Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Olav Urbø, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Sofie Høgestøl, viser til Prop. 58 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kultur- og likestillingsdepartementet (midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser) og understreker betydningen av en håndsrekning til frivilligheten for å kompensere for økte strømutgifter for perioden desember 2021 til og med mars 2022.

Komiteen viser til brev, sendt til komiteens medlemmer, fra Norges idrettsforbund (NIF) datert 5. februar 2022. Her spilles det inn flere forslag til innretning av støtteordningen, som kan oppsummeres slik:

  • At alle idrettslagseide anlegg, uansett eierform, kan søke kompensasjon.

  • At alle organisasjonsledd er inkludert i ordningen.

  • At det ikke er noen øvre begrensning på antall kWt det kan søkes kompensasjon for.

  • At ordningen må utvides til å inkludere økte kostnader til bruk av alle typer energikilder.

  • At terskelverdien for kompensasjon senkes til 50 øre/kWt.

Komiteen viser også til brev, sendt til komiteens medlemmer, fra Frivillighet Norge datert 8. februar 2022. Her løftes mange av de samme problemstillingene som i brevet fra NIF. I tillegg påpeker de at basert på erfaringene fra koronakrisepakkene bør ordningen også inkludere foreningseide hus, lokaler og anlegg som har en organisasjonsform som ikke gir registreringsrett i Frivillighetsregisteret og videre at ordningen bør gjelde for alle typer lokaler, bygg og anlegg hvor frivillige organisasjoner er ansvarlige for strøm-/energikostnader, uavhengig av hva lokalene brukes til. Det bør ikke stilles krav om at byggene eller anleggene skal være åpne for allmennheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å basere tilskuddsordningen for ekstraordinære strømkostnader for frivilligheten på om lag tilsvarende dekningsnivå som stønadsordningen for private husholdninger, og slutter seg til dette.

Flertallet viser til at bevilgningen er basert på estimater for strømforbruk, gjennomsnittlig strømpris for desember 2021, terminpriser for perioden januar–mars 2022 og en kompensasjonsgrad på om lag samme nivå som strømstønadsordningen for husholdninger, 55 pst. av strømprisen over en terskelverdi på 70 øre per kWt for desember 2021 og 80 pst. av strømprisen over en terskelverdi på 70 øre per kWt for januar–mars 2022.

Flertallet viser til regjeringens forslag til geografisk nedslagsfelt for ordningen og slutter seg til dette.

Flertallet viser til at anlegg som benytter fjernvarme, også har fått økte kostnader, og mener at slike anlegg også må kunne kvalifisere for støtte fra ordningen, da prisen på fjernvarme og strøm henger sammen. Flertallet ber derfor regjeringen sikre at tilskuddsordningens retningslinjer inkluderer anlegg som bruker fjernvarme, på lik linje med øvrige tilskudd. Videre peker flertallet på at det i tilskuddsordningens innretning ikke skal settes et makstak på månedlig forbruk for den enkelte mottaker, for å sørge for å gi bredden av frivillige organisasjoner fullgod tilgang til støtte.

Flertallet understreker videre viktigheten av at ordningen dekker forskjellige driftsformer. Eksempelvis kan idrettsanlegg eid av frivillige organisasjoner ha aksjeselskap som organisasjonsform. Flertallet forutsetter at ordningen tar høyde for dette. Videre viser flertallet til at ordningen også gjelder for frivillige organisasjoner som leier bygg og anlegg, så lenge det er organisasjonen som betaler energikostnadene.

Flertallet støtter regjeringens forslag til innretning av ordningen gjennom at tilskudd skal fordeles til kommunene etter en beregningsmodell, som videre fordeler til frivillige lag og foreninger i sin kommune. Dette vil sikre en enkel og effektiv utbetaling av tilskuddet. Flertallet understreker samtidig at ordningen må være rettferdig og transparent, og at regjeringen, gjennom tilskuddsbrev til kommunene, må sikre en mest mulig lik lokal fortolkning av regelverket. Det forutsettes at ordningen blir ubyråkratisk, slik at kommunene raskt kan sikre utbetaling av midlene.

Flertallet peker på at det ligger et større usikkerhetsmoment i denne ordningen enn i de andre ordningene, fordi tilskuddsmottakerne er en vesentlig mer uklar størrelse og det er vanskelig å ha fullgod informasjon om antall og omfang. Flertallet viser til at regjeringens forslag til totalbevilgning er basert på et estimat, ikke på dokumentert forbruk. Flertallet understreker at det er vesentlig at sluttresultatet av tilskuddsordningen er like godt som for øvrige ordninger, da høye strømkostnader rammer frivilligheten hardt. Flertallet er derfor enig om at denne usikkerheten må håndteres for å sikre at frivilligheten kommer like godt ut som husholdninger.

Komiteen ber regjeringen oppfordre kommuner som ser at tilskuddet ikke strekker til sammenlignet med reelt behov, om å melde tilbake om dette, slik at eventuelle behov for ytterligere bevilgninger dokumenteres fra kommunene. Komiteen ber videre regjeringen komme tilbake med forslag om ekstrabevilgninger dersom det viser seg å være dokumentert behov i enkeltkommuner som overskrider tilskuddet kommunen har fått til fordeling.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut støtte til frivillige organisasjoner i sin kommune med om lag tilsvarende dekningsgrad som stønadsordningen for private husholdninger, og komme tilbake med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir behov for økte bevilgninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er glade for at regjeringen nå likevel fremmer forslag om en tilskuddsordning som også vil komme frivilligheten til gode. Disse medlemmer viser til henvendelsene fra Norges idrettsforbund og Frivillighet Norge.

Disse medlemmer merker seg at Frivillighet Norge trekker frem viktigheten av at en oversikt over hvem som ber om støtte, hvem som får tildelt støtte, og hvor mye støtte de enkelte får, er offentlig tilgjengelig. Dette er også vanlig i ordninger som for eksempel momskompensasjon eller koronastøtteordningene som har vært i virke for frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer er glade for at ordningen skal være enkel og sikre rask utbetaling. Videre skriver departementet i proposisjonen at man ikke skal beregne endelig tilskudd på tilsvarende måte som for husholdninger, men at departementet vil gi en nærmere beskrivelse av vilkårene for tildeling i tilskuddsbrevet. Disse medlemmer vil i den anledning påpeke at vilkårene må ta høyde for at det er det reelle strømforbruket som må ligge til grunn for tilskuddene, og at det ikke kan lages modeller med samme størrelse på tilskudd uavhengig av organisasjonenes reelle utgiften.

Disse medlemmer merker seg at det i proposisjonen ikke er beskrevet noen øvre grense på antall kWt det kan søkes om kompensasjon for. Disse medlemmer viser til at det er store variasjoner i de organisasjonseide byggene og anleggene, og at det av den grunn er viktig at det heller ikke tas inn et slikt øvre tak i tilskuddsbrevet til kommunene.

Disse medlemmer mener det er riktig at proposisjonen legger opp til å estimere bevilgningen med en kompensasjonsgrad på om lag samme nivå som strømstøtteordningen for husholdningene.

Disse medlemmer anerkjenner at en hovedutfordring med eierform, selv om det er frivilligheten som er hovedbruker, er at en del eierformer medfører at eierne ikke kan være registrert i Frivillighetsregisteret. Dette kan gjelde private eiere, stiftelser, samvirkeforetak m.m.

Disse medlemmer merker seg at departementet skriver at

«i særskilte tilfeller kan kommunen vurdere om det også skal gis tilskudd til private virksomheter som ikke er i Frivillighetsregisteret, men som har et vesentlig innslag av frivillig virksomhet».

Det er ikke presisert hva som utgjør «særskilte tilfeller», og dette er noe som kan bidra til stor grad av usikkerhet og ulike lokale fortolkninger. Disse medlemmer støtter derfor NIFs innspill om at kommunen kan gi tilskudd til virksomheter som har et vesentlig innslag av frivillig virksomhet, uten at dette er begrenset til «særskilte tilfeller».

Disse medlemmer vil i tillegg peke på at tilskuddsordningen må omfatte også andre energityper enn strøm. Mange idrettslag benytter energikilder som gass og fjernvarme, og det er viktig at alle idrettslag som har fått økte kostnader pga. høyere strømpriser, gasspriser osv., kan søke om tilskudd. Det kan ikke skapes en presedens der det i årene framover blir mindre lønnsomt å tilby oppvarmingsmuligheter som avlaster strømnettet. I vinterhalvåret er det oppvarming som belaster strømnettet tyngst, og strømstøtteordningen må ikke bidra til dårligere rammevilkår for alternative oppvarmingsløsninger med fjernvarme.

Disse medlemmer viser til at det ikke står noe i proposisjonen om at kommunene ikke har mulighet til å komplettere den statlige ordningen med kommunale tilskudd der dette er et lokalt behov og ønskelig fra kommunal side. Det er selvsagt både mulig for kommunene å gjøre dette og ønskelig der lokale forhold tilsier det.

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget hvis det viser seg at det reelle behovet for kompensasjon overstiger det foreslåtte beløpet.

Disse medlemmer vil også vise til at mange idrettsanlegg eies av andre organisasjonsledd enn idrettslagene direkte. Dette handler om anlegg som eies av særforbund, idrettskretser m.m., og det er nødvendig at alle organisasjonsledd tilhørende idretten, i tillegg til alle eierformer, faller inn under denne ordningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle idrettsanlegg, uansett eierform, som har et vesentlig innslag av frivillig virksomhet, kvalifiserer til kompensasjon for ekstraordinære strømpriser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle organisasjonsledd i frivillige organisasjoner er inkludert i kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømpriser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømpriser utvides til å inkludere økte kostnader til bruk av alle typer energikilder, også fjernvarme og gass.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømpriser gjelder for alle typer lokaler, bygg og anlegg hvor frivillige organisasjoner er ansvarlige for strøm-/energikostnader, uavhengig av hva lokalene brukes til. Det stilles ikke krav om at byggene eller anleggene skal være åpne for allmennheten.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre ved flere anledninger har etterlyst tiltak for å hjelpe frivilligheten med de rekordhøye strømprisene. Disse partiene fremmet allerede 17. desember 2021 i behandlingen av Prop. 44 L (2021–2022) Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadloven) et forslag hvor regjeringen ble bedt om å vurdere hvilke konsekvenser de ekstraordinært høye strømprisene har for frivillige og ideelle organisasjoner, og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med forslag til avbøtende tiltak. I behandlingen av Prop. 50 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, 24. januar 2022, fremmet disse partiene forslag om at regjeringen skulle opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som nå sliter med høye strømpriser. Disse forslagene ble dessverre nedstemt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 15:776 (2021–2022) og Dokument nr. 15:1076 (2021–2022) og skriftlige spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren. Begge spørsmålene omhandler problemer den høye strømprisen har gitt idretten.

Dette medlem viser også til Prop. 56 S (2021–2022) om midlertidig stønad til jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter, med Innst. 148 S (2021–2022) fra næringskomiteen, hvor det står:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 65 S (2021–2022) fra representanter fra Fremskrittspartiet, der det ble fremmet forslag om å innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. for alle, både husholdninger og næringsliv.»

Dette medlem viser til at dette ville ha gitt både idrett og frivillighet en tryggere og mer forutsigbar ordning enn den regjeringen legger frem.

Videre står det i innstillingen fra næringskomiteen:

«Disse medlemmer viser til at strømstøtteordningen for landbruk og veksthusnæringen vil innrettes etter samme modell som strømstønadsordningen for husholdninger, og at stortingsflertallet i Innst. 102 L (2021–2022) fra energi- og miljøkomiteen understreker at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder både med og uten tilknytningsplikt. Disse medlemmer merker seg at prisen på fjernvarme ved lov skal følge prisen på strøm, og mener derfor det er naturlig at fjernvarmeleverandører likestilles med strømselskapene i strømstøtteordningen fra regjeringen. […] Disse medlemmer ber regjeringen inkludere fjernvarme i strømstøtteordningen for landbruk og veksthusnæringen.

[…]

Disse medlemmer viser til at regjeringen oppgir at strømstønadsloven kun gir hjemmel til å dekke utgifter til «elektrisk kraft», og at bruk av gass dermed ikke omfattes av ordningen. Disse medlemmer viser imidlertid til at prisene på gass har økt kraftig det siste året, og at dette rammer næringsaktører som bruker gass i stedet for elektrisk kraft. Disse medlemmer viser videre til at selv om en del av disse næringsaktørene har ønsket å gå fra gass til elektrisk kraft, har disse ikke fått mulighet til det på grunn av kapasitetsutfordringer i nettet. De økte gassprisene kan slå vel så hardt ut som økte strømpriser, og disse medlemmer mener dette er økte kostnader som må kompenseres, uavhengig av teknologi.»

Dette medlem viser til at mange av de samme utfordringene som veksthusnæringen møter når det er høye strømpriser, også rammer frivillig sektor og idretten. Samme problemer med ulike oppvarmingskilder ved høy strømpris rammer også borettslag.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet har foreslått en rekke tiltak for å hjelpe strømkundene. Det er foreslått å fjerne elavgiften. Det er foreslått strakstiltak for billigere strøm. Det er foreslått å begrense strømeksporten. Det er foreslått 50 øre som makspris på strøm. Dette medlem merker seg at alle disse forslagene ville ha hjulpet frivilligheten og idretten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette terskelverdien for kompensasjon i kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømpriser til 50 øre/kWh.»