Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til proposisjonen, der regjeringen fremmer lovforslag om å oppheve plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense for statsansatte m.fl., (jf. lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl., aldersgrenseloven) og for sykepleiere (jf. lov om pensjonsordning for sykepleiere). Regjeringen forutsetter at forslaget også påvirker praktiseringen av regelverket for dem som omfattes av kommunal tjenestepensjon (jf. forskrift om pensjonsordninger for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte), men at aldersgrensene for militært personell i Forsvaret (jf. lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret) vil bli fulgt opp fra Forsvarsdepartementets side. I tillegg vises det til at enkelte stillinger på skip kan ha lavere aldersgrense (jf. lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen begrunner forslaget med henvisning til pensjonsreformen og pensjonsavtalen mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene av 3. mai 2018 om omlegging av tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor for personer født i 1963 eller senere, der det fremgår at det skal forhandles om tilpasning av regelverket for personer med særaldersgrenser. I påvente av endelig avtale trådte midlertidige regler i kraft fra 1. januar 2020, jf. avtale mellom partene, datert 12. desember 2018, og Prop. 87 L (2018–2019), jf. Innst. 314 L (2018–2019). Det vises til at forhandlinger om permanente regler startet i oktober 2019, men ble brutt 12. februar 2020. Forslaget om opphevelse av plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense påvirker ikke pensjonsrettighetene for dem med særaldersgrense, som foreløpig er videreført som en bruttopensjon fram til fylte 67 år.

Flertallet viser til Prop. 138 L (2020–2021) for en gjennomgang av gjeldende rett. Etter aldersgrenseloven er det en plikt til å fratre ved oppnådd aldersgrense, for stillinger både med og uten særaldersgrense. Den alminnelige aldersgrensen i loven er i dag 70 år. Særaldersgrensene er på hhv. 60, 63 eller 65 år. De gjelder iht. loven § 2 for stillinger der tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på de ansatte, eller der tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.

Flertallet viser til at forslagene om å oppheve plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense, innebærer at den enkelte kan stå i stillingen frem til fylte 70 år. Regjeringen har imidlertid under forberedelse et lovforslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i aldersgrenseloven til 72 år, tilsvarende den aldersgrensen som i dag gjelder i arbeidsmiljøloven.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at det ved utgangen av 2020 var om lag 32 500 aktive medlemmer i Statens pensjonskasse i stilling med særaldersgrense, ca. 8 000 i Forsvaret og 180 700 i kommunal sektor, der særaldersgrensene i sistnevnte er 60 eller 65 år. Ifølge KS (PAI-register) er ansatte med særaldersgrense 60 år brannkonstabler og andre innen brann- og redningstjenesten, mens de med særaldersgrense på 65 år først og fremst jobber i pleie- og omsorgssektoren. Det vises i proposisjonen til oversikt utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjelder særaldersgrenser i staten, der typiske eksempler blant annet er ansatte innen politi, fengselsvesen, forsvar, renhold, helsevesen.

Dette flertallet viser til at det ble avholdt høring i saken 22. april 2021. Tolv organisasjoner deltok i høringen, elleve arbeidstakerorganisasjoner/sammenslutninger og én interesseorganisasjon for pensjonister. Dette flertallet viser til at samtlige organisasjoner, med unntak av Akademikerne, hadde innvendinger mot forslaget, dels på bakgrunn av det som ble oppfattet som et brudd på avtalen av 3. mars 2018 om at regelverket for personer med særaldersgrenser skal tilpasses ny tjenestepensjon gjennom avtale mellom partene, dels med utgangspunkt i at endringer i særaldersgrenser og nye pensjonsregler må sees i sammenheng, ikke behandles hver for seg. Akademikerne støttet forslaget, men etterlyste blant annet lov- eller forskriftsfesting av plikt til reell kompensasjon for tidlig fratreden, jf. reglene om levealdersjustering.

Dette flertallet viser til avtalen mellom regjeringen og de ansattes organisasjoner i offentlig sektor av 3. mars 2018 og 29. november 2018 om at tilpassing av regelverket for personer med særaldersgrense til ny offentlig tjenestepensjon skal skje etter enighet gjennom forhandlinger mellom partene. Dette flertallet er kritiske til at regjeringen ensidig velger å legge frem lovforslag som bidrar til å uthule dagens regler om særaldersgrenser. Dette flertallet støtter arbeidstakerorganisasjonenes vurdering av at dette er brudd på den inngåtte avtalen og viser manglende respekt for arbeidslivets spilleregler. Dette flertallet viser til Stortingets høring i saken, der arbeidstakerorganisasjonene viste til betydelige negative konsekvenser av forslaget, både for yrkesgrupper med en svært krevende arbeidshverdag, for arbeidsgivere og for samfunnssikkerhet og beredskap, uten at slike konsekvenser er utredet eller drøftet med de berørte parter. Dette flertallet støtter også arbeidstakernes understrekning av at bestemmelsene om særaldersgrenser og fremtidige pensjonsrettigheter må sees i sammenheng. Flere av arbeidstakerorganisasjonene understreket at særregler for personer med særaldersgrenser er en kompensasjon for plikten til å fratre. Dette flertallet viser til at denne plikten nå foreslås opphevet, i strid med avtalen mellom partene om rekkefølgen i forhandlingene – pensjonsregler og særaldersgrenser.

Dette flertallet viser til felles høringsuttalelse, av 23. september 2020, fra LO Kommune, LO Stat, Unio og YS til Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstakerorganisasjonene ga der klart uttrykk for at de når som helst var klare til å møte i forhandlinger, noe som ble gjentatt i Stortingets høring 22. april 2021.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Prop. 138 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense) sendes tilbake til regjeringen.»

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlinger med arbeidstakernes organisasjoner i tråd med inngått avtale av 3. mars 2018 og 29. november 2018 og forberede ny sak når avtale om fremtidige pensjonsregler for personer med særaldersgrense er ferdig fremforhandlet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler ikke høringsinstansenes syn om at forslaget er et brudd på avtalen av 3. mars 2018 om at regelverket for personer med særaldersgrenser skal tilpasses ny tjenestepensjon gjennom avtale med partene. Når det 12. februar 2020 viste seg at forhandlingene om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrenser ikke førte frem, varslet regjeringen at den ville vurdere hvordan også personer med særaldersgrense kan få mulighet til å jobbe lenger dersom de ønsker det, men uten at de mister retten til å gå av tidlig eller retten til en god tidligpensjon. Partene var godt kjent med at regjeringen ville gjøre dette dersom man ikke kom til enighet om nye pensjonsregler. Plikten var ikke et tema i forhandlingene, og ble heller ikke brakt på banen av partene. Disse medlemmer viser videre til at det var partene som brøt forhandlingene fordi de ikke aksepterte at nye regler ikke skulle medføre økte pensjonskostnader, slik det slås fast i avtalen 3. mars 2018. Partene har ennå ikke bedt om at de ønsker nye forhandlinger.

Disse medlemmer viser til at det å fjerne plikten til å fratre er et riktig skritt i retning av et aldersuavhengig stillingsvern. Ved å fjerne plikten til å fratre med pensjon samtidig med at retten til å fratre ved særaldersgrensen opprettholdes, vil ansatte få utvidede rettigheter. Egnethet i stilling bør være knyttet til kvalifikasjoner og evner, ikke fødselsår. Disse medlemmer mener at det er et sentralt prinsipp at stillingsvernet skal være aldersuavhengig, og at ingen skal fratre på grunn av alder, heller ikke der det er særaldersgrenser. Særaldersgrensene tar ikke nødvendigvis hensyn til om den enkelte har full opptjening. Dersom man starter sent som eksempelvis politibetjent, må man slutte selv om man ikke har full pensjonsopptjening, uavhengig av om man oppfyller kravene eller ikke.

Disse medlemmer viser til at aldersgrenser har en normgivende kraft, og påvirker den alminnelige oppfatning av hva som er passende avgangsalder. Det kan virke hemmende på arbeidslinjen, og føre til mangel på arbeidskraft i flere yrker. I distriktene er omtrent alle brannkonstabler deltidsbrannkonstabler, med full jobb ved siden av. Også disse må slutte som brannkonstabler når de blir 60 år, selv om kommunen kanskje ikke har nok kandidater til stillingene. Det er videre stor mangel på jordmødre og sykepleiere mv. Disse medlemmer mener det er feil å ikke slippe denne verdifulle kompetansen til i arbeidslivet, fem år før alle andre yrkesgrupper.

Disse medlemmer mener at den øvre aldersgrensen i staten bør endres, slik at den samsvarer med arbeidsmiljølovens ordinære aldersgrense. Det å kunne stå lenger i arbeid er en viktig endring som kan bidra til at samfunnet kan få bedre tilgang til seniorers arbeidskraft og kompetanse. Det er i tillegg en viktig konsekvens av pensjonsreformen at det må være mulig å stå lenge nok i arbeid til både å kompensere for levealdersjusteringen av pensjonen og oppfylle reformens mål om at ansatte skal jobbe lenger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere økning av aldersgrensene i arbeidslivet til 75 år.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«I

I lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om aldersgrenser forstatsansattem.fl.

§ 2 fjerde ledd skal lyde:

Den som går inn under denne loven, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen er nådd. Kongen kan gi forskrift om at det i særlige tilfeller kan bestemmes at personer i enkelte stillinger med lavere aldersgrense skal fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd.

§ 3 første ledd første og andre punktum skal lyde:

Ansettelsesmyndigheten kan bestemme at en ansatt som fremdeles fyller de kravene stillingen forutsetter, skal kunne fortsette i tjenesten utover den alminnelige aldersgrensen. Skjer ansettelsen av Kongen, kan slikt samtykke gis av vedkommende departement.

II

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

Kapittel 3 overskriften skal lyde:

Kapittel 3.Aldersgrenser.

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Personer som omfattes av denne loven, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter fylte 70 år.

III

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvar fra LO Kommune, LO Stat, Unio og YS som påpeker at forslaget fra regjeringen i stor grad baseres på politiske mål og antagelser fremfor forskning og kunnskap, og at det er overraskende at et forslag om å øke retten til å jobbe ut over aldersgrensen med inntil 10 år blir utredet på en knapp og overfladisk måte. Til sammenlikning ble Aldersgrenseutvalget om heving av den alminnelige aldersgrensen i arbeidslivet utredet av et partssammensatt utvalg i en 208 siders rapport samt en underrapport på 180 sider (Fafo-rapport 2016:22). Høringsinstansene tar også opp at det er for samfunnets sikkerhet at det er lavere aldersgrense for flere grupper, og at arbeidet ikke bare er belastende, men har krav til fysiske og psykiske egenskaper. Særaldersgrensen for politi, prehospitale tjenester og brann- og redningstjenesten er hjemlet i lov om særaldersgrenser § 2 bokstav b. Disse medlemmer slutter seg til høringsinstansene som understreker at å fjerne plikten til å fratre strider mot formålet med paragrafen, altså hensynet til publikums sikkerhet, fordi det er plikten til å fratre som gir samfunnet beskyttelsen, ikke muligheten til å fratre. Når man fjerner plikten, legger man opp til at det er den enkelte selv som skal avgjøre om det er rett å fratre, noe det ikke er så lett å selv innse når en selv ikke er i helsemessig tilstand til å opprettholde kravene som kreves i høyoperative yrker. Disse medlemmer viser til at departementet uttaler i høringsnotatet at fjerning av plikten til å fratre kan føre til at kvinner i større grad enn menn vil jobbe ut over aldersgrensen. Med kunnskapen om at den største gruppen kvinner med særaldersgrense jobber i helsesektoren, med de arbeidsmiljømessige utfordringer og belastninger som beskrives ovenfor, ser det ikke ut til at forslaget er ment for å ivareta kvinners situasjon i arbeidslivet eller pensjonistlivet.

Disse medlemmer viser til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 14. april 2021 til arbeidstakerorganisasjonene, der det blir bedt om innspill til forskrift som bestemmer hvem som ikke skal være omfattet av lovendringer på bakgrunn av Prop. 138 L (2020–2021), og til felles svar fra LO, Unio og YS, av 11. mai 2021:

«LO, Unio og YS reagerer sterkt på at departementet sender ut en henvendelse med ønske om på kort varsel å gi innspill til hvilke stillinger som ikke skal omfattes av en ikke vedtatt lovendring. Dette er et hastverk som på ingen måte gir grunnlag for tillit til prosessen knyttet til regjeringens arbeid med særaldersgrenser.

Det er ikke aktuelt å gi innspill til dette når det ikke har vært en felles, forutgående prosess som på en kunnskapsbasert måte går gjennom de utfordringer og krav som settes til ulike stillinger med særaldersgrenser.»

Disse medlemmer støtter organisasjonenes standpunkt. Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen etter at proposisjonen er oversendt Stortinget, har åpnet for at noen yrker kan vurderes å unntas fra opphevelse av plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense, uten at Stortinget er informert om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at både i høringen i 2020, og i proposisjonens kapittel 5.7 tydeliggjøres behovet for å ha en snever mulighet for unntak, som skal gjelde i særlige tilfeller. Disse medlemmer viser til at partene i arbeidslivet er invitert til å komme med sine forslag til hvilke stillinger som bør gis adgang til unntak gjennom forskrift. Disse medlemmer viser videre til proposisjonen, der departementet beskriver en grundig prosess med høring av forskriften før den fastsettes av Kongen i statsråd. Disse medlemmer mener det er viktig å avklare hvilke stillinger som skal gis adgang til unntak før lovendringen gjennomføres, for å unngå at plikt til å fratre skal vurderes gjeninnført for enkelte stillinger etter at lovendringen om opphevelse av slik plikt er trådt i kraft. Disse medlemmer tar til etterretning at arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio og YS ikke vil bidra til en slik avklaring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen og de ansattes organisasjoner i offentlig sektor var enige om en videre prosess i forhandlingene om endring i regelverket for særaldersgrenser og tilhørende pensjonsrettigheter. Disse forhandlingene må gjenopptas. Her er det avgjørende å legge til grunn både pensjonsreformen med levealdersjustering og det faktum at ansattes helsesituasjon er bedret. Det må tas hensyn til at helsebelastningene etter et langt arbeidsliv er svært ulike, samtidig som de helsemessige krav som stilles til ansatte med særaldersgrenser, er svært forskjellige.

Dette medlem mener det må forhandles frem en helhetlig løsning. Her må blant annet inngå:

1. Pensjonsregelverket for de som har særaldersgrense.

2. Hvem skal ha særaldersgrenser og hva skal de være.

3. Avklare ansvaret for tilrettelegging av eventuelle nye arbeidsoppgaver fra arbeidsgiver for de som kan arbeide ut over dagens særaldersgrenser. Tilhørende lønns- og arbeidsvilkår er en del av forhandlingene.