Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at kongelig resolusjon av 18. juni 2021 om Norske personellbidrag til Takubastyrken i Mali er gradert BEGRENSET U.off. iht. sikkerhetsloven §§ 5-3 og 5-4, jf. offentleglova § 13.

Disse medlemmer understreker at beslutninger om å sende norske styrker i krig i utlandet er blant de mest alvorlige beslutninger en stat kan ta.

Disse medlemmer viser til følgende flertallsmerknad fra alle partier i utenriks- og forsvarskomiteen, unntatt Sosialistisk Venstreparti, i forbindelse med behandling av Rødts representantforslag om Libya-krigen og bruk av norsk forsvarsmakt i utlandet, jf. Innst. 227 S (2018–2019):

«Kongelige resolusjoner som omhandler norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner, bør etter flertallets syn som hovedregel offentliggjøres for å bidra til større tillit til regjeringens beslutningsgrunnlag.»

Disse medlemmer viser videre til følgende merknad fra en samlet utenriks- og forsvarskomité i forbindelse med behandlingen av redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om evaluering av Norges deltakelse i operasjonene i Libya i 2011, jf. Innst. 226 S (2018–2019):

«Komiteen viser til at rapporten fra Libya-utvalget også inneholder anbefalinger om hvilke opplysninger og vurderinger kongelige resolusjoner om norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner bør inneholde for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag, og forutsetter at regjeringen på egnet måte følger opp dette.»

Disse medlemmerviser til at det omtalte Libya-utvalget i rapporten «Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011» anbefalte følgende:

«En kongelig resolusjon som vedtar deltakelse i internasjonale operasjoner, bør i tillegg til nødvendige fakta, begrunnelser for innsatsen, og beskrivelser av økonomiske og administrative konsekvenser, inneholde følgende: 1. vurdering av det folkerettslige grunnlaget for å delta i operasjonen, 2. rammer for bruk av norsk militærmakt, herunder kommando og kontroll, 3. vurdering av om kravene i Grunnloven § 25 blir oppfylt og om operasjonen er en ’krig’ i Grunnlovens forstand, og i så fall hva som gjør at den er ’til forsvar av landet’ 4. målsettinger, 5. varighet av innsatsen.»

Videre viser disse medlemmer til at Libya-utvalgets anbefaling er at beslutningsgrunnlaget for deltakelse i militæroperasjoner i utlandet inneholder en sjekkliste for å sikre at følgende prinsipielle problemstillinger er drøftet av regjeringen før beslutningen tas:

«1. Berører krisen våre nasjonale interesser? 2. Har vi tilstrekkelig forståelse av krisesituasjonen? 3. Har vi en klart definert målsetting for norske styrkebidrag? 4. Har vi et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag? 5. Er norske målsettinger i samsvar med målsettingene til andre deltakere? 6. Har vi en definert exitstrategi? 7. Foreligger det et klart definert militært behov? 8. Inngår det norske bidraget i en ramme som kobler politiske og militære virkemidler? 9. Er det samsvar mellom vår militære innsats og vår innflytelse på politisk og strategisk nivå? 10. Overskuer vi de politiske og ressursmessige konsekvensene av å engasjere oss?»

Disse medlemmer understreker at når forutsetningen om at kongelig resolusjon om norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet som hovedregel skal offentliggjøres, ikke følges, kan offentligheten heller ikke etterprøve om den kongelige resolusjonen inneholder de nødvendige opplysninger og vurderinger som Libya-utvalget anbefalte, og som utenriks- og forsvarskomiteen har forutsatt.

Disse medlemmer mener det er helt uakseptabelt at befolkningen nektes muligheten til å etterprøve om regjeringen har tatt et minimum av forholdsregler eller ikke før den kontroversielle beslutningen om å sende norske styrker til nok en stormaktsledet militæroperasjon i Afrika.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge kongelig resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken for den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK).»

Komiteens medlem fra Rødt understreker at skiftende norske regjeringer de siste tiårene har besluttet å sende norske styrker til krigsoperasjoner i utlandet under USAs og NATOs ledelse, noe som har gitt et katastrofalt resultat for millioner av uskyldige, og at utvalgene som evaluerte norsk deltakelse i Libya-krigen og Afghanistan-krigen har stilt spørsmål både ved deler av beslutningsgrunnlaget for deltakelsen og ved resultatet av disse operasjonene.

Videre viser dette medlem til at Rødt har gått imot norsk deltakelse i disse krigene og fremmet en rekke forslag om mer ansvarlige beslutningsprosesser, mer åpenhet og mer demokratisk kontroll ved beslutninger om hvorvidt Norge skal delta i militæroperasjoner i utlandet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre kongelig resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken i Mali.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens beslutning om å stille med soldater til Takuba-styrken i Mali og at slike beslutninger bør legges frem for Stortinget. I den forbindelse viser dette medlem til forslag 5 og 6 fra Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Libya-utvalgets rapport, jf. Innst. 226 S (2018–2019):

Forslag 5:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sin begrunnelse for all fremtidig deltakelse i internasjonale operasjoner for Stortinget. Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av bidragets omfang og mål samt betingelser for å trekke seg fra oppdraget.»

Forslag 6:

«Stortinget ber regjeringen endre praksis, slik at alle beslutninger om å sende norske bidrag til internasjonale operasjoner legges frem som en sak til votering for Stortinget. Denne saken vil ikke nødvendigvis erstatte, men komplementere eventuelle orienteringer i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.»

Dette medlem viser videre til at stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Audun Lysbakken, Petter Eide, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Karin Andersen og Nicholas Wilkinson har fremmet forslag til endring av Grunnloven § 25 annet ledd:

«Rikets forsvarsmakt må heller ikke brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke, med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet.»

Dette medlem viser videre til begrunnelsen for forslaget, der det blant annet står at «(d)et er nødvendig å slå fast at det er Stortinget i åpent plenum, og ikke regjeringen, som skal gjøre vedtak om norsk krigsdeltakelse i utlandet – eller ikke», jf. Dokument 12:22 (2019–2020). Det samme forslaget ble fremmet av representantene Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland i 2012, jf. Dokument 12:3 (2011–2012).

Dette medlem viser til at spørsmål om Stortingets medvirkning i beslutninger om militæroperasjoner i utlandet er en del av kapittel 9 «Stortingets medvirkning og kontroll i utenriks- og sikkerhetspolitikken» i Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, jf. Dokument 21 (2020–2021), der samtlige partier på Stortinget i forrige periode var representert.

Dette medlem viser videre til at både kapittel 9 i Dokument 21 og grunnlovsforslaget om endring av Grunnloven § 25 skal behandles av Stortinget i denne perioden, og vil komme tilbake til forslag om åpenhet og forankring av beslutninger knyttet til militæroperasjoner i utlandet i den forbindelse.