Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 101 LS (2019–2020), der Samferdselsdepartementet foreslår endringer i jernbaneloven mv. som en del av arbeidet med å gjennomføre den såkalte fjerde jernbanepakke i norsk rett. I denne innstillingen behandles forslaget til lovendringer. Komiteen viser videre til Innst. 526 S (2020–2021) for behandlingen av spørsmålet om Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at det i proposisjonen uttales at gjennomføring i norsk rett av rettsaktene som omfattes av de to EØS-komitébeslutningene, krever visse endringer i jernbaneloven og mer omfattende endringer i underliggende forskrifter. De nye rettsaktene i jernbanepakken handler blant annet om å forenkle og harmonisere prosessene for å gi tillatelser til kjøretøyer og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak. I den forbindelse vil Den europeiske unions jernbanebyrå («European Union Agency for Railways» – omtales videre som ERA eller byrået) få en utvidet rolle.

Flertallet merker seg videre at regelverket i fjerde jernbanepakke innebærer at det i visse tilfeller skal treffes vedtak av ERA. Dette er begrenset til å gjelde vedtak om å utstede felles europeisk sikkerhetssertifikat og tillatelse til å bringe kjøretøyer og kjøretøytyper i omsetning som vil ha gyldighet i alle EØS-stater, avgrenset av det angitte bruksområdet. For å gjennomføre dette i norsk rett er det behov for å klargjøre flere bestemmelser i jernbaneloven og oppstille en tydelig hjemmel for at ERA kan treffe vedtak med gyldighet i Norge overfor norske rettssubjekter.

Videre fastsetter rettsaktene i fjerde jernbanepakke at det som utgangspunkt skal være fri tilgang til de nasjonale jernbanenettene. Det foreslås derfor i proposisjonen endringer i jernbaneloven i bestemmelsen om trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet, for å gi jernbaneforetak tilgang til nettet slik det er regulert i direktiv (EU) 2016/2390.

Flertallet viser også til at fjerde jernbanepakke innebærer nye krav til konkurranseutsetting av persontrafikk. Dette medfører ikke behov for endringer i jernbaneloven, men den reviderte kollektivtransportforordningen vil måtte tas inn i norsk rett ved en gjennomføringsforskrift.

Flertallet merker seg videre at det i proposisjonen foreslås enkelte andre endringer i jernbaneloven som anses nødvendige i forbindelse med praktiseringen av loven, men som ikke er knyttet til gjennomføring av en rettsakt. Endringene gjelder krav til hjemmel for å kreve politiattest, en ny hjemmel for overtredelsesgebyr, omskriving av hjemmelen for saksbehandlingsgebyr og omskriving av bestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår ved konkurranse om avtaler om persontransport som offentlig tjeneste. Det foreslås videre å innføre en hjemmel i jernbaneundersøkelsesloven som gir Statens havarikommisjon for transport mulighet til å begjære obduksjon for å kunne fastslå dødsårsak ved ulykke, i tråd med bestemmelsene i luftfartsloven. I tillegg foreslås det å oppheve den delen av yrkestransportloven § 36 som omhandler jernbane, da dette nå dekkes av jernbaneloven § 6 b.

Flertallet viser til at Europas jernbanesystemer er fragmenterte, og at de fleste land har sine egne teknologiske standarder, trafikkregler og systemer.

Flertallet påpeker at dette ikke bare er en utfordring på kontinentet, men også i grensekryssende trafikk mellom Norge og Sverige, og at jernbanepakkens formål er å standardisere grensekryssende trafikk i EU og EØS-området og etablere et felles jernbaneområde.

Flertallet viser videre til at EUs fjerde jernbanepakke inneholder et sett av direktiver og forordninger der formålet er å bidra til et effektivt europeisk marked for jernbanetjenester og -produkter.

Flertallet peker på at proposisjonen inneholder forslag til lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre fjerde jernbanepakke i norsk rett. Flertallet slutter seg til forslagene til lovendringer som beskrevet i proposisjonen.

Flertallet framholder at innlemmelsen av fjerde jernbanepakke forutsetter Stortingets samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke. Flertallet bemerker at implementeringen krever at EUs jernbaneorgan får myndighet i visse spørsmål.

Flertallet viser i den forbindelse til at Høyesterett i sin betenkning av 26. mars 2021 uttaler at Stortinget kan avgi slik myndighet med simpelt flertall:

«Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende.»

Dette er nærmere omtalt i Innst. 526 S (2020–2021)].

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 526 S (2020–2021) og gjentar ikke disse i denne innstillingen.

Etter en helhetsvurdering mener disse medlemmer det ikke er riktig å slutte seg til innholdet i EUs fjerde jernbanepakke. Disse medlemmer vil derfor gå imot de lovendringer som er foreslått, og forslaget om samtykke til de aktuelle beslutningene i EØS-komiteen om innlemmelse av aktuelle direktiver og rettsakter i EØS-avtalen.