Meld feil

5. Rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet

5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)

Det vises til bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022) med Tillegg 1
Utgifter
Forsvarsdepartementet
1700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsutgifter	970 178 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning	140 719 000
	43	Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres	9 936 000
	71	Overføringer til andre, kan overføres	80 078 000
	73	Forskning og utvikling, kan overføres	158 078 000
	78	Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres	437 520 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsutgifter, kan overføres	5 173 669 000
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres	3 532 802 000
1716		Forsvarets forskningsinstitutt
	51	Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt	250 380 000
1720		Forsvaret
	1	Driftsutgifter	32 158 641 000
	71	Overføringer til andre, kan overføres	40 165 000
1735		Etterretningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter	2 580 633 000
1760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45	1 954 615 000
	44	Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres	132 669 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 346 486 000
	48	Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres	350 000 000
	75	Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44	111 931 000
1791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	661 021 000
		Sum utgifter rammeområde 8	69 089 521 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsinntekter	52 627 000
4710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsinntekter	4 503 281 000
	47	Salg av eiendom	17 540 000
4720		Forsvaret
	1	Driftsinntekter	768 453 000
4760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsinntekter	32 543 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter	101 760 000
	48	Fellesfinansierte investeringer, inntekter	350 036 000
4791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsinntekter	548 937 000
4799		Militære bøter
	86	Militære bøter	500 000
		Sum inntekter rammeområde 8	6 375 677 000
		Netto rammeområde 8	62 713 844 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 8 (forsvar)

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 8 (forsvar) er fastsatt til 62 674 894 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

5.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter sammenfatningen av forsvarssektorens hovedoppdrag slik den fremgår av Prop. 1 S (2021–2022), som består i å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Flertallet mener det er avgjørende for Norge å ha et moderne og alliansetilpasset forsvar. Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver.

Komiteen understreker at Forsvaret må være tilstrekkelig finansiert, og at det må være samsvar mellom Forsvarets oppgaver, struktur og bevilgninger.

Komiteen viser til at bevilgningene foreslått i Prop. 1 S (2021–2022) er i tråd med bevilgningsutviklingen for langtidsplanperioden slik den ble vedtatt av Stortinget under behandling av Langtidsplanen for Forsvaret, jf. Prop. 14 S (2020–2021), Innst. 87 S (2020–2021). Komiteen viser til at langtidsplanen videreførte et fellesoperativt forsvarskonsept for Norge, bestående av den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkning fra nære allierte.

Komiteen anerkjenner den betydelige og solide innsatsen Forsvarets personell i tjeneste gjør hjemme og ute for å sikre Norges sikkerhet og forpliktelser med våre allierte. Komiteen vil understreke betydningen av å ivareta våre veteraner etter endt tjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer legger til grunn at Forsvaret skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. Basert på NATO-alliansen skal Forsvaret avskrekke og forebygge krig og konflikt. Det sikkerhetspolitiske landskapet rundt oss er i endring og har blitt mer uforutsigbart. Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale interesser. Norge må ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft, på sjø og i det digitale rom. Medlemskapet i NATO er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Forsvaret er i stand til å løse utfordringer Norge kan stå overfor i Nordområdene. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil styrke forsvarsevnen og det militære nærværet i Nord-Norge. Samtidig må Forsvaret også kunne bidra i felles innsats for internasjonal fred og sikkerhet.

Disse medlemmer vil bemerke at det i den kommende perioden er avgjørende at Hæren utvikler seg videre til å bli en moderne landstyrke. Spesialstyrkene skal tilføres utstyr for ytterligere å øke evnen til militære spesialoperasjoner, medregnet kampen mot internasjonal terror. Heimevernet må moderniseres som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet. Det er strategisk viktig å sikre nærværet og kampkraften i Troms og Finnmark.

Samtidig vil disse medlemmer vise til at Norge er en kyststat med en av verdens lengste kystlinjer. Sjøforsvaret og Luftforsvaret spiller en viktig rolle i å overvåke våre store kyst- og havområder. Norge er på dette området NATO i nord. Sammen med etterretning, cyberforsvar og landforsvar setter dette oss i stand til å ivareta de viktige oppgavene for forsvarsalliansen som den geografiske plasseringen vår gir oss. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil følge opp og tilrettelegge for innfasingen av nye kampfly og overvåkningsfly i Luftforsvaret og innkjøpet av nye ubåter til Sjøforsvaret.

Disse medlemmer mener at de ansatte er Forsvarets viktigste ressurs. Forsvaret trenger flere folk, og Norge trenger at de ansatte i Forsvaret forblir ansatte i lengre tid. Dette krever innsats på flere områder, blant annet ved å legge til rette for øvinger, god familiepolitikk, bosteder og muligheter for utdanning. Disse medlemmer vil legge til at verneplikten sikrer en demokratisk forankring for Forsvaret og sørger for nødvendig rekruttering. Det er også nødvendig å sørge for god helsemessig og sosial oppfølging for veteranene våre, under og etter tjeneste.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke at norske myndigheters viktigste oppgave er å sikre innbyggeres trygghet, og Norges frihet og selvstendighet. Denne grunnleggende oppgaven omfatter en rekke samfunnsaktører, og i særlig grad Forsvaret. Disse medlemmer understreker videre at norsk sikkerhet ivaretas gjennom vår nasjonale forsvarsevne, vår kollektive sikkerhetsgaranti i NATO og vår tilgang til bilateral støtte og forsterkninger i krise eller krig.

Disse medlemmer viser til at Norges forsvarsevne avhenger av en reell balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og bevilgninger, og at regjeringen Solberg har bidratt til å snu en utvikling over svært mange år med nedprioritering av Forsvaret. Forsvarsbudsjettet er økt med om lag 16 mrd. kroner i perioden fra 2013, og det har bidratt til å ta igjen etterslep, styrke den operative evnen og gjøre helt nødvendige investeringer i nytt materiell og moderne kapasiteter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har sørget for å løfte betydningen av totalforsvaret for å sikre at samfunnets samlede ressurser utnyttes best mulig for en effektiv håndtering av utfordringer mot både stats- og samfunnssikkerheten. Disse medlemmer mener det er åpenbart at et moderne og forberedt totalforsvar styrker nasjonens motstandskraft og utholdenhet og reduserer sårbarheten mot sammensatte trusler. Disse medlemmer mener totalforsvarskonseptet understøtter både vår nasjonale forsvarsevne, vår kollektive evne i NATO og våre forsterkningsavtaler og relasjoner med nære allierte.

Disse medlemmer understreker den uvurderlige innsatsen som legges ned i forsvaret av Norge og allierte fra personell som tjenestegjør hjemme eller deltar eller har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. Disse medlemmer mener de som tjenestegjør, fortjener anerkjennelse og respekt for denne viktige innsatsen. Disse medlemmer mener oppfølging av veteraner er et ansvar som hviler på storsamfunnet, og ikke bare Forsvaret selv.

Disse medlemmer vil fremheve hvordan de to siste langtidsplanene for forsvarssektoren har medført troverdig styrking av Forsvaret, og anskaffelse og innfasing av betydelige kapasiteter som kampflyet F-35, nye ubåter, nye maritime overvåkningsfly, nytt artilleri og artilleriradarer og investeringer i etterretning. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg la grunnlaget for, og fikk vedtatt, fremtidige anskaffelser av nye kystvaktskip, nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsild til Hæren. Disse medlemmer understreker at inneværende langtidsplan er den første langtidsplanen for forsvarssektoren siden 1980-tallet som legger opp til en vesentlig økning i Forsvarets struktur, der Forsvaret innen 2028 skal tilføres 2 200 flere ansatte, 3 000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste samt flere reservister. Disse medlemmer viser til at denne langtidsplanen legger opp til å videreføre moderniseringen av Forsvaret, og at planen legger opp til å sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi.

Det er etter disse medlemmers syn positivt at regjeringen i tråd med den skjerpede sikkerhetspolitiske utviklingen understreker betydningen av bilateral støtte og forsterkningsplaner, og viser til at regjeringen Solberg fremforhandlet en ny tilleggsavtale for bilateralt forsvarssamarbeid med USA, som er vår viktigste allierte og militære samarbeidspartner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en av statens viktigste oppgave er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet fra påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre opp.

Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterk nasjonalt forsvar bygget på almen verneplikt og bred alliansebygging i NATO.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk som planlegger for morgendagens utfordringer og løser dagens utfordringer på en forsvarlig måte til beste for folk flest.

Forsvaret må raskt kunne tilpasses nye trusselbilder og ny teknologi. Ikke minst gjelder dette innenfor cyberdomenet. Det krever evne til omstilling og rekruttering av riktig personell. Forsvarets kampkraft skal virke avskrekkende og samtidig ha evne til selvforsvar.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ønsker å begrense norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og mener slik deltakelse bør være forankret i NATO. Disse medlemmer ser NATO som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og Storbritannia.

Disse medlemmer ønsker at flere gjennomfører førstegangstjeneste. Det vil være bra for den enkelte og for landet. Dette vil også bedre tilgjengeligheten på vernepliktige for tjeneste i Heimevernet. Avtjening av verneplikten bør få økt status også i det sivile samfunnet. Disse medlemmer ønsker å øke dimisjonsgodtgjørelsen og tjenestetillegget. Det vil sikre at færre lider et økonomisk tap ved å gjennomføre førstegangstjeneste.

Forsvaret står overfor store materiellanskaffelser i årene som kommer. Det vil medføre bindinger av investeringsmidler i årene som kommer. Alle anskaffelser vil kreve årlige driftsmidler og ofte også spesialutdanning. Disse medlemmer frykter at investeringsveksten vil gå på bekostning av driftsmidler. Dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt, noe som vil bidra til at utdanning og tjenesteutførelse svekkes. Investeringer, drift og utdanning må derfor sees i sammenheng.

Disse medlemmer er, og har alltid vært, opptatt av å ivareta Forsvarets personell både i utenlands tjeneste og tjeneste i Norge. Det er derfor viktig å understreke at det er nødvendig at Forsvaret forbereder tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Soldatene må opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. Soldater som verver seg til utenlandsoppdrag må også følges opp i etterkant. Alle former for senskader skal tas på alvor. Veteranorganisasjonene er gode ressurser for dette arbeidet. Disse medlemmer støtter veteranorganisasjonenes ønske om mer sivil forskning på veteranenes helse og psykiske reaksjoner.

Disse medlemmer anser beredskapsarbeidet som svært viktig, Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn mest mulig hensiktsmessig. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever i ei tid med aukande spenning og stormaktsrivalisering, også i våre eigne nærområde. Det gjer det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken. Dei geopolitiske endringane krev at Noreg rettar diplomatisk og politisk merksemd mot nord, at me har ein målretta politikk for å senka spenningsnivået og betra samarbeidet i regionen, og at me set Forsvaret i stand til å hevda vår eigen suverenitet. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt arbeidsprogram, som slår fast at partiet ønskjer eit sterkt nasjonalt forsvar, med særleg vekt på kyst- og nærområda, og med balanse mellom forsvarsgreinene. Denne medlemen støttar ei forsvarspolitisk linje som kan bidra til å trygga norske interesser og sikra det norske utanriks- og tryggingspolitiske handlingsrommet.

Dessverre må denne medlemen konstatera at regjeringa ser ut til å vidareføra Solberg-regjeringa sin politikk som gjer Noreg stadig meir avhengig av USA og NATO, både gjennom den forsterka invitasjonspolitikken overfor USA og andre allierte og gjennom prioriteringane i materielle investeringar. Det sistnemnde gjeld særleg innkjøpet av kampfly, som vart fullført gjennom Stortingets samtykke i samband med behandlinga av fjorårets budsjett. Denne medlemen viser til behandlinga av den gjeldande langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 14 S (2020–2021)), kor dette temaet er behandla i detalj. Denne medlemen vil samtidig understreka at kostnadssprekken på kampflyinnkjøpet truar balansen mellom forsvarsgreinene og balansen mellom folk og materielle investeringar. At stortingsfleirtalet fullførte kampflyinnkjøpet og gjennom dette forplikta Noreg til å kjøpa 52 F-35 kampfly utan å vurdera ein reduksjon i talet på fly, oppfattar denne medlemen som ein historisk tabbe som vil prega Forsvarets rammevilkår i lang tid.

Denne medlemen viser til at det i samband med høyringa kom fram fleire bekymringar om personellsituasjonen i Forsvaret. Denne medlemen er derfor glad for at stortingsfleirtalet i samband med behandlinga av langtidsplanen ga sitt samtykke til å forsera opprettinga av nye stillingar i Forsvaret. Denne medlemen minner samtidig om at ei forsering ikkje løyser dei meir langsiktige bemanningsutfordringane i Forsvaret, og meiner dette bør bli tatt omsyn til i samband med behandlinga av budsjetta for den inneverande langtidsplanperioden. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det blir lagt opp til ein auke på 337,1 mill. kroner til fleire stillingar i Forsvaret, og til drift av Hæren, Heimevernet og Kystvakta. Denne medlemen meiner at i ein auke av bemanninga bør balansen mellom sivilt og militært tilsette bli tatt omsyn til.

Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti i tillegg løyver 100 mill. kroner øyremerka til flystasjonen på Andøya for å oppretthalda denne som base for dei maritime overvakingsflya. Overvakingsflya er heilt sentrale for suverenitetshevding og beredskap i havområda våre, spesielt i nord. Denne medlemen meiner at dei mange problema med å etablera Evenes som ny base for maritime overvakingsfly P-8 viser at Andøya er langt betre eigna for formålet, både på grunn av topografi, geografisk plassering og etablert infrastruktur. Å prøva å gjera Evenes til ein fungerande base vil sannsynlegvis krevja langt større investeringar enn det er tatt høgde for. Denne medlemen meiner derfor at det vil lønna seg økonomisk å revurdera avgjerda om å flytta basen no, i tillegg til at det vil vera den beste løysinga for den norske forsvarsevna.

Denne medlemen viser til at den såkalla baseerklæringa, som dannar grunnlaget for norsk basepolitikk, inneber at utanlandske styrkar ikkje skal vera stasjonerte i Noreg i fredstid på permanent basis. Denne medlemen er svært kritisk til at Noreg har halde fram med å gi eit stadig større rom for tilnærma permanent nærvær av allierte styrkar på norsk territorium. Denne medlemen meiner regjeringa bør fasa ut det allierte tilnærma permanente nærværet, og takka nei til nye førespurnader som inneber stasjonering av utanlandske styrkar på permanent basis i fredstid.

Denne medlemen viser til at regjeringa frå 2021 føreslo å innføra ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar under dei tidlegare kapitla 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten, 1792 Norske styrker i utlandet og ein del lønnsmiddel frå kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 1, no er samla under nytt kap. 1720 Forsvaret. Denne medlemen meiner at denne kapittelstrukturen gir Stortinget mindre innsikt i korleis Forsvarets ressursar blir disponert, og gir for vide fullmakter til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner at ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og demokratisk behandling av forsvarsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge i forsvarspolitikken må utvikle en mer selvstendig linje basert på styrket norsk forsvarsevne, nordisk forsvarssamarbeid og en strategi som gjør oss mer uavhengige av stormaktsspillet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å kutte i norsk krigsdeltakelse i utlandet, kampfly og bistand til amerikansk krigshissing for øvrig, mens den selvstendige forsvarsevnen styrkes med betydelig økte bevilgninger for å øke Norges selvstendige forsvarsevne, blant annet ved å styrke Hæren, Heimevernet og Kystvakten.

Dette medlem viser til at kjøpet av 52 kampfly av typen F-35 fra Lockheed Martin er en av Norges dyreste skattefinansierte investeringer noensinne. Dette medlem mener kjøpet har vært en skandale fra dag én, og viser til at den totale kostnadsrammen for kjøpet ligger an til å sprenges, og at skyhøye innkjøps- og driftskostnader vil gå på bekostning av resten av Forsvaret i flere tiår framover. Dessuten bidrar flyenes innretning til å binde Norge enda tettere til USAs globale strategi med tilhørende angrepskriger under fremmede himmelstrøk, på bekostning av forsvar av eget luftrom. Dette medlem understreker at Rødt vil si opp kontraktene for kjøp av F-35 og kutte hele investeringskostnaden for flyene, og viser til Rødts alternative budsjett, der det frigjøres betydelige midler ved å kutte i administrasjonskostnader og andre kostnader relatert til F-35, som brukes til å styrke Forsvaret ellers.

Dette medlem mener det er en hovedoppgave å styrke Norges selvstendige forsvarsevne og unngå at Norge dras inn i stormaktskonflikten mellom USA og Russland. Gjennom økt tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, og ved å stanse og reversere utsettelse av norske forsvarsoppgaver til USA, er det mulig å sikre lavspenning i Norges nærområder. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Hæren styrkes betydelig med oppbemanning og utdanning, dedikert helikopterstøtte på Bardufoss og midler til våpensystemer tilpasset norsk territorialforsvar. Heimevernet styrkes med 10 000 flere soldater, mer trening og reetablering av Sjøheimevernet. Bemanningen i Kystvakten økes for å styrke redningsberedskapen, ressurskontrollen i fiskerisektoren, tilstedeværelsen og suverenitetshevdelsen i nord.

Dette medlem mener Forsvarets viktigste ressurs er de ansatte og vernepliktige, men at skiftende regjeringer dessverre har prioritert ekstremt dyrt utstyr, ofte tilpasset angrepskrig for andre stormakter, og nedprioritert personell og drift. Det gir dårlig forsvarsevne og dårlige arbeidsforhold for Forsvarets ansatte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det bevilges betydelige midler til å øke antall årsverk i Forsvaret, ta igjen etterslep i kompetanse og utdanning, reversere konkurranseutsetting av renhold og andre støttetjenester og ta vare på de skadde veteranene fra norske utenlandsoperasjoner.

Dette medlem viser til at skiftende regjeringer de siste 20 årene har omformet Norge fra fredsnasjon til krigsnasjon, underlagt USA og NATO. Enorme summer er sløst bort på katastrofale USA-ledete kriger, inkludert Libya og Afghanistan. Dette medlem viser videre til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å kutte i bevilgningene til krigsoperasjoner i utlandet, inkludert trening på ørkenkrig i Jordan og seiling av norske krigsskip under amerikansk kommando. Dette er aktivitet som går på bekostning av beredskapen i Norge, som kan øke krigsfaren og svekke vår trygghet snarere enn å styrke den. I Rødts alternative budsjett foreslås det også å kutte alle bevilgninger til amerikanske militærbaser i Norge og gjenoppbygge en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk gjennom 70 år: basepolitikken. Ved å begrense fremmede styrkers tilstedeværelse i Norge bidrar det til mindre spenning og mer trygghet for befolkningen.

5.3.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 8

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 8

Tabellen viser regjeringens forslag (Prop. 1 S med Tillegg 1) og andre budsjettforslag. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene. Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti samsvarer med regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S, med unntak av i kap. 117.

Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R
Utgifter rammeområde 8 (i tusen kroner)
1700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsutgifter	970 178	969 178 (-1 000)	970 178 (0)	970 178 (0)	965 178 (-5 000)
	71	Overføringer til andre	80 078	80 078 (0)	65 078 (-15 000)	80 078 (0)	80 078 (0)
	73	Forskning og utvikling	158 078	158 078 (0)	158 078 (0)	158 078 (0)	188 078 (+30 000)
	78	Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter	437 520	437 520 (0)	437 520 (0)	437 520 (0)	0 (-437 520)
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsutgifter	5 173 669	5 161 669 (-12 000)	5 123 669 (-50 000)	5 173 669 (0)	5 197 927 (+24 258)
	47	Nybygg og nyanlegg	3 532 802	3 532 802 (0)	3 532 802 (0)	3 532 802 (0)	3 484 802 (-48 000)
1716		Forsvarets forskningsinstitutt
	51	Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt	250 380	249 780 (-600)	249 000 (-1 380)	250 380 (0)	250 005 (-375)
1720		Forsvaret
	1	Driftsutgifter	32 158 641	32 137 891 (-20 750)	32 164 721 (+6 080)	32 308 641 (+150 000)	32 937 360 (+778 719)
	71	Overføringer til andre	40 165	40 165 (0)	40 165 (0)	40 165 (0)	42 165 (+2 000)
1735		Etterretningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter	2 580 633	2 580 633 (0)	2 580 633 (0)	2 580 633 (0)	2 384 613 (-196 020)
1760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsutgifter	1 954 615	1 950 015 (-4 600)	1 955 815 (+1 200)	1 954 615 (0)	1 849 215 (-105 400)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	20 346 486	20 346 486 (0)	20 346 486 (0)	20 846 486 (+500 000)	13 574 756 (-6 771 730)
	46	Ventefond for kampflybevilgning i påvente av kontraktsoppsigelse	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	6 842 000 (+6 842 000)
	75	Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet	111 931	111 931 (0)	111 931 (0)	111 931 (0)	0 (-111 931)
		Sum utgifter rammeområde 8	69 089 521	69 050 571 (-38 950)	69 030 421 (-59 100)	69 739 521 (+650 000)	69 090 522 (+1 001)
Inntekter rammeområde 8 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 8	6 375 677	6 375 677 (0)	6 375 677 (0)	6 375 677 (0)	6 375 677 (0)
		Sum netto rammeområde 8	62 713 844	62 674 894 (-38 950)	62 654 744 (-59 100)	63 363 844 (+650 000)	62 714 845 (+1 001)

5.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar)

I del II til Prop. 1 S (2021–2022) fra Forsvarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innenfor rammeområde 8 militært forsvar.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Det foreslås bevilget 1 796,5 mill. kroner på kap. 1700 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tilleggsproposisjonen, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner ekstra til frivillige organisasjoner i Forsvaret. Bevilgningen videreføres dermed på samme nivå som tidligere år, og reverserer således Solberg-regjeringens forslag til kutt. Flertallet mener dette er midler som vil bidra til at de frivillige organisasjonene kan gå tilbake til det aktivitetsnivået de hadde før pandemien, i tråd med markeringen av Frivillighetens år 2022.

Kap. 4700 bevilgningen økes nominelt med kr 13,5 mill. kroner, en prisjustering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg den mangeårige innsatsen ulike venneforeninger og stiftelser legger ned for å ivareta viktige deler av Forsvarets historie og vår krigshistorie. Disse medlemmer ber Forsvarsdepartementet gjøre en vurdering av hvorvidt en stiftelsesløsning kan bidra til ivaretagelse av de maritime veteranfartøyene KNM Narvik og KNM Hitra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med det flotte arbeidet som gjøres av stiftelsen Museumsfregatten KNM Narvik i Horten. Styret i Stiftelsen KNM Narvik har opparbeidet seg bred erfaring i å drifte det nasjonale museumsskipet KNM Narvik siden 2007, da dette ble donert til musealt bruk. Driften har vært en stor suksess der frivilligheten og næringslivet har stilt opp for å ivareta skipet på en særdeles god måte. Disse medlemmer er kjent med at styret i Stiftelsen KNM Narvik nå arbeider med å etablere en ny stiftelse – Marinens Veteranskip (MVS) som en paraplyorganisasjon for aktuelle fartøyer fra Marinen. Dette vil styrke muligheten for en god ivaretakelse av fartøyene og formidlingen av den sjømilitære kulturarven. Det har i en lengre prosess også vært nedsatt en prosjektgruppe som er bredt sammensatt av representanter fra Horten kommune, stiftelsen KNM Narvik, Forsvarets museer og Sjøforsvaret. Prosjektgruppen som har vurdert en slik mulighet, har sett på Horten som en naturlig beliggenhet for en fremtidig felles stiftelse, dette fordi KNM Narvik er lokalisert der, landets nasjonale marinemuseum befinner seg tett ved og fasilitetene for å kunne utvikle et maritimt opplevelsessenter finnes nettopp på Karljohansvern. Disse medlemmer er positive til å samle Marinens veteranskip til å driftes under en paraply i en stiftelse uten at skipene fysisk må endre lokasjon. Derfor mener disse medlemmer at det bør legges til rette for at denne prosessen kan starte.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Det foreslås bevilget 8 706,5 mill. kroner på kap. 1710 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Komiteen har merket seg at post 47 Nybygg og nyanlegg er øket med 402,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Posten omfatter investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder EBA til materiellprosjekter, inkludert til kampflyprosjekter, og omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger.

Komiteen gjør oppmerksom på at det også prioriteres å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt fornyelse av bygningsmassen.

Komiteen har også merket seg at i post 47 Salg av eiendom, er inntektskravet redusert nominelt med 91,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021, og at nedgangen skyldes at det er færre salgbare objekter i avhendingsporteføljen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, gjør oppmerksom på følgende endring for post 1710.01 i Prop.1 S Tillegg 1 (2021–2022): Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvarsbygg med 50 mill. kroner, og at disse øremerkes til vedlikehold og komponentutskifting av Forsvarets bygningsmasse. Flertallet gjør oppmerksom på at Forsvarsdepartementet vil gå i dialog med Forsvaret og Forsvarsbygg, slik at midlene kan prioriteres der det er mest kritisk og har størst effekt for brukerne og den operative evnen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvarsbygg og nybygg og anlegg med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Forsvarsbygg på 10 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1710 post 1 reduseres med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 1710 post 1 foreslås økt med 24 mill. kroner for å ta tilbake drift av renhold i Forsvaret og sikre de ansatte skikkelige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Det foreslås bevilget 250,4 mill. kroner på kap. 1716 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen ser Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som en nøkkelbidragsyter til innovasjon og kunnskapsbasert beslutningstaking i den norske forsvarsdebatten. Komiteen viser til at det i gul bok blir fremmet forslag om å styrke FFIs ressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding med 10,3 mill. kroner, i tråd med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteen viser til at satsingen på CBRN-vern og eksplosivrydding fordeles mellom FFI og Forsvaret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at regjeringen Støre i Prop. 1 S (Tillegg 1) foreslår å øke andelen midler til CBRN-vern fordelt til FFI med 2,6 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon under kap. 1720 post 1.

Flertallet tar til etterretning at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen tilknyttet bruk av konsulenttjenester, og at dette medfører en reduksjon i bevilgningen til FFI med 1,2 mill. kroner sammenlignet med Gul Bok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Forsvarets forskningsinstitutt med 600 000 kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1716 post 51 reduseres med 600 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Det foreslås bevilget 32 198,8 mill. kroner på kap. 1720 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften.

Komiteen noterer at fra 2021 til 2022 er den planlagte reduksjonen i rammen til Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester i hovedsak relatert til at effektivisering ennå ikke er fordelt til de ulike driftsenhetene i Forsvaret.

Komiteen tar til etterretning at FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke, videre at fra 2021 til 2022 er den planlagte økningen i rammen til FOH relatert til satsingen på romvirksomhet og personellopptrapping.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke Hærens evne til å realisere vedtatt struktur slik at eksisterende materiell kan driftes parallelt med innføring av nytt materiell i tråd med planene for investeringer.

For å legge til rette for innfasing av forsvarssektorens fagressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding, herunder etableringen av CBRN-kompaniet på Sessvollmoen, foreslås Hæren styrket ytterligere. Det etableres i tillegg en kadrebasert tung ingeniørbataljon, og en kadrebasert militærpolitibataljon, med kapasitet til vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner. Disse tre avdelingene planlegges styrkeprodusert og satt opp av Hæren, og vil utgjøre felleselementer for hele Forsvaret.

Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark vil et jegerkompani i grensevaktbataljonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) være fullt operativ i løpet av 2022, samtidig som oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter frem mot full operativ evne i løpet av 2025.

Sjøforsvaret fortsetter arbeidet med ny minemottiltakskapasitet, og Alta-/Oksøy-klassen videreføres til denne kapasiteten er på plass. ULA-klassen ubåter videreføres til nye ubåter innfases.

Arbeidet med å redusere etterslepet i vedlikehold, anskaffe reservedeler og bygge opp beredskapsbeholdninger fortsetter, og vil bidra til økt operativ evne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Luftforsvaret fortsetter omstilling med fornyelse på mange områder. Mye nytt materiell mottas, som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret ytterligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Stortingets vedtak om delt helikopterløsning med 15 Bell 412 transporthelikoptre lokalisert på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss skal kunne gi full effekt fra 2022. En delt helikopterløsning medfører et økt behov for driftsmidler, herunder et økt antall årsverk.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke Heimevernets driftsramme, for å legge til rette for at Heimevernets avdelinger kan opprettholde omfanget og kvaliteten på trening og øving, herunder nødvendig utstyr og ammunisjon. Det legges til rette for økt evne til objektsikring. Innsatsstyrkene ivaretar og videreutvikler nødvendig kompetanse i sjødomenet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

Kystvakten viderefører en struktur på 13 fartøyer, med to-besetningsløsning på Ytre Kystvakt. Kystvakten viderefører også den nasjonale slepeberedskapen med to innleide fartøyer og fartøyer i Ytre Kystvakt.

FS Forsvaret vil fortsette arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG). I 2022 fortsetter arbeidet med å utvikle og integrere 339 skvadron med Bell 412-helikoptre som del av Forsvarets spesialstyrker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at reduksjonen i rammen til Cyberforsvaret fra 2021 til 2022 i hovedsak er relatert til at en gjennomført styrking, for å ta igjen etterslep av komponenter/hardware, avsluttes i 2021.

Komiteen merker seg at den planlagte reduksjonen i rammen til FLO fra 2021 til 2022 i hovedsak er relatert til en ettårig satsing knyttet til å øke verkstedenes evne til å understøtte operativ struktur som ikke videreføres i 2022.

Komiteen merker seg spesielt at FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, inntil åtte år etter avsluttet tjeneste.

Komiteen noterer at FHS vil fortsette å videreutvikle sine utdanningsprogrammer for offiserer og befal, samle og prioritere forskningsinnsatsen og fortsette omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret i et strategisk perspektiv.

Komiteen oppfatter at Forsvaret vil, i samsvar med langtidsplanen, fortsette arbeidet med å øke bemanningen ved utvalgte avdelinger i perioden 2021–2024. Arbeidet ble påbegynt i 2021, men vil videreføres i 2022 og være en kontinuerlig prosess gjennom hele perioden.

Økte rekvisisjonstall for antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste, fra 2021, vil tidligst få effekt fra 2022. Rekvisisjonstallene økes ytterligere i 2022 og vil få effekt fra 2023/2024.

Komiteen merker seg at Hæren i 2021 har gjennomført en pilot med 16 måneders førstegangstjeneste for stillinger som er særlig kompetansekrevende. Denne ordningen er planlagt videreført for hele Forsvaret i 2022.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har påpekt i Forsvarets beretning for 2019 og 2020 at omposteringer av utgifter i bevilgningsregnskapet mellom kapitler på tvers av budsjettår bryter med Bevilgningsreglementets ettårs- og kontantprinsipp. I Dokument 1 (2020–2021) anbefaler Riksrevisjonen departementet å forelegge problemstillingen for Stortinget på egnet måte og eventuelt vurdere behovet for å be om en hjemmel for unntak fra bevilgningsreglementets prinsipper på dette området. Komiteen merker seg at det på denne bakgrunn anmodes om Stortingets fullmakt til å fravike Bevilgningsreglementet i form av nytt romertallsvedtak X.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Norge også i 2022 aktivt vil bidra til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Irak. Nåværende nivå på engasjement i FN-operasjoner opprettholdes.

Komiteen merker seg at regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for 2019–2022, som nå er blitt forlenget til å dekke perioden ut 2023.

Komiteen oppfatter at Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Forsvaret med 1,75 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvaret med 19 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1720 post 1 reduseres med 20,75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til forsvarsministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober 2021, hvor det opplyses om at avslutningen av Norges militære engasjement i Afghanistan forventes å frigjøre i overkant av 40 mill. kroner av planlagte midler til Norges militære internasjonale bidrag i 2022, og at departementet planlegger å omprioritere disse midlene innenfor kap. 1720 post 1 til Heimevernet. Disse medlemmer foreslår i stedet at midlene omdisponeres til kap. 1720 post 1 Cyberforsvaret for å styrke denne kapasiteten og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at ubrukte midler fra Norges militære engasjement i Afghanistan i 2022 øremerkes styrking av Cyberforsvaret.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at saken som omhandlet utbetaling av feriepenger til soldater i HVs innsatsstyrker, fortsatt ikke har fått en tilfredsstillende løsning for de to som var årsak til at saken kom opp for domstolene. Disse medlemmer har merket seg at flere partier har ønsket å finne en løsning på dette, og forventer at regjeringen søker å finne en løsning.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke mannskapssituasjonen i Forsvaret. Samtidig er det nødvendig å opprettholde og styrke aktivitetsnivået i flere deler av Forsvaret. Disse medlemmer er særlig opptatt av at utdanningskapasiteten i Forsvartet må styrkes. Et stadig mer komplisert utstyr kombinert med flere tjenestegjørende fordrer at utdanningen av antallet spesialister, befal og offiserer må øke i årene som kommer. Forsvarets bærebjelke er verneplikten og de som gjennomfører førstegangstjenesten. Derfor er det viktig å vise at de vernepliktige verdsettes. Gjennom å øke tjenestetillegget og styrke dimisjonsgodtgjørelsen, vil den enkelte føle at den innsatsen de gjør for Norge, har en større verdi også økonomisk. Slik situasjonen er i dag, er det mange som heller vil foretrekke å gjøre ferdig utdanning eller gå ut i jobb. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere økonomiske initiativer og andre tiltak for å høyne statusen til dem som gjennomfører førstegangstjenesten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å gjøre en rekke omprioriteringer i kap. 1720 post 1. Blant omprioriteringene er 500 mill. kroner som øremerkes til å styrke Hæren med flere årsverk, øke volum på lagførerutdanningen og tilrettelegge for etablering av lederutdanning i Nord-Norge for fremtidig oppbemanning, samt å sikre dedikert helikopterstøtte for Hæren i nord; 638 mill. kroner for å utvide Heimevernet med 10 000 personell og øke øvingsmengden; samt å redusere bevilgningene til militæroperasjoner i utlandet med 958 mill. kroner og å redusere bevilgningene til USAs militære tilstedeværelse i Norge med 37,5 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Det foreslås bevilget 2 580,6 mill. kroner på kap. 1735 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 2 580,6 mill. kroner til Etterretningstjenesten. Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt nominelt med 208,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021, hvorav 137,5 mill. kroner er økning i tråd med den planlagte utviklingen i inneværende langtidsplan. Utover dette foreslås posten økt med 70,5 mill. kroner som følge av tekniske endringer, priskompensasjon og ny pensjonspremiemodell.

Komiteen viser til at Etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021, men at kapittel 7 og 8 i loven, som omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, ble utsatt i påvente av en rettslig analyse av EU-domstolens avgjørelse om kommunikasjonsvern og to storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at analysen konkluderte med at den foreslåtte reguleringen av tilrettelagt innhenting i hovedsak er tilpasset grunnvilkårene i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Flertallet merker seg at regjeringen har besluttet at kapitlene om tilrettelagt innhenting trer i kraft 1. januar 2022.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, hvor Stortinget ba regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal iht. vedtaket være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Komiteen merker seg at regjeringen vurderer at en utsatt ikrafttredelse av kapittel 7-3 medfører en forskyvning i når evalueringen skal foreligge, da fristen er formulert å løpe fra full ikrafttredelse.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 22 895,7 mill. kroner på kap. 1760 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 1760 foreslår en bevilgning på 22 895,7 mill. kroner. Komiteen merker seg at dette utgjør en nominell økning på om lag av 2 179 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2022 legger opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nye kystvaktfartøyer. Komiteen viser videre til at utbetalingene fortsetter til blant annet nye kampfly, NH90-helikoptre og til anskaffelse og oppgradering av forskjellige pansrede kjøretøy til Hæren. Komiteen viser til at investeringene og utbetalingene er i tråd med utviklingen vedtatt under behandling av Langtidsplanen for Forsvaret, jf. Prop. 14 S (2020–2021), Innst. 587 S (2020–2021).

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for en oversikt over større materiellprosjekter i Forsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4760 foreslår en reduksjon på om lag 17,5 mill. kroner nominelt, sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen merker seg at prosessen med å avhende et antall F-16 jagerfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien, men vil potensielt kunne gi inntekter fra og med 2022. Komiteen understreker at flyene som er aktuelle for salg i 2022, utelukkende er fly som er tatt ut av Forsvarets operative drift og overlevert Forsvarsmateriell for avhending. Komiteen viser til at dette materiellet er underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og at et potensielt salg er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger. Komiteen viser til at salg av dette materiellet også vil være underlagt norsk eksportkontrolleregelverk. Komiteen merker seg at det på grunn av usikkerhet knyttet til framdrift ikke er budsjettert med inntekter fra et eventuelt salg i 2022. Komiteen merker seg at post 1 under kap. 4760 foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2020.

Komiteen merker seg at kap. 4760, post 45 Store nyanskaffelser, inntekter, omfatter inntekter knyttet til fakturering av utlegg for Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS).

Komiteen viser til at kap. 4760, post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter, foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2021. Komiteen merker seg at posten omfatter refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760 post 48. Komiteen merker seg at refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert, også vil bli inntektsført på kap. 4760 post 48.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold med 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon i forbindelse med Forsvarsmateriell med 600 000 kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1760 post 1 reduseres med 4,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 507 S (2020–2021) der en samlet komite registrerte at målet med den forsvarsindustrielle strategien er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til helt eller delvis å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell og -systemer innenfor prioriterte teknologi- og produktområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov, jf. Innst. 185 S (2015–2016).

Disse medlemmer forventer at tiltakene som er foreslått i strategien, blir iverksatt så hurtig som mulig. I denne forbindelse viser disse medlemmer særlig til at Forsvarssektoren skal benytte nasjonal industri, eller legge til rette for deltagelse av nasjonal industri ved anskaffelser fra utlandet, når det som anskaffes i vesentlig grad inneholder teknologi som omfattes av en eller flere av de åtte prioriterte teknologiske kompetanseområdene strategien legger til grunn.

I denne forbindelse understreker disse medlemmer også at det skal stilles krav om industrisamarbeidsavtaler når Forsvarssektoren foretar anskaffelser fra utenlandske leverandører til en verdi av mer enn 50 mill. kroner. Disse medlemmer forventer at regjeringen til fulle utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre dette. Disse medlemmer er opptatt av at industrisamarbeidsavtalene skal bidra til nå målsettingene i strategien, gjennom å sikre at norsk industri får delta i leveranser fra utenlandske leverandører og å åpne lukkede internasjonale markeder for leveranser av norskutviklet forsvarsmateriell. Disse medlemmer mener i denne sammenhengen det er avgjørende viktig at regjeringen sørger for at industrisamarbeidsavtalene brukes til å sikre at relevante norskutviklede løsninger blir en del av leveransen når de kan integreres i materiell som anskaffes fra utlandet, slik det bl.a. ble gjort da Norge stilte krav om at kampsystemet til de nye ubåtene skulle utvikles i og leveres fra Norge.

Disse medlemmer har merket seg at det vil bli inngått avtale om industrisamarbeid ved anskaffelsen av nye stridsvogner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at departementet sørger for at industrisamarbeidsavtalen legger til rette for at relevante norske løsninger som kan møte Forsvarets behov, integreres på de nye stridsvognene. I denne forbindelse viser disse medlemmer særlig til at som en del av oppdateringen av Hærens CV90 stormpanservogner utviklet norsk industri et digitalt integrert kommando- og kontrollsystem (Integrated Combat System). Systemet er basert på en åpen arkitektur og standardiserte grensesnitt. Disse medlemmer er kjent med at brukermiljøene i Forsvaret er svært tilfredse med denne løsningen. ICS ble utviklet under den forutsetning at alle kamplattformer i Hæren over tid skulle ha det samme kommando- og kontrollsystemet. Det sikrer sømløs integrasjon mellom plattformene som gjør det mulig å gjennomføre mer effektive og koordinerte operasjoner. Standardisering og åpen arkitektur vil kunne gi store kostnadsbesparelser over levetiden. ICS ble integrert som en del av kommando- og kontrollsystemet på Hærens nye artilleri med gode resultater. Disse medlemmer er derfor opptatt av at ICS blir en del av Hærens nye stridsvognssystem og forventer at regjeringen, på samme måte som det ble stilt krav om norsk kampsystem i de nye ubåtene, vil stille krav til leverandørene av stridsvogner om at ICS skal være en del av systemet.

Disse medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet har iverksatt et arbeid i sektoren med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvarets struktur, og at det for å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag for en mulig fremtidig standard fartøyklasse er etablert dialog med norsk industri i saken. Disse medlemmer mener dette vil være et tiltak som kan sikre høy og langvarig aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret mer kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi og legge grunnlaget for økt eksport. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å sikre fremdrift i dette arbeidet med sikte på eventuelt å kunne legge et standardisert fartøyskonsept til grunn når moderfartøyene til neste generasjons minimottiltakssystem skal innføres rundt 2025. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås at det bevilges 50 mill. kroner i 2022 for å iverksette forberedende tiltak, med sikte på at det kan legges frem et prosjekt for utvikling og anskaffelse av standardfartøyer til Sjøforsvaret i budsjettet for 2023.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen legger stor vekt på å opprettholde og videreutvikle samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Disse medlemmer er enig i at målsettingen for samarbeidet over tid er å sikre nasjonal verdiskapning i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Disse medlemmer forutsetter at Prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger, som Stortinget ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) vedtok med en kostnadsramme på 6 487 mill. kroner, legges til anskaffelseskostnadene for flyene som mål for nasjonal verdiskapning.

Disse medlemmer viser til Innst. 346 S (2018–2019), Innst. 7 S (2018–2019) og Innst 127 S (2018–2019), der et bredt flertall i komiteen tok til orde for at tilskuddsordningen for å avlaste risiko for norske virksomheter som posisjonerer seg for nye muligheter i F-35-programmet, blir gjenopptatt.

Disse medlemmer er kjent med at norsk industri er valgt som kandidater til å levere understøttelsestjenester til to komponentgrupper i F-35-programmet. Det innebærer ikke at det er inngått en kontraktuell forpliktelse som sikrer leveranser, men at de to industrigruppene får anledning til å kunne bli leverandører. Det er fortsatt usikkert om, når og i hvilket omfang dette vil materialisere seg, og tildeling av oppdrag forutsetter at bedriftene er i stand til å møte programmets fremtidige krav til kost og leveringstid. For å kunne bli best mulig rustet til å møte programkontorets krav vil det derfor være nødvendig for bedriftene å investere i kompetanseoppbygging, produksjonsutstyr/verktøy, testutrustning med mer. Dette innebærer betydelig risiko, særlig for de små og mellomstore bedriftene, ettersom det altså er uavklart om, når og i hvilket omfang leveransene kommer.

Videre gjenstår det fortsatt en utlysning av en tredje pakke med understøttelsestjenester til F-35, som det forventes at programkontoret vil kunngjøre i løpet av 2022. I tillegg utvides omfanget av kampflyanskaffelsen i betydelig omfang når oppgraderingsprogrammet etter hvert kommer i gang. Her vil det også være muligheter for norsk industri.

Disse medlemmer mener derfor at behovet for en tilskuddsordning, lik den som ble opprettet for å avlaste risiko i forbindelse med deltagelse i produksjonsprogrammet, er mer aktuell enn noen gang tidligere. Disse medlemmer er bekymret for at norsk industri, særlig de små og mellomstore bedriftene, ikke vil kunne møte programmets krav uten at det iverksettes risikoavlastende tiltak, bl.a. fordi andre nasjoners industri har bedre rammebetingelser. Disse medlemmer anbefaler derfor regjeringen å reetablere tilskuddsordningen for norske industriaktørers deltakelse i F-35-programmet med en ramme på 100 mill. kroner, 25 mill. kroner per år, i perioden 2022–2025.

Disse medlemmer er kjent med at det fra flere hold hevdes at forsvarsindustri per definisjon ikke er bærekraftig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til FNs bærekraftsmål nr. 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Disse medlemmer mener militært forsvar er en forutsetning for å kunne ivareta samfunnets og befolkningens sikkerhet. Et troverdig forsvar forutsetter tilgang til teknologisk relevant forsvarsmateriell og systemer. Disse medlemmer mener derfor at en ansvarlig og kompetent forsvarsindustri er en forutsetning for å sikre en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer oppfatter at det fortsatt er potensial for å hente inn etterslep på vedlikehold, anskaffelser og implementering av materiell. Disse medlemmer mener det er viktig at Forsvarets avdelinger så raskt som mulig blir utrustet i henhold til planer og behov. Forsvarets operative evne er avhengig av at materiellet er tilgjengelig og tilfredsstillende vedlikeholdt. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på mulighetene for å hente inn etterslep for materiell og vedlikehold raskere enn det som ligger til grunn i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret.

Disse medlemmer oppfatter at det er et stort udekket behov for luftvern. Det er mange ulike syn på hvilke former for luftvern det er behov for, og når det teknologisk er riktig å fatte beslutninger om anskaffelse av ulike former for luftvernsystemer. Disse medlemmer er opptatt av at det må anskaffes luftvernsystemer for mobil beskyttelse av flystasjoner og kritiske samfunnsinstallasjoner. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på muligheten for anskaffelse av egnet luftvernsystem til dette formål så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 1760 post 45 foreslås redusert med 6 842 mill. kroner ved å stanse kjøpet av nye kampfly av typen F-35, der det knyttes alvorlig tvil til om forutsetningene ved anskaffelsen ble brutt og nytteverdien for forsvaret av Norge. Forslaget innebærer ikke at pengene brukes som inndekning for andre bevilgninger i Rødts alternative budsjett i inneværende år, gitt usikkerhet knyttet til når og hvordan disse midlene reelt sett vil bli gjort tilgjengelig på grunn av inngåtte kontrakter.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Det foreslås bevilget 661 mill. kroner på kap. 1791 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap, og dens innsats for å redde liv gjennom over tusen søks-, rednings- og ambulanseoppdrag i året. Komiteen merker seg at de nye AW101-helikoptrene skal være i drift i 2023, og at vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Seas King-redningshelikoptre videreføres i 2022. Komiteen noterer seg at det meldes om utfordringer med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop.1 S (2021–2022) Tillegg 1 og har ingen merknader.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no