Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser
til Dokument 8:58 L (2021–2022) fremsatt av Rødts Geir Jørgensen,
Seher Aydar og Bjørnar Moxnes.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
ønsker å vedta en lov som avgraderer sammendraget av EOS-utvalgets
graderte sluttrapport, overlevert Stortinget 24. mars 2021.
Komiteen viser videre til at
EOS-utvalget av eget tiltak har undersøkt Frode Berg-saken og utarbeidet Særskilt
melding fra EOS-utvalget Dokument 7:2 (2020–2021). Saken ble behandlet
av den særskilte komité for å behandle Særskilt melding fra Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS-utvalget) om graderte opplysninger. Komiteen avga to innstillinger.
Den graderte Innst. 500 S (2020–2021) og den ugraderte Innst. 499
S (2020–2021). I forbindelse med behandlingen av saken sendte den særskilte
komiteen en forespørsel til EOS-utvalget om å overlevere et sammendrag
som EOS-utvalget mente kunne avgraderes, og et slikt sammendrag
ble overlevert Stortinget 24. mars 2021. Det er dette dokumentet
som ønskes avgradert i representantforslaget.
Komiteen viser til at et flertall
i den særskilte komité vedtok å be Stortingets presidentskap forberede lovvedtak
om avgradering av EOS-utvalgets sammendrag. Presidentskapet avga
Innst. 372 L (2020–2021), der et flertall ikke ville fremme et slikt
lovforslag om avgradering.
Komiteen viser til at begrunnelsen
for representantforslaget er at
«de norske etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjenestene disponerer svært inngripende
maktmidler, og mener det er avgjørende for demokratiet, rettssikkerheten
og menneskerettighetene at det føres kontroll med disse tjenestene»
Videre vises det
i representantforslaget til Innst. 499 S (2020–2021), som fastslo
at manglende offentliggjøring av EOS-utvalgets sammendrag av sluttrapporten
«gjør Stortingets
mulighet for kontroll vanskelig, og er egnet til å svekke tilliten
til de helt nødvendige hemmelige tjenester».
Flertallet konkluderte
også med at daværende
«forsvarsminister
Frank Bakke-Jensen sitt unødvendige hemmelighold er kritikkverdig,
fordi det svekker EOS-utvalgets kontroll, den offentlige debatten
og derved tilliten til de hemmelige tjenestene»
Til sist i representantforslaget
vises det til hvordan flertallet i Innst. 499 S (2020–2021) stilte
seg bak en del formuleringer fra Harberg-utvalget om forventninger
til Riksrevisjonen i tilsvarende tilfeller og informasjonseiers
ansvar, og konkluderte med at de ovennevnte hensyn taler for en
avgradering av sammendraget.
Komiteen mener det er svært
viktig å ha et godt kontrollapparat som ser til at tjenestene opptrer
innenfor regelverket, både det regelverket som regulerer den enkelte
tjeneste, og det generelle regelverket. Komiteen vil understreke at
EOS-utvalget utgjør en sentral del av dette kontrollapparatet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til at Stortinget har gjennomført behandlingen
av Dokument 7:2 (2020–2021). Flertallet viser til at saken
ble ferdig behandlet og kontrollen avsluttet innenfor de gjeldende rammer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at forslaget ikke
går ut på å avgradere EOS-utvalgets sluttrapport, men et sammendrag
som EOS-utvalget produserte til den særskilte komité for å behandle
Særskilt melding fra EOS-utvalget (Dokument 7:2 (2020–2021)), som EOS-utvalget
mente kunne offentliggjøres. Dette forslaget går ut på at Stortinget
skal få fri tilgang til et dokument den særskilte komiteen har bedt
Stortingets kontrollorgan om å produsere, og anmodet Forsvarsdepartementet
om å avgradere.
Disse medlemmer viser til at
en enstemmig komité i Innst. 143 S (2021–2022) støttet Harberg-utvalgets
prinsipp om at selv om informasjonseier avgjør graderingen, har
informasjonseier like fullt et ansvar overfor offentligheten som
må tas hensyn til. Et avgradert sammendrag fra EOS-utvalget ville
fungert opplysende og oppklarende for offentligheten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til at det daværende flertall i Stortinget
ikke ønsket å offentliggjøre sammendraget. I en slik situasjon må
man akseptere flertallets standpunkt og fullføre kontrollen og behandlingen
av saken innenfor de rammene som gjelder. Det er derfor heller ikke
aktuelt å benytte Stortingets adgang til ved lov å avgradere det
aktuelle dokumentet. Flertallet vil
også understreke at den aktuelle saken gjelder et dokument som er
en del av kontrollen av en nå avgått regjering, som er ferdigbehandlet
av et tidligere storting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet viser til Innst. 499 S (2020–2021), der disse
partiene var en del av flertallet som ønsket å offentliggjøre det
aktuelle sammendraget.
Disse medlemmer står ved at
kontrollen da ble vanskeliggjort, men det er ikke aktuelt å gjenåpne
kontrollsak nå.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Innst.
499 S (2020–2021) konkluderte med at graderingen av sammendraget
gjorde Stortingets mulighet for kontroll vanskelig, og svekket både
EOS-utvalgets kontroll, den offentlige debatten og tilliten til
de hemmelige tjenestene.
Disse medlemmer mener det ikke
er tilstrekkelig å vise til en «vanskeliggjort» kontroll for å se
på Stortingets kontrollarbeid som avsluttet i denne sak. Disse medlemmer vil
også påpeke at Stortinget rutinemessig utfører kontroll også av
avgåtte regjeringers ansvar, eksempelvis i behandlingen av Riksrevisjonens
rapporter om forhold som ligger langt tilbake i tid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, merker seg også at forsvarsministeren mener forslaget
ikke bør tas til følge, og at han skriver følgende:
«Dersom Stortinget
ved lov vedtar offentliggjøring av høygraderte dokumenter, vil dette
vesentlig svekke vår troverdighet hos internasjonale samarbeidspartnere.
Dette vil igjen kunne gå ut over deres vilje til å dele informasjon
med oss. Som en liten nasjon med begrensede ressurser er vi helt
avhengige av et internasjonalt etterretningssamarbeid. Det vil få
alvorlige konsekvenser for Etterretningstjenestens evne til å ivareta
sine oppgaver om våre samarbeidspartnere avstår fra å dele viktig
informasjon. Vår nasjonale situasjonsforståelse vil derfor bli svekket
om informasjon fra partnere uteblir. Etterretningstjenesten bidrar
i dag med god situasjonsforståelse for norske myndigheter. Dette
er avgjørende for at vi skal fatte beslutninger vedrørende nasjonal
sikkerhet på et riktig grunnlag. Alvoret i dagens sikkerhetspolitiske
situasjon understreker dette poenget ytterligere.»
Flertallet mener derfor at
forslaget bør avvises.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Innst. 372
L (2020–2021), hvor mindretallet i Stortingets daværende presidentskap
uttalte følgende:
«Disse medlemmer
vil vise til at dette er første gang i løpet av EOS-utvalgets 25-årige
historie at utvalgets overordnede konklusjoner har måttet oversendes
Stortinget i form av et gradert dokument. Disse medlemmer mener
derfor at denne saken er så ekstraordinær at eventuelle konsekvenser
for fremtidige saker ikke kan tillegges avgjørende vekt.»
Disse medlemmer støtter denne
vurderingen. Mens forsvarsministeren hevder en avgradering av EOS-utvalgets
overordnede konklusjoner vil representere et brudd med kontinuitet
og sedvane, mener disse
medlemmer at det er Forsvarsdepartementets gradering som her
utgjør et slikt brudd. Et overordnet sammendrag som Stortingets
kontrollorgan mener kan avgraderes, vil etter disse medlemmers syn ikke utgjøre
noen trussel mot nasjonal sikkerhet eller vårt internasjonale etterretningssamarbeid. Disse medlemmer vil
understreke at land vi har etterretningssamarbeid med, flere ganger
har avholdt åpne høringer om sitt eget arbeid, slik det britiske
underhuset gjorde i Edward Snowden-saken.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om avgradering
av dokument, overlevert Stortinget 24. mars 2021 i forbindelse med
Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding
fra
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger
§ 1
Sammendraget av
EOS-utvalgets graderte sluttrapport, overlevert Stortinget 24. mars
2021 i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021)
Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger,
avgraderes.
§ 2
Loven trer i kraft
straks.
§ 3
Loven oppheves én
måned etter ikrafttredelse.»