Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m) og de høringsinnspill som har kommet inn fra næringen.

Komiteen viser til at dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene har både Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) gjort seg erfaringer. Det har også kommet tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner mfl. om forbedringspunkter i loven.

Komiteen viser til at målet med endringene som foreslås i proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan igjen gi redusert saksbehandlingstid. Det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen.

Komiteen peker på at evalueringen av mineralloven i 2018 viste behov for å vurdere flere deler av loven. Forslagene i høringsnotatet følger opp innspillene fra Evalueringsutvalget, i tillegg til innspill fra DMF og fra bransjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil legge til rette for økt utvinning av mineraler, redusere usikkerheten for ny virksomhet og sikre god miljøforvaltning. Staten kan bidra til å ivareta disse hensynene på flere måter. Mange prosjekter som vil få fremtidig lønnsomhet, mangler kapital i en tidligfase på grunn av lange ledetider og høy risiko. Her kan staten spille en rolle ved å tilføre startkapital. Dette bør være særlig aktuelt der kapitalen kan bidra til å pilotere lav- og nullutslippsteknologi, og sikre god miljøforvaltning i prosjektet.

Disse medlemmer vil øke kartleggingen av mineralressurser og viser til at Norge har gjort dette i mindre grad enn landene rundt oss. Sverige og Finland har 100 pst. dekning av geofysikkdata. Til sammenligning har Norge kun 61 pst. dekning. Uten større kunnskap begrenses ny industriutvikling og nye arbeidsplasser. En kartlegging av mineralforekomster vil gi kunnskap om omfanget av en ressurs slik at det legges til rette for raskere behandling av søknader om tillatelse og mulig tilrettelegging av hensynssoner i arealplaner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at statens rolle i å tilføre startkapital for mineralprosjekter og behovet for økt kartlegging har liten sammenheng med de konkrete forslagene i lovproposisjonen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har bevilget midler til NGU for å for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er nedsatt et offentlig utvalg som etter planen skal levere sin innstilling i form av en Norsk offentlig utredning (NoU) innen 1. desember 2021. Mange viktige spørsmål for mineralnæringen vil finne sin løsning der, men disse medlemmer støtter allikevel at det gjøres mindre endringer i mineralloven nå. Kunnskap om tidligere lovprosesser kan tilsi at oppfølging av NOUen som er ventet, kan ta opptil flere år.

Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet mener forslaget til § 5 nytt andre ledd er unødvendig. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsen ikke har et innhold som gir noen avklaring av betydningen av privatrettslige forhold for søknadsvurderingen. Disse medlemmer støtter dette synet, og viser til at det generelt kan være uheldig å ta inn bestemmelser i lovverket som ikke har en reell funksjon, og vil derfor stemme mot denne endringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at mineralloven er en bransjelov som i stor grad også benyttes og skal forstås av ikke-jurister. Dette gjør veiledning til en viktig funksjon ved denne loven.

Disse medlemmer viser til høringen der flere var positive til at bestemmelsen tydeliggjøres – selv om den ikke har en reell funksjon i avklaringen av privatrettslige forhold. Dette er bakgrunnen for at det er foreslått justeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om at avklaring etter plan- og bygningsloven må foreligge før behandlingen av utvinningstillatelse igangsettes. Disse medlemmer mener det er viktig å korte ned konsesjonsbehandlingen, og viser til at parallelle og samordnede prosesser er avgjørende dersom vi skal nå målet om mer effektiv saksbehandling. Forslag til § 43 første ledd nytt sjette punktum risikerer imidlertid å ytterligere forsinke saksbehandlingen, ved at søknader om driftskonsesjon ikke tas opp til behandling før vedtak etter plan- og bygningsloven er avklart. Disse medlemmer støtter forslaget, men mener det må være et mål å koordinere behandlingen etter plan- og bygningsloven, forurensingsloven og mineralloven slik at ledetiden til prosjektavklaring kortes ned. Mange bedrifter opplever disse lovene som til dels overlappende ved at samme tema må vurderes på nytt etter krav fra ulike instanser. I dag kan det ta opptil 10–15 år fra første søknad til siste søknad er avgjort av forvaltningsmyndighetene. Disse medlemmer mener det er viktig å redusere prosessene for oppstart og utvikling av bedrifter innen mineralnæringen, og mener dette kan løses ved et møte mellom alle involverte myndigheter sammen med tiltakshaver før arealavklaring og konsesjonsprosesser. Det er også viktig at lokalsamfunnet og andre næringsinteresser/reindrift tidlig orienteres om prosjektet. Disse medlemmer ber derfor regjeringen utarbeide en statlig veileder som konkretiserer trinnene i en tillatelsesprosess og legger til rette for parallelle undersøkelser og prosesser hos relevante myndigheter. Disse medlemmer mener det også må vurderes om det skal legges til rette for en koordinerende myndighet for større mineralutvinning.

Disse medlemmer er enige i at saksbehandling knyttet til driftskonsesjon ikke må vente til vedtak etter plan- og bygningsloven er endelig fattet. Dette vil føre til unødig lang saksbehandlingstid. Disse medlemmer forstår imidlertid forslaget til ny § 43 andre ledd sjette punktum dit hen at det med begrepet «tas opp til behandling» vises til at det ikke skal fattes vedtak om driftskonsesjon før vedtak etter plan- og bygningsloven er fattet. Det legges til grunn at dette ikke er til hinder for at nødvendige undersøkelser og forberedende saksbehandling, herunder også utsending av eventuelle varsel om vedtak, gjennomføres i forkant av vedtak etter plan- og bygningsloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det ikke er noe som hindrer NOU-utvalget i å vurdere dette innenfor gjeldende mandat, og peker på at Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått et rekkefølgekrav.

Disse medlemmer peker på at det er viktig å behandle proposisjonen nå og la utvalget og departementet se videre på rekkefølgekrav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for tiltakshavere som klargjør prosessen fram mot utvinning av mineraler.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utpeke en koordinerende myndighet for arbeid med nødvendige tillatelser for konsesjonsprosjekter i mineralnæringen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler engasjementet for god veiledning og peker på at fordi dette er en lovproposisjon, er temaet veileder litt på siden, behandlingsmessig.

Disse medlemmer viser imidlertid til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning har et pågående arbeid med å oppdatere sin veileder etter plan- og bygningsloven og at dette også berører mineralprosjekter. Veiledere er også noe Direktoratet for mineralforvaltning utarbeider og oppdaterer jevnlig, avhengig av hvilke behov de ser.

Disse medlemmer er også kjent med dette ønsket og ser at det kan være hensiktsmessig.

Disse medlemmer vurderer det slik at en eventuell utpeking av en koordinerende myndighet ikke trenger være forankret i lov og behandles i lovproposisjonen, men er positive til initiativet.

Disse medlemmer viser til at med bakgrunn i ønsket har Direktoratet for mineralforvaltning sammen med Miljødirektoratet invitert til et innspillsmøte om bedre koordinering i søknadsprosessen for mineralindustrien og at det arbeides med å bedre disse prosessene.

Komiteen viser til at mineralnæringen kan bli Norges neste vekstnæring, fordi mineraler har en svært viktig plass i det grønne skiftet. Komiteen mener at næringen trenger langsiktige og forutsigbare vilkår. I dag står næringen overfor en rekke utfordringer som er en brems for videre satsing, for eksempel en lang og omstendelig søknadsprosess for å få tildelt konsesjoner. Komiteen merker seg at målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen, er «forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan igjen gi redusert saksbehandlingstid. Det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen».

Imidlertid merker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti seg at aktører i mineralnæringen har uttrykt bekymring knyttet til forslaget om innføring av et rekkefølgekrav, som innebærer at før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart for råstoffutvinning i vedtak etter plan- og bygningsloven. Flere høringsinstanser som representerer næringen, mener at et slikt rekkefølgekrav vil forsinke oppstart av nye mineraluttak, snarere enn å redusere saksbehandlingstiden – slik departementet mener.

Disse medlemmer viser til at departementet har satt ned et offentlig utvalg (minerallovutvalget) som arbeider med å utrede rammebetingelser for næringen. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling innen 1. desember 2021. Disse medlemmer mener at det vil være en fordel at rammebetingelsene for næringen bør vurderes så helhetlig som mulig, og at det vil være naturlig at det sittende utvalget tar med en vurdering av rekkefølgekravet i sitt arbeid. Disse medlemmer mener det ikke er noe som tilsier at det haster å innføre et rekkefølgekrav før utvalget har kommet med sine anbefalinger, og at innføring av dette før utvalget har kommet med sine forslag, fører til økt usikkerhet for næringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg innspillet fra Norsk Industri om EUs arbeid for å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller, som er svært viktig for fremtidig europeisk konkurransekraft og teknologisk utvikling. EU er nesten helt avhengig av import av en rekke kritiske råvarer. Flertallet mener at regjeringen bør utarbeide en norsk mineralstrategi med bakgrunn i dette.

Flertallet femmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter de øvrige forslagene i fremlagte proposisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at en strategi er et eget politisk dokument, og at forslaget dermed ikke har sammenheng med lovforslagene i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen satte ned et norsk offentlig utvalg som skal legge frem forslag til endringer i mineralloven, og er forventet å legge frem arbeidet sitt i desember 2021. Dette medlem mener man må vente på resultatet av det arbeidet før endringer gjøres i mineralloven.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Prop. 124 L (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»