Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø, Nils Kristen Sandtrøen og fra Høyre, Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om økt fokus på og nye løsninger for rassikring av infrastruktur. Representantforslaget omhandler flere tiltak for rassikring av riks- og fylkesveier samt jernbaneinfrastruktur. Komiteen mener det er viktig å prioritere rassikringsarbeidet på norske veier, og forslagsstillerne løfter flere viktige problemstillinger. Komiteen er opptatt av å trygge norsk transportinfrastruktur og å få mest mulig ut av ressursene som brukes på feltet, til gode for flest mulig av de som bruker norske veier.

Komiteen viser også til departementets svarbrev av 17. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I svarbrevet knytter statsråden arbeidet med det som er beskrevet i forslaget, blant annet skredsikringsplan og skredfaktorkriteriene, opp mot arbeidet med NTP 2022–2033 og Statens vegvesens gjennomføringsplan som ble fremlagt 8. februar 2022. Statsråden peker også på at Statens vegvesen i arbeidet med en eventuell nasjonal gjennomføringsplan for fylkesveiene er bedt om å samarbeide med fylkeskommunene og Kommunenes sentralforbund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Hurdalsplattformen, hvor Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil øke satsingen innen ras- og skredsikring. Hurdalsplattformen slår fast at stat og fylkeskommune gjennom en forpliktende plan skal samarbeide om å sikre de mest utsatte strekningene. Mange steder i landet går veien til jobb og skole på rasfarlige strekninger, og rasstengte veier hindrer folk og næringsliv i å komme fram flere ganger i året. Flertallet synes det er positivt at også flere partier ser de store behovene og ønsker å gjøre noe med dem.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres, og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging og klimatilpasning er stort og økende.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at det er et pågående arbeid med nasjonal skredsikringsplan på riksvegnettet.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til målet om å styrke klimaberedskapen. Dette flertallet viser videre til budsjettforliket for 2022 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der midlene til rassikring ble økt med 130 mill. kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Dette flertallet viser til at av 130 mill. kroner til ras- og skredsikring gikk halvparten til Lovraeidet-Rødsliane og det øvrige blir delt likt mellom ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier med høy eller middels skredfaktor.

Medlemene frå Høgre og Framstegspartiet merkar seg vidare at den nasjonale skredsikringsplanen for riksvegnettet er tenkt å vera ei samanstilling av gjeldande planar, men meiner at det i dette arbeidet også må gjerast ei vurdering av mellom anna sikringsnivå.

Komiteen merkar seg at det for fylkesvegar vert lagt opp til eit møte med KS og fylkeskommunane for å diskutere ein eventuell nasjonal gjennomføringsplan for fylkesvegnettet. Komiteen meiner at det er minst like viktig å få ein overordna nasjonal plan for fylkesvegar som det er å få ein slik plan på plass for riksvegnettet, noko som kan påverke den nasjonale nøkkelen for tildeling av rassikringsmidlar til fylkeskommunane. Det er difor svært viktig at premissa for dette arbeidet vert godt forankra hjå fylkeskommunane.

Komiteen fremjar deifor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den helhetlige nasjonale ras- og skredsikringsplanen inneholder en tidfestet gjennomføringsplan med mål om å rassikre alle registrerte skredpunkt på riks- og fylkesveg med høy og middels skredfaktor.»

Komiteen er glad for at det er teke tak i problematikken kring skredfaktorkriteria, og opplever at departementet ser utfordringane som har vore peika på frå dei skredutsette fylkeskommunane. Komiteen forstår det difor slik at det vert vurdert om det skal gjerast endringar i skredfaktormodellen. Komiteen meiner det er bra at ein no gjer vurderingar som bygger på eit framtidssenario for skred i staden for å vera tilbakeskodande med omsyn til tidlegare frekvens på skred. Klimaendringar og nye føresetnader gjer det naudsynt å ha ei slik tilnærming. Vidare ser komiteen det som positivt at det vert lagt til rette for å skildre to ulike sikringstiltak med tilhøyrande kostnads- og sikringsnivå. Dette kan gje rom for å få gjennomført fleire tiltak til same kostnad utan at det går ut over tryggleiken til dei som nyttar vegane. Vidare merkar komiteen seg at Statens vegvesen ser at det er manglar ved reknemodellen, og at ein no er i gong med å sjå på korleis denne kan forbetrast. Det er viktig at fylkeskommunane blir trygge på dei kriteria som vert lagde til grunn for dette arbeidet, og at dei er godt involverte i prosessen.

Medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar på bakgrunn av dette følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak og kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane vert godt involverte i arbeidet.»

Komiteen er glad for at departementet deler vårt ønske om å etablere eit innovasjonsprogram for utvikling av skredsikring, og merkar seg vidare at Statens vegvesen har fleire spanande prosjekt på gang innan dette området. Komiteen merkar seg også at det i næringsliv og akademia vert sett på mogelege alternative løysingar som har innovasjonspotensial i seg for dette området.

På bakgrunn av dette fremjar difor medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit innovasjonsprogram for skredsikring. Programmet bør støtte alternative løysingar og nivå innan skredsikring, på både fylkes- og riksvegar, og femne om alt frå enkel skredovervaking til tunge infrastrukturtiltak.»

Desse medlemene merkar seg korleis dagens driftskontraktar og driftsentreprenørar for skredsikring er knytte opp mot spesialiserte firma med skredkompetanse saman med skredekspertar i Statens vegvesen eller fylkeskommunane. Vidare merkar desse medlemene seg at dersom ein vel å ta i bruk ny teknologi, trengs det differensiert og spesialisert kompetanse hjå eigar av systema, og at dette igjen krev driftskontraktar med ulike spesialiserte firma i tillegg til dei ordinære driftskontraktane. Desse medlemene meiner likevel det kan vera noko å hente på tidleg involvering av entreprenørar ved utforming av kontraktar for å sikre at kompetansen som sit i entreprenørleddet, kan utnyttast maksimalt, og at ikkje kriteria i kontraktsutlysinga legg hinder for innovasjon og nytenking. Desse medlemene merkar seg at det er store skilnader på pris for enkelte kontraktsutlysingar, og ser det hadde vore ein føremon om tildelingskriteria vart evaluerte med bakgrunn i erfaringar ein har gjennom dei siste utdelte kontraktane. Vidare meiner desse medlemene at det er verdt å legge vekt på produkt og innovasjonar som raskt kan kome på plass på rasutsette stader, som sikrar norsk verdiskaping, og ikkje minst; som reduserer eksponeringstid og gjer jobben tryggare for dei som skal utføre sikringsarbeidet. Det er i tillegg viktig å vektlegge produkt som gir minimal trafikkstans under utføring av sikringsarbeida.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere om dagens driftskontraktar for vegvedlikehald er optimale med tanke på tidleg involvering, og opne nok slik at ein kan ta i bruk innovative løysingar. Det bør i denne samanhengen vurderast om det kan vera formålstenleg med auka bruk av insentivordningar som del av driftskontraktane.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det svært store behovet for rassikring av veier i hele landet. De ulike raspunktene er godt dokumentert og kartlagt i alle fylker, på både riks- og fylkesveier. Ny kunnskap og teknologi samt nedbørsutvikling er likevel med på å gjøre det nødvendig med ny kartlegging og gjennomgang.

Disse medlemmer viser til at dagens kriterier har betydelig sårbarhet og kan slå feil ut, spesielt i områder med lavt trafikkgrunnlag, men svært høy rasrisiko. Rassikring har tradisjonelt vært kostbare prosjekter, da de sjelden er mulige uten en totalsikring av skredområdene.

Disse medlemmer viser til at det i dag finnes svært kompetente skredmiljøer i Norge. NVE ved fjellskredsenteret på Stranda og i Nordnes har samlet noe av verdens beste kompetanse på skredsikring – kompetanse som kan benyttes mye mer aktivt i skredsikring av veinettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at teknologien for overvåkning eksempelvis kan brukes på veistrekninger som av ulike grunner ikke kan skredsikres med tunell, men som likevel har verdi som gjør at de må opprettholdes. Eksempel på dette er fv. 63 Trollstigen i Rauma kommune – med om lag 1 million turister årlig kan selvsagt ikke denne veien legges i tunell. Her må ny teknologi og innovasjon aktivt tas i bruk, som overvåkning av fjellsiden og andre tiltak som kan settes inn ved behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det også er behov for å trappe opp arbeidet med forebygging og varsling, i tråd med innspill fra nasjonal rassikringsgruppe.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en insentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2019 er kartlagt et finansieringsbehov på over 70 mrd. kroner for å rassikre de farligste riks- og fylkesveistrekningene i Norge. Dette medlem viser til at finansieringstakten i dag er altfor lav, og holder på ingen måte tritt med utfordringene eller klimaendringer som gir mer ekstremvær. Dette medlem mener at dersom man ikke starter en betydelig opptrapping av midlene snarest, vil næringsliv, eksport og befolkning rammes hardt, og man vil tvinges til å leve med en sterk utrygghet ute i Distrikts-Norge. Dette medlem mener derfor regjeringen må sørge for å prioritere rassikring i veiporteføljen framover. Dette medlem mener det er viktig å få på plass skredsikring av veier med høy og middels skredfare. Dette medlem mener det er viktig å sikre en nasjonal koordinering av arbeidet med en helhetlig ras- og skredsikringsplan for både riks- og fylkesveier. Dette medlem peker på at det også er viktig for å sikre enhetlig registrering. Dette medlem mener det haster å komme i gang med dette arbeidet, og at fylkeskommunene må inviteres inn i arbeidet før sommeren 2022.