Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet har i proposisjonen lagt fram forslag til endringer i lov 21. juni 2019 nr. 63 om forbud mot hold av pelsdyr. Lovforslaget er en oppfølgning av anmodningsvedtakene nr. 354, 355, 356 og 357 som ble vedtatt av Stortinget 11. februar 2020, jf. pkt. 2.1 i proposisjonen.

Departementet foreslår endringer i lovens bestemmelser om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr. Lov om forbud mot hold av pelsdyr gir i dag hjemmel til å gi forskrifter om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr, og den eksisterende kompensasjonsordningen er regulert i forskrift i medhold av denne bestemmelsen.

Departementet foreslår i proposisjonen en lovbestemmelse som innebærer at erstatningen baseres på utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven, og at staten skal gi den enkelte pelsdyroppdretter et tilbud basert på disse reglene. Dersom tilbudet ikke aksepteres, kan pelsdyroppdretteren kreve at staten begjærer rettslig skjønn for fastsetting av erstatningen.

Kompensasjon etter den nye lovbestemmelsen vil komme i stedet for kompensasjon som er knyttet til pelsdyrvirksomhetens verdi etter gjeldende forskrift. Allerede utbetalt kompensasjon etter disse bestemmelsene vil komme til fradrag i det vederlaget som fastsettes etter den nye lovbestemmelsen.

I og med at gjeldende kompensasjonsordning for ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital foreslås erstattet med en kompensasjon etter reglene i ekspropriasjonserstatningsloven, foreslår departementet også en endring av lovens bestemmelse om kompensasjon og omstillingsmidler for å tydeliggjøre at departementet gjennom forskrift kan opprettholde eksisterende ordninger om kompensasjon til riving og opprydding, kompensasjon for lavere alderspensjon samt omstillingsmidler. Departementet har i proposisjonen orientert om hvilke forskriftsbestemmelser som vil bli videreført etter lovens ikrafttredelse.

Lovforslaget var på alminnelig høring i perioden 26. november 2020 til 21. januar 2021.

Lovforslaget som innebærer at pelsdyroppdretterne får rett på kompensasjon i form av en erstatning utmålt etter bestemmelsene i ekspropriasjonslovgivningen, fikk bred tilslutning i høringen, jf. pkt. 4.3 i proposisjonen.

De fleste som uttalte seg i høringen, både sentrale og lokale næringsorganisasjoner, statsforvaltere, politiske lokallag, virksomheter med tilknytning til pelsdyrnæringen og nåværende eller tidligere pelsdyroppdrettere, mente imidlertid at grunnvilkårene for å være berettiget til erstatning var for snevre i det fremlagte høringsforslaget, jf. pkt. 3.3 i proposisjonen.

Svært mange av de som uttalte seg i høringen, mente at også eiere av pelsdyranlegg som er utleid, bør ha rett til erstatning. Departementet uttaler i proposisjonen at det i forlengelsen av en ekspropriasjonsrettslig tankegang kan være nærliggende å utvide retten til erstatning til også å omfatte utleiere. Departementet viser i proposisjonen til at Stortingets anmodningsvedtak ikke omtaler forholdet til utleiere og andre som har sin næring knyttet til pelsdyroppdrett. Departementet har derfor i proposisjonen ikke foreslått å utvide erstatningsordningen til også å omfatte utleiere eller andre som leverer varer eller tjenester til pelsdyroppdrettere.

Departementet uttaler i pkt. 8 i proposisjonen at hovedlinjene i det forslaget som ble sendt på høring er videreført i proposisjonen. Departementet orienterer samtidig om hvilke endringer som er gjort i lovforslaget etter høringsrunden, og som fremmes i Prop. 122 L (2020–2021).

Om anvendelse av ekspropriasjonserstatningsloven

Når det i lovforslaget legges opp til at utmåling av kompensasjonen skal skje etter ekspropriasjonserstatningslovens regler, er det nødvendig å påpeke at ekspropriasjonserstatningsloven retter seg mot tvangsavståelse av eiendomsrett eller annen rett i eller over fast eiendom. Noen slik avståelse finner ikke sted når nedleggelse er et resultat av næringsregulering og anlegget ikke skal overtas av det offentlige. Så selv om både ekspropriasjonserstatningsloven og kompensasjonsordningen har som siktemål å holde oppdretterne skadesløse, er det viktige forskjeller. En uforbeholden anvendelse av loven vil i tilfelle innebære at det utbetales erstatninger som faller utenom siktemålet for kompensasjonsordningen.

For å tydeliggjøre dette har departementet funnet grunn til å foreslå at loven bare skal gjelde «så langt den passer». Det vil være opp til forvaltningen og domstolene å trekke grensen, basert på formålet med kompensasjonsordningen, slik dette kommer til uttrykk i lovens forarbeider.

Både Advokatforeningen og flere organisasjoner peker i høringen på at ekspropriasjonserstatningsloven ikke er innrettet på å erstatte en ren formuesskade, slik situasjonen er i forbindelse med avvikling av pelsdyrhold, og at det derfor er ønskelig at de rettsanvendelsesspørsmålene som dette reiser, bør omtales i forarbeidene til loven. Departementet har i proposisjonen omtalt ekspropriasjonslovens anvendelse i pkt. 4.4.1 og i merknader til lovforslagets § 3. Det vises til komiteens merknader nedenfor.

Økonomiske og administrative kostnader

Etter lovforslaget gis kompensasjon i form av en erstatning etter ekspropriasjonslovgivningens bestemmelser. Dette vil innebære en individuell utmåling til hver enkelt oppdretter. Departementet antar at samlet kompensasjon vil bli høyere enn det som følger av gjeldende regelverk for kompensasjon. De delene av dagens kompensasjonsordning som foreslås erstattet av en ny, har etter departementets anslag en kostnad for staten på om lag 500 mill. kroner.

I tillegg er det forutsatt at ordningene med full dekning av utgifter til riving og opprydning, kompensasjon til eldre pelsdyroppdrettere for lavere fremtidig alderspensjon og ordningene med tilskudd til omstilling og yrkesrettet kompetanseheving skal videreføres. Disse ordningene har en anslått kostnad på inntil 400 mill. kroner uttaler departementet i proposisjonen.

Den foreslåtte lovendringen vil ha konsekvenser for blant annet ressursbruken i domstolene. Domstolsbehandling vil også medføre økt ressursbruk i forvaltningen. Det vil også påløpe noen kostnader til dekning av pelsdyroppdretteres utgifter til juridisk bistand. Departementet uttaler i proposisjonen at det er vanskelig å forutsi i hvor mange (av de totalt om lag 200) saker det vil bli krevet domstolsbehandling. Departementet peker på at i noen grad kan staten likevel påvirke omfanget av domstolsbehandling gjennom de tilbudene som gis.

Neste kapittel