Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2018/1862 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) innenfor politisamarbeid og strafferettslig samarbeid (politisamarbeidsforordningen), forordning (EU) 2018/1861 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem (SIS) på området inn- og utreisekontroll (grensekontrollforordningen) og forordning (EU) 2018/1860 om bruk av Schengen informasjonssystem i forbindelse med retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold (returforordningen) behandles i denne innstillingen. Nødvendige lovendringer som følge av forordningene behandles i Innst. 52 L (2021–2022), jf. Prop. 226 L (2020–2021).

Komiteen viser videre til at Norge på selvstendig grunnlag skal avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. I henhold til Schengen-avtalens artikkel 8 nr. 2 bokstav a skal EUs råd underrette Norge om vedtak av nye rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Komiteen merker seg at en innføring av de nye rettsaktene vil medføre at politiet og utlendingsmyndighetene må gjennomføre vesentlige tekniske systemendringer for å tilrettelegge for nye meldinger, ny type informasjon og flere saker i SIS. Endringene vil omfatte områdene grensekontroll, politisamarbeid og returområdet. Politiet er systemeier, og Kripos er behandlingsansvarlig for SIS nasjonalt. Endringene vil berøre blant annet politiets etterlysningsregister og saksbehandlingssystemer hos Kripos. For utlendingsmyndighetene vil de største endringene som følge av rettsaktene være registrering av returvedtak, registrering av utreise for personer med utreisevedtak, tilpasninger av både Utlendingsdirektoratets og Utlendingsnemndas systemer, samt vedlikehold og overføring av data mellom politiet og Utlendingsdirektoratet til SIS.

Komiteen viser til at økt ressursbehov blant annet også er knyttet til håndtering av økt antall meldinger og treff både hos politiet og Utlendingsdirektoratet i Norge, økt etterspørsel etter norsk informasjon fra andre EU-stater, strengere krav til responstid, systemutvikling, opplæring, juridisk bistand m.m. Komiteen merker seg at det er forventet at tiltaket kan gi mer effektiv etterforsking og økt oppklaring av alvorlige straffesaker hos politiet, og bedre saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.

Komiteen viser til at investeringskostnadene forbundet med politiets og utlendingsmyndighetenes tilpasninger foreløpig er estimert til om lag 300 mill. kroner over tidsperioden 2021–2025. Driftskostnader er foreløpig estimert til om lag 200 mill. kroner over samme periode. Fra og med 2026 er det foreløpig estimert årlige utgifter på om lag 80 mill. kroner knyttet til varig drift av det oppdaterte systemet for de to virksomhetene.

Komiteen viser til at SIS er en sentral del av Schengen-samarbeidet og antakelig det viktigste internasjonale informasjonssystem politiet har. De nye rettsaktene videreutvikler samarbeidet på områder som dreier seg om grensekontroll, politi og retur, og vil kunne gi et viktig bidrag til å styrke kampen mot grensekryssende kriminalitet, beskytte sårbare personer, samt å motvirke illegal migrasjon. Komiteen merker seg at Norge neppe vil kunne fortsette sitt Schengen-medlemskap uten å godta rettsaktene, og det kan ikke utelukkes at en fratreden fra Schengen indirekte vil kunne få betydning for hvordan Norge håndterer personbevegelse i EØS.