Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg
om forslaget i brev av 11. mai 2022. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at matjord
er en knapp ressurs i Norge. Kun tre prosent av Norges landareal
er dyrket mark, og av dette er igjen kun 30 pst. egnet til å dyrke
matkorn. Det kan ta flere hundre år å danne god matjord, og flertallet mener
det er viktig å bevare jordbruksarealene i Norge for å sikre et
sterkt landbruk og opprettholde selvforsyningsgraden.
Flertallet viser til at regjeringen
Solberg la frem en oppdatert jordvernstrategi som en del av jordbruksoppgjøret
for 2021 og 2022, og at Stortingets flertall ga sin tilslutning
til strategien. I dokumentet heter det blant annet at den årlige
omdisponeringen av dyrket jord ikke skal overstige 3 000 dekar,
og at målet skal være nådd innen 2025.
Flertallet viser til jordvernstrategien
og at det kan ha blitt omdisponert rundt 1,2 mill. dekar dyrket
og dyrkbar jord etter andre verdenskrig. I tiårsperioden fra 1994
til 2003 ble det i snitt omdisponert 11 400 dekar dyrkbar jord i
året. De siste årene har det imidlertid vært en markant nedgang
i omdisponering.
Flertallet viser til pressemeldingen
om omdisponering av dyrket jord fra Landbruks- og matdepartementet,
datert 15. mars 2022. I meldingen refereres det til at de foreløpige
tallene fra kommunene viser at omdisponeringen av dyrket jord var
på ca. 2 900 dekar i 2021. De fire foregående årene var de tilsvarende
tallene henholdsvis 4 700, 3 900, 3 600 og 3 800 dekar.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at statsrådens uttalelse refererer til Hurdalsplattformen, og at
det i dokumentet står at regjeringen vil sette et nytt langsiktig
mål om at maksimalt 2 000 dekar dyrket mark skal omdisponeres årlig,
og at jordvern bør bli et overordnet hensyn i arealforvaltningen.
Dette flertallet viser til
at landbruks- og matminister Sandra Borch og daværende kommunal-
og distriktsminister Bjørn Arild Gram sendte brev til landets kommuner
og fylkeskommuner 23. mars 2022 med budskap om at kommunene bør
føre en streng jordvernpolitikk i sin arealforvaltning.
Dette flertallet viser til
at det i jordvernstrategien står at landbruksareal i hovedsak blir
nedbygd for å gi plass til boliger og samferdselsprosjekter.
Dette flertallet viser til
skriftlig svar fra landbruks- og matminister Sandra Borch på spørsmål
fra representant Une Bastholm, publisert 22. mars 2022. Statsråden
skriver at virksomhetene under samferdselsdepartementet har beregnet
en forventet nedbygging av dyrket mark på 6 000 dekar de neste seks
årene, hovedsakelig til veiformål.
Dette flertallet mener at man
i utgangspunktet ikke bør bygge ned matjord. Dette er også nedfelt
i dagens lovverk, men kommunene kan gi tillatelse til omdisponering
av matjord i særlige tilfeller. Det er viktig at kommunene er svært
restriktive med å gi slike tillatelser. Statsforvalteren skal påse
at kommunenes vedtak er i tråd med den nasjonale jordvernpolitikken.
Dette flertallet mener at det
bør tilstrebes at statlige samferdselsprosjekter ikke fører til
nedbygging av jordbruksareal.
Dette flertallet viser til
statsrådens uttalelse, der det står at flere offentlige utvalg har
drøftet en naturavgift. En slik avgift reiser ifølge statsråden
spørsmål om flere praktiske utfordringer, blant annet hvem som skal
belastes avgiften, når den skal betales, og hvordan man skal fastsette
arealet på jordbruksarealet som blir nedbygd.
Dette flertallet viser til
at forslagsstillerne mener at nedbygging av matjord kan gi negative
eksternaliteter som grunneier ikke tar hensyn til. Derfor kan omdisponering
være samfunnsøkonomisk ulønnsomt, og forslagsstillerne mener at
en avgift kan bidra til å rette opp denne markedssvikten.
Dette flertallet viser til
at det nesten er umulig å gjenopprette matjord som har blitt bygd
ned, og at jordbruksareal i praksis er en ikke-fornybar ressurs.
På denne bakgrunn
fremmer dette flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en ny jordvernstrategi våren 2023. Strategien
skal inneholde et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord
og nye, konkrete tiltak for å nå målet.»
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, mener derfor at man skal være svært restriktiv med
å tillate omdisponering av matjord, og at det ikke er tilstrekkelig
at et prosjekt kan bære en eventuell avgift for at omdisponering
skal tillates. Dette
flertallet frykter at ordinære samfunnsøkonomiske analyser vil
vise at omdisponering i langt større grad enn i dag er lønnsomt.
Dette flertallet viser til
at det er folkevalgte i kommunene som tillater omdisponering av
matjord, og Stortinget som vedtar de store samferdselsprosjektene som
legger press på jordbruksareal. Økonomi utgjør en begrenset del
av vurderingene blant beslutningstakerne, og dermed er det lite
trolig at en avgift vil begrense nedbygging av matjord i betydelig
grad. Tvert imot kan en avgift virke i motsatt retning, ettersom
prosjekter som kan forsvare betaling av avgiften, kan bli fremstilt som
å gi netto nytte til samfunnet på tross av at dyrebar matjord blir
borte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader
om omdisponering av jord i Innst. 657 S (2020–2021) til Prop. 200
S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks-
og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.).
Disse medlemmer tar avstand
fra innføring av nye avgifter som angivelig skal løse de problemer
forslagsstillerne beskriver. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet arbeider for reduksjon, ikke innføring, av
nye avgifter som primært gjør hverdagen dyrere for folk flest og
påfører næringsdrivende økte kostnader.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes bekymring
for tap av matjord i Norge. Dette medlem viser til Representantforslag
183 S (2021–2022), der representanter fra Miljøpartiet De Grønne
fremmet en rekke forslag for å redusere nedbygging av matjord i
Norge og andre land, blant annet om
-
å innføre et nasjonalt
moratorium på omdisponering av dyrka mark fram til 2026,
-
å sikre at dispensasjon
fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet,
-
å gjennom endringer
i jordlova, sikre en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner
fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre
formål enn matproduksjon,
-
å sette et mål om
at statlige samferdselsprosjekter ikke skal føre til tap av dyrka
mark,
-
å sikre et jordbruksoppgjør
som gjør det lønnsomt å ta i bruk kornarealer over hele landet,
og
-
å legge fram en plan
for Stortinget om raskest mulig utfasing av biodrivstoff basert
på raps og andre jordbruksvekster, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2023, for å redusere Norges bidrag til å beslaglegge matjord
i andre land.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at innføring av en avgift
på omdisponering av matjord og andre verdifulle arealer må komme
i tillegg til andre grep som gjøres for å redusere mengden omdisponeringer
av dyrket mark, slik at ikke avgiften blir oppfattet som en mulighet
til å kjøpe dyrkede arealer for nedbygging. Dette medlem mener at ved et riktig
nivå på avgiften kan man bedre utnytte areal og unngå nedbygging
av matjord.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en avgift på omdisponering
av matjord og andre verdifulle arealer.»