1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem tiltak i møte med ekstraordinært høye strømpriser m.m. på til sammen 7,8 mrd. kroner. Samtidig legger regjeringen frem en proposisjon med økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, jf. Prop. 78 S (2021–2022), hvor det også gis en omtale av den økonomiske situasjonen.

Gjennom vinteren har vi opplevd svært høye strømpriser i Sør-Norge, så vel som i landene rundt oss. Dette har medført en betydelig økning i strømutgiftene for mange. Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå også videre i 2022. Russlands invasjon av Ukraina og EUs beslutning om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass har endret forutsetningene i kraft- og energimarkedene. Dette forsterker usikkerheten om utviklingen i kraftprisene i tiden fremover.

I møte med de høye strømprisene er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukerne av kraft. Det er etablert strømstøtteordninger for husholdninger, frivillig sektor og jordbruk og veksthus etter forslag fra regjeringen. Stortinget har også vedtatt økt bostøtte, ekstraordinært stipend til studentene, økt støtte til enøk-tiltak gjennom Enova og økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp. Videre er el-avgiften redusert betydelig i vintermånedene.

For å bidra til forutsigbarhet har regjeringen varslet at den vil forlenge de midlertidige strømstøtteordningene frem til mars 2023. I tillegg foreslår regjeringen ekstrautbetalinger til bostøttemottakere i områder med høye strømpriser i april og mai 2022.

I proposisjonen fremmer regjeringen følgende forslag knyttet til høye strømpriser:

• Forlengelse av den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger. Bevilgningsbehovet for forlengelsen anslås til 7,4 mrd. kroner i 2022.

• Forlengelse av den midlertidige strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus. Gjeldende bevilgning på 500 mill. kroner forventes å kunne dekke behovet i hele 2022.

• Forlengelse av den midlertidige strømstøtteordningen til frivillig sektor. Det økte bevilgningsbehovet anslås til 230 mill. kroner i 2022.

• Ekstrautbetalinger for bostøttemottakere i områder med høye strømpriser i april og mai 2022. Utgiftene anslås til 151 mill. kroner i 2022.

Totalt utgjør tiltak vedtatt eller foreslått for å skjerme mot høye strømutgifter om lag 22,3 mrd. kroner i 2022. Forlengelse av strømstøtteordningene til mars 2023 anslås å medføre et bevilgningsbehov i 2023 på om lag 6,3 mrd. kroner. Flere av de midlertidige strømstøtteordningene er knyttet opp mot kraftpriser og/eller forbruk, og det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til faktiske utgifter for staten.

Til sammen foreslås det tiltak i proposisjonen som innebærer 7,8 mrd. kroner i økte bevilgninger. Dette inkluderer, i tillegg til forlengelsene i strømstøtteordningene, forslag om 30 mill. kroner i økt bevilgning til reindriftsnæringen som følge av svært krevende beiteforhold (beitekrise). Det foreslås også enkelte bevilgningsendringer knyttet til regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer».

Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen, både når det gjelder strømpriser og krigen i Ukraina, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Det er viktig av hensynet til norsk økonomi som nå er i en høykonjunktur, med utsikter til tiltagende lønns- og prisvekst og renteoppgang. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser vil forsterke presset på priser og lønninger. Se nærmere omtale i Prop. 78 S (2021–2022).

Regjeringen fremmer ikke forslag om inndekning for de økte utgiftene nå. I Revidert nasjonalbudsjett 2022 vil regjeringen legge frem oppdaterte anslag for hovedtallene på statsbudsjettet og gi en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partiene danner flertall for forslagene i Prop. 70 L (2021–2022) og Prop. 77 S (2021–2022) med følgende endringer.

Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige om at det skal være sikringsordninger for høye strømpriser frem til og med mars 2023. Partiene er enige om at dagens innretninger på strømstøtteordningene for husholdninger, frivillig sektor og landbruk/veksthus forlenges med varighet ut 2022. Partiene forplikter seg til å forhandle om endringer i dagens strømstøtteordninger i løpet av oktober 2022 basert på en sak fra regjeringen. De eventuelle endringene skal bidra til energisparing og styrket sosial profil, og skal tre i kraft så fort som mulig. Inntil eventuelle endringer har trådt i kraft, skal dekningsgraden i strømstøtteordningen for husholdningene økes til 90 pst. for strømforbruket i oktober, november og desember 2022.

Flertallet viser til enigheten i Innst. 118 L (2021–2022), der Stortinget ba regjeringen i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt og strømforbruk ble også bedt belyst, og flertallet ber om et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette i forbindelse med evalueringen av strømstøttetiltakene.

Flertallet er enige om at de midlertidige beregningsreglene jf. Innst. 104 S (2021–2022) videreføres for bostøtteutbetalingene til og med utbetalingene for mai 2022, og gjeninnføres for utbetalingene for oktober, november og desember 2022, med unntak av den midlertidige endringen av formuestillegget.

Flertallet er enige om at ekstrautbetalingen gjennom bostøtten utvides på følgende måte, gjeldende i hele landet: Ekstrautbetalingen for månedene mai og oktober beløper seg til 1 000 kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per husstandsmedlem ut over det første, mens ekstrautbetalingen for november og desember 2022 beløper seg til 1 500 kroner per husstand med et tillegg på 150 kroner per husstandsmedlem ut over det første. Ekstrautbetalingene for månedene mars og april som foreslås i proposisjonen, utvides til å gjelde hele landet.

Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 102 L (2021–2022) ble enige om at kravet til effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet ikke skulle innføres 1. januar 2022. Flertallet understreker at tiden framover må benyttes til å se på mulige endringer i nettleiemodellen, slik at modellen som innføres, blir best mulig avbalansert mellom ulike hensyn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere det nye forslaget til nettleiemodell som har kommet fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at det i tillegg til dette foreslås i proposisjonen å øke bevilgningen til Reindriftens utviklingsfond (kap. 1151 post 51) med 30 mill. kroner. Store deler av reindriften er vinteren 2022 rammet av beitekrise. Årsaken til beitekrisen er låste beiter, som skyldes et islag ned mot bakken og store snømengder. Utviklingen av beitekrisen har gått i negativ retning gjennom vinteren. Det sentrale kriseberedskapsfondet er finansiert over reindriftsavtalen. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet ble i januar enige om hvordan man kan bruke kriseberedskapsfondet på best mulig måte i håndteringen av beitekrisen. Det er fastsatt et regelverk for ordningen. Regelverket åpner for at tilskuddet kan benyttes til ulike formål, herunder innkjøp av fôr, uttransport av fôr og flytting fra vinterbeiter til vår- og sommerbeiter. Norske Reindriftsamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet har styrket kriseberedskapsfondet gjennom omdisponeringer og bruk av egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å støtte opp om reindriften gjennom beitekrisen. Krisen vedvarer, og beholdningen i fondet er nå brukt opp. Dette flertallet mener det derfor er behov for å tilføre midler til fondet for å kunne ivareta dyrevelferd og fremtidig produksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen 10. mars 2022 annonserte at strømstøtteordningen skulle forlenges ut mars 2023, og det har vært klarhet i at Stortinget har måttet vedta en eventuell forlengelse av ordningen. Likevel har ikke Stortinget fått tilsendt en proposisjon for behandling før 1. april 2022, og saksbehandlingen har vært gjenstand for en svært komprimert fremdriftsplan.

Disse medlemmer har forståelse for at regjeringen har sendt saken på høring og vurdert behovet for forlengelse, men forventer samtidig at Stortinget får en tilstrekkelig tidsramme for god saksbehandling i alle saker, og spesielt i saker med store økonomiske implikasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. 118 L (2021–2022).

Disse medlemmer har siden starten av strømkrisen vært opptatt av å gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte tiltak raskt, som er godt tilpasset situasjonen. Norske familier skal ha trygg økonomi. Strømstønaden har på kort sikt bidratt til å redusere folks ekstraordinært høye strømutgifter betydelig. Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks viser at husholdningene i februar 2022 betalte lavere pris for strøm og nettleie enn i august 2021. Denne statistikken er et landsgjennomsnitt og påvirkes også av at prisene har falt i områdene som har hatt lavere priser. Prisene i Sør-Norge er fortsatt historisk høye.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ba regjeringen raskt komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene da den forsterkede strømstønaden ble vedtatt, jf. vedtak nr. 355, 19. januar 2022:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt og strømforbruk bes belyst.»

Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen understreket viktigheten av å evaluere tiltakene og skaffe mer kunnskap. Flertallet i komiteen viste til at stønaden også kan ha negative konsekvenser. Prisstøtte kan blant annet svekke insentivene til å investere i tiltak som reduserer strømforbruket, og dermed bidra til høyere forbruk og priser på sikt. Denne problematikken forsterkes jo lenger ordningen varer og jo høyere prosentsats ordningen har. Ordningen gir mest støtte til dem med høyt strømforbruk, og ikke nødvendigvis dem som har størst behov for støtten. Det er uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets intensjon om å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag når ordningen nå foreslås forlenget med ett år og det gjøres endringer i ordningen.

Disse medlemmer slutter seg likevel til regjeringens forslag om å forlenge strømstønaden, men vil primært avgjøre innretningen og forbedringer for vintermånedene når evalueringen av ordningen legges frem i første halvår. Det er viktig at de som trenger det mest, også skal få mest hjelp, og at ordningen er så målrettet som mulig. Det skal også lønne seg å investere i strømsparingen vi trenger for å få ned prisene. Dersom evalueringen gir gode svar og løsninger, bør dette reflekteres i ordningene for vinteren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti velger å endre dekningsgraden for månedene oktober, november og desember, før det er lagt frem en evaluering av ordningen. Samtidig skal de samme partiene på nytt forhandle om endringer i ordningen i oktober. Det ville vært bedre om denne typen endringer ble gjort ut fra en helhetlig vurdering når evalueringen av ordningen foreligger.

Disse medlemmer viser til forslag fra medlemmene fra Høyre og Venstre i Innst. 118 L (2021–2022), der regjeringen bes opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter hvor strøm utgjør mye av omsetningen. Det er foreslått en ramme på inntil 2 mrd. kroner og at kommuner med store kraft- og utbytteinntekter finansierer tilsvarende ordninger selv. Det er særlig bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel målt mot omsetningen som bør prioriteres. Ordningen ville lettet omstillingen disse bedriftene står i, og gitt en viktig håndsrekning til mennesker som i lang tid har arbeidet hardt for å trygge lokale arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener en kompensasjonsordning for mindre bedrifter er minst like relevant nå når den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser vedvarer og det er behov for å forlenge strømstøtteordningene, og vil be regjeringen revurdere sin holdning til strømstøtte for mindre bedrifter og etablere en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti har blitt enige om å styrke bostøtten ut over regjeringens forslag, og støtter denne endringen. Det er samtidig nødvendig å vurdere om en økt bostøtte for hele landet er riktig løsning i møte med økte strømpriser som rammer geografisk ulikt, og at dette blir en del av evalueringen av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av evalueringen av strømstøtteordningen, utrede en løsning som innebærer at økt bostøtte som skal kompensere for ekstraordinære økninger i strømprisen, kan målrettes geografisk til de områdene der strømprisene er ekstraordinært høye.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at ved utgangen av perioden med pandemi opplever man en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strømprisen er rekordhøy, drivstoffprisene når nye høyder, matprisene og renta øker. Dette er kostnader som er nødvendige for folk å ta, og som i liten grad kan kuttes. Dette gjør at familier og aleneboende over hele landet sliter i hverdagen. Næringslivet ser at fra før små marginer i mange bransjer presses av en ekstraordinær kostnadsøkning på strøm og drivstoff. I tillegg til dette har regjeringen Støre, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, gjennomført de største skatte- og avgiftsøkningene i landet på mer enn 20 år. Disse medlemmer mener derfor at «økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter m.m.» må ses i en større sammenheng, med tiltak rettet også mot to av de andre store kostnadsdriverne; prisene på drivstoff og mat.

Disse medlemmer tar utgangspunkt i at høye priser ikke kan detaljstyres politisk, men det kan høye skatter og avgifter. Fremskrittspartiet har foreslått en lavere matmoms og å fjerne særavgiftene på bensin og diesel. Fremskrittspartiet har videre foreslått lavere skatt for alle, ved å øke personfradraget. Disse medlemmer vil, når det er staten som profitterer på ekstremt høye priser på forbrukernes og næringslivets bekostning, at avgiftene kuttes slik at folk får beholde mer av sine egne penger. Alt annet er i realiteten en ekstra skattlegging og ren inndragning av kjøpekraft uten hensyn til den enkeltes økonomiske stilling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen samtidig med denne proposisjonen legger frem en proposisjon med økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, jf. Prop. 78 S (2021–2022), hvor det også gis en omtale av den økonomiske situasjonen basert på økonomiske utsikter internasjonalt og i Norge, samt konsekvenser for oljepengebruk, og handlingsrommet i finanspolitikken. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) vil komme tilbake til forslag som gir en mer helhetlig tilnærming til problemstillingen «økonomiske tiltak». Tiltakene vil omfatte:

• fjerning av veibruks- og CO₂-avgift på drivstoff

• fjerning av mineraloljeavgiften på drivstoff, i det daglige omtalt som «anleggsdiesel»

• halvering av merverdiavgiften på matvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, og slutter seg til bevilgningsforslagene som følger av enigheten, med de endringer som redegjøres for under.

Disse medlemmer viser videre til at de ekstraordinært høye strømprisene treffer bredt i samfunnet, fra husholdninger og frivillige og ideelle organisasjoner til bedrifter og næringsdrivende. Prisøkningen er så stor og kommer så brått på et produkt som er så nødvendig, at det for mange er svært vanskelig å håndtere.

Disse medlemmer understreker at strøm er infrastruktur, og at samfunnet har tilpasset seg en lav strømpris gjennom et høyere strømforbruk enn i de fleste andre europeiske land, bl.a. til oppvarming av bygg. En så stor prisøkning som i vinter er en stor utfordring for samfunnet slik vi kjenner det, med små forskjeller mellom folk, åpne idrettshaller og kirker gjennom kalde vintre og et levende næringsliv, der alt fra bakerier til renserier har basert seg på en langt lavere strømpris enn nå. Disse medlemmer viser samtidig til at staten får omfattende påløpte ekstrainntekter som følge av svært høye energipriser, bl.a. på strøm.

Disse medlemmer understreker at situasjonen er ekstraordinær, og at det er svært krevende å få utbetalt kompensasjon raskt og effektivt til alle dem som har et rimelig krav om det, fordi så mange ulike deler av samfunnet er rammet. Regjeringens støtteordninger er ikke tilstrekkelige, og mange faller utenfor ordningene.

Disse medlemmer viser til sine forslag og merknader til Prop. 70 L (2021–2022) om bl.a. endringer i strømstønadsloven, jf. Innst. 250 L (2021–2022). Av forslaget til lovvedtak fremgår det at strømstøtten til husholdningene fra 1. april 2022 skal baseres på 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50 øre per kWt, og at departementet gis eksplisitt adgang til å gjennom forskrifter utforme strømstønad for næringsvirksomhet og fritidseiendom. Disse medlemmer vil derfor øke overslagsbevilgningen på kap. 1820 post 75 med 5,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre at ordningen for frivillige organisasjoner også skal gi 100 pst. kompensasjon for spotpriser over 50 øre per kWt i snitt i måneden, noe som gir behov for å øke bevilgningen på kap. 315 post 61 med 170 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2022 om at alle ideelle organisasjoner, friskoler, folkehøyskoler og menigheter i Den norske kirke, samt idrettslag med idrettsanlegg som varmes opp med gass, får strømstønad med 100 pst. kompensasjon for spotpriser over 50 øre per kWt i snitt i måneden fra og med april 2022 til og med mars 2023.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2022 om at produsenter med veksthus som benytter gass til oppvarming, inkluderes i strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at garasjelag, felles varmesentraler og selskaper som leverer varme til boligselskaper, blir inkludert i strømstøtteordningen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at drivstoffprisene har økt kraftig som følge av Ukraina-krigen. Dette er særlig merkbart for personer med lave og vanlige inntekter som er avhengig av bil, ikke minst utenfor de store byene der kollektivtransport ikke er et alternativ. Dette berører også mange bedrifter som trenger veitransport for å motta og levere varer og tjenester. Dette medlem vil derfor i forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) foreslå en midlertidig fjerning av veibruksavgiften og grunnavgiften på mineralolje (anleggsdiesel), i første omgang fra 1. mai til 30. juni 2022. Dette medlem vil vurdere forlengelse av disse midlertidige fritakene ifb. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.