Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 4. februar 2022.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen avholdt åpen høring
om representantforslaget som videokonferanse 3. februar 2022.
Komiteen viser til at lærerspesialistordningen ble
etablert som en pilotordning i 2015 og består av lærerspesialistfunksjonen
og lærerspesialistutdanningen. Ordningen retter seg mot hele grunnopplæringen innenfor
noen utvalgte områder. Komiteen viser
til rammeverket for ordningen, der det heter at lærerspesialisten
skal være faglig oppdatert på forskning og fagdidaktikk på sitt
fagområde, og at lærerspesialisten skal bruke sin fag- og analysekompetanse
til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling
av skolen som lærende organisasjon.
Komiteen viser til at Nordisk
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU),
på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, har evaluert piloten for
lærerspesialistordningen. En delevaluering om lærerspesialistutdanningen
ble presentert våren 2021, og sluttrapporten fra NIFU ble publisert
i november 2021.
Komiteen viser til at statsbudsjettet
for 2022 innebærer en avvikling av den gjeldende lærerspesialistordningen,
slik at det ikke vil bli satt i gang nye kull på lærerspesialistutdanninger
høsten 2022 eller lyst ut statlige midler til lærerspesialister
i funksjon etter våren 2022. Tilskuddet til skoleeiere som har lærerspesialister
i funksjon i dag, vil imidlertid fortsette ut våren 2022, slik at
lærere som er i funksjon som lærerspesialister, kan fullføre ut
våren 2022. Komiteen er
videre kjent med at det også er budsjettert midler slik at alle
som startet lærerspesialistutdanningen høsten 2020 og høsten 2021,
kan fullføre sine påbegynte studieløp henholdsvis våren 2022 og
våren 2023.
Komiteen merker seg svaret
fra statsråden om at regjeringen har til hensikt å legge til rette
for flere karriereveier i skolen med formål å stimulere til å beholde kompetanse
i skolen og for å styrke utviklings- og profesjonssamarbeidet i
skolen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at lærerspesialistordningen fram til nå
har vært en pilotordning med formål å prøve ut en modell for en
spesialistfunksjon for lærere og en tilhørende utdanning. Flertallet vil
understreke at det er ikke er noen automatikk i at forsøksordninger
videreføres uendret som permanente ordninger. Flertallet viser til Hurdalsplattformen, der
regjeringspartiene har uttalt at de vil legge til rette for flere
karriereveier i skolen med en partsforankret ordning som gir lærere
bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene
i skolen.
Flertallet viser til at for
å sikre at en spesialistordning skal kunne fungere etter intensjonen,
er det helt avgjørende at den har legitimitet og oppslutning i sektoren.
Dette fordrer at rammebetingelsene er avklart. Som det framgår av
sluttevalueringen fra NIFU, rapport 2021:15 Sluttrapport fra evalueringen
av pilotering av lærerspesialistordningen, har dette ikke vært tilstrekkelig
ivaretatt i pilotordningen. Flertallet merker seg at både
evalueringen og uttalelsene fra flere høringsinstanser påpeker manglende
rolleavklaring, formalitet og transparens. Hvem som innvilges spesialistutdanningen,
og prosessen rundt rekrutteringen til spesialiststillingene på den
enkelte skole, er uklart. Flertallet registrerer at dette
bidrar til å svekke legitimiteten til stillingen. Likeledes oppfattes
det som problematisk at det ikke er noen formell sammenheng mellom
stillingen som lærerspesialist og lærerspesialistutdanningen. Det
innebærer at personer som er tatt opp på lærerspesialistutdanningen,
ikke er sikret en spesialiststilling når de kommer tilbake i jobb.
Ei heller er det et krav om slik videreutdanning for å tre inn i
funksjonen som lærerspesialist.
Flertallet vil påpeke at et
sentralt formål med å utvikle nye karriereveier for lærere er å
motvirke at skolen mister verdifull kompetanse som følge av at erfarne lærere
søker nye utfordringer utenfor yrket. Flertallet merker seg at det
ifølge sluttevalueringen ikke kan godtgjøres at lærerspesialistordningen
har oppfylt dette formålet. Selv om rundt halvparten av lærerspesialistene
oppgir at ordningen har motivert dem til å fortsette som lærer ved
egen skole, viser undersøkelsen samtidig at ordningen først og fremst
bærer preg av å tildele lærerspesialistene nye oppgaver, mer enn
at det oppleves som et nytt steg i karrieren. Av intervjumaterialet
går det fram at ordningen blir «for perifer» til at den oppfattes
å være en reell karrierevei. Flertallet merker seg videre
at lærerspesialistutdanningen i større grad oppleves som karriereutvikling,
gjennom at utdanningen både gir studiepoeng og en formell kvalifisering.
Flertallet ser det som positivt
at lærerspesialistordningen har hatt en viss effekt for å styrke
skolen som en lærende organisasjon i de skolene som har deltatt
i ordningen. Likeledes er det positivt at de fleste studentene som
har deltatt i spesialistutdanningen, opplever at de har hatt god
nytte av studiet når det gjelder egen undervisning og praksis som
lærer. Samtidig merker flertallet seg
at postdoktor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, Marte
Lorentzen, i sin doktorgradsavhandling «Like lærere leker best.
Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen», viser til
at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet, og
at de også var relativt ukomfortable med å ha tittelen lærerspesialist.
I en forskningsartikkel fra Senter for profesjonsstudier 15. desember
2021 påpeker Lorentzen at dersom lærerspesialist skal skilles ut
som en karrierevei, må det etableres en mer omforent forståelse
av hvilken rolle disse lærerne skal ha i skolen, hva som skiller
dem fra andre lærere, og hva som skal være deres «ekspertise».
Flertallet mener det var et
feilgrep av regjeringen Solberg å gjennomføre piloteringen av lærerspesialistordningen,
og deretter gjøre ordningen permanent, uten å involvere alle partene
i skolen og lytte til de innsigelsene som har vært reist fra sektoren
helt siden ordningen ble lansert i 2015.
Videre mener flertallet,
i likhet med statsråden, at det er problematisk at regjeringen Solberg
laget et funksjonstillegg som ikke var forankret hos partene.
Flertallet viser
til statsrådens svarbrev, som understreker behovet for en ny ordning
som er forankret hos partene:
«Vi fremhever i regjeringsplattformen
at vi ønsker en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid
til utviklingsarbeid og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen.
Derfor skal vi nå bruke tid på en grundig dialog med alle som har
interesser i og erfaringer fra dette saksområdet. Her vil vi både
bygge på erfaringer fra piloten og andre innspill og synspunkter.
Vi vil også se på karriereveier i andre profesjoner og i andre land.»
Flertallet støtter statsrådens
syn på at det er viktig å bygge på erfaringer fra den gjennomførte
piloten og andre erfaringer fra praksisfeltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at læreren er den viktigste
enkeltfaktor for elevenes mestring og læringsglede. Regjeringen Solberg
prioriterte derfor kompetanseheving og nye karriereveier for lærere
høyt. Dette har vært en viktig satsing for å gjøre skolen til en
attraktiv arbeidsplass, styrke arbeidet med tidlig innsats og heve
kvaliteten på undervisningen. Lærerspesialistordningen skal bidra
til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter
og ønsker å fortsette å undervise. Den skal også styrke det kollektive
profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som lærende organisasjon.
Disse medlemmer viser til at
det for skoleåret 2021–2022 ble satt av midler til 2 300 lærerspesialister og
innvilget over 1 800 søknader om å fungere som lærerspesialist i
inneværende skoleår, og 600 lærere er i gang med toårig spesialistutdanning
for å bli lærerspesialister. Av de over 1 800 lærerspesialistene
i klasserommene i 2021–2022 er om lag 500 spesialister i begynneropplæring.
Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen Støre har til hensikt å legge til rette for flere
karriereveier i skolen. Fremfor å utvikle ordningen med lærerspesialister
har imidlertid regjeringen i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti
valgt å avvikle ordningen fra høsten 2022. Disse medlemmer mener at dette
er særdeles uklokt. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti
sin kritikk av dagens ordning fremstår som uklar, og det er derfor
vanskelig å se hvordan en ny ordning vil skille seg fra den eksisterende,
og hvorfor flertallet velger å avvikle den. Det tar tid å utvikle
og innfase nye ordninger. Det er derfor en betydelig risiko for
at stortingsflertallets beslutning vil bremse utviklingsarbeidet
i skolen og gjøre det mindre attraktivt for gode lærere å fortsette
å undervise.
Disse medlemmer viser til at
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
(NIFU) har evaluert ordningen. Denne evalueringen viser blant annet
at utdanningen gir godt utbytte, og at spennende oppgaver, ønske
om påfyll, faglig utvikling og nye utfordringer gjør at ordningen
er motiverende og attraktiv for lærerne. NIFU peker i rapporten
også på at spørreundersøkelser gjennomført blant lærerne har vist
en positiv utvikling i oppfatningen av ordningen, og at den har
blitt mer kjent og akseptert i skolen over disse årene. Disse medlemmer merket
seg at NIFU også i komiteens høring poengterte at denne positive
utviklingen kan ha sammenheng med at ordningen både har fått fungere
over tid, og at det har blitt flere lærerspesialister ute på skolene.
Disse medlemmer viser videre
til komiteens høring og mottatte høringsinnspill i saken, hvor et
stort flertall tydelig understreket behovet for faglige karriereveier
for lærere i skolen og flere lærere som kan bidra til skoleutvikling,
samt viktig kollegaveiledning og pedagogisk utvikling som kommer
elevene til gode. Disse medlemmer merket
seg at en ren avvikling av ordningen i påvente av utarbeidelse og
iverksettelse av en ny ordning fra regjeringen Støre oppleves som
svært uheldig av representanter fra både elevene, lærerne, skoleledere
og kommunene.
Disse medlemmer vil trekke
frem synspunkter på regjeringens avvikling av ordningen, som ble
fremmet i muntlige og skriftlige innspill i forbindelse med komiteens
høring.
Elevorganisasjonen
sa i sitt innlegg i den muntlige høringen:
«Få det på plass
fortere enn dere klarere å si ‘lærerspesialistordningen’.»
Utdanningsforbundet
skriver:
«Vi meiner samtidig
at det er svært uheldig at regjeringa har valt å avvikle den gamle
ordninga og fjerne budsjettmidlar før vi har kome i gang med samtalar
om ei ny ordning.»
Skolelederforbundet
skriver:
«Skolelederforbundet
har derfor vært for en alternativ karrierevei for lærere helt siden
ordningen ble opprettet. (…), våre medlemmer ønsker at en slik ordning
skal videreføres.»
KS skriver i sitt
innspill:
«KS mener det er
uheldig at ordningen avvikles før en alternativ ordning er etablert
i samråd med partene.»
Disse medlemmer er bekymret
for stortingsflertallets avvikling av lærerspesialistordningen og
mener derfor at det haster med et tydelig signal om at en ny ordning
kommer på plass fra høsten 2022.
Disse medlemmer anerkjenner
samtidig at det er behov for å kontinuerlig forbedre eksisterende
ordninger. Evalueringene av lærerspesialistordningen gir et godt
grunnlag for å gjøre dette. Disse medlemmer vil derfor
be regjeringen om å videreutvikle dagens ordning, som gir lærere
som ønsker å fortsette å undervise, flere karriereveier. Disse medlemmer mener
det er viktig at dette arbeidet forankres hos partene i skolesektoren.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022 komme
tilbake med et forslag til en ordning for karriereveier for lærere
i skolen som bygger på lærerspesialistordningen, og som kan videreføres
fra høsten 2022. Målsettingen om at alle skoler skal ha tilgang
til en lærerspesialist i begynneropplæringen, skal videreføres.
Ordningen skal forankres hos partene i skolesektoren.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener tanken bak lærespesialistordningen
i utgangspunktet er god. Dette medlem mener kompetanseheving
blant lærere er svært viktig, men kompetanseheving i praksis kan
imidlertid organiseres og utføres på flere måter, og dette er grunnen
til at Fremskrittspartiet har hatt en pragmatisk holdning til hvilke tiltak
som bør velges, og har avventet evalueringen som nå foreligger. Dette medlem vil
bruke tiden til å gå gjennom evalueringen og vurdere dette tiltaket
opp mot andre tiltak for kompetanseheving for lærere, og dette medlem vil
derfor komme tilbake til videre beslutning om hvorvidt ordningen
bør videreføres eller gjenoppstå i en helt ny ordning, ved behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem støtter i denne
innstillingen derfor hverken flertallets tilråding eller forslagene
fra mindretall.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene utarbeide en konkret og
forpliktende plan for hvordan profesjonsfellesskapet kan styrkes,
uten at dette går på bekostning av læreres egen tid til for- og
etterarbeid, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en slik
plan.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener ordningen med lærerspesialister må avvikles. Dette medlem deler
bekymringen fra fagbevegelsen om at ordningen kan føre til et A-
og B-lag blant lærere og er med på å undergrave det kollektive lønnssystemet.
Alle lærere er lærerspesialister.