1. Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen utrede lokal CO₂-fangst og -lagring fra gasskraftverk offshore som skal ha som hovedformål å produsere kraft som alternativ til elektrifisering med strøm fra land til eksisterende olje- og gassprosjekter.

• 2. Stortinget ber regjeringen innføre krav om utredning av lokal CO₂-fangst og -lagring ved nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel.

• 3. Stortinget ber regjeringen åpne for tilkobling med hydridkabler ved utbygging av Sørlige Nordsjø II og fremtidige havvindprosjekter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Andreas Arff og Terje Halleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fraKristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Stortinget har tatt i bruk kvoteplikt og CO₂-avgift for å nå klimamålene for sokkelen. Stortinget har forsterket kravet til utslippskutt på norsk sokkel fra 40 til 50 pst. i 2030, jamfør Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener at dette gjør at oljeselskapene har incentiv og økonomisk egeninteresse av å velge den mest fordelaktige løsningen for å nå klimamålene. De velger da å elektrifisere der det er lønnsomt, og bruker lokal kraftproduksjon eller andre løsninger der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Komiteen viser til at EUs klimamål for 2030 er forsterket, og at det kan forventes at kvotesystemet vil bli endret for å ta høyde for dette. Det innebærer at reduksjon av utslippene fra sokkelen kan få enda større verdi og betydning i fremtiden enn med dagens kvotesystem.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at oljeselskapene er pålagt å vurdere elektrifisering ved alle nye feltutbygginger, men at det kan være krevende å ta hensyn til alle relevante samfunnskostnader, slik som konsekvenser av krafttilgang og nettkapasitet på landsiden ved elektrifisering med kraft fra land.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Innst. 193 S (2021–2022), jamfør Dokument 8:60 S (2021–2022), og forslag og flertallsmerknad som lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at hvert enkelt «kraft-fra-land»-prosjekt må vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med «kraft fra land» bør knyttes til områder hvor det er sterkt nett og god tilgang på kraft.»

Komiteen viser til at utslippsreduserende alternativer til kraft fra land kan bli ytterligere aktualisert av kraftsituasjonen på land. Komiteen viser således til høringsinnspillene der det påpekes at industrien har utredet flere alternativer til kraft fra land, herunder karbonfangst og -lagring på eksisterende plattformer. En hovedutfordring er mangel på areal og vektmarginer på eksisterende plattformer.

Komiteen viser også til at flytende gasskraftverk på egne innretninger med CCS kan være et alternativ. Dette har ifølge bransjen hittil hatt en høy tiltakskost. Områdeløsninger med flytende gasskraftverk med CCS for flere olje- og gassinstallasjoner kan bidra til å senke kostnaden, men vil gi lavere utslippsreduksjoner enn tilsvarende anlegg på land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser også til at direktekoblet havvind kan være et godt alternativ eller supplement til kraft fra land. Wintershall Dea vurderer å knytte flytende havvindenheter til eksisterende installasjon for olje- og gassproduksjon på Bragefeltet, lokalisert i den nordlige del av Nordsjøen. Vindkraft anses i dette prosjektet som et godt utslippsreduserende tiltak med to 11 MW vindturbiner på flytere, oppankret om lag to kilometer fra Brage-plattformen. Disse to vindturbinene vil erstatte om lag 60 pst. av kraftbehovet for Brage, som i dag genereres av gassturbiner. Tiltaket vil redusere CO₂-utslippet fra Brage med 40 000–60 000 tonn CO₂ per år avhengig av vindforhold og andre faktorer.

Flertallet viser til at havenergiloven gir muligheter for effektiv prosjektutvikling, fordi direktekoblet havvind åpner for konsesjonsfritak. Flertalletmerker seg også den fleksibilitet slike selvstendige konstruksjoner gir ved at de kan gjenbrukes på ulike lokasjoner. Flertallet mener at slike konsepter som direkte tilkoblet havvind til offshoreinstallasjoner må vurderes i relevante prosjekt.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet, sammen med Oljedirektoratet og Gassnova, starter opp prosjektet Grønn omstilling. Prosjektet skal vurdere ulike tiltak i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, og regjeringen oppfordres til å følge prosjektet nøye.

Komiteen ber regjeringen følge tett den teknologiske utviklingen som aktørene på norsk sokkel bidrar med. Høringsinnspillene komiteen har mottatt, vitner om betydelig innovasjon som kan bidra til at næringen møter utslippskravene på norsk sokkel på en effektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til brev til energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren datert 24. februar 2022, hvor det påpekes at ulike teknologileverandører og oljeselskaper arbeider med nye og mer kompakte løsninger for CO₂-fangst som kan være egnet til offshore bruk. Dette arbeidet er i en tidlig fase. Frem mot 2030 er det lite trolig at CO₂-fangst på innretninger offshore vil være et reelt alternativ til kraft fra land. Men med dagens virkemidler har aktørene i næringen sterk egeninteresse av utvikle og ta i bruk slik løsninger om/når de er hensiktsmessige å gjennomføre. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det ikke er grunnlag for en utredning slik det foreslås i Dokument 8:95 (2021–2022) fra forslagsstillerne.

Disse medlemmer viser til at gasskraftverkene som drifter oljeplattformene ute på norsk sokkel, er den største utslippskilden i Norges klimaregnskap. Utslippene fra sokkelen skal halveres innen 2030 og være netto null innen 2050, noe som er i tråd med oljenæringens egne ambisjoner.

Det viktigste tiltaket for å kutte klimagassutslipp fra sokkelen er å bruke strøm fra land i stedet for gasskraft. Stortinget har vedtatt at kraft fra land skal vurderes i forbindelse med alle nye selvstendige feltutbygginger og større ombygginger på felt i drift. Også andre relevante utslippsreduserende tiltak skal utredes.

Disse medlemmer vil vise til at i områder med lite overskuddskraft kan behovet for strøm komme i konflikt med planer om ny etablering av fastlandsindustri. Disse medlemmer mener at det samtidig som det legges til rette for videre elektrifisering av olje- og gassfelt, også må sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. I denne sammenheng viser disse medlemmer til regjeringens ambisjon om at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Disse medlemmer viser til at flere selskaper peker på at muligheten for å bruke CO₂-fangst og -lagring i tilknytning til olje- og gassinstallasjonene for å kutte utslipp på sokkelen og i gitte situasjoner, basert på mange forutsetninger, kan være 50 pst. rimeligere enn å ta kraft fra land. Equinor har utredet mulighetene for CO₂-fangst og -lagring på Wistingfeltet i Barentshavet. Norsk olje og gass skriver i sitt høringsbrev til komiteen at de mener forslag om utredningsplikt for bruk av CO₂-fangst og -lagring ved utbygging av nye felt er rimelig så fremt det kun gjelder for nye og selvstendige installasjoner på sokkelen.

Disse medlemmer viser til olje- og energiministerens svar datert 24. februar 2022 til komiteen i forbindelse med representantforslaget, om at teknologi for CO₂-fangst og -lagring fra gasskraftverk på land er tilgjengelig i markedet, men teknisk vanskelig og dyrt. Videre viser statsråden til at i forbindelse med alle nye, større utbygginger i petroleumsvirksomheten skal rettighetshaverne, i henhold til regelverket, vurdere alternative løsninger for energiforsyningen. Som følge av dette er det lagt godt til rette for at alle relevante løsninger blir vurdert av selskapene, det være seg kraft fra land, havvind, gassturbiner med CO₂-håndtering eller andre løsninger.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at oljeindustrien vurderer flere nullutslippsløsninger for at vi skal nå målet om 55 pst. utslippskutt i hele økonomien. Samtidig er det en økende konflikt mellom bruk av kraft fra land til sokkelen og kraft til kraftkrevende industri i flere deler av landet. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at produksjon av havvind som et alternativ til kraft fra land vil være viktig. Dersom bruk av CO₂-fangst og -lagring på plattformen kan være enda en alternativ null-utslippsløsning, vil det etter disse medlemmers mening være et godt bidrag til å nå klimamålene på sokkelen.

Disse medlemmer viser til at oljeindustrien allerede utreder CO₂-fangst og -lagring på plattformen dersom det er interessant, uavhengig av utredningskrav. I dag er det krav om at operatørselskapene må vurdere kraft fra land i forbindelse med selvstendige nye utbyggingsprosjekter og større ombygginger på felt i drift. Et utredningskrav i seg selv har etter disse medlemmers syn i realiteten begrenset verdi.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at det utredes nye virkemidler for elektrifisering, og peker på at dersom vi skal sikre at elektrifisering av sokkelen fortrinnsvis skjer med havvind, trengs det nye verktøy. Utvikling av klimapartnerskap i dialog med næringen kan være ett av disse, og disse medlemmer viser til innstillingen til statsbudsjettet for 2022, hvor det ble enighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon. Dette må ses i sammenheng med energimeldingen og videre oppfølging av havvindsatsingen. Her bør også CO₂-fangst og -lagring omtales som en mulighet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener elektrifisering av sokkelen må brukes som en motor for å få fortgang i satsingen på havvind. Disse medlemmer mener oljeselskapene må pålegges å bygge ut og betale for en slik satsing. Det kan gjøres gjennom en klimaavtale mellom oljeselskapene og myndighetene og innføring av en omstillingsavgift. Disse medlemmer støtter også forslaget om å utrede lokal CO₂-fangst og -lagring fra gasskraftverk offshore.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at dagens planer for elektrifisering av norsk sokkel alene ikke er nok til å nå målet om en halvering av utslippene. Situasjonen tilsier at elektrifiseringen av norsk sokkel må suppleres med andre tiltak for å kutte utslippene. Ett tiltak er å forsterke innsatsen for havvind, slik at det kan etableres flere prosjekter før 2030. Havvind vil imidlertid ikke sikre tilstrekkelig stabil kraftforsyning til alene å være et reelt alternativ til kraft fra land frem mot 2030. Et hybridnett vil være avgjørende for lønnsomheten i en norsk havvindsatsing. Dette medlem påpeker at det også må gjennomføres kraftfulle energieffektiviseringstiltak innen norsk olje- og gassutvinning.

Dette medlem understreker at det i tillegg er behov for å ta i bruk et nytt stort grep, nærmere bestemt å bygge offshore gasskraftverk med CO₂-utskilling og injeksjon av gassene i eldre olje-/gass-reservoarer eller i saltvannsreservoarer. Den tekniske løsningen er gjennomførbar enten på enkeltplattformer med lokal CO₂-fangst og -lagring eller i større nettverk med større gasskraftverk for elektrifisering av større produksjonsområder på norsk sokkel. Dette medlem viser til at «tomten» som gasskraftverkene skal bygges på, kan være plattformer som nå uansett nærmer seg tiden for demontering (som Statfjord A), men som med modifikasjoner er anvendelige for elektrisitetsproduksjon.

Dette medlem merker seg at høringsinnspillene fra blant annet Norsk olje og gass og Bellona er positive til forslagene.

Dette medlem viser for øvrig til forslagsteksten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede lokal CO₂-fangst og -lagring fra gasskraftverk offshore som skal ha som hovedformål å produsere kraft til nye eller eksisterende olje- og gassprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om utredning av lokal CO₂-fangst og -lagring ved nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for tilkobling med hydridkabler ved utbygging av Sørlige Nordsjø II og fremtidige havvindprosjekter.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sin merknad og sine forslag i Innst. 193 S (2021–2022). Dette medlem har der gitt uttrykk for viktigheten av at eksisterende olje- og gassfelt som elektrifiseres, må elektrifiseres ved hjelp av havvind eller sikres nullutslipp gjennom andre nullutslippsløsninger som CCS m.m.

Dette medlem motsetter seg videre at felt på sokkelen elektrifiseres med kraft fra land. Dette medlem fremmet derfor i Innst. 193 S (2021–2022) følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av olje- og gassfelt på norsk sokkel og kreve at selskapene sikrer nullutslipp fra plattformene uten kraft fra land.»

«Stortinget ber regjeringen kreve at oljeselskapene utvikler nye løsninger for stabil kraftforsyning, slik at felt som elektrifiseres, ikke trekker en kabel inn til land.»