Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at representantforslaget om styrking av den sivile beredskapen behandles
i denne innstillingen.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
fremmer forslaget med bakgrunn i den siste tids hendelser i Europa,
og at forslagsstillerne mener det nye situasjonsbildet i Norges
nærområder påkaller umiddelbare beredskapsgrep.
Komiteen merker seg videre
at forslagsstillerne mener at styrkingen av den sivile beredskapen
derfor må gjøres uavhengig av den større evalueringen av totalberedskapen
som den nylig nedsatte totalberedskapskommisjonen skal foreta, og
at den endrede sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder innebærer
et behov for å vurdere sivil beredskap i et nytt perspektiv, basert
på de potensielle scenarioer man kan stå overfor.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til Sivilforsvarets store og viktige rolle i Norges totale
beredskap, både i fredstid og i krigstid, og at de mener at det
bør gjennomføres en hurtig evaluering av hvilke behov Sivilforsvaret
selv identifiserer som viktigst for å øke beredskapsevnen, vurdert
opp mot det nye situasjonsbildet i Norges nærområder.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener at antallet tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret bør økes
fra 8 000 til 12 000.
Komiteen merker seg videre
at forslagsstillerne peker på den totale tilfluktsromkapasiteten,
og at de mener at den må økes, og at det stilles spørsmål om hvorvidt
tilstanden på tilfluktsrommene er i samsvar med gjeldende forskrift. Komiteen merker
seg også at forslagsstillerne mener det er naturlig å se på dispensasjonspraksis
for gjeldende regelverk under arbeidet med planleggingen av økt
utbygging av offentlige tilfluktsrom. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener
at det er behov for å øke antallet fulltidsstillinger i Sivilforsvarsdistriktene
med 50 for å håndtere tilstandsgjennomgang og kapasitetsøkning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev til komiteen og til Prop. 78 S (2021–2022), som nå er behandlet
i Stortinget. Det fremgår her at det bevilges betydelige midler
til sivil beredskap.
Disse medlemmer vil spesielt
vise til at det er bevilget 41 mill. kroner for at det skal øves
mer, og at måltallet på 8 000 mannskaper i Sivilforsvaret kan oppnås.
I tillegg er det bevilget 48,8 mill. kroner for å dekke opp et materielletterslep
som har oppstått i den sivile beredskapen. Bevilgningen sikrer nå
at det kan investeres i nytt og moderne utstyr.
Disse medlemmer er enige med
statsråden i at dette innfrir det mest kritiske materielletterslepet,
fyller opp med nødvendig moderne utstyr og legger til rette for
flere øvelser.
Disse medlemmer viser videre
til statsrådens svarbrev, der det fremgår at Direktoratet for sivil
beredskap er gitt i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt om sivile
beskyttelsestiltak, og at det som en del av dette arbeidet blant
annet skal vurderes å videreføre tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne
i spesielt utsatte områder.
Disse medlemmer viser ellers
til at regjeringen har nedsatt en totalberedskapskommisjon for å
vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best
mulig. Disse medlemmer mener
på bakgrunn av dette at regjeringen har iverksatt de tiltak som er
naturlig på dette tidspunkt, og vil derfor ikke støtte forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er enige med forslagsstillerne i at Russlands angrepskrig
mot Ukraina og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa
fordrer at Norge nå styrker den sivile beredskapen. Disse medlemmer er
enige i at det er behov for å vurdere å styrke Sivilforsvarets beredskapskapasitet,
blant annet ved å øke antallet tjenestepliktige, ha hyppigere øvelser
og sørge for oppgradering av utstyr.
Disse medlemmer viser til at
justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev til komiteen viser
til at regjeringen har nedsatt en totalberedskapskommisjon, hvis
formål er å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan
benyttes på best mulig måte. Kommisjonen skal levere sitt arbeid
til departementet i juni 2023.
Disse medlemmer viser også
til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er
gitt i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak.
I dette arbeidet skal DSB vurdere og foreslå kriterier for trygge
oppholdssteder for befolkningen samt vurdere å videreføre tilfluktsrom
med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder. Behovet for
vedlikehold, eventuelt oppgradering, av allerede eksisterende tilfluktsrom
inngår også som en del av forprosjektet.
Disse medlemmer mener at i
arbeidet med å styrke den sivile beredskapen bør behovet for forbedringer
vurderes på tvers av sektorgrenser og beredskapsområder. På den
måten sikrer man at det foretas en helhetlig vurdering av effekten
av ulike tiltak, og at ressursene prioriteres til områder hvor tiltakene
har størst effekt. Disse
medlemmer viser til at slike vurderinger inngår i totalberedskapskommisjonens
mandat, og mener derfor at det er naturlig at forslagene i representantforslaget
oversendes kommisjonen for en helhetlig vurdering.
Disse medlemmer understreker
at de støtter intensjonen med representantforslaget, men mener tiltakene
bør undergis en bredere vurdering. Disse medlemmer ser ikke bort
fra at forslagene kan være relevante innspill i det pågående arbeidet
med styrkingen av den sivile beredskapen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oversende forslagene i Dokument 8:213 S (2021–2022)
om styrking av den sivile beredskapen til totalberedskapskommisjonen
for en helhetlig vurdering.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til situasjonen i Ukraina og
den typen krigføring man har sett der siden det russiske angrepet ble
påbegynt. Dette gir slik disse medlemmer ser det, et
nytt situasjonsbilde i våre nærområder som medfører at vi må innrette
vår beredskap på bakgrunn av de mulige scenarioer vi kan bli stilt
overfor.
Disse medlemmer mener dette
arbeidet må iverksettes umiddelbart. Selv om det er flere positive signaler
i statsrådens svarbrev, er ikke disse medlemmer tilfredse med
at en vesentlig del av dette arbeidet skyves ut i tid i påvente
av at totalberedskapskommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid. Disse medlemmer viser
til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen raskt øke antallet tjenestepliktige i Sivilforsvaret
til 12 000.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en langtidsplan for Sivilforsvaret for
å sikre en langsiktig oppbygging av kapasiteten i hele Sivilforsvarets
beredskapsspekter.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en plan for økt bygging av offentlige
tilfluktsrom for å sikre tilstrekkelig nasjonal tilfluktsromkapasitet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremlegge en plan for hurtig opprettelse av 50 nye
stillinger i sivilforsvarsdistriktene for håndtering av tilsyn med
og økning av tilfluktsromkapasiteten, basert på det nye trusselbildet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en rask gjennomgang av alle tilfluktsrom
i landet for å sikre at tilfluktsrommene er i tilfredsstillende
stand og kan brukes av befolkningen ved kritiske hendelser, jf.
de krav som oppstilles i forskrift om tilfluktsrom.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av praktiseringen av dispensasjonsbestemmelsene
i forskrift om tilfluktsrom kapittel VI.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at de fleste
tilfluktsrom, ifølge Sivilforsvaret, ikke er spesielt tilpasset personer
med en funksjonsnedsettelse. De fleste tilfluktsrommene ble bygget
før kravene om universell utforming, slik at det for eksempel ikke
finnes muligheter for handikappede til å gå på toalettet om en krisesituasjon
skulle oppstå. Disse
medlemmer vil fremheve behovet for at det i arbeidet med å
styrke den sivile beredskapet blir vurdert hvordan sårbare grupper
kan bli bedre ivaretatt i hele krisespekteret. Disse medlemmer viser til at
koronapandemien har belyst flere svakheter i så måte, som vi må
lære av.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, hvor det påpekes at DSB har fått i oppdrag å gjennomføre
et forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak. Disse medlemmer mener DSB i
den forbindelse også må se på hvordan myndighetene kan treffe nødvendige
tiltak for å sikre funksjonshindrede beskyttelse og sikkerhet i
risikosituasjoner.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se på hvordan myndighetene kan treffe nødvendige
tiltak for å sikre funksjonshindrede beskyttelse og sikkerhet i
risikosituasjoner i hele krisespekteret, og sikre at funksjonshindredes
organisasjoner høres i forbindelse med dette.»
Komiteens medlem
fra Venstre påpeker at det ifølge Sivilforsvarets informasjon
om tilfluktsrom per i dag ikke er lov å ta med dyr inn i tilfluktsrom,
med unntak av førerhunder. For mange vil det være svært belastende
å forlate både kjæledyr og landbruksdyr i en kritisk situasjon.
Enkelte kan vegre seg mot å oppsøke tilfluktsrom dersom det innebærer
at de må forlate dyrene sine. Dette kan skape utrygge situasjoner
både for mennesker og dyr. Dette medlem er glad for at
departementet nå vil be om at DSB i arbeidet med forprosjektet om
sivile beskyttelsestiltak også vurderer problemstillingene om dyr
i tilfluktsrom.