4.3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter det grundige
utredningsarbeidet Norges Bank har gjort så langt om digitale sentralbankpenger. Disse medlemmer mener
en plan for innfasing av digitale sentralbankpenger bør ferdigstilles
så fort som mulig, slik at Stortinget kan ta endelig stilling til
en innføring. Disse
medlemmer vil understreke behovet for å intensivere dette
arbeidet i lys av fremveksten av både kryptoaktiva og konkurrerende
betalingsløsninger fra store multinasjonale teknologiselskaper som
på sikt kan underminere nasjonale pengeenheter samt tillit til og
åpenhet i pengevesenet, noe blant andre Den internasjonale oppgjørsbanken
(BIS) har påpekt. Det dreier seg om å bevare penger som et kollektiv
gode og suvereniteten i den økonomiske politikken.
Disse medlemmer viser til
at en stadig mindre andel av pengemengden er kontanter. Andelen
av pengemengden som er kontanter har ligget rundt 2 pst., og under
pandemien ble i tillegg andelen transaksjoner med kontanter redusert
til et minimum. Disse
medlemmer viser til at det innebærer at private banker nå står
for nesten hele pengeforsyningen til publikum ved at de skaper kontopenger
når de utsteder lån. Dersom kontanter faller bort uten at vi har
et digitalt offentlig alternativ, vil hele pengeforsyningen være
privatisert uten at det ligger noen politisk beslutning bak dette. Disse medlemmer mener
innføring av digitale sentralbankpenger er et naturlig skritt for
å sikre at Norges Bank kan opprettholde sin rolle i landets pengeforsyning
i en situasjon hvor kontantbruken er nedadgående.
Disse medlemmer viser til
at kontanter, i kraft av å være utstedt av sentralbanken, har andre
egenskaper som private kontopenger mangler. De er kredittrisikofrie,
og i tillegg er de tvungent betalingsmiddel. Disse medlemmer viser til
at sentralbanksjef Ida Wolden Bache under høringen vektla betydningen
av å kunne tilby et kredittrisikofritt alternativ til de private
kontopengene til publikum. Disse medlemmer mener at et
sentralt prinsipp ved utformingen av digitale sentralbankpenger
må være å sikre folk et reelt valg om å oppbevare sine midler uten
å måtte ta kredittrisiko, og at dette prinsippet ikke må innskrenkes
av kommersielle hensyn til bankenes risikosøkende virksomhet. Disse medlemmer mener
derfor et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger
foreløpig virker som den beste måten å sikre publikum denne muligheten
på, men imøteser videre utredninger av dette samt utviklingen i
andre land.
Disse medlemmer er enig i
at mulighetene til å formidle kreditt ikke bør svekkes mer enn nødvendig ved
innføringen av digitale sentralbankpenger, men er uenig i at det
er et poeng i seg selv at privat sektors rolle i kredittformidlingen
ikke skal svekkes. Prinsipielt sett er det viktigste her å sikre
publikum reell frihet til å velge et kredittrisikofritt aktivum
for oppbevaring av verdier. Disse medlemmer vil videre
understreke at privat sektor i lang tid har stått for en samfunnsøkonomisk uheldig
allokering av kreditt, der mesteparten går til bolig og næringseiendom
og bare en marginal andel går til industri og annen næring. Disse medlemmer vil
videre vise til at bankenes finansieringskostnader har gått ned
som følge av den gradvise økningen i kontopenger.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag.
«Stortinget
ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes
andel av pengeforsyningen.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk
digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling
gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte
for dette forslaget i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil videre understreke at privat
sektor i lang tid har stått for en samfunnsøkonomisk uheldig allokering
av kreditt, der mesteparten går til bolig og næringseiendom og bare
en marginal andel går til industri og annen næring.
Dette medlem viser videre
til sine forslag i Dokument 8:223 S (2021–2022) og merknader i behandlingen
av dette.