4.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Oversikt over regjeringens forslag til bevigninger under rammeområde 3 slik de framkommer i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

• 1. det ordinære driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

• 2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2022 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VI

Fullmakt til å benytte åremål

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet gis adgang til i henhold til statsansattelovens regler å benytte åremål for filmkonsulenter og ledere som forvalter tilskudd til utvikling og filmproduksjon i Norsk filminstitutt. For disse gis det mulighet for åremål i en periode på fire år for konsulenter og inntil seks år for ledere, med mulighet til én gangs fornyelse.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 25 517 053 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Barne- og familiedepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet og Prop. 1 S (2021–2022) Klima- og miljødepartementet samt til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

4.3 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

4.3.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag og la frem tilleggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nært folk. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Kultur

Disse medlemmer er opptatt av å sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv. Kunst og kultur bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft, der kulturens andel av statsbudsjettet skal økes til én prosent. Dette vil gi rom for økt satsing i hele landet, der særlig den lokale og regionale kulturen skal prioriteres. Kulturarvsektoren skal samles og koordineres, og den frivillige innsatsen skal støttes opp om.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke kunstnerøkonomien og å legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Pandemien har vist hvor sårbare og utsatte kunstnerne er som gruppe, der mange står i en krevende økonomisk situasjon med usikre inntektskilder og ustabile arbeidsmuligheter. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og er glad for at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen prioriterer å styrke kunstnerøkonomien gjennom 100 nye arbeidsstipender, styrking av Kulturfondets ordninger for turné- og festivalstøtte og økt satsing på internasjonalisering av kunst- og kulturlivet over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer støtter også satsingen på norsk film gjennom styrking av Filmfondet, Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og Bygdekinoen.

Disse medlemmer viser til at norsk scenekunst er i sterk vekst, og det blir stadig flere etablerte scenekunst- og dansekompanier som har et bredt nedslagsfelt nasjonalt og internasjonalt. Kompaniene bidrar til å sikre arbeidsplasser i det frie kunstfeltet og har behov for økonomisk forutsigbarhet. En tilskuddsordning for de etablerte kompaniene har vært etterlyst i mange år, og disse medlemmer støtter at den nye regjeringen vil etablere en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen er forsinket. Dette har forskjøvet museets planlagte aktiviteter fram mot åpningen, noe som har gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital. Disse medlemmer har forståelse for at Nasjonalmuseets tilskudd i år reduseres, men understreker at dette er en engangsreduksjon som skal justere for noen av innsparingene museet har hatt ved forsinkelsen.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til at frivilligheten bidrar til å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og til at folk i alle aldre kan møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og støtter regjeringens mål om å sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet, blant annet gjennom god finansiering. Disse medlemmer er glad for at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen prioriterer full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Slik gis det mulighet til at disse kan bruke sin tid til aktivitet og inkludere flere.

Idrettstilbud skal være tilgjengelig for alle, særlig for barn og unge. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og er glad for at den nye regjeringen vil legge til rette for at det bygges flere anlegg og at det skal jobbes for å redusere prisene og utstyrspresset og dermed sikre at terskelen for deltakelse blir så lav som mulig.

Medier

Disse medlemmer vil sikre sterke norske medier og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Disse medlemmer vil fremheve den grunnleggende demokratiske verdien det er at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Mediebransjen ble hardt rammet av koronakrisen, og disse medlemmer har vært særlig bekymret for lokalavisene. Disse er en bærebjelke i lokaldemokratiet og den offentlige samtalen, men mange har små marginer og er helt avhengige av produksjonsstøtte for i det hele tatt å overleve.

Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk granskning og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Mediestøtten er nødvendig for å sikre mediemangfold i avismarkedet, og disse medlemmer vil styrke satsingen på lokalavisene uten at dette skal gå på bekostning av de større riks- og regionmediene.

I en tid der falske nyheter blir stadig mer utbredt, er det behov for å styrke den undersøkende journalistikken. Disse medlemmer støtter at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen prioriterer økte midler til lokal- og regionalmedier i tillegg til en særskilt satsing på Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Likestilling

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk som sørger for at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som fremhever at regjeringen vil gjennomføre en «storrengjøring» i arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger. Kvinner og menn skal sikres de samme mulighetene, og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet. Likestilling skal prioriteres på alle samfunnsområder, og universell utforming er helt nødvendig for å gi alle mulighet til å kunne delta likeverdig på alle samfunnsområder. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal oppnå sine fulle rettigheter til deltakelse på alle samfunnets arenaer på lik linje med alle andre, ved å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) realiseres i alle deler av samfunnet.

Disse medlemmer viser til tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet og støtter at den nye regjeringen prioriterer det regionale likestillingsarbeidet gjennom styrking av likestillingssentrene. Disse medlemmer støtter også en økt satsing på organisasjonenes arbeid for å bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at menns likestillingsutfordringer skal adresseres gjennom nedsettelsen av et mannsutvalg.

4.3.2 Hovudprioriteringar frå Høgre og Venstre

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre slår fast at kulturbudsjettet for 2022 frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, er eit budsjett for mangfald, aktivitet og gjenopning av kulturen, frivilligheita og idretten. Desse medlemene er nøgde med den tidlegare regjeringa si ramme for Kulturdepartementet sitt budsjett for 2022 med ei samla løyving på vel 21,9 mrd. kroner.

Desse medlemene vil vidare leggje særleg vekt på korleis kultur, idrett og frivilligheit er ei samfunnsbyggande kraft og skal vere for alle. Desse medlemene ser at framlegget til budsjettet frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti støttar opninga av kultur-, frivilligheits- og idrettssektoren med aktive grep for å stimulere til aktivitet, inkludering og økonomisk berekraft for eit mangfald av deltakarar i heile landet. Desse medlemene merkar seg vidare at framlegget til budsjett ifrå tidlegare kultur- og likestillingsminister Abid Raja og regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, legg grunnlaget for at samfunnet kan ta kulturen, idretten og frivilligheita tilbake.

Desse medlemene ser òg at budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har gjeve norsk kulturpolitikk ei ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedanfrå heller enn å styre ovanfrå. Desse medlemene merkar seg at det overordna målet er høgare kvalitet og auka merksemd om innhald frå aktørane sjølve. Desse medlemene ser vidare at budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har lagt grunnen for arbeidet for å sikre ytringsfridomen sine kår, demokrati, maktspreiing, desentralisering av avgjersler og mangfald.

Desse medlemene ønskjer å trekkje fram at momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar er styrkt gjennom heile den førre regjeringa sin periode. Berre i 2021 er ordninga trappa opp til over 1,8 mrd. kroner. Det er ein auke på 856 mill. kroner frå 2013. I 2020 tok 22 400 frivillige lag og foreiningar imot 1,7 mrd. kroner frå denne ordninga. Desse medlemene merkar seg vidare at den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har styrka finansieringa av kulturlivet gjennom mellom anna å innføre ei gåveforsterkningsordning som har vore med på å stimulere kulturinstitusjonane til å skaffe meir privat finansiering.

Desse medlemene merkar seg òg korleis det har vore lagt fram fleire politiske meldingar gjennom perioden, som har støtta utviklinga innan språket, kulturen, idretten og frivilligheita, mellom anna ei ny språkmelding og språklov, ei barne- og ungdomskulturmelding, ei museumsmelding og ei stortingsmelding om frivilligheit.

Desse medlemene har som eit mål at kunsten og kulturlivet, idretten og frivilligheita skal spegle mangfaldet i samfunnet. Samstundes må aktørar i heile landet vere godt rusta til å auke aktiviteten og tilbodet etter pandemien. Desse prioriteringane kjem mellom anna til utrykk i framlegget til kulturbudsjett for 2022 frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Desse medlemene ønskjer særleg å trekkje fram satsinga på tilskotsordninga for tiltak til mangfald og inkludering innan idrett og fysisk aktivitet, ordninga med midlar frå speleoverskotet til Norsk Tipping AS, samfinansiering av offentlege og private tilskot, midlar til feiringa av frivilligheitsåret 2022, Forskingsrådet sine avsetningar til å styrke forsking og kunnskapsutvikling om likestilling og ikkje-diskriminering, oppgraderinga og moderniseringa av Den Nationale Scene i Bergen, byrjinga av rehabiliteringa av Nationaltheatret i Oslo i 2022, Bodø som europeisk kulturhovudstad i 2024, styrkinga av innsatsen for eit likestilt samfunn, strategien for ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad 2021–2024, regjeringa sin handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024, driftsstøtte til Oslo Pride, styrkinga av tilskotsordninga for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, Strategi for scenekunst, som er ein viktig plan for opptrapping og styrking av det norske scenekunstfeltet, etableringa av nye prosjekt- og utviklingstiltak på scenekunstfeltet, tiltak som følgjer opp museumsmeldinga Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, investeringstiltak på museumsfeltet, rehabiliteringa av Ole Bulls villa Lysøen, realiseringa av prosjektet Skrei opplevingssenter i Kabelvåg, prosjektet Tett på ved Hardanger sitt senter for vern av fartøy, auka tilskot til filmfeltet, opptrappinga av satsinga på dataspel og e-sport og etableringa av 20 nye arbeidsstipendheimlar for kunstnarar.

Desse medlemene er òg særleg nøgde med at ein med budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti finn rom for ei auka satsing på kultur som næring. Desse medlemene merkar seg òg den same regjeringa si satsing på jamstilling og at ho har levert når det gjeld arbeid for lik lønn med ei lønnskartlegging, styrking av plikta etter lova til å gjere greie for jamstilling, arbeidet for ikkje-tradisjonelle val av utdanning, arbeidet mot seksuell trakassering og for kjønnsleg nøytrale titlar på offentlege stillingar og satsinga på jamstilling innan næringslivet.

Desse medlemene vil vidare trekkje fram at ein med budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti lukkast med å støtte opp om Barne- og ungdomskulturmeldinga Meld. St. 18 (2020–2021) med auka avsetningar til barne- og ungdomskulturfeltet.

Desse medlemene vil ha eit auka mangfald av deltakarar, eit større mangfald av aktørar og utøvarar og større bredde og mangfald i kulturuttrykk og kulturtilbod. Desse medlemene ser at framlegget til budsjett ifrå tidlegare kultur- og likestillingsminister Abid Raja og regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti inkluderer fleire viktige steg i denne retninga.

4.3.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at kultursektoren er en viktig næring for Norge, som omsetter for milliarder av kroner og omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kulturnæringen er også en viktig støttenæring som skaper store ringvirkninger for blant annet reiseliv og andre sektorer.

Dette medlem vil styrke insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, noe som vil gi store økonomiske ringvirkninger. Dette medlem ønsker å løfte frem kultursektoren som en næring som skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet, istedenfor en sektor som primært forbindes med offentlig støttet kultur. For å gjøre kulturen mer publikumsrettet vil dette medlem gjennomføre store kutt i overføringer til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som mye av det som støttes av Kulturfondet, og store, tungdrevne institusjoner som Den Norske Opera og Ballett.

Frivillighet og aktivitet for barn og unge

Dette medlem er opptatt av frivilligheten som en drivkraft i vårt samfunn. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Dette medlem ønsker at merverdiavgiftskompensasjonen skal vurderes rettighetsfestet.

Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i dette medlem kulturpolitikk. Dette gjelder både i kommunene og i nasjonale tiltak. Dette medlem vil i sitt alternative budsjett bevilge 350 mill. kroner til å dekke etterslepet av spillmidler, slik at det kan bygges en rekke idrettsanlegg som har ventet lenge.

Dette medlem mener det er et nasjonalt ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner. Fremskrittspartiet ønsker at Den Gamle Krigsskolen skal settes skikkelig i stand, og foreslår i sitt alternative budsjett et tilskudd på 40 mill. kroner til dette, med forutsetning om at ytterligere 80 mill. kroner blir bevilget de neste årene. Et annet eksempel på dette er alle de skuter og skip som utgjør vår stolte maritime arv, og som sikres med godt fartøyvern. Dette medlem vil innføre en lisensbasert spillmodell. Det vil gi staten større inntekter, samt store inntekter til samfunnsnyttige formål, ut over det dagens enerettsmodell gir.

Et uavhengig kulturliv og en fri presse

Dette medlem mener at kulturen må være fri og uavhengig av politisk styring. Sammen med frivillighet og engasjement er det derfor viktig at utøvende kunstnere også har et nærings- og publikumperspektiv i sin utfoldelse. Det er ikke offentlig finansiering som må være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt.

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Det må derfor være et mål at pressen er fri fra økonomisk bidrag fra staten, og derfor kutter dette medlem i pressestøtten til aviser. Dette medlem mener at NRK, og de såkalt meningsbærende avisene, ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett i første omgang et kutt på 2,2 mrd. kroner til NRK.

Tro og livssyn

Dette medlem viser til at tros- og livssynsspørsmål er et privat anliggende. Det er derfor naturlig at den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør finansieres av medlemmene. Offentlig støtte bør begrense seg til vedlikehold av kulturhistoriske verdier. Alle slike organisasjoner bør kunne innrette seg som frivillige organisasjoner med de muligheter for skattefradrag som slike har.

Dette medlem mener at medlemmene selv i større grad bør finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn. Derfor foreslår dette medlem å kutte bevilgningene til dette. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet, og som er en viktig del av vår kulturarv. Derfor øker dette medlem bevilgningene til å vedlikeholde kirkebygg.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

4.3.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Innledning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kultur og frivillighet gjør livet rikere. Et kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at man støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett starter opptrappingen mot å oppfylle løftet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturen, slik også de andre rød-grønne partiene har lovet tidligere.

Sterk og selvstendig frivillighet

Dette medlem understreker at frivilligheten og idretten er en av fellesskapets grunnsteiner. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartist alternative statsbudsjett, der det trappes opp til full, regelstyrt momskompensasjon for å styrke det gode, frivillige arbeidet som foregår i hele landet. Dette medlem merker seg at de frivillige organisasjonene gjentatte ganger har understreket verdien av forutsigbarhet, og at det derfor er avgjørende at momskompensasjonen er regelstyrt. Dette medlem viser til at Frivillighet Norges anslag for 100 pst. dekning er høyere enn det beløpet regjeringen anslår i sin tilleggsproposisjon, og viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag har satt av mer enn dette.

Dette medlem viser til at kulturdelen av tippemidlene er en viktig ordning for å styrke den brede kulturfrivilligheten. Gjennom ordninger som Den kulturelle skolesekken, Frifond, Kulturrom, Regionale kulturbygg og Instrumentfondet legges grunnlaget for å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og for å sikre deltagelse i kulturaktiviteter i tilpassede rom og med nødvendig utstyr. Solberg-regjeringens bruk av kulturdelen av tippemidlene som salderingspost er uheldig og har ført til at det ordningen var tiltenkt for, ikke får den nødvendige utviklingen, samtidig som stadig nye tiltak flyttes over på en post tilskuddsmottakerne ikke har påvirkning på. Sosialistisk Venstreparti har over lang tid bedt om en opprydning i kulturmidlenes andel av tippemidlene, der de organisasjonene som ikke hører naturlig til under tippemidlene, i stedet finansieres over statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at det er nødvendig å styrke tilskuddet til organisasjonene på frivillighetsområdet, og viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke denne posten. Blant organisasjonene vil dette medlem trekke fram Norsk musikkråd som en organisasjon som har behov for økt støtte.

Dette medlem viser til at breddeidretten legger til rette for tilhørighet og idrettsglede, og mener det er avgjørende å styrke tilgangen og redusere forskjellene i idretten. Gjennom flere og bedre anlegg og lavere kostnader reduserer man forskjeller, inkluderer flere og sikrer at idrettsgleden varer lenger. Det forutsetter innsats fra idretten selv og vilje til å bruke penger på idrett og frivillighet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis satsing på en regelstyrt momskompensasjon også kommer idretten til gode. På sikt bør også ordningen for merverdiavgift for bygging av idrettsbygg bli regelstyrt.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått at regjeringen tar initiativ til forhandlinger om et forpliktende samarbeid mellom KS, idretten og frivilligheten for å få ned deltakerkostnader for barn og unge, og legger frem nødvendige forslag for Stortinget for å sikre en barne- og ungdomsidrett hvor alle har råd til å delta.

Dette medlem viser til at også tilgang på åpne og gratis møteplasser, som fritidsklubber og ungdomshus der ungdommen selv medvirker, og med kvalifiserte ansatte, er viktig for å sikre ungdom mulighet for deltagelse og mulighet til å drive med skapende arbeid, og mener dette bør være en rettighet for ungdom.

Kunstnerøkonomi og opphavsrett

Dette medlem mener en forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det trappes opp til 500 nye hjemler i løpet av fireårsperioden, vederlagsordningene styrkes, og det foreslås å gjøre ordningen for utstillingshonorarer til en fast og utvidet ordning.

Dette medlem er bekymret for vedtaket som ble gjort under behandlingen av ny åndsverklov, jf. Innst. 258 L (2017–2018), der flertallet gikk bort fra at vederlagsinnkreving og distribusjon skal håndteres av kollektive ordninger, og åpnet for parallelle og lite oversiktlige systemer der man risikerer at rettighetshavere på sikt kan tape både rettigheter og inntekter, og mener dette bør ryddes opp i.

Dette medlem viser til at svært mange kunstnere har et uforutsigbart arbeidsliv. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en svært god modell for å sikre dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold. Denne modellen bør styrkes, og det bør utredes lignende initiativ for andre felt, som en Musikerallianse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, hvor satsingen er styrket med 5 mill. kroner.

Sterkt og uavhengig kulturliv

Dette medlem mener det er nødvendig å styrke fondene som tildeler midler til kunst og kultur, som Kulturfondet, Filmfondet, Fond for lyd og bilde og de regionale kulturfondene. Dette vil bidra til et helt nødvendig løft for det frie feltet, etter kunst- og kulturfaglig skjønn. I tillegg til å ha stor betydning for kunstnerøkonomien vil det også bety tilgjengelig kunst og kultur i hele landet. Dette medlem viser til et betydelig løft i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med 55 mill. kroner til Norsk kulturfond, 10 mill. kroner til Fond for lyd og bilde og 20 mill. kroner til Filmfondet.

Dette medlem merker seg at regjeringen i sin tilleggsproposisjon foreslår å vente med navneendring av deler av Kulturrådet, og mener dette er klokt. Det har over tid vært en utvikling i kulturforvaltningen med til dels store endringer, som både omfatter det som Kulturrådet omtaler som en egen direktoratslinje, utviklingen av Kulturtanken og en større flytting av poster og ansvarsområder mellom Kulturrådet og Kulturdepartementet. Under behandlingen av barne- og ungdomskulturmeldingen, Meld. St. 18 (2020–2021), jf. Innst. 622 S (2020–2021), ba Sosialistisk Venstreparti, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om en grundig evaluering av kulturforvaltningen. Dette medlem mener det er på høy tid med en slik evaluering, der målet er å redusere unødvendig byråkrati, styrke nødvendig byråkrati og stimulere og legge til rette for aktivitet i hele landet.

Dette medlem viser til det svært gode arbeidet som gjøres av Scenekunstbruket, som sikrer produksjoner som blir sett og diskutert av barn og ungdom i hele landet. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å styrke Scenekunstbruket og allerede i 2022 finansiere en oppstart av Musikkbruket. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er på høy tid å få på plass en klar satsing på lesing og styrking av virkemidlene i litteraturen. Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av 20 mill. kroner til en nasjonal lesestrategi, som bør bli en varig og fast satsing. I tillegg prioriteres å styrke innkjøpsordningen for sakprosa med 25 mill. kroner, innkjøpsbudsjettene for bibliotekene med 45 mill. kroner og de litterære organisasjonene med 8 mill. kroner. Dette medlem viser også til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett i tillegg foreslås 45 mill. kroner til bibliotekene over kommuneramma.

Museer og institusjoner

Dette medlem viser til at de etablerte, offentlig finansierte institusjonene har et særlig ansvar for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold og for å sørge for at opphavsretten ivaretas. Samtidig som staten skal sikre en armlengdes avstand til organisering, gjennomføring og kunstneriske valg når midler tildeles, er det rimelig at det stilles krav til ivaretakelse av opphavsrett og tilrettelegging for gode arbeidsvilkår, dersom dette ikke er til stede. De offentlig finansierte kulturinstitusjonene er viktige arbeidsgivere for kunst- og kulturarbeidere i hele landet. Institusjonene er gjennomgående organisert med tariffavtaler som sikrer de ansatte trygge lønns- og arbeidsvilkår. Det er forskjell på hvordan institusjonene forvalter dette ansvaret, og vi ser stor forskjell på ulike felt. På musikk- og scenekunstfeltet ser vi blant annet at statsfinansierte institusjoner og institusjoner med 30/70-fordeling går foran for å sikre et trygt arbeidsliv, med tariffavtaler og ivaretakelse av opphavsrett. Dette bør være et mål for kulturpolitikken også utenfor institusjonene, der kunstnere oftere står uten sikre arbeidsforhold.

Dette medlem er kjent med at det er enighet mellom partene om at det er behov for en viss grad av midlertidige ansettelser i kulturvirksomhetene, og at kravet om trygge arbeidsforhold i disse institusjonene i dag ivaretas av partssamarbeidet og forutsetningene i tilskuddsbrev til musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Dette medlem viser til betydningen av at de offentlig finansierte kulturinstitusjonene investerer i, utvikler og formidler åndsverk til offentligheten og sørger for at alle opphavere sikres rimelig vederlag for sine bidrag. Det er også av stor betydning for publikumstilbudet at institusjonene sikres tilstrekkelig handlingsrom i utnyttelsen av verkene de investerer offentlige midler i. Samtidig oppstår det i møte med nye medievaner og pandemivirkelighet nye problemstillinger, som bruk av strømming og andre former for digital deling. Der er det viktig at institusjonene også peker framover og legger grunnlaget for at opphavsretten ivaretas på god måte.

Dette medlem viser til at NRK har en særstilling som institusjon, som både har svært mange ansatte og forvalter opphavsrett for svært mange. Som en viktig og særskilt aktør, som mottar store summer fra staten, er det naturlig å forvente at dette er en institusjon som velger å gå foran når det gjelder gode arbeidsforhold og sikring av opphavsrett for opphavere og tilgang for befolkningen.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett settes av 55 mill. kroner til ulike styrkinger av museene og institusjonene.

Kulturell grunnmur

Dette medlem viser til at da Enger-utvalget evaluerte kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, konkluderte de med at det fortsatt gjenstod et løft for den kulturelle grunnmuren, som består av bibliotekene, fritidsklubbene og kulturskolene. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti dette i partiets alternative budsjett, både over kommuneramma og over kulturramma. Det er videre på høy tid å styrke kulturloven med mål om å sikre bedre tilgang på kultur i hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av betydelige midler til bibliotek og innkjøp og til regionale kulturfond.

Dette medlem understreker at de regionale kulturfondene må bygges opp som selvstendige enheter og komme i tillegg til den statlige kulturinnsatsen.

Likestilling

Dette medlem viser til at kulturfeltet fortsatt ikke speiler mangfoldet i alle deler av kulturlivet, og at det på flere områder fortsatt er langt igjen. Det er derfor svært positivt at kulturlivet selv, gjennom Balansekunst og andre, gjør tiltak for å styrke mangfoldet. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å trappe opp en likestillings- og mangfoldspott administrert av Balansekunst. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor dette arbeidet styrkes med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at ytringsfriheten for kunstnere er truet i en rekke land, og at kunstnere fra disse landene opplever å bli truet og forfulgt. I vårt frie demokrati har vi et ansvar for å verne om ytringsfriheten og bidra til å beskytte truede kunstnere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Safemuse – residenser for truede kunstnere støttes med 3,4 mill. kroner.

Medier og film

Dette medlem viser til at en sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor øker pressestøtten med 45 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og mangel på annonseinntekter.

På grunn av at Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en lavkulturmoms, reduseres NRKs tilskudd til å dekke merverdiavgift tilsvarende.

Dette medlem viser til at norsk filmproduksjon er en viktig del av den norske kulturen og foreslår et betydelig løft for både produksjon og formidling. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der støtten til Filmfondet økes med 20 mill. kroner og det settes av 15 mill. kroner til regionale filmsentre og filmfond samt økt støtte til formidling.

Dette medlem viser til at det i dag er 96 pst. av gutter og 76 pst. av jenter i Norge som spiller dataspill, men at det er lite samordning og kontroll med produksjon og innhold i det barn og unge har tilgang på av spill. Dette medlem viser til behovet for et spillforbund som kan samle aktørene og bidra til trygge og organiserte spillarenaer. Det etablerte spillforbundet har søkt om å bli medlem av Norges idrettsforbund, men er så langt ikke opptatt som medlem. Det vil sannsynligvis skje først i 2023, og forbundet vil ha behov for støtte til drift i mellomtiden.

Kulturminner

Dette medlem viser til at det kreves en betydelig innsats for å ta vare på vår felles kulturarv. En del av denne kulturarven er fartøyvern, som har behov for økt innsats til både drift og vedlikehold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor budsjettet for fartøyvern økes med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at midlene inkluderer vedlikeholds- og driftsmidler til verdens eldste seilende skonnert, «Anna Rogde», som er i kommersiell drift, og som benyttes til utdanning og danning av sjøfolk og ungdom og formidling av kystkultur i Nord-Norge. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett gjøres en styrking av Norsk kulturminnefond og Norsk kompetansesenter for verdensarv med til sammen 19 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag til budsjett.

Tabell over Sosialistisk Venstrepartis satsinger på rammeområde 3 Kultur

4.4 Administrasjon

4.4.1 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kultur- og likestillingsdepartementet med 160 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 300 post 1 reduseres med 160 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.4.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.1.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartieti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.1.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.2.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5 Frivillighetsformål

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg den store innsatsen over 8 000 vel og grendelag gjør for å sikre en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Dette favner folkehelse, stedsutvikling, innbyggermedvirkning og oppvekstsvilkår i nærmiljøene. Disse medlemmer mener at velbevegelsens sentralledd, Vellenes Fellesorganisasjon, bør kunne søke om tilskudd på linje med andre viktige aktører innen frivilligheten. Stortinget har omtalt dette i flere budsjettdokumenter, og det har vært møter mellom Kulturdepartementet og Vellenes Fellesorganisasjon uten at det har kommet til en konklusjon. Disse medlemmer vil derfor igjen oppfordre til dialog rundt denne problemstillingen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til skriftlig innspill fra Norges idrettsforbund og en rekke andre frivillige organisasjoner om pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse. Det ble gjort en omlegging av pensjonsordningen som kan få store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og dermed ha innvirkning på aktivitetsnivået. Dette medlem mener at det bør vurderes en kompensasjonsordning.

4.5.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.5.1.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til forskning på frivillighetsformål med 0,5 mill. kroner.

4.5.1.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Innst. 14 S (2020–2021), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen merker seg at svært mange nordmenn bor eller ferierer i Spania. Komiteen mener derfor at det fremdeles er viktig å satse på frivillighet her. Derfor er komiteens merknader svært positive til Norges eneste frivilligsentral i utlandet. Den har vært finansiert via Kulturdepartementet. Komiteen forventer at dette tas i betraktning ved behandlingen av søknaden fra Costa Blanca Nord Frivilligsentral.»

Disse medlemmer viser til at også den eneste utenlandske frivilligsentralen bør kunne markere frivillighetens år.

4.5.1.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner. Disse medlemmerviser til at dette kan gi full momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2022, og at regjeringen med dette innfrir frivillighetens og idrettens viktigste krav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) er foreslått en bevilgning på 1 750 mill. kroner i 2022 i momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til at reduksjonen skjer som følge av smittevernsrestriksjoner i forbindelse med pandemien og lavere aktivitet i store av deler av 2020 og 2021. Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen må sees i sammenheng med de midlertidige støtteordningene for frivilligheten og idretten under pandemien. Samlet er det i 2020 og 2021 bevilget nær 4,2 mrd. kroner til disse støtteordningene, som har vært innrettet mot de samme organisasjonene som er berettiget støtte fra momskompensasjonsordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg den sterke økningen av merverdiavgiftskompensasjonen som Fremskrittspartiet fikk gjennomført i regjering, og at målet var å trappe opp kompensasjonen. Samtidig ble avkortningen redusert de seneste årene. Det er nå på tide å fullføre løpet ved å gjøre kompensasjonen regelstyrt.

Dette medlem foreslår derfor en reell styrking av organisasjonenes frie midler gjennom å innfri frivillighetens viktigste krav, å fjerne all merverdiavgift på frivillighet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i for 2022 med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

4.5.1.4 Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.1.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at ansvaret for tilskuddet til 10 av 14 studieforbund ble overført til Kulturdepartementet fra 2021. Av ulike årsaker ble deler av finansieringen for 2021 bevilget via spillemidler. Det samme gjelder for 2022. Disse medlemmer påpeker at når overflyttingen av studieforbundene etterhvert er innarbeidet, så bør det gjennomføres en prosess som bidrar til forutsigbarhet knyttet til finansieringen.

4.5.1.6 Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.1.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den betydning motorhistoriske kjøretøy har hatt for utviklingen av vårt samfunn og infrastruktur. I denne sammenheng er det viktig at forholdene også for disse tilrettelegges slik at denne kulturen og kjøretøyene kan holdes ved like og blir bevart for ettertiden. Disse medlemmer registrerer at det i dag er 150 klubber med ca. 50 000 medlemmer, som med stor dugnadsinnsats arbeider for ivaretakelse av denne kulturarven. Ivaretakelse av slike kjøretøy byr på særskilte utfordringer. Disse medlemmer foreslår at det etableres en dialog med de miljøer som representerer motorhistoriske kjøretøyer innen Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber, slik at utfordringene kan løses i samarbeid med riktige fagmyndigheter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2019–2020), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen merker seg at drukningsulykker blant unge i sjøen er et stort samfunnsproblem. Siden Redningsselskapet i 2017 begynte å føre drukningsstatistikk, har 29 unge mellom 15 og 25 år druknet (27 gutter og 2 jenter). Dette er en problemstilling komiteen er opptatt av. Komiteen viser til Redningsselskapets frivillige aktivitet Trygg i vann for 7.–10. klasse. Dagskurset inneholder en teoretisk og praktisk del i og ved sjøen med mål om å øke ferdigheter i selvberging, livredning og førstehjelp. Et kurstilbud som i første fase skal nå ca. 1 200 unge i Bergensområdet, men som Redningsselskapet har en ambisjon om å gjøre landsdekkende innen tre år. Komiteen ber regjeringen støtte opp om forebygging av drukningsulykker, og da særlig opp mot barn og unge.»

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 4,5 mill. kroner til Redningsselskapet for aktiviteten Trygg i vann.

4.5.1.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen. Disse medlemmer viser til at bygging av idrettsanlegg er viktig for å skape aktivitet og rekruttere flere med i idretten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det i perioden 2014–2021 er gitt full kompensasjon til alle godkjente søknader i ordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo slik regelstyring i budsjettet for 2021.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at mva.-kompensasjonsordningen på kap. 315 post 82 rettighetsfestes.»

4.5.1.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Norges Ishockeyforbund har søkt Kulturdepartementet om tilsagn til støtte knyttet til ishockey-VM i 2027. Stedene som er utpekt som arrangører, er Trondheim og Bærum/Oslo. Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Disse medlemmer påpeker at et VM i ishockey er verdens neststørste vinteridrettsarrangement, og ber regjeringen ta dette med i sin vurdering av omsøkt statstilskudd. Disse medlemmer minner også om at staten har tradisjon for å medfinansiere internasjonale mesterskap i Norge, og ber regjeringen vurdere et tilsagn senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022, slik at VM i ishockey 2027 kan realiseres. Dette vil også være i tråd med Hurdalsplattformen, der regjeringen skriver at man skal legge til rette for at Norge skal være vertskap for store internasjonale idrettsarrangement. Den endelige tildelingen av mesterskapet skal ifølge søknaden skje av det internasjonale ishockeyforbundet i mai 2022, og disse medlemmer har forventninger til at regjeringen kommer tilbake innen denne fristen.

Komiteen viser til at Ridderrennet er et viktig arrangement for mennesker med syns- og bevegelseshemninger. Rennet er viktig både sosialt og for folkehelsen. Ridderrennet fyller et tomrom for mennesker med funksjonsnedsettelser som ønsker å holde seg fysisk aktive, men som ofte faller utenfor. Komiteen merker seg at Ridderrennet bidrar til viktig lokal verdiskaping eksempelvis for Beitostølen, Øystre Slidre og Valdres i form av turisme og arbeidsplasser. Ridderrennet drives i hovedsak som en gigantisk dugnad hvor lokalbefolkningen bidrar til å skape et godt arrangement for de som deltar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Solberg-regjeringens budsjettforslag sies at Ridderrennet vil kunne motta spillemidler til idrettsformål i 2022, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det er viktig for mange mennesker at Ridderrennet får en økonomisk stabilitet og forutsigbarhet, og at regjeringen hensyntar dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser på denne bakgrunn til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 2 mill. kroner til arrangementet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Triathlon i Haugesund. Dette medlem viser til at Norway International Triathlon er planlagt å ha to hovedelementer. Det skal bli triatlonsportens svar på Norway Cup i fotball for ungdom med leir i Haugesund, og det skal utvikles til et større internasjonalt triatlon i Haugesund. Ungdomsarrangementet er planlagt å ha ti dagers treningsleir og tre dager med konkurranser. Norway International Triathlon er planlagt å være et destinasjonsverktøy for Haugesund og Norge. Det skal være et naturlig høydepunkt for norske og internasjonale triatleter fra hele verden med en profesjonell arrangementsramme i en vakker by.

4.6 Kulturformål

4.6.1 Kap. 320 Norsk kulturråd

4.6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norsk kulturråd med 180 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 1 reduseres med 180 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være naturlig med en større gjennomgang av fordeling av ansvar og oppgaver mellom departementet og Kulturrådet, og en gjennomgang av Kulturrådets rolle, oppgaver og sammensetning. Disse medlemmer viser til at mange høringsinstanser har gitt tydelige tilbakemeldinger om dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.6.1.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner for å styrke eksisterende tilskuddsordninger på posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.6.1.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke Norsk kulturfond med 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for turné- og virksomhetstilskudd for musikere, artister, ensembler og band, og 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for musikkfestivaler. Flertallet mener dette vil bidra til å skape økt kunstnerisk aktivitet og mer formidling og produksjon av musikk over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår 20 mill. kroner til to ordninger innenfor musikk. Flere kunstnerorganisasjoner stiller seg kritiske til dette da det er kjent at behovet og søknadssummene er større innenfor noen av de andre kunstfeltene. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen om at denne øremerkingen oppheves.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen, etter forslag fra Norsk kulturfond foreslår fra 2022 å fjerne hovedregelen om at institusjoner mv. med fast årlig driftstilskudd over statsbudsjettet ikke skal kunne søke prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å gjøre en ny vurdering knyttet til dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger, og har ved flere anledninger vært kritisk til tilskudd til nisjeprosjekter av sær karakter. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

4.6.1.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.1.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 33,2 mill. kroner til å opprette ytterligere 100 nye arbeidsstipendhjemler. Regjeringen vil styrke kunstnerøkonomien, og flertallet viser til at kunstnerstipendene treffer kunstnernes behov godt, bidrar til å gi økt forutsigbarhet og rom for fordypning i kunstnerskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å nulle posten.

4.6.1.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.1.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Norsk skuespiller- og danserallianse (SKUDA) og musikerallianse på 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 74 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i til alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

4.6.1.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, om å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner for å utvikle og opprette en søkbar tilskuddsordning for etablerte scenekunst- og dansekompanier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på den nasjonale og internasjonale anerkjennelse som Peer Gynt-spelet på Gålå representerer. Disse medlemmer viser til Solberg-regjeringens strategi for kulturturisme og mener den utviklingen som har vært rundt Peer Gynt-spelet, er et godt eksempel på dette. Spelet setter Norge på kartet og bidrar til økt reiseliv. Forestillingen bidrar til arbeidsplasser og utvikling i distriktet. Forestillingen har fått midler fra Kulturrådet i mange år. De siste årene har selskapet skapt opplevelser i skjæringspunktet mellom teknologi og kunst. Dette har resultert i at Peer Gynt er tilrettelagt for et internasjonalt publikum med audioguide, og at Peer Gynt formidles via et dataspill i norsk skole. I covid-19-perioden har selskapet vist stor omstillingsevne og utviklet bl.a. teater som hologram, AR-opplevelsen Munchs Peer Gynt og Peer Gynt lydturer i naturen. Opplevelsene utvider deres sesong og gjør at de nå er en opplevelsesarena for kultur i naturen gjennom hele sommeren. Disse medlemmer mener spelet forvalter en viktig kulturarv og skaper kunstneriske resultater av ypperste kvalitet og er i front i landet på bruk av teknologi i formidling av kultur i natur. Ringvirkningene for nærings- og reiselivet i hele Gudbrandsdalen ble beregnet til 80 mill. kroner i 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil be regjeringen om å sikre en økonomisk forutsigbarhet for spelet.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre meiner etablering av litteraturhusa har vore eit viktig tiltak som har gjort dei til ein sentral del av den kulturelle infrastrukturen. Desse medlemene peikar på at det er stor skilnad mellom dei ulike husa, både i storleik og i form. Difor er det viktig at regjeringa i sitt vidare arbeid legg til rette for at litteraturhusa har gode vilkår.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Dette medlem registrerer at det de siste tre årene har oppstått en skjevhet mellom litteraturhus som har forholdsvis likt aktivitetsnivå. Like kriterier bør ligge til grunn for tildelinger, ikke skjønnsmessige kriterier.

4.6.2 Kap. 3320 Norsk kulturråd

4.6.2.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.3 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kunst i offentlige rom – KORO med 20 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 322 post 1 reduseres med 20 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til søknaden fra Frosta kommune om et forprosjekt for et besøks- og formidlingssenter ved Frostatinget. Gjennom dette senteret vil de bygge identitet og være et levende og moderne opplevelsessenter der historien om fortidas folkestyre formidles gjennom nåtidas metoder. Disse medlemmer viser til hvordan de historiske lagtingene fra middelalderen la grunnlaget for det folkestyret Norge har i dag, og i 2024 er det 750 år siden kong Magnus Lagabøte overrakte Landsloven til lagmannen på Frostatinget Sankthansdagen i 1274. Disse medlemmer viser til at Frostatinget er ett av de fire historiske lagtingene fra middelalderen. Disse medlemmer viser til at det i forprosjektet vil utarbeides et grunnlagsmateriale for å utvikle forretningsidé og innhold i et formidlings- og opplevelsessenter for Frostatinget og Frostatingsloven. Disse medlemmer viser til at Frosta alltid har vært et møtested i historien, og at landskapsverdiene rundt Tinghaugen kan benyttes i et lavterskel folkehelsearbeid med identitetsbygging rundt minnekulturen om «Livet på Tinget» som tema. Tingtradisjonen har i tillegg et internasjonalt perspektiv der grunnelementene fra den norske tingtradisjonen kan finnes igjen i hele Nord-Europa. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å se velvillig på søknaden.

4.6.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.3.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.6.3.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Det Nasjonale Akvariet i Bergen er en sentral aktør i den maritime og marine klyngen på Vestlandet og for vår nasjonale havsatsing. På bakgrunn av Akvariets teknisk utdaterte bygningsmasse planlegges det nå å bygge Nye Akvariet, i samme område som et samlokalisert Havforskningsinstitutt og Fiskeridirektoratet. Nye Akvariet skal bli en verdensledende kunnskaps- og formidlingsarena: en arena for undervisning, forskning, forvaltning, havnæring og reiseliv. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at dette arbeidet følges opp.

Disse medlemmer er opptatt av at det sikres god etterbruk av kulturbygg. Særlig for Oslo sin del er flere sentrale kulturbygg planlagt eller allerede fraflyttet. Det er viktig at disse bygningene tas i bruk til nye, egnede formål snarest mulig etter at nåværende anvendelse er avsluttet. Her bør det tas sikte på at ny bruk viser respekt for bygningenes historie og arkitektur, og samtidig gjør bygningene i størst mulig grad åpne og tilgjengelige for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil løfte frem behovet for å prioritere et Ibsen formidlingssenter lokalisert i Skien sentrum og oppgradering av Henrik Ibsen museum på Venstøp knyttet til markeringen av at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg de store summer som er brukt på Kunstsilo, og hvor lite hensiktsmessig det er å prioritere et slikt prestisjebygg på bekostning av andre langt viktigere oppgaver. Det er langt bedre å prioritere direkte til aktiviteter for barn og unge, eller for frivillige lag og organisasjoner. Dette medlem viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner til formålet. Dette medlem mener også at det bør gjøres helt tydelig at ved eventuelle overskridelser kan det ikke påregnes statlige midler.

Dette medlem merker seg at naturfenomenet Saltstraumen i Nordland er verdens sterkeste malstrøm, og at det er planer om et besøkssenter i tilknytning til dette. Et senter kan både virke som en driver for turisme, kunnskapsformidling til skoleklasser og andre, samt til forskning. Dette medlem mener at det bør opprettes et slikt senter, og viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 1 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bevilges 5 mill. kroner til flytting av akvariet i Bergen for å videreføre arbeidet med å etablere et verdensledende kunnskaps- og formidlingssenter.

4.6.4 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.6.4.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.4.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5 Kap. 323 Musikk og scenekunst

4.6.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Riksteatret med 80 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 1 reduseres med 80 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at det er fare for at aktiviteten til korpsene tilknyttet Forsvaret kan bli redusert. Dette kan gi ringvirkninger for skolekorpsene, som de to siste årene har mistet store deler av rekrutteringen. Forsvarets korps bidrar i stor grad til korpsbevegelsen, blant annet for rekruttering, felles arrangement og kompetanseheving.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er på tide med et løft for korpsbevegelsen, inkludert korpsene tilknyttet Forsvaret.

4.6.5.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at de etablerte, offentlige finansierte institusjonene har et særlig ansvar for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold, og for å sørge for at opphavsretten ivaretas. Samtidig som staten skal sikre en armlengdes avstand til organisering, gjennomføring og kunstneriske valg når midler tildeles, er det rimelig at det stilles krav til ivaretakelse av opphavsrett og tilrettelegges for gode arbeidsvilkår, dersom dette ikke er til stede. De offentlig finansierte kulturinstitusjonene er viktige arbeidsgivere for kunst- og kulturarbeidere i hele landet. Dette flertallet er kjent med at det er enighet mellom partene om at det er behov for en viss grad av midlertidige ansettelser i kulturvirksomhetene, og at kravet om trygge arbeidsforhold i disse institusjonene ivaretas av partssamarbeidet og forutsetningene i tildelingsbrevet til musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018– 2025 og i komiteens innstilling til ny museumsmelding Meld. St. 23 (2020–2021). Byggene er av stor kulturhistorisk betydning og ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883–1897. Visjonen tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer, og gir rom til moderne teaterproduksjon og nødvendige nye utstillingsflater for Museum Stavanger. Det anerkjente arkitektfirmaet Helen & Hard utførte våren 2019 en mulighetsstudie som viste at det er mulig å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater i eksisterende område. Disse medlemmer viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse. Rogaland Teaters vedlikeholdsetterslep er omfattende innenfor en periode på de neste tre til fem årene, og situasjonen på Museum Stavanger er spesielt presset med tanke på byggets tekniske tilstand, arbeidsplasser/arbeidsmiljø, magasinplass og utstillingsareal. Behovet for tiltak må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis-visjonen. Videre må mulighetsstudien konkretiseres og arkitektkonkurranse utlyses. Visjonen skal realiseres i tett samarbeid med MUST og Rogaland Teater.

Disse medlemmer ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester. Dette tiltaket har bred politisk støtte både lokalt, regionalt og nasjonalt, med støtte fra de nordnorske fylkeskommunene, eierkommunene Tromsø og Bodø – og fra Norsk Teater og Orkesterforening (NTO). Disse medlemmer viser også til omtalen av Arktisk Filharmoni i nordområdemeldingen (Meld. St. 9 (2020–2021)).

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuseres på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

4.6.5.6 Post 71 (Ny) Moster Amfi

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (Fremskrittspartiet) til kultur- og likestillingsministeren i Dokument 15:358 (2021–2022), og statsrådens svar. Dette medlem viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Moster Amfi.

4.6.6 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.6.6.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.6.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7 Kap. 325 Allmenne kulturformål

4.6.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kulturtanken med 70 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 325 post 1 reduseres med 70 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.3 Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.4 Post 71 Kultur som næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.5 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.6 Post 73 Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.7 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.8 Post 76 (Ny) Ulike forsvarsminner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. 573 S (2020–2021), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen viser til at krigens grusomheter, erfaringer og heltedåder er en viktig del av norsk historie, på godt og vondt, som vi både har en moralsk og historisk forpliktelse for å informere og bidra til reflektering over for fremtidige generasjoner. Komiteen vil trekke frem de mange museer og steder av krigshistorisk betydning over hele Norge som daglig formidler en viktig og mørk del av norsk historie til allmennheten. Trandumskogen minnested, Norwegian Spitfire Foundation på Kjeller, kanonmuseet i Kristiansand, Oscarsborg festning, Torås fort, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, Narvik krigsmuseum og Grini, Espeland og andre fangeleirer, er bare noen av mange slike steder rundt omkring i hele landet. Komiteen mener at Norge som nasjon har en særlig forpliktelse til å formidle krigshistoriens hendelser til kommende generasjoner.»

Disse medlemmer kjenner til at stiftelsen Norwegian Spitfire Foundation gjennom dugnadsarbeid og i samarbeid med Forsvarets Museer har funnet restene av en Spitfire med norsk krigshistorie, og at de er i ferd med å restaurere/gjenoppbygge dette flyet til flyvedyktig stand og å ta det hjem til Norge. Gjennom dette arbeidet har Norge en unik mulighet til å få en Spitfire med norsk krigshistorie på vingene igjen. Disse medlemmer er kjent med at Norwegian Spitfire Foundation gjennom dette prosjektet ønsker å formidle historien og å hedre og ære flymannskapene som tjenestegjorde i de norske flyskvadronene under andre verdenskrig.

Stiftelsen mottok penger fra Kulturdepartementet i 2021 og har en søknad inne på 1,9 mill. kroner til restaurering av Spitfire Mk IX, PL258 sitt haleparti. Disse medlemmer viser til den viktige krigshistorien og oppfordrer departementet til å være med på å realisere restaurering av halepartiet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av ytterligere støtte fra det offentlige til prosjektet og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås 3 mill. kroner til Spitfire-prosjektet, 2 mill. kroner til kanonmuseet i Kristiansand og 10 mill. kroner til de øvrige festninger og fort.

4.6.7.9 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at OseanaLIVE er et unikt, innovativt strømmeprosjekt for helseinstitusjoner. Gjennom de siste tre årene har kultursenteret formidlet kulturopplevelser digitalt til et publikum som ikke har anledning til å oppleve fysiske forestillinger på kulturinstitusjoner og andre kulturarenaer. Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 3 mill. kroner til forsøksprosjektet.

4.6.7.10 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.11 Post 86 Talentutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at Talent Norge siden etableringen i 2015 har bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 381,2 mill. kroner. 170,6 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 210,6 mill. kroner er utløst av private bidragsytere. De 51 satsingene i porteføljen finansierer rundt 700 talentutviklingsplasser i året.

4.6.8 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.6.8.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, og Språkrådet med 740 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 326 post 1 reduseres med 740 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.4 Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.7 Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.10 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.6.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.10.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.6.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider m.m. med 70 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 327 post 1 reduseres med 70 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilgrimssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre støttar den ekstra løyvinga av 1 mill. kroner for 2022 til dei regionale pilegrimssentra. Desse medlemene vil samstundes peike på at tilskotet er meint å sikre varig drift av prosjektet Kystpilegrimsleia. Det bør difor sikrast at tilskotet nyttast til dette formålet, ikkje anna.

4.6.12 Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

4.6.12.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.12.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.13 Kap. 328 Museer m.m.

4.6.13.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forsinkelse i ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen har medført en forskyvning av museets planlagte aktiviteter frem mot åpningen av museet. Dette har gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om en engangsreduksjon av tilskuddet til Nasjonalmuseet med 250 mill. kroner og en økning på 2 mill. kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter for å bidra til sekretariatsoppgaver i forbindelse med museets arbeid med 1000-årsjubileet på Stiklestad.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til KODE på 10 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til enigheten i finansinnstillingen Innst. 2 S (2021–2022) mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, der partiene omdisponerer 248 mill. kroner fra Nasjonalmuseet som følge av forsinkelsene i ferdigstillingen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 573 S (2020–2021), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen viser til at krigens grusomheter, erfaringer og heltedåder er en viktig del av norsk historie, på godt og vondt, som vi både har en moralsk og historisk forpliktelse for å informere og bidra til reflektering over for fremtidige generasjoner. Komiteen vil trekke frem de mange museer og steder av krigshistorisk betydning over hele Norge som daglig formidler en viktig og mørk del av norsk historie til allmennheten. Trandumskogen minnested, Norwegian Spitfire Foundation på Kjeller, kanonmuseet i Kristiansand, Oscarsborg festning, Torås fort, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, Narvik krigsmuseum og Grini, Espeland og andre fangeleirer, er bare noen av mange slike steder rundt omkring i hele landet. Komiteen mener at Norge som nasjon har en særlig forpliktelse til å formidle krigshistoriens hendelser til kommende generasjoner.»

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bevilges 4 mill. kroner til Espeland fangeleir/Gestapomuseum i Veiten.

Dette medlem viser til Dokument 8:278 S (2020–2021), representantforslag om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo. Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilges 40 mill. kroner til Den Gamle Krigsskole.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Innst. 14 S (2018–2019), hvor det står:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg situasjonen ved Bymuseet i Bergen. Det har i flere år vært manglende sammenheng mellom vedlikeholds-/rehabiliteringsbehov og budsjett. Driften av museet blir påvirket av dette. Disse medlemmer er glade for at regjeringen foreslår 1,6 mill til oppgraderinger i Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. Samtidig er det viktig å sikre at Bymuseet får balanse i driften og økonomien.»

Disse medlemmer har over lengre tid vært oppmerksom på Bymuseet i Bergen sin kritiske økonomiske situasjon. Museet har ansvar for en rekke kulturhistoriske bygninger av nasjonal verdi, og det er et betydelig gap mellom vedlikeholds- og restaureringsbehov og økonomiske rammer. Pandemien har påvirket egeninntektene svært negativt. Museets inntekter dekker ikke faktiske utgifter, og man kan risikere nedbemanning og stengte museer i 2022. Det er viktig å sikre museets videre drift.

Disse medlemmer viser til Innst. 14 S (2020–2021), hvor det står:

«Komiteen merker seg at det over hele Norge vokser fram og drives særdeles gode mindre bryggerier som produserer godt øl og sider bygget på solid håndverk, unike naturlige forutsetninger og rotfestet kultur. Disse er en del av håndverkstradisjonen i Norge. Komiteen merker seg særlig det arbeidet som gjøres med sikring og videreføring av den immaterielle kulturarven knyttet til hjemmebrygging av øl med kveik. Komiteen legger merke til at mange internasjonale og kommersielle aktører nå utnytter kveiken vår, og at vi i Norge må ta del i denne verdiskapingen og ta vare på den opphavelige kveiken. Komiteen er derfor svært begeistret for det arbeidet som gjøres av Vestnorsk kulturakademi for å få sikret denne immaterielle kulturarven og få kveik inn på UNESCOs verdensarvliste.»

Disse medlemmer vil også vise til at i samme budsjettbehandling foreslo Senterpartiet å bevilge 0,5 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer vil videre vise til at ivaretakelse av norsk kveik er i tråd med Nagoya-protokollen.

4.6.13.2 Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til jubileumstiltak som har relevans for arbeidet frem mot 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Flertallet viser til at sekretariatsoppgavene i forbindelse med dette arbeidet også styrkes via post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Sør-Troms museum for bevaring og bruk av Anna Rogde, verdens eldste seilende skonnert. Bevilgningen øremerkes løpende vedlikehold og drift, herunder til mannskap, utdanning av kadetter, ungdomsprosjekt og samarbeid med skoler.

Dette medlem viser til Innst. 379 S (2019–2020), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen vil trekke fram vernet av enkeltobjekter som fortsatt viktig. Fartøyene, de siste årenes funn av vikingskip, samt ivaretakelse, forskning og formidling rundt disse kan være eksempler på kulturminner som må følges opp på en god og hensiktsmessig måte. Levende kulturminner som fartøyene Skibladner, Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich, er òg eksempler på det samme. Både fartøy som har gått langs kysten, og fartøy som har gått på sjøer eller kanaler i innlandet, er en del av denne viktige tradisjonen.»

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 2 mill. kroner til drift og vedlikehold av Skibladner.

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 6 mill. kroner til drift og vedlikehold av de tre seilskutene Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich.

4.6.14 Kap. 329 Arkivformål

4.6.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Arkivverket med 410 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 329 post 1 reduseres med 410 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.14.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.14.4 Post 78 Arkivtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.15 Kap. 3329 Arkivformål

4.6.15.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.15.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7 Medieformål m.m.

4.7.1 Kap. 334 Film- og dataspillformål

4.7.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norsk filminstitutt med 120 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 334 post 1 reduseres med 120 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.1.3 Post 50 Filmfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen til filmfondet med 8 mill. kroner for å styrke film- og dataspillfeltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuserer på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2019 la frem en egen dataspillstrategi. Strategien Spillerom, som gjelder for tre år, var den første regjeringsstrategien som så på konkrete tiltak for å løfte dataspill som kulturuttrykk, næring og fritidsaktivitet. Strategien har vært svært viktig for å gi infrastrukturen og virkemidlene knyttet til dataspillbransjen et svært nødvendig løft. Et av løftene var å doble nivået på midlene gitt direkte til utvikling av dataspill gjennom Filmfondet. Det gjenstår nå 7 mill. kroner for å oppfylle strategiens målsetting. Denne lovnaden må etter dette medlemmets syn innfris i strategiperioden, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

4.7.1.4 Post 72 Insentivordningen for film- og tv-produksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at filminsentivordningen har vært en suksess som har bidratt til at flere store utelandsproduksjoner er lagt til Norge. Disse medlemmer viser til bransjens egne analyser, som viser at for hver krone som insentivordningen refunderer, så legger produksjonene igjen over fem ganger så mye penger i Norge, noe som er bra for aktiviteten i distriktene, filmmiljøet i Norge og landet vårt som en filmdestinasjon. Disse medlemmer viser til at det er fremmet forslag om økte bevilgninger til formålet og om å omgjøre ordningen til en regelstyrt ordning. Departementet skriver selv at de vil foreta en grundig gjennomgang av ordningen for å vurdere behovet for å gjøre endringer i innretningen av den. Disse medlemmer ser frem imot resultatet av den gjennomgangen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den store internasjonale konkurransen rundt betingelsene i ulike typer filminsentivordninger, og at gode og forutsigbare ordninger nærmest er blitt en forutsetning for å bli valgt som innspillingsland.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke ordningen.

4.7.1.5 Post 73 Regionale filmvirksomheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.1.6 Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.1.7 Post 78 Film- og dataspilltiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner. Flertallet viser til at 5 mill. kroner øremerkes Bygdekinoen og 2 mill. kroner øremerkes styrking av Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) for å tilrettelegge for samisk film og annen samisk audiovisuell produksjon.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Samisk filminstitutt på 5 mill. kroner. Flertalletforeslår derfor at kap. 334 post 78 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser positivt på satsingen om å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa. Disse medlemmer viser til at spillbransjen er en viktig kulturarena for unge mennesker der aktiviteter skaper samhold. Utviklingen av en spillbransje i Nordreisa vil gi en møteplass for en rekke ungdommer som i dag ikke har en felles arena for å dyrke sin lidenskap, noe komiteen ser på som spesielt positivt. Arbeidet har god fremdrift og er godt forankret i Nordreisa kommune, organisasjoner (Tvibit, Dataspillsenteret, Funcom, 3net) og i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Disse medlemmer anbefaler derfor at Kulturdepartementet følger opp dette arbeidet videre.

Disse medlemmer er kjent med at Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter, arbeider sammen med flere for å etablere en nasjonal dataspillklynge. Dette initiativet kan vært et viktig bidrag for videre utvikling av norsk dataspillbransje. Disse medlemmer mener at regjeringen må følge dette arbeidet og støtte opp der det er behov, potensielt også økonomisk i årene som kommer.

4.7.2 Kap. 3334 Film- og dataspillformål

4.7.2.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.2.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3 Kap. 335 Medieformål

4.7.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Medietilsynet med 50 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 335 post 1 reduseres med 50 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3.3 Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3.4 Post 71 Mediestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier under post 71 med 8 mill. kroner og å innrette dette mot lokalaviser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Meld. St. 17 (2018–2019), hvor det ble varslet en gjennomgang av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Målet er å modernisere og forenkle tilskuddsordningen for å møte medieutviklingen. Dette blir også første gang Stortinget skal behandle et fireårig styringssignal på området. Disse medlemmer håper man i dette arbeidet også vil se på opplagsgrenser, papiropplag vs. digitale abonnenter, hvordan fagpressen kan inkluderes, digitalisering og hvordan grave og dybdejournalistikk kan inkluderes på en bedre måte.

Disse medlemmer ser innovasjonsstøtten som spesielt viktig for at de mange små uavhengige lokalavisene skal lykkes digitalt. Disse medlemmer vil be om at departementet tilpasser ordningen slik at den når fram til denne målgruppen, ved å redusere kravet til egenandel for de minste avisene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at enkelte nasjonale aviser får store summer i pressestøtte, opptil flere titalls mill. kroner i året. Dette medlem viser til den konkurransevridende effekten og manglende insentiv for rasjonell drift og publikumsfokus som dette kan gi, og viser til det prinsipielle ønsket om mest mulig uavhengighet mellom myndighetene og pressen. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å fjerne pressestøtten til de såkalte nasjonale meningsbærende avisene.

4.7.3.5 Post 72 Innovasjon og utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3.6 Post 73 Medietiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen som tildeles Senter for undersøkende journalistikk med 2 mill. kroner, for å styrke undersøkende journalistikk spesielt i lokale og mindre redaksjoner over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3.7 Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3.8 Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at NRK har vært skjermet fra realitetene og konkurransen som resten av Medie-Norge må forholde seg til, og at NRK kan bidra til en uheldig konkurransevridning ettersom statskanalen konkurrerer med andre mediehus, men på gunstige og skjermede vilkår. Dette medlem vil også vise til effektiviseringsgrepene som er tatt blant annet hos den danske rikskringkasteren, og mener at NRK bør få mer like rammevilkår som andre mediehus og bør tåle økt krav til effektiv og rasjonell drift fra myndighetene. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett legger inn en reduksjon i bevilgningen til NRK.

4.7.4 Kap. 3335 Medieformål

4.7.4.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.5 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

4.7.5.1 Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.5.2 Post 71 Vederlagsordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.6 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

4.7.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet med 40 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 339 post 1 reduseres med 40 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.7 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til innspill fra UNICEF. Disse medlemmer mener at dagens ordning for lotterier under lotteriloven § 7 ikke fungerer optimalt. Det er et behov for at frivilligheten for sine lotterier kan søke om å slå sammen tillatelser til å drive lotterier, innenfor dagens rammeverk, slik at lotteriene blir mer bærekraftige og bringer inntekter til organisasjonenes formål.

4.7.7.1 Post 2 Gebyr – lotterier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.7.2 Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.7.3 Post 5 (Ny) Lisensinntekter spill

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget, Dokument 8:56 (2020–2021), som foreslår å avvikle dagens spillmonopol og erstatte det med en lisensmodell. Dette medlem viser til at Sverige og Danmark har avviklet sine spillmonopol, og at svenske myndigheter opplevde dobbelt så store provenyinntekter på sin lisensmodell som de hadde budsjettert med. Dette medlem viser til at hundretusenvis av nordmenn årlig legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper, og at rundt halvparten av norske onlinespillere velger utenlandske spillselskaper, og til Menon Economics’ rapport om at en lisensmodell kan gi staten mellom 1,2 og 1,9 mrd. kroner i inntekter. Dette medlem viser også til at antall problemspillere i Norge har mer enn doblet seg mellom 2013 og 2019, ifølge forskning ved UiB. En omregulering av det norske markedet med innføringen av en lisensmodell vil være en bedre fremtidig løsning for det norske pengespillmarkedet. Alle aktørene som norske spillere frivillig velger å delta hos, vil være underlagt norsk lov, noe som vil sikre bedre ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse i forbindelse med avholdelse av spill.

4.7.7.4 Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.7.5 (Ny) Post 10 Etterslep spillemidler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra Norges idrettsforbund til behandlingen av statsbudsjettet. NIF påpeker at det ikke er tilstrekkelig med penger i spillemiddelordningen til å dekke finansieringsbehovet for anlegg. De årlige søknadssummene overstiger med god margin tilgjengelige midler, og det akkumulerte etterslepet er nå kommet opp i hele 4,5 mrd. kroner. Dette medlem viser til at følgene er at mange idrettslag må ta opp lån i påvente av utbetalingen av spillemidler. Dette fører igjen til økte medlems- og treningsavgifter. Dette medlem viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 350 mill. kroner til formålet.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

4.7.8 Kap. 880 Den norske kirke

4.7.8.1 Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av ny trossamfunnslov i Stortinget våren 2020, hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om sitt primære ønske om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett har valgt å synliggjøre partiets primærpolitikk om alternativ finansieringsmodell gjennom en reduksjon i driftsbevilgningene til kirken og yil trossamfunn. Dette medlem viser imidlertid til Fremskrittspartiets holdning til Norges særskilte ansvar for å vedlikeholde og ivareta våre historiske kirker og kulturarv, som inkluderer våre middelalder- og steinkirker. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økt bevilgning til ivaretakelse av våre historiske kirker.

4.7.8.2 Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.9 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

4.7.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.9.2 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære syn om en alternativ modell for finansiering av trossamfunnene, hvor staten har et mindre ansvar for driften av trossamfunn. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningene til kirken og til trossamfunn.

4.7.9.3 Post 75 Tilskudd til private forsamlingslokaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å avvikle tilskudd til private forsamlingslokaler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre viser til at fleire trus- og livssynssamfunn manglar tilfredsstillande forsamlingslokaler. Dette er ein barriere for å kunne praktisere eiga tru eller eige livssyn. Difor er tilskotsordninga viktig, slik at alle kan få ein stad å samlast til praktisering og hendingar.

4.7.9.4 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Hjelpekilden er en frivillig organisasjon som bistår mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer. Organisasjonen fokuserer på religiøse bruddprosesser, psykisk uhelse, utenforskap, negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner og barns rettigheter. Dette er et arbeid disse medlemmer mener er viktig, da det har vært lite fokus på slike hjelpetilbud.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 1 mill. kroner til formålet.

4.7.10 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

4.7.10.1 Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.10.2 Post 61 Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at kirkebyggene står i en særstilling som kulturminner. Dette medlem viser videre til at det nå er behov for et stort statlig løft, som sammen med kommunal finansiering skal få kirkebyggene i forsvarlig stand. Kirkebyggsatsingen vil etter dette medlems mening være avgjørende for å ivareta kulturminner over hele landet. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 15 mill. kroner til formålet.

4.7.10.3 Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Kulturminner og kulturmiljø

4.7.11 Kap. 1429 Riksantikvaren

4.7.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Riksantikvaren med 118 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1429 post 1 reduseres med 118 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.7.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.11.3 Post 22 Flerårige prosjekt kulturminneforvaltning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.11.4 Post 60 Kulturminnearbeid i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til følgende merknad i Innst. 14 S (2020–2021):

«Flertallet vil spesielt peke på Riksantikvarens ansvar for Bakke Bru i Flekkefjord kommune i Agder fylke. Bakke Bru er den første kjedehengebrua i Norden, bygd 1841–1844, var del av Vestlandske hovedvei fram til 1948, men har siden vært fylkesvei. Bakke Bru ble vedtaksfredet allerede i 1959.

Flertallet mener at staten har et økonomisk medansvar for å bringe dette fredede kulturminne tilbake i den stand at den kan brukes slik den ble brukt før stengingen, og forventer at vernemyndighetene går i dialog med Agder fylkeskommune og Statens vegvesen med mål om å få brua i kjørbar stand.»

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner i planleggingsbidrag til oppgradering av Bakke Bru.

4.7.11.5 Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.11.6 Post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.11.7 Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.11.8 Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at Norges middelalderkirker i stein, og ofte miljøene rundt dem, er blant landets viktigste kulturhistoriske bygninger. Dette medlem viser til Innst. 379 S (2019–2020), Vedtak 708:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Dette medlem viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til vedlikehold av middelalderkirker i stein.

Dette medlem mener at kulturminner er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse, og at kulturarven best ivaretas gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. I dag er det lite hjelp for private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 35 mill. kroner i støtte til vedlikehold av kulturminner i privat eie.

4.7.11.9 Post 74 Tilskudd til fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til fartøyvern øremerket «Anna Rogde» på 2 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1429 post 74 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner fordelt til henholdsvis MS «Gamle Helgeland», MS «Sandnes», MS «Rogaland», MS «Salten», MS «Sunnhordland» og MS «Gamle Skogøy».

Dette medlem viser til at kystkulturen er en viktig del av kulturarven, og gjennom fartøyene blir historien som betyr mye for mange, tatt vare på. Norge har en lang kystlinje og en stolt tradisjon med båtbruk og næring fra havet. Trofaste fartøyer som har gått ut av bruk og blitt erstattet av mer moderne skip, har vært prisgitt lokale entusiasters engasjement. Det er gleden og stoltheten som disse fartøyene og kystkulturen representerer, som er pådriver for å sette dem i stand og ta vare på dem. Kystkultur og fartøyvern bærer preg av at det utløser stor begeistring og engasjement fra befolkningen. Det blir gjort mye frivillig innsats på feltet rundt om i det ganske land. Dette medlem viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 15 mill. kroner til fartøyvern.

4.7.11.10 Post 75 Tilskudd til fartøyvernsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til fartøyvernsenteret.

4.7.11.11 Post 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.11.12 Post 79 Tilskudd til verdensarven

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra Norges verdensarv og uttalelser i komiteens budsjetthøring. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner som skal gå til det planlagte Urnes verdensarvsenter samt planlegging av de tre andre sentrene (Struves meridianbue, Nærøyfjorden og Bryggen i Bergen).

4.7.12 Kap. 4429 Riksantikvaren

4.7.12.1 Post 2 Refusjoner og ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.12.2 Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

4.7.13.1 Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norsk kulturminnefond med 22 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1432 post 50 reduseres med 22 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8 Sammenlignende oversikt over fraksjonenes forslag til bevigninger under rammeområde 3

Tabell 4. Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 3 med forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og de alternative budsjettene fra henholdsvis Høyre og Venstre samt Fremskrittspartiet. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. I hele tusen kroner.