Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune (Tariffoppgjør i Oslo kommune) i forbindelse med mellomoppgjøret 2021, og regjeringens vurdering om at tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Komiteen viser til at Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans 3. mai 2021 og innkalte partene til mekling. Det ble gjennomført mekling 5., 25. og 26. mai 2021, der øvrige parter i tariffoppgjøret i Oslo kommune – med meklerens mellomkomst – kom frem til en løsning i samsvar med meklerens forslag. Unio avslo forslaget, mens Oslo kommune anbefalte det. Meklingen ble avsluttet 27. mai 2021 kl. 14.15.

Komiteen viser til at Unio iverksatte den varslede streiken 27. mai 2021. Uttaket gjaldt først 647 medlemmer, som var i streik fra 28. mai 2021. De berørte virksomhetene var hovedsakelig skoler, barnehager, hjemmetjenester, sykehjem og andre offentlige virksomheter.

Komiteen viser til at helsemyndighetene ble varslet om streiken og vurderte fortløpende konsekvensene for helsetjenestene. Streiken forløp uten konsekvenser for liv og helse selv om flere etater/bydeler meldte om marginal sykepleiebemanning ved berørte helse- og omsorgstjenester fra streikens iverksettelse. Kommunen var imidlertid avhengig av å søke om dispensasjoner, særlig for sykepleiere i sykehjem og hjemmetjenesten, og disse ble i stor grad innvilget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at da streiken ble trappet opp med 1 272 personer fra 2. juni 2021, ble dette vurdert som betydelig av Helsetilsynet, og mandag 7. juni 2021 konkluderte de med at det ville oppstå fare for liv og helse i løpet av dagen som følge av konflikten. På bakgrunn av denne vurderingen innkalte arbeids- og sosialministeren partene til møte samme dag. Til tross for at partene sa seg villige til å diskutere mulige løsninger for å unngå inngripen i konflikten, kom de ikke til enighet.

Flertallet merker seg at Arbeids- og sosialdepartementet på bakgrunn av Helsetilsynets vurdering og den fastlåste situasjonen vurderte at hensynet til liv og helse gjorde det nødvendig å løse arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune uten ytterligere arbeidskamp og så seg nødt til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten. På spørsmål fra statsråden sa Unio seg villig til å avslutte streiken umiddelbart og gjenoppta arbeidet så snart som mulig.

Komiteen understreker at Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten. Tvungen lønnsnemnd er ikke ønskelig, og myndighetene skal kun gripe inn dersom det er absolutt nødvendig for å avverge at det oppstår fare for liv og helse. Det er helsemyndighetene som først og fremst vurderer hvor og når det er fare for liv og helse, i form av Helsetilsynet, som uavhengig faglig myndighet. Slik ILO-konvensjonene tolkes, åpnes det for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare, selv om det stilles strenge krav for inngrep i streikeretten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg på denne bakgrunn til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 216 L (2020–2021) om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021, jf. Innst. 662 (2020–2021) angående ILOs kjernekonvensjoner, som ansees å forplikte Norge allerede i dag som viktige rettskildefaktorer i norsk rett, og presumpsjonsprinsippet sikrer oppfyllelsen av konvensjonene langt på vei.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 216 L (2020–2021) om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021, jf. Innst. 662 L (2020–2021), der flertallet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at arbeidskonflikten ble avsluttet i møte mellom partene Unio og Oslo kommune hos arbeids- og sosialministeren 7. juni 2021 kl. 17.00. Statsråden grep da inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten.

Bakgrunnen var manglende innvilgelse av dispensasjon fra streiken av Unio, samt manglende vilje fra Oslo kommune til å søke ytterligere dispensasjon knyttet til den konkrete situasjonen hvor 14 av 30 sykepleiere som skulle på vakt i hjemmetjeneste, var tatt ut i streik.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 216 L (2020–2021), jf. Innst. 662 (2020–2021), der dette medlem fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke grunnlaget for tvungen lønnsnemnd sett i lys av påstandene om at grunnlaget for tvang virker såvidt tynt, og i undersøkelsen søke svar på hvorvidt denne inngripenen i streikeretten er akseptabel i henhold streikeretten og internasjonale forpliktelser.»

Dette medlem slutter seg på denne bakgrunn ikke til forslag om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og Oslo kommune, i forbindelse med mellomoppgjøret 2021.