Problemer med søkeløsningen

Søkeløsningen på stortinget.no er dessverre ute av funksjon. Vi beklager dette, og jobber med å løse problemet.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til proposisjonen med regjeringens forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven, yrkeskvalifikasjonsloven og utdanningsstøtteloven. Komiteen merker seg også at departementet foreslår to mindre endringer i opplæringsloven og i studentsamskipnadsloven.

Komiteen har mottatt en rekke skriftlige innspill i saken. Disse ligger på sakens side på stortinget.no. Komiteen setter pris på alle innspill til komiteen i forbindelse med behandlingen av proposisjonen.

Komiteen oppfatter at endringene fremlagt i universitets- og høyskoleloven er en oppfølging av universitets- og høyskolelovutvalgets utredning NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Komiteen merker seg at endringene i proposisjonen må sees i sammenheng med blant annet Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler.

Komiteen anerkjenner hvor viktig universiteter og høyskoler er som sentrale samfunnsinstitusjoner, og derfor hvor viktig det er med justeringer av lover og regler som omhandler dette sentrale området i samfunnet. Høyere utdanning spiller en nøkkelrolle i utvikling av ny kunnskap og kompetanse for å løse både små og store, nasjonale og globale samfunnsutfordringer, og sektoren har samtidig vært i stor utvikling siden loven ble vedtatt i 2005, noe som gjør at det er behov for en større gjennomgang. Komiteen mener det er viktig å bevare mangfoldet innen høyere utdanning og legge til rette for utvikling av ulike faglige og strategiske profiler.

Komiteen støtter regjeringens mål om at styring av sektoren er basert på at institusjonene skal ha stor grad av autonomi og faglig frihet. Komiteen merker seg at hovedtrekkene i dagens lov videreføres og bygger på de samme prinsippene om akademisk frihet, gratisprinsippet og institusjonenes autonomi som gjeldende lov.

Komiteen ser det som positivt at regjeringen ønsker å forsterke arbeidet med å styrke studentenes rettigheter, blant annet ved sykdom, og imøteser dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.

Disse medlemmer ser med velvilje på regjeringens forslag om å klargjøre reglene om lovens stedlige virkeområde. Disse medlemmer er tilfreds med at reglene for vekting av stemmer ved valg av rektor foreslås endret, slik at de ansattes stemmer teller likt uavhengig av om de er faglig eller administrativt ansatte. Disse medlemmer merker seg proposisjonens forslag om å oppheve adgangen institusjonene har til å ansette administrerende direktør på åremål ved visse forutsetninger, slik at direktøren skal ansettes fast.

Disse medlemmer støtter ellers proposisjonens justeringer av lover og regler rundt håndteringen av personopplysninger samt saksbehandling. Disse medlemmer ser positivt på de foreslåtte endringene i fagskoleloven i denne proposisjonen samt de foreslåtte endringene for å legge til rette for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland med forenkling og raskere godkjenning.

Disse medlemmer støtter proposisjonens forslag om å tydeliggjøre bestemmelsene om godkjenning eller godskriving av utenlandsk høyere utdanning i Norge og mellom norske institusjoner samt forslaget om at universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven eksplisitt sier at institusjonene kan innhente politiattest både ved opptak til og underveis i aktuelle utdanninger.

Disse medlemmer er trygge på at regjeringen i alt sitt videre arbeid på området vil fortsette å arbeide tett og inkluderende sammen med alle interessenter og parter innen høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at samleproposisjonen foreslår endringer i større og mindre omfang av flere lover på utdanningsområdet, sammen med en revisjon av universitets- og høyskoleloven.

2.1 Endringer i universitets- og høyskoleloven

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at statens styring av høyere utdanning og forskning bør være enkel og overordnet, sikre samfunnsoppdraget og gi en god utnyttelse av samfunnets investeringer. Styringen av universiteter og høyskoler skal gi institusjonene, ansatte og studenter autonomi, tillit og ansvar og bidra til at viktige samfunnsmål nås. Universitets- og høyskoleloven er en overordnet og forutsigbar måte å styre på, der autonome universiteter og høyskoler oppfyller samfunnsoppdraget innenfor nasjonale rammer.

Disse medlemmer mener at universitets- og høyskolesektoren trenger en helhetlig, gjennomarbeidet lov, og hadde forventet en egen lovproposisjon som oppfølging av NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i stedet foreslår noen endringer som trengs på kortere sikt.

Disse medlemmer er tilfredse med at en del kontroversielle anbefalinger fra universitets- og høyskolelovutvalget ikke følges opp i proposisjonen, som endring i ledelsesmodell, innføring av ny karakterskala og å fjerne muligheten for kjønnspoeng ved opptak.

2.1.1 Lovens virkeområde

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det er behov for å tydeliggjøre lovens stedlige virkeområde i en tid der institusjonene vil møte økende krav til internasjonalisering av virksomheten, og støtter forslaget til presisering i lovens § 1-2.

2.1.2 Universiteter og høyskolers formål og oppgaver

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag til endringer i bestemmelsene om universiteter og høyskolers formål og oppgaver. Disse medlemmer støtter at formålsbestemmelsen foreslås endret til å angi formålet med universiteter og høyskoler, og at bærekraftperspektivet tas inn i dette. Målet om bærekraft er viktig på tvers av samfunnsområder og er grunnlaget i den videre utviklingen av det norske samfunnet. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at dette legges til grunn i bestemmelsene om formålet og oppgavene i høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er hensiktsmessig å endre formålsbestemmelsen til å angi formålet loven med universiteter og høyskoler, og støtter at bærekraftperspektivet inkluderes. Det er ingen tvil om at de høyere utdanningsinstitusjonene har en nøkkelrolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at i en svært heterogen sektor, der det er behov for større grad av arbeidsdeling mellom ulike institusjoner, og der det tidligere høyskoleoppdraget er lagt inn i en felles lov, må denne bestemmelsen forstås dithen at det er sektoren som sådan som skal innfri formålet om utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå – ikke nødvendigvis den enkelte institusjon. Muligheten til å innfri dette vil avhenge av institusjonenes omfang, økonomi og arbeidsdelingen i sektoren. Disse medlemmer er enig i ambisjonene for sektoren, men mener en formålsbestemmelse om høyt internasjonalt nivå ikke må oppfattes som et krav som vil være styrende for prioriteringene ved alle institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt kritiske til at bærekraftperspektivet tas med i formålsbestemmelsen. Disse medlemmer er ikke imot «bærekraft» i seg selv og anerkjenner at bærekraft er en etablert politisk målsetting både nasjonalt og internasjonalt, men vil påpeke at begrepet «bærekraft» har vært omdiskutert siden det ble lansert. Disse medlemmer vil påpeke at hva som ligger i uttrykket bærekraft, er varierende, avhengig av både tid og sted, og at dette i stor grad er et politisk spørsmål. Disse medlemmer mener at universitetenes formål og virksomhet bør være nøytrale og inkluderende, og mener derfor at «bærekraft» ikke bør tas inn i formålsbestemmelsen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot regjeringens forslag til § 1-1 bokstav d.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til proposisjonen, der regjeringen utvider bestemmelsen som angir formålet med universiteter og høyskoler ved å ta bærekraftperspektivet inn i lovens formålsparagraf. Disse medlemmer støtter dette, men mener at institusjonenes brede samfunnsmandat bør tydeliggjøres i formålsparagrafen, herunder det regionale oppdraget og samarbeid med arbeids- og næringslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Universitets- og høyskoleloven § 1-1 ny bokstav e skal lyde:

  • e) tilby høyere utdanning som ivaretar det regionale behovet for kompetanseutvikling.

Universitets- og høyskoleloven § 1-3 ny bokstav h skal lyde:

  • h) samarbeide med arbeids- og næringsliv.»

2.1.3 Akademisk frihet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser det som sentralt at institusjonenes ledelse på alle nivåer støtter opp om og beskytter de ansattes akademiske frihet. For flertallet er et tydelig vern om den akademiske friheten særdeles viktig. Flertallet ser derfor frem til utredningen om akademisk frihet innen høyere utdanning fra regjeringens ekspertutvalg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp for alt vitenskapelig arbeid, og at prinsippet derfor til enhver tid bør hjemles i universitets- og høyskoleloven. Disse medlemmer ser det som grunnleggende at forskning og utvikling utføres av uavhengige forskningsmiljøer og er basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier. Disse medlemmer mener at en mangfoldig universitets- og høyskolesektor best oppnås gjennom institusjoner med høy grad av autonomi og solide og uavhengige fagmiljøer. Disse medlemmer viser her til at det med jevne mellomrom stilles spørsmål ved forskningens uavhengighet, eller tas til orde for å styre forskningens resultater, til og med fra tidligere medlemmer av denne regjeringen. Dette understreker behovet for en fortsatt lovfesting av prinsippene om akademisk frihet og institusjonell autonomi.

Disse medlemmer mener at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten, og støtter i utgangspunktet universitets- og høyskolelovutvalgets forslag til omformulering av § 1-5 første ledd: «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne om akademisk frihet, og om de ansattes utøvelse av denne.»

Disse medlemmer mener at dette tillegget kan lovfestes uavhengig av utredningen regjeringen planlegger, men disse medlemmer ser også at ny kunnskap om nye utfordringer for den akademiske friheten er nyttig i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning.

2.1.4 Opptaksregelverket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er et alvorlig problem at det norske arbeidsmarkedet er blant de mest kjønnssegregerte i Europa, og at kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde dette. Disse medlemmer understreker at institusjonenes adgang til å gi kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn bidrar til en utjevning. Det er dokumentert at kjønnspoeng i høyere utdanning har målbar og ønsket effekt. Disse medlemmer mener det er svært viktig å opprettholde opptaksforskriftens bestemmelse om tilleggspoeng basert på kjønn, og viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å åpne for nettopp bruk av kjønnspoeng for å rette opp skjevheter i studier (jf. anmodningsvedtak nr. 605 (2015–2016)).

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå og foreslå nytt opptaksregelverk. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komité allerede i Innst. 387 S (2017–2018) ba regjeringen gjennomgå opptaksreglene i høyere utdanning. Disse medlemmer viser til at mandatet blant annet sier at regelverket skal bidrar til at arbeidslivets kompetansebehov dekkes. Disse medlemmer mener det er en svakhet at regjeringen ikke sørger for at utvalget har partsrepresentasjon. Opptakssystemet skal også ivareta arbeidslivets behov, og partene i arbeidslivet bør være selvsagte aktører å involvere i en gjennomgang og videreutvikling av opptaksregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det i proposisjonen tas til orde for å fortsette med kjønnspoeng, noe som innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på kjønn. Disse medlemmer vil påpeke at det å ikke komme inn på en utdanning til tross for at man er best kvalifisert, er svært alvorlig for den enkelte. Disse medlemmer er motstandere av alle former for diskriminering, og vil derfor ikke tillate kjønnspoeng.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å oppheve bestemmelsen i forskrift om opptak til høgare utdanning om tilleggspoeng basert på kjønn.»

2.1.5 Krav om to sensorer ved eksamen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at forslaget om en ny regel om krav om to sensorer ved vurderinger både på høyere og lavere grad vil være en styrking av studentenes rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter innføring av krav om to sensorer, som en styrking av studenters rettssikkerhet gjennom uavhengig vurdering av prestasjoner. Disse medlemmer er skeptiske til å samtidig innføre mer øremerket finansiering, ettersom dette innebærer en detaljering og innstramming i styringen som universitets- og høyskolesektoren samlet sett ikke er tjent med. Disse medlemmer viser i stedet til at disse partiene vil avvikle regjeringens årvisse ABE-kutt, som akkumulert har tappet sektoren for over 1,5 mrd. kroner siden innføringen av ABE-reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kravet om to sensorer. Disse medlemmer mener dette innebærer en kvalitetssikring av vurderingen og dermed bidrar til høyere tillit og trygghet for både sensorer og studenter. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at kravet om to sensorer vil medføre økte administrative kostnader for utdanningsinstitusjonene. Disse medlemmer er kritiske til at man pålegger institusjonene oppgaver uten at det følger finansiering med.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om ABE-reformen. ABE-reformen har bare de siste fem årene effektivisert offentlig statlig sektor med nærmere 14 mrd. kroner, og samtidig har det vært satset over 13,8 mrd. kroner på forsknings- og utviklingssektoren siden 2013. De siste fem årene har midler til FoU over statsbudsjettet ligget over 1 pst. av BNP. Disse medlemmer vil samtidig trekke frem at denne satsingen, sammen med sterkere fagmiljø i universitets- og høyskolesektoren, har medført at Norge også henter stadig mer penger hjem fra internasjonale forskningsprogram. Innenfor Horisont 2020 er det nå 2,49 pst. av de utlyste midlene som hentes tilbake til norsk forskning, samtidig som våre miljøer deltar i enda flere internasjonale forskningsprosjekter av høy kvalitet. På toppen av dette vil disse medlemmer også vise til at universiteter og høyskoler har hatt en realvekst på over 20,5 pst. siden 2013, noe som tilsvarer om lag 6,9 mrd. 2021-kroner. Sammen med nesten 8 800 flere studieplasser og milliardinvesteringer i bygg, infrastruktur og utstyr som legger til rette for mer og bedre utdanning, forskning, innovasjon og skaperkraft, så viser dette at ABE-reformen, sammen med øvrige satsinger fra regjeringspartiene, har gitt rom for historisk store satsinger innenfor kunnskapssektoren. Disse medlemmer registrerer at samtidig som opposisjonen kritiserer ABE-reformen, foretar de målrettede kutt innenfor sektoren uten å kunne vise til konsekvensene av disse store kuttene. Disse medlemmer mener dette viser at opposisjonen mangler de gode alternativene, og at regjeringens satsinger og prioriteringer bidrar til en balansert og forsvarlig tilnærming mellom satsinger og krav om også effektiv drift i statlig sektor.

2.1.6 Studentrepresentasjon i styringen av institusjonene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at regjeringen presiserer de demokratiske forpliktelsene til institusjonene. Flertallet støtter derfor lovfestingen av at institusjonene skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet, og at kravene til valg til studentorgan endres og blir mer demokratiske.

Flertallet mener det er formålstjenlig å la studentorganene selv velge valgform. Forslaget i lovproposisjonen er teknologinøytralt og bidrar til å fjerne begrensninger for eventuelt nye ordninger for valggjennomføring. Flertallet har tiltro til at studentdemokratiene selv vet hvordan de skal legge til rette for studentmedvirkning og engasjement, og uavhengig av valgform arbeider for høy valgdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at studenter har en viktig rolle i styringen av universiteter og høyskoler, og mener det er viktig å styrke studentdemokratiet. Disse medlemmer mener loven skal sikre et bredest mulig demokratisk grunnlag for studentenes representasjon. Disse medlemmer er på den bakgrunn kritiske til forslaget om at studentorganene selv skal velge valgform, og frykter dette kan gå ut over det demokratiske grunnlaget for studentenes representasjon og føre til en sentralisering av den studentdemokratiske makten på institusjonene. Dette er særlig aktuelt som følge av utviklingen de senere årene mot større utdanningsinstitusjoner, som kan ha faglig aktivitet eller campuser spredt på store geografiske områder.

Disse medlemmer mener at valg til de øverste studentdemokratiske organene fortsatt skal gjøres ved urnevalg, for å sikre at alle studenter har mulighet til å avgi stemme uavhengig av hvor på utdanningsinstitusjonen de studerer. Studentene kan med dagens lovverk selv beslutte unntak fra denne regelen gjennom vedtak på allmøter der alle studenter kan møte, men det er viktig at dette unntaket bare gjelder for påfølgende valg. Disse medlemmer er videre positive til at institusjonene skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen for studentdemokratiene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot regjerings forslag til endring av § 4-1 andre ledd.

2.1.7 Læringsmiljø

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er fornøyde med at proposisjonen foreslår å oppdatere læringsmiljøbegrepet og å tydeliggjøre institusjonenes plikt til å tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Flertallet ser at spesielt universell utforming innen høyere utdanning må være en viktig del av det videre arbeidet med læringsmiljø.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen foreslår en regel som verner studenter som varsler om kritikkverdige forhold ved institusjonen mot eventuelle gjengjeldelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen ikke følger opp universitets- og høyskoleutvalgets anbefaling om et eget kapittel om læringsmiljø og studentrepresentasjon, men vil komme tilbake til dette i ny universitets- og høyskolelov. Disse medlemmer forventer at dette er på plass i en ny helhetlig lov, og forventer at studentorganisasjonene involveres i utformingen.

Disse medlemmer støtter en tydeliggjøring av læringsmiljøbegrepet og viser til høringsinnspill fra hhv. Norsk studentorganisasjon og Unge funksjonshemmede. Disse medlemmer ser at tydelige minstekrav bidrar til å sikre studentenes rett til et godt læringsmiljø. Disse medlemmer ber regjeringen merke seg NSOs forslag til nytt første og annet ledd i bestemmelsen om læringsmiljø og mener innspillet bør følges opp i utfyllende forskrift og den nye loven. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for å sikre universell utforming av alle deler av læringsmiljøet, også det digitale.

Disse medlemmer støtter forslaget om forbud mot gjengjeldelse når studentene varsler om kritikkverdige forhold, som vern og trygghet for de studentene det gjelder.

2.1.8 Ansettelser

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at nye tall fra Tilstandsrapport for høyere utdanning viser at midlertidigheten i akademia gikk ned også i fjor. Flertallet er ikke tilfredse med at universiteter og høyskoler har et betydelig innslag av midlertidige stillinger, men ser positivt på at utviklingen de siste årene har vært positiv. I 2020 er 11,8 prosent av årsverkene midlertidige, mot 13,7 i 2019 og 14,9 i 208. Flertallet viser til at nedgangen er særlig positiv innen undervisnings- og forskerstillinger. I 2020 var 13,2 prosent av årsverkene midlertidige, mot 16,8 pst. to år tidligere. Det er en større nedgang enn for de syv foregående årene samlet. Selv om utviklingen går i riktig retning, mener flertallet at universitetene og høyskolene fortsatt har en jobb å gjøre i årene fremover, og er glad for at regjeringen har vært så tydelig i sitt budskap om dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bedre studenters og ansattes arbeidsvilkår, redusere midlertidighet og fremme bred rekruttering, likestilling og mangfold på universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger, med mål om å få midlertidigheten i akademia ned på nivå med arbeidslivet ellers, og mener at dette ikke er fulgt godt nok opp av regjeringen.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at universiteter og høyskoler kjennetegnes av høy midlertidighet. Det gjør institusjonene til lite attraktive arbeidsgivere. Det blir vanskelig å rekruttere, utvikle og beholde dyktige forskere og undervisere. Yngre forskere og kvinner rammes i særlig grad. Trygghet for arbeid er like viktig på universiteter og høyskoler som andre steder, og faste ansettelser skal være normalen i arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta opp ansattes arbeidsvilkår i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for hvordan myndigheter og institusjoner i fellesskap kan få ned andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler.»

Disse medlemmer understreker at universiteter og høyskoler, og dermed deres ansatte, har en avgjørende rolle i omstillingen av samfunnet. Disse medlemmer mener at det må det legges bedre til rette for forskernes arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde gode forskere, og at kunnskapsgrunnlaget må styrkes for en bedre og mer effektiv politikk. Disse medlemmer ønsker en mer kunnskapsbasert og systematisk satsing på rekruttering og karriereveier for forskere, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av forskernes arbeidsvilkår og karriereutvikling i hele forskningssektoren.»

Disse medlemmer har merket seg høringsinnspillene om bruken av åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, og at det meldes om utstrakt bruk av åremålsansettelser. Disse medlemmer registrerer en viss uklarhet rundt status og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til innstramminger i, adgangen til åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.»

Disse medlemmer er enige i universitets- og høyskoleutvalgets begrunnelse for å stenge adgangen til ansettelse for mer enn én periode som postdoktor. Dette er en midlertidig stilling som skal sikre den ansatte mulighet til å kvalifisere seg til en fast stilling. Utstrakt bruk av flere påfølgende postdoktorstillinger undergraver intensjonen. Anbefalingen fra utvalget er ikke fulgt opp av regjeringen. Disse medlemmer vil fremme et forslag som er ordrett det utvalget anbefaler, det vil si en tilføyelse i universitets- og høyskoleloven § 6-4 fjerde ledd, som presiserer at det ikke er adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I universitets- og høyskoleloven skal § 6-4 fjerde ledd nytt siste punktum lyde:

Det ikke er adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor.»

2.1.9 Gratisprinsippet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at proposisjonen slår fast at gratisprinsippet ligger fast innen norsk høyere utdanning.

Flertallet viser til at regjeringen har sendt forslag til endringer i egenbetalingsforskriften på høring. Målet med å gjøre justeringer er å sørge for at høyere utdanning blir tilgjengelig for flere uavhengig av bosted og livssituasjon. Flertallet har stor tro på at dette vil øke tilbudet av relevante videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb. Flertallet mener den viktigste oppmykningen som foreslås, er at universitetene og høyskolene vil kunne gjenbruke innhold fra ordinære gratisstudier når de utvikler og tilbyr betalingsstudier som er studiepoenggivende. Det kan de ikke i dag. Flertallet viser til at gratisprinsippet for de ordinære studiene skal ligge fast, et prinsipp som for øvrig den borgerlige regjeringen sørget for at ble lovfestet i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende for lik tilgang til høyere utdanning at gratisprinsippet ligger fast. Disse medlemmer støtter forslaget til språklige presiseringer i universitets- og høyskoleloven § 7-1 om egenbetaling, men har merket seg at regjeringen i Meld. St. 16 (2020–2021) og Meld. 19 (2020–2021) varsler endringer i egenbetalingsforskriften. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 16 (2020–2021), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i forskrift for egenbetaling ikke uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning, eller undergraver målsetningen om livslang læring for alle.»

Disse medlemmer har merket seg at både regjeringspartiet Høyre og Fremskrittspartiet går til valg på å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS. Disse medlemmer mener dette undergraver nasjonale mål om mer internasjonalisering og studentmobilitet. Disse medlemmer understreker at disse partiene har programfestet gratisprinsippet. Gratisprinsippet skal og bør omfatte alle studenter som studerer i Norge. Mer internasjonalisering og mangfold er nødvendig for kvaliteten i både høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at gratisprinsippet skal gjelde for alle norske studenter som tar sin utdannelse ved en offentlig høyere utdanningsinstitusjon.

Disse medlemmer vil påpeke at Norges ansvar først og fremst er å sørge for at norsk ungdom har tilgang til høyere utdanning, uavhengig av sosial status og inntekt. Disse medlemmer mener at universiteter, fagskoler og høyskoler bør kunne kreve inn høyere studieavgifter for utenlandske studenter.

2.1.10 Styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha en tillitsreform i universitets- og høyskolesektoren, som erstatter utstrakt detaljrapportering, dokumentasjon og tilsyn. Ansatte får faglig frihet til å jobbe selvstendig, og ledelsen har tillit til deres motivasjon og kompetanse. Studenter og ansatte skal ha medbestemmelse og faglig medvirkning.

Disse medlemmer mener det er viktig at institusjonene avgjør ledelsesmodell selv. Høyere utdanningsinstitusjoner er ulikt organisert internt og utsatt for mange, dels konkurrerende, logikker og forventninger. Hensynet til mangfold og institusjonell autonomi tilsier at lærestedene selv bør velge intern organisering og ledelsesmodell for å svare på samfunnsoppdraget. Organiseringen må sikre ansatte og studenter faglig medvirkning.

2.1.11 Undervisning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsuttalelsene fra NTNU og Seniorer for livslang læring og at universitets- og høyskoleloven § 3-8 andre ledd sier at forelesninger som hovedregel er offentlige. Disse medlemmer ser at det er uavklarte forhold knyttet til hovedregelen om offentlige forelesninger. Disse medlemmer mener at utviklingen i bruk av digital undervisning, økt vekt på livslang læring og hensynet til lik rett til utdanning tilsier at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en presisering av i hvordan universitets- og høyskoleloven § 3-8 skal tolkes og praktiseres for digitale forelesninger. Disse medlemmer mener at graden av offentlighet ikke kan bestemmes av fritt skjønn utøvd på hvert enkelt lærested. Disse medlemmer mener at utfordringen er blitt ekstra aktualisert gjennom pandemien.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en presisering av universitets- og høyskoleloven § 3-8 andre ledd når det gjelder bruken av digitale forelesninger og hva som skal forstås som offentlige forelesninger.»

2.1.12 Nasjonal sikkerhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt høringsinnspill skriver at «utvalget i liten grad tar inn over seg det trusselbildet som retter seg mot utdannings- og forskningsinstitusjoner i vestlige demokratier. Det gjelder både med tanke på etterretningsvirksomhet og muligheten for påvirkning av den frie forskningen». Disse medlemmer deler denne bekymringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at trusselvurderingene fra PST og Etterretningstjenesten advarer om påvirkningsoperasjoner fra særlig russisk, kinesisk og iransk etterretning. Disse medlemmer er i den sammenheng er svært kritiske til at regjeringen aktivt arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet kraftig med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko. I Panorama-strategien er det uttrykte målet å øke Norges utdannelses- og forskningssamarbeid med blant annet Kina og Russland. Dette er de to landene som etterretnings- og sikkerhetstjenestene definerer som de største truslene mot Norge.

Disse medlemmer mener at Kinas og Russlands strategiske interesser og vilje til å bruke hemmelig etterretning og spionasje for å oppnå mål som kan gå ut over Norges sikkerhet, ikke bør undervurderes. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Kinas nasjonale etterretningslov trådte i kraft i juli 2017. Etterretningsloven forplikter kinesiske enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner til å hjelpe offentlige sikkerhets- og statssikkerhetsmyndigheter i å utføre et bredt spekter av etterretningsarbeid. Artikkel syv i loven bestemmer at «enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov».

Komiteen mener det er viktig med fast og formalisert kontakt mellom PST og norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og at PSTs årlige trusselvurdering må gjøres kjent på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette burde vært behandlet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser på den bakgrunn til Fremskrittspartiets merknader og forslag ved behandlingen av Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, jf. Innst. 247 S (2020–2021).

2.1.13 Forslag fra utvalget som ikke fremmes som lovendringsforslag

Komiteen viser til Aune-utvalgets anbefalinger i NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler om å lovfeste retten til å få eksamensoppgavene på det norske skriftspråket studentene selv ønsker. Forslaget har sitt utgangspunkt i at språklova ikke gjelder for private institusjoner. Det gjør heller ikke forskrift om målform i eksamensoppgaver. Studenter ved private institusjoner har derfor i dag ikke rett til å avlegge eksamen på enten bokmål eller nynorsk. Komiteen mener at studenter ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner bør få rett til eksamen på sitt eget norske skriftspråk.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den helhetlige gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven komme tilbake med forslag om lovfesting av retten til å få eksamensoppgavene på det norske skriftspråket studentene ønsker.»

2.2 Endringer i fagskoleloven

Komiteen vil at fagskolene skal gi solid høyere yrkesfaglig utdanning og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Komiteen ønsker å gi fagskoleutdanningene en viktigere rolle i den livslange læringen og jobber for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet. Komiteen er positiv til de foreslåtte endringene i lov om høyere yrkesfaglig opplæring. Komiteen mener dette vil bidra til kvaliteten og legitimiteten i høyere yrkesfaglig utdanning og til at det utvikles kortere utdanninger tilpasset arbeidslivets behov.

2.2.1 Krav til fagskoleutdanningens omfang

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en presisering i loven når det gjelder tilbud om korte utdannelser under 30 studiepoeng. Lovforslaget presiserer ikke at de korte utdannelsene må være innenfor samme fagområde som de lengre tilbudene. Disse medlemmer mener dette må presiseres for å sikre kvaliteten på utdannelsene og fagmiljøene. Disse medlemmer mener at fagskoler som skal tilby slike korte kurs, må ha minst én fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer innenfor samme fagområde. Dette er en viktig presisering som vil sikre at det ikke vil være mulig for en fagskole å tilby kortere fagskoleutdanninger utenfor et fagområder der de tilbyr lengre fagskoleutdanninger, og videre sikre at de kortere fagskoleutdanningene vil opprettholde tilsvarende kvalitet som de lengre fagskoleutdannelsene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at fagskoler som skal tilby kortere kurs, må ha minst én fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer innenfor samme fagområde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fagskoleloven ny § 4 a andre ledd skal lyde:

For å få akkreditert utdanninger på mindre enn et halvt års omfang må fagskolen fra før tilby minst én akkreditert fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer innenfor samme fagområde som det er uteksaminert kandidater fra i minst to år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti anerkjenner de kvalitetssikringssystemer gjennom som allerede finnes. Slik som NOKUT. Disse medlemmer mener at kvalitetssikringen for utdanning på mer enn 30 studiepoeng også må gjelde for de nye utdanningene som kan være mindre enn 30 studiepoeng. Disse medlemmer forutsetter at kvalitetssikringskravene er de samme for lengre og kortere utdanningstilbud.