Innhold

5. Formuesskatt

5.1 Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

I 2017 ble en egen og lavere verdsettelse av arbeidende kapital innført. Den lavere verdsettelsen gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. For 2021 verdsettes arbeidende kapital til 55 pst. av formuesskattegrunnlaget. Regjeringen foreslår å redusere formuesverdien ytterligere til 50 pst. fra 2022.

Forslaget om å senke verdsettelsen av arbeidende kapital til 50 pst. vil også omfatte næringseiendom som hoteller og overnattingssteder. I lys av at verdsettelsen av arbeidende kapital er redusert fra 80 pst. i 2018, og på bakgrunn av dialogen med ESA om en eventuell egen ordning, vil ikke departementet gå videre med forslaget fra Meld. St. 19 (2016–2017) om en særskilt verdsettelsesrabatt for hoteller og overnattingssteder nå. Departementet vil videre peke på at den effektive formuesskattesatsen for hoteller og overnattingssteder er lavere både i 2021 og med regjeringens forslag i 2022, enn den var i 2013.

Lavere verdsettelse av aksjer og driftsmidler mv. gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet. Mange bedrifter er også rammet av konsekvensene av den pågående pandemien. Redusert skatt på aksjer og driftsmidler mv. kan bidra til at private eiere i større grad kan investere i eksisterende og nye arbeidsplasser.

Forslaget antas å redusere provenyet med om lag 790 mill. kroner påløpt og 630 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10 syvende ledd, 4-12, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslår Solberg-regjeringen å fortsette nedtrappingen av formuesskatten på aksjer og driftsmidler (herunder næringseiendom), slik at verdsettelsen av formue reduseres til 50 pst. av formuesgrunnlaget for 2022. Dette er halvparten av det bankinnskudd og obligasjoner verdsettes til. Primærbolig verdsettes til 25 pst. av formuesgrunnlaget, og fritidsbolig er verdsatt gjennomgående lavt (anslagsvis 20 pst. i gjennomsnitt). I tillegg til formelle rabatter er mange av formuesgrunnlagene vanskelige å verdsette, og enkelte eiendeler inngår ikke i verdsettelsesgrunnlaget.

Jevnere verdsettelse av formuesobjekter kan redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved formuesskatten fordi sparingen da i større grad kanaliseres dit avkastningen er størst for samfunnet i stedet for dit investor sparer mest formuesskatt. Dette kan oppnås ved å heve verdsettelsen av undervurderte formuesobjekter. Økt verdsettelse av aksjer mv. vil sammen med økt bunnfradrag gi formuesskatten en bedre innretning og gjøre den mer omfordelende.

I Hurdalsplattformen står det at aksjer og næringseiendom mv. skal verdsettes til 80 pst. Regjeringen ønsker å vurdere en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten. Dette krever en nærmere utredning. Regjeringen foreslår derfor i denne omgang en moderat økning i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv., fra 55 pst. i 2021 til 65 pst. i 2022.

Forslaget vil øke provenyet med om lag 2 375 mill. kroner påløpt og 1 900 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10 syvende ledd, 4-12, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås en økning i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. fra 65 til 75 pst.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven under romertall I, gjøres følgende endringer:

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes til 75 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 75 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 75 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 75 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 75 prosent av aksjeandelens verdi.

§ 4-17 annet ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettes til 75 prosent av skattemessig formuesverdi.

§ 4-40 tredje punktum skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 75 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i løpet av sin regjeringstid reduserte formuesskattesatsen fra 1,1 pst. til 0,85 pst. samtidig som verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. ble redusert fra 100 pst. til 50 pst. Disse medlemmer mener at dette var viktige grep for å gjøre det mer attraktivt å eie og drive norske bedrifter. Disse medlemmer registrerer samtidig at regjeringen Støre i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti øker skattesatsen til 0,95 pst. for formuer over 1,7 mill. kroner og til 1,1 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Samtidig reduseres verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital fra 50 pst. til 25 pst. Disse medlemmer merker seg at dette betyr om lag en dobling i beskatning av store formuer og en økning med omtrent to tredeler for eierskap av mindre bedrifter. Dette medfører en betydelig skatteskjerpelse for norske bedriftseiere, som betyr at bedriftene vil bli tappet for vesentlige midler som alternativt kunne blitt reinvestert i vekst, maskiner eller nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten ikke skal økes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der verdsettelsen av aksjer og driftsmidler settes til 100 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 77,5 pst. og hvor det foreslås innført en trinnvis formuesskatt der den statlige andelen av formuesskatten økes med 0,15 prosentpoeng for formuer over 10 mill. kroner og 0,5 prosentpoeng for formuer høyere enn 50 mill. kroner samtidig som bunnfradraget heves til 2 mill. kroner.

5.2 Verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Primærboliger, som normalt vil være den ene boligen skattyter selv bor i, verdsettes til 25 pst. av en beregnet omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10. Kun fysiske personer kan ha en primærbolig for formuesskatteformål.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsesprosenten blir 50 for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Verdsettelsen vil være 25 pst. av verdien opp til og med 15 mill. kroner. Forslaget vil dermed ikke ha konsekvenser for skattytere som eier boliger med en omsetningsverdi under 15 mill. kroner. Forslaget kan redusere insentivene til å spare i dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet, og vil styrke omfordelingen gjennom formuesbeskatningen av bolig.

Eie av primærbolig, i motsetning til de fleste andre eiendeler med lav verdsettelse, gir ikke gjeldsreduksjon, jf. skatteloven § 4-19. Den forholdsmessige andelen av skattyters gjeld som tilordnes primærboligen, kommer fullt ut til fradrag ved formuesfastsettingen. Kombinert med den lave verdsettelsen behandles primærboliger dermed svært gunstig i formuesskatten. Det er tilsiktet. Samtidig må hensynet til primærboligeierne avveies mot hensynet til å stimulere til investeringer i formuesobjekter der den samfunnsøkonomiske avkastningen kan være høyere, blant annet i næringsvirksomhet. Høyere verdsettelse for primærboliger med høy verdi bidrar til å balansere disse hensynene.

Endringen medfører ikke vesentlig merarbeid for skattyter. Endringen antas heller ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser for Skatteetaten.

Forslaget anslås å føre til at om lag 16 600 personer vil få økt skatten isolert sett med i gjennomsnitt om lag 4 500 kroner i året.

Det anslås at forslaget vil øke statens inntekter med om lag 75 mill. kroner påløpt og 60 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-10 annet ledd nytt tredje punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslås det å øke verdsettelsen av primærboliger fra 25 til 50 pst. for den delen av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi som overstiger 15 mill. kroner. Regjeringen foreslår å la den økte verdsettelsen gjelde for omsetningsverdi over 10 mill. kroner. De fleste boligene har en lavere markedsverdi enn dette, og boliger vil fortsatt være skattemessig gunstig behandlet. Forslaget bør ses i sammenheng med forslaget om å øke bunnfradraget i formuesskatten. Et ektepar uten gjeld eller annen formue vil med økningen i bunnfradraget til 1,65 mill. (3,3 mill. for paret samlet) kunne ha en primærbolig med beregnet markedsverdi på 11,6 mill. kroner før formuesverdien av boligen overstiger bunnfradraget.

Forslaget øker provenyet med 215 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 4-10 annet ledd nytt tredje punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at verdsettelsen av primærboliger ikke skal økes. Disse medlemmer viser til at dette fort kan utvikles til en ny boligskatt for alle primærboliger.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der bunnfradraget økes til 1,8 mill. kroner og verdsettelsesrabatten for primærboliger med markedsverdi over 10 mill. kroner fjernes.

5.3 Verdsettelse av sekundærboliger

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Formuesverdien av sekundærboliger har økt fra 50 pst. av formuesgrunnlaget i 2013 til 90 pst. i 2021. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen ytterligere til 95 pst. av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Muligheten for å benytte dokumentert omsetningsverdi gjør at skattyter ikke skal måtte betale skatt med utgangspunkt i en beregnet omsetningsverdi som er for høy.

Det anslås at om lag 187 500 personer vil få økt skatten isolert sett, med i gjennomsnitt om lag 1 000 kroner i året.

Det anslås at økt verdsettelse vil øke statens inntekter med om lag 195 mill. kroner påløpt og 155 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-10 tredje ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at verdsettelsen av sekundærboliger ikke skal økes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der verdsettelsesrabatten for sekundærboliger fjernes.

5.4 Formuesskatt på fiskeri- og oppdrettstillatelser

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Fiskeritillatelser og tillatelser til å drive fiskeoppdrett (akvakultur) som ikke er tidsbegrensede, er selvstendige formuesobjekter som i utgangspunktet skal inngå i formuesskattegrunnlaget. I dag formuesbeskattes i praksis likevel bare tillatelser som er ervervet fra og med 1. januar 1998. Dette skillet fremgår ikke av skatteloven, men har vært lagt til grunn i fastsettingspraksis og i Skatteetatens håndbok, Skatte-ABC, siden 1999. Det var trolig administrative hensyn som var bakgrunnen for at dette skillet etablerte seg.

Regjeringen foreslår å oppheve denne praksisen, som uten noen god begrunnelse favoriserer skattytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere.

De fleste eksisterende fiskeritillatelsene anses i dag ervervet etter 1998. Den foreslåtte endringen vil derfor i liten grad medføre økt skattlegging av eiere av slike tillatelser. Forslaget vil derimot få større praktisk betydning for eiere av oppdrettstillatelser fordi i overkant av 25 pst. av disse er ervervet før 1998, og derfor har vært holdt utenfor formuesbeskatning.

Hovedregelen er at skattepliktig formue skal fastsettes til omsetningsverdi. Til tross for dette innrapporterer de fleste virksomhetene i oppdrettsnæringen formuesverdier som er betydelig lavere. Departementet mener derfor at det er behov for å gi nærmere retningslinjer for verdifastsettelsen som kan gjøre det lettere for virksomhetene å rapportere korrekte formuesverdier. Departementet mener at dagens auksjonspriser kan gi et godt utgangspunkt for verdsettelsen av oppdrettstillatelser. Nærmere veiledningsmateriale må utarbeides av Skatteetaten i samråd med departementet. På lengre sikt vil departementet vurdere om det bør innføres en forskriftsfestet sjablongmodell for verdsettelsen.

Departementets forslag vil bidra til riktigere verdsettelse og til å styrke skattegrunnlaget. Brede skattegrunnlag er en forutsetning for å holde lave skattesatser og dermed begrense de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning. Dette er videre en forutsetning for at progressiviteten i skattesystemet skal ha den tilsiktede virkningen på fordelingen av skattebyrden. Forslaget vil også bøte på en urimelig forskjellsbehandling til ugunst for børsnoterte oppdrettsselskap, ettersom eierandeler i børsnoterte selskap fastsettes til markedsverdi i formuesskatten og dermed ikke har den samme lave eller manglende skattleggingen som eierandeler i ikke-børsnoterte oppdrettsselskap.

Det anslås at endringene vil øke provenyet med om lag 260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til ny § 4-54 i skatteloven. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det foreslås at etablert praksis for formuesverdsettelse av fiskeri- og oppdrettstillatelser ikke skal endres.

5.5 Særskilt verdsettelse av erstatning ved tap av egen bolig

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Regjeringen foreslår å innføre en ny regel for verdsettelse av erstatningsbeløp ved tap av egen bolig. Personer som opplever at egen bolig går tapt i forbindelse med brann eller naturskade, og dermed mottar penger som erstatning for boligen, kan få økt formuesskatt dersom de ikke rekker å erverve ny bolig før 1. januar det påfølgende året. Dette kan oppleves som urimelig. Regjeringen foreslår derfor at erstatning for tap av egen bolig (primærbolig) skal verdsettes til samme prosentandel av omsetningsverdien som primærboliger det inntektsåret erstatningen utbetales.

Departementet viser til forslag til ny § 4-55 i skatteloven. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.