2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til forslag fra
Landbruks- og matdepartementet om endringer i viltloven (bruk av
kunstig lys ved jakt på villsvin). Komiteen viser til at endringene
regjeringen foreslår, vil legge til rette for en mer effektiv jakt
på villsvin ved å tillate bruk av kunstig lys når jakten foregår
i åpent terreng eller ved åteplass og ved ettersøk av påskutt villsvin.
Komiteen viser til at villsvin
er i dag listet på Artsdatabankens liste over fremmede arter i Norge,
den såkalte «svartelista». Arten har ifølge Artsdatabanken «stort
invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt». Komiteen har merket seg at
regjeringen har besluttet at villsvinbestanden i Norge skal forvaltes
med mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig
område, og at regjeringen legger til grunn at tiltak og virkemidler
skal rettes inn mot raskt å redusere bestanden og utbredelsen av
villsvin, innenfor rammene av viltloven og dyrevelferdsloven. Komiteen slutter
seg til dette, og viser til at en reduksjon av villsvinbestanden
er et viktig forebyggende tiltak for å redusere risikoen for afrikansk
svinepest i Norge, og at en reduksjon i bestanden vil bidra til
å redusere risikoen for skader i landbruket og redusere trafikkpåkjørsel
med videre.
På denne bakgrunn
slutter komiteen seg
til regjeringens forslag til endringer i viltloven.
Komiteen viser til høringssvar
fra blant andre Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Komiteen er kjent med at håndholdte
kikkerter, kameraer og mobiltelefoner de siste årene har fått digital
teknologi og forbedret optikk som også kan ha restlysforsterkende
egenskaper.
Komiteen registrerer at departementet
foretar en tolking av begrepet «kunstig lys» i stedet for å fremme forslag
til en konkret definisjon av dette begrepet i viltloven. Komiteen registrerer
at departementet erkjenner at det eksisterer uklarheter når det
gjelder hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot viltlovens forbud mot
bruk av kunstig lys, og slutter seg til at det kan være krevende
å foreta slike vurderinger.
Komiteen mener derfor at det
må gjøres en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet
«kunstig lys» i viltloven. En slik utredning bør blant annet se
nærmere på følgende:
-
Avgrensning mellom
håndholdte enheter og våpenmonterte enheter.
-
Om det er i strid
med intensjonen i viltloven å forby digitale enheter til observasjon
og videopptak hele døgnet, som håndholdte enheter, basert på om utstyret
potensielt kan brukes i dårlig lys.
På denne
bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen
av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som
bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven,
i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.»
Komiteen viser
til at det pågår et arbeid med å gjennomgå og modernisere viltloven,
men denne lovprosessen vil foregå over en lengre periode, da det
er et omfattende arbeid som innebærer en revisjon av hele loven.
Komiteen er bekymret for at
den foreslåtte endringen kan innvirke på jakt etter andre arter
der det er unntak fra det generelle forbudet mot bruk av lys. Det
vil være snakk om en ikke tilsiktet innsnevring av adgangen for
enkelte arter. Et eksempel på dette er at det gjennom proposisjonen
(forarbeider) innsnevres hva som menes med kunstig lys. Komiteen mener
dette er spørsmål som naturlig hører hjemme i revisjonen av loven.
Komiteen understreker at den
foreslåtte endringen kun skal gjelde jakt på villsvin.