Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jette F. Christensen, leiaren Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, frå Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, frå Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Venstre, Trine Skei Grande, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at følgjande forslag vert fremja i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en lovendring slik at kommuner og fylkeskommuner ikke skal ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.»

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at norske kommunar og fylkeskommunar med jamne mellomrom drøftar boikott av varer og tenester frå omstridde område. Fleirtalet merkar seg at det i forslaget vert vist til at desse drøftingane som oftast skjer i samband med Israel/Palestina-konflikten.

Fleirtalet merkar seg at det per i dag ikkje er noko norsk lovgjeving som hindrar at kommunar og fylkeskommunar kan innføre eigne sanksjonsregime for varer og tenester frå eit omstridt område.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på omtalen av palestinske områder som «omstridte»: Vestbredden og Øst-Jerusalem er ikke «omstridt», men okkupert av Israel siden 1967. At Israels bosettingspolitikk på okkupert land åpenbart er i strid med folkeretten, har blitt tydelig slått fast av FNs sikkerhetsråd, for eksempel i sikkerhetsrådsresolusjon 2334 (2016):

«The Security Council [...] [r]eaffirms that the establishment by Israel of settlements in the Palestinian territory occupied since 1967, including East Jerusalem, has no legal validity and constitutes a flagrant violation under international law and a major obstacle to the achievement of the two-State solution and a just, lasting and comprehensive peace.»

Komiteen viser til at utanrikspolitikken etter Grunnlova ligg under regjeringas ansvarsområde. Det er difor Utanriksdepartementets oppgåve å utforme kva som skal vere norsk utanrikspolitisk linje i desse konfliktane, basert på ei fagleg analyse og ei vurdering av kva som tener norske interesser best.

Komiteen viser til at iverksetjing av sanksjonar, slik som boikott av varer og tenester, er eit av regjeringas kraftigaste ikkje-militære utanrikspolitiske verkemiddel. Føremålet med sanksjonar er å påverke åtferda til den aktøren ein innfører sanksjonar mot. Komiteen viser til at Noreg i dag er del av fleire sanksjonsregime i regi av FN og EU. Til dømes er det forbod mot import og eksport av varer til og frå Krim på bakgrunn av Russlands okkupasjon av halvøya. Komiteen vil understreke at norske kommunar og fylkeskommunar ikkje har høve til å tre ut av desse sanksjonsregima. Derimot står dei fritt til å setje i verk eigne sanksjonsregime i strid med regjeringas politikk, sjølv om Utanriksdepartementet rår frå dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at det kan by på utfordringar dersom staten på den eine sida og kommunar og fylkeskommunar på den andre sida driv ulik utanrikspolitikk. Fleirtalet viser til at regjeringas prerogativ innanfor utanrikspolitikken står særleg sterkt nettopp fordi det ofte er svært krevjande avvegingar i ulike situasjonar og pågåande prosessar. Fleirtalet vil difor understreke at det ikkje er føremålstenleg at kommunar og fylkeskommunar driv eigen utanrikspolitikk i stort omfang, og særskilt ikkje i krevjande konfliktar kor den nasjonale strategien er å balansere ulike omsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke det framsatte forslaget og kan ikke se det foreligger gode grunner for å gjøre inngrep i det kommunale selvstyret på dette området. Norske kommuner og fylkeskommuner kjøper hvert år varer og tjenester for over 200 mrd. kroner. Med denne innkjøpsmakten følger også et stort samfunnsansvar. Disse medlemmer mener det er positivt at kommuner og fylkeskommuner utvikler etiske regelverk for forvaltningen av innkjøpsmakt. Disse medlemmer vil minne om de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Retningslinjenes kriterium om utelukkelse av selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene», har blitt brukt som grunnlag for utelukke selskaper involvert i utbygging av ulovlige bosettinger på Vestbredden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at kommunal- og moderniseringsministeren i sitt brev til komiteen er enig med forslagsstillerne i at «det kan være uheldig for regjeringen som ansvarlig for den norske utenrikspolitikken, om det vedtas mange ulike lokale og regionale vedtak om boikott». Han sier videre at: «En slik situasjon kan bidra til å skape uklarhet om hva den norske stats utenrikspolitikk er». Disse medlemmer er enige med statsråden i at det kommunale selvstyret skal stå sterkt, men merker seg at det skrives at kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å gjøre egne valg innenfor «nasjonale rammer». Disse medlemmer mener at kommunale og fylkeskommunale vedtak som får utenriks- og sikkerhetspolitiske konsekvenser, ikke faller inn under den kommunale friheten, og at vedtak om boikott og sanksjoner faller inn under denne kategorien.

Disse medlemmer mener at ordinært folk-til-folk-samarbeid ikke faller inn under utenrikspolitikk, like lite som vanlige folks utenlandsreiser og kontakt med utenlandske borgere kan karakteriseres som utenrikspolitikk. Representantforslaget er ikke ment å begrense grensekryssende aktiviteter. Disse medlemmer antar også at kommunal møtevirksomhet i tilknytning til internasjonale organisasjoner foregår i forståelse med regjeringen, og ikke står i motstrid til regjeringens utenrikspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at statsråden refererer til eksisterende kommunelov som et argument for at kommuner og fylkeskommuner skal ha anledning til å iverksette boikotter og sanksjoner, men påpeker at representantforslaget nettopp tar til orde for lovendringer slik at det ikke skal være anledning til dette i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en lovendring slik at kommuner og fylkeskommuner ikke skal ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke represetnantforslaget. Selv om kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å treffe vedtak som ganske riktig berører utenrikspolitiske problemstillinger, er det vanskelig å se hvordan disse skulle kunne undergrave regjeringens utenrikspolitiske linje. Denne blir kommunisert av regjeringen, og satt i verk gjennom Utenriksdepartementet. Dette medlem vil likevel påpeke at det ikke er slik at lokaldemokratiet kan være uberørt av internasjonale forhold. Snarere må folkevalgte på lokalt nivå også forholde seg til komplekse problemstillinger knyttet til anskaffelser, innkjøpsregler og andre felt som berører globale spørsmål, innenfor gjeldende lovverk. At lokale folkevalgte tar denne oppgaven på alvor, bør anerkjennes, ikke hindres. Etter dette medlems syn fremmes det i forslaget en form for utidig endring i det lokale selvstyret som vil være svært uheldig for det norske lokaldemokratiet, og, som påpekt i kommunal- og moderniseringsministerens uttalelse om forslaget, kan ha flere uforutsette konsekvenser, blant annet gjennom å begrense viktige grenseoverskridende samarbeid.