Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:188 L (2020–2021), representantforslag fra
stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om
skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser. Komiteen viser
også til brev fra statsråden av 28. april 2021 som er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteen viser til at lovbrytere
som dømmes for mer enn ett lovbrudd i straffesaker tildeles en felles
straff for alle lovbruddene under ett. Når gjerningsmannen har begått
flere slike straffbare handlinger, omtales dette gjerne som sammenstøt
av lovbrudd eller konkurrens. Denne straffen vil normalt være strengere
enn det mest alvorlige lovbruddet ville kvalifisert til alene, men
vil være lavere enn om man hadde lagt sammen straffene som ville
vært utmålt for hvert enkelt av lovbruddene.
Komiteen trekker frem at det
i straffepleien er valgt forskjellige retninger i forskjellige land.
Noen land velger å utmåle straff fullt ut for hvert enkelt lovbrudd og
deretter uavkortet legge sammen til en samlet straff. Dette kalles
kumulasjonsprinsippet. Dette kan i mange tilfelle bryte med et lands
interne regler for maksimalstraff. I Norge har vi valgt absorbsjonsprinsippet
som går ut på at det utmåles straff for det alvorligste lovbruddet,
og at øvrige lovbrudd virker straffeskjerpende.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
hevder denne rettspraksis fremstår som urimelig og i strid med innbyggernes
rettsoppfatning. Komiteen merker
seg også at forslagsstillerne mener utgangspunktet burde være at
man skal dømmes for hvert enkelt lovbrudd, når man begår flere lovbrudd,
uavhengig av hvor lang fengselsstraff dette vil kunne tilsi.
Komiteen trekker videre frem
at regjeringen allerede i 2017 foreslo at dersom en gjerningsperson
har begått flere lovbrudd som har en strafferamme på fengsel i inntil
15 år eller mer, skulle det kunne idømmes fengsel i inntil 26 år.
Dette er en økning av dagens strafferamme, og dette forslaget ble
nedstemt i Stortinget.
Komiteen viser til at maksimumsstraffen
på 21 år ved flere lovbrudd, ble opprettholdt i forbindelse med arbeidet
med ny straffelov, og at straffene for grove integritetskrenkelser
er skjerpet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener alvorlig kriminalitet skal straffes hardt, og er ikke avvisende
til straffskjerpelser når det er behov for det, og straffen har
en effekt. Det er alvorlig at enkelte begår grove integritetskrenkelser overfor
andre personer. Å finne de riktige avveininger mellom straffenivå,
allmennpreventive hensyn, individualpreventive hensyn, rettferdighet
og ivaretakelse av ofre utsatt for slik alvorlig kriminalitet, krever
en grundig behandling av lovgiver.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at et forslag om skjerpet straff for flere lovbrudd ble sendt på
høring fra Justis- og beredskapsdepartementet i desember 2016. I
høringsrunden var flere aktører kritiske til dette. Advokatforeningen,
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Landsorganisasjonen i Norge
(LO), Oslo statsadvokatembeter, Rettspolitisk forening og Riksadvokaten
var kritiske til om det er behov for å skjerpe straffene i saker
som gjelder flere lovbrudd. Flere viste til at maksimumsstraffen
på 21 år ved flere lovbrudd ble opprettholdt i forbindelse med arbeidet
med ny straffelov, og at straffene for grove integritetskrenkelser
relativt nylig er skjerpet. Blant andre Forskergruppen for strafferett
ved Det juridiske fakultet i Bergen, Rettspolitisk forening, Oslo
statsadvokatembeter og Riksadvokaten reagerte på begreper som «kvantumsrabatt»
eller «strafferabatt», fordi begrepene tar utgangspunkt i et kumulasjonsprinsipp
og underspiller at straffen fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forslagsstillerne nå fremmer et likelydende forslag
med det regjeringen fremmet i Prop. 137 L (2016–2017). Dette forslaget
ble under behandling av Innst. 428 L (2016–2017) i mai 2017 nedstemt
av et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er for at alvorlig
kriminalitet skal straffes hardt, men mener likevel det på strafferettensområde
bør gjennomføres grundige og helhetlige utredninger, med tydelige høringsrunder
før forslag til lovendringer skal vedtas i Stortinget. Disse medlemmer vil
påpeke at realiteten for mange ofre for kriminalitet ofte er å stå
i lange uverdige køer, mens kriminelle gis strafferabatt fordi kapasiteten
i straffesakskjeden er sprengt. I voldtektssaker er realiteten at
mange opplever at gjerningspersonen går fri. Disse medlemmer mener ofrenes rettsikkerhet
er det aller viktigste og mener derfor man først må fokusere på
å gjøre politi- og påtalemyndigheten i stand til å etterforske og
faktisk få sakene for retten. Bare på denne måten kan vi sikre at
gjerningspersonene blir tatt og dømt, noe som burde anses viktigere
enn en diskusjon om økt strafferamme, som har en uklar effekt på
antallet grove integritetskrenkelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter intensjonen i representantforslaget. Det
er betenkelig at maksstraffens grense i noen tilfeller nås ved første
integritetskrenkelse, og at de øvrige krenkelsene dermed ikke gjenspeiles
tilstrekkelig i straffen. Disse medlemmer viser imidlertid
til Granavolden-erklæringen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti hvor det er enighet om å ikke gjøre endringer i
maksstraffen i inneværende stortingsperiode. Disse medlemmer understreker
at forslaget er vedtatt i Høyres politiske program for stortingsperioden
2021–2025.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i
straffeloven (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser)
I
I lov 20. mai 2005
nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 43 første ledd
tredje punktum skal lyde:
Ved fastsettelse av felles straff
etter straffeloven § 79 bokstav a tredje ledd, kan retten fastsette
en tidsramme som ikke kan overstige 26 år.
Nåværende tredje
til femte punktum blir fjerde til nytt sjette punktum.
§ 79 skal lyde:
§ 79 Fastsetting av straff
ut over strafferammen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet)
Foreligger en eller
flere av situasjonene nevnt i bokstav a til c, forhøyes strafferammen som
der bestemt:
-
a) Når en lovbryter ved én eller
flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes
en felles straff, forhøyes
strafferammen i det strengeste straffebudet inntil det dobbelte, men aldri høyere enn summen
av strafferammene.
Strafferammen forhøyes ikke med
mer enn 6 år og ikke ut over 21 år, med unntak av forhøyelse etter tredje
ledd i denne bokstav.
Strafferammen forhøyes til fengsel
inntil 26 år dersom to eller flere av lovbruddene har en strafferamme
på fengsel inntil 15 år eller mer.
For personer som var under 18 år
på handlingstidspunktet, forhøyes strafferammen ikke ut over 15
år.
Forhøyelse av strafferammen etter
denne bokstav får bare betydning for lovbestemmelser som har bestemt
at den forhøyde strafferammen skal
tillegges rettslig virkning.
-
b) Når en tidligere domfelt
person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han
tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, forhøyes strafferammen inntil det
dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet.
Strafferammen forhøyes ikke med
mer enn 6 år og ikke ut over 21 år.
Forhøyelse av strafferammen etter
denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet
for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen
etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis
er fullbyrdet.
Har den nye straffbare
handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, forhøyes ikke strafferammen hvis den
nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen
av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt.
Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller
mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdelsen er avsluttet.
Forhøyelse av strafferammen etter
denne bokstav får bare betydning for lovbestemmelser som har bestemt
at den forhøyde strafferammen skal
tillegges rettslig virkning.
-
c) Når en straffbar handling
er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes strafferammen
inntil det dobbelte.
Strafferammen forhøyes ikke med
mer enn 6 år og ikke ut over 21 år, og for personer som var under
18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år.
Med organisert kriminell
gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har
som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel
i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene
består i å begå slike handlinger.
Forhøyelse av strafferammen etter
denne bokstav får anvendelse for lovbestemmelser som tillegger strafferammen
rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.
II