Hovedinnholdet i proposisjonen

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven).

Departementet foreslår å lovfeste at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Departementet foreslår at kravet ikke skal gjelde for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage.

Departementet foreslår også å lovfeste et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, med mindre særlige hensyn tilsier at de er på ulike steder. Det foreslåtte kravet skal gjelde for både kommunale og private barnehager. Forslaget om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, omfatter ikke familiebarnehager og barnehager som er unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt.

Videre foreslår departementet å lovfeste et forbud mot å drive eller eie annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift i det samme rettssubjektet som barnehagen. Forbudet mot annen virksomhet skal ikke gjelde for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage. Departementet foreslår at barnehagene som er omfattet av forbudet mot annen virksomhet, kan drive eller eie tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og som utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Departementet foreslår å innføre en forskriftshjemmel slik at departementet kan regulere hvilken annen virksomhet det skal være tillatt å drive, og krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon.

Departementet foreslår å lovfeste et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Lovforslaget presiserer at forbudet ikke omfatter kortsiktig gjeld i forbindelse med den daglige driften. Forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak omfatter opptak av nye lån, og ikke eksisterende lån.

Departementet foreslår å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Departementet foreslår også at departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som organisatoriske endringer, og om hvordan meldeplikten skal gjennomføres.

Departementet foreslår å gi Utdanningsdirektoratet hjemmel for å kunne føre tilsyn med om barnehagene oppfyller kravet om å ha internkontroll etter barnehageloven § 9 for å sikre at kravene i barnehageloven kapittel V med forskrifter følges. Videre foreslår departementet å gi statsforvalteren hjemmel for å kunne føre tilsyn med om kommunene oppfyller kravene i barnehageloven § 11 til likebehandling og uavhengighet. Departementet foreslår også å presisere i loven at statsforvalteren er tilsynsinstans, klageinstans og veiledningsorgan når fylkeskommunen har lovfestede oppgaver som kommunen ellers har etter barnehageloven.

Departementet foreslår å presisere i forskriftshjemmelen i barnehageloven § 23 femte ledd at departementet kan fastsette nærmere krav til dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager.

I lovproposisjonen omtaler departementet også noen andre forslag som har vært på høring. Omtalen omfatter spørsmålet om det bør bli enklere for nye private barnehager å få tilskudd, spørsmålet om kommunen bør kunne stille vilkår om at en privat barnehage må være ideell for å få tilskudd, spørsmålet om kommunen bør få mulighet til å holde dyre kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget når de beregner tilskudd til de private barnehagene, og spørsmålet om å regulere bruk av overskuddslikviditet.

Departementet skriver at det tas sikte på at lovendringene om krav til at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, forbud mot annen virksomhet og reglene om meldeplikt skal tre i kraft 1. januar 2023. Når det gjelder endringene i tilsynshjemlene og forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak, tar departementet sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. juli 2022.