes og fylkeskommunenes bygninger foreslås utvidet slik at andre flagg kan brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.

Forslaget innebærer også at det ikke lenger er et vilkår om at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra.

Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger gjelder både for kommuner og fylkeskommuner.

Framstillingen i proposisjonen er forenklet ved å bruke kommunen som felles betegnelse for kommunen og fylkeskommunen, og tilsvarende er kommunale organer brukt selv om framstillingen gjelder både kommunale og fylkeskommunale organer. Departementet bruker i proposisjonen «flagg» også om fotballflagg, regnbueflagg og andre flagg som etter læren om flagg rangeres som «faner».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det foreliggende forslaget fra regjeringen gir en naturlig utvidelse av kommunenes handlingsrom for å ivareta lokale interesser og aktuelle markeringer i den enkelte kommune. Flertallet mener dette styrker det lokale selvstyret og lokaldemokratiet. Flertallet mener dagens regelverk fremstår som unødvendig formelt, og har merket seg at flere kommuner ønsker en oppmykning. Flertallet støtter ut fra dette regjeringens forslag til endring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker at det norske flagg virker samlende for alle innbyggere uansett bakgrunn, tilhørighet eller politiske meninger. Det er viktig at offentlige bygninger er nøytrale og forholder seg til gode og tradisjonelle flaggregler. Nordmenn har en respekt for flagg og flagging, og det er viktig for mange å ta vare på denne kulturen. Det norske flagget er suverent i sin symbolverdi i Norge og representerer frihet med fargene rødt, hvitt og blått.

Disse medlemmer viser til viktigheten av det norske flagg som symbol på både helligdager og fest og at lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger gjennom tidene har ivaretatt bruken av flagg på offentlige bygg på en nøytral og god måte. I 2021 markerer vi at det er 200 år siden det norske flagget ble vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer mener man må være konservativ når det gjelder endringer av lovverket knyttet til flagging på offisielle flaggstenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg derfor ikke til regjeringens forslag om oppmykning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er av den primære oppfatning at kommunens/fylkeskommunens offisielle flaggstenger i tilknytning til rådhus og andre kommunale bygninger kun skal anvendes til det norske, samiske og kommunens/fylkeskommunens eget flagg. Dette medlem understreker at det bør kunne flagges med andre flagg og bannere fra kommunens øvrige flaggstenger, på broer, torg etc. Dette medlem mener det ivaretar både hensynet til flaggenes samlende betydning for folket og hensynet til ønsket om å markere merkedager, idrettsstevner, festivaler o.l. med organisasjonens eget flagg eller banner synlig. Dette medlem vil imidlertid signalisere at Kristelig Folkeparti som regjeringsparti likevel vil stemme for lovforslaget i proposisjonen fra regjeringen.

Komiteen viser til at det foreslås at loven blir gjort gjeldende for Svalbard og gitt tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Komiteen støtter dette og viser til sine øvrige merknader.

Forrige kapittel
Neste kapittel