Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til at et enstemmig Stortinget 16. januar 2021 vedtok at pensjoner under utbetaling fra og med 2022 skulle reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og at Stortinget i mars 2022 behandlet forslag fra regjeringen om konkrete regler for regulering av pensjon under utbetaling for 2022, jf. Innst. 194 L (2021–2022) og Prop. 41 L (2021–2022). Komiteen viser videre til at det i 2020 ble nedsatt et utvalg som skal evaluere effektene av pensjonsreformen samt foreslå nødvendige tiltak for å sikre den sosiale og økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. Utvalget skal levere sin rapport i juni 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har stadfestet i Hurdalsplattformen at minste pensjonsnivå skal økes, samt at det skal gjennomføres et skjermingstillegg for uføres pensjoner. Prioritering av disse temaene tas ved behandlingen av statsbudsjettet for neste år. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt som innebærer å forskuttere prioriteringer i det ordinære statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tanken bak pensjonsforliket var at brede forlik, grundige utredninger og involvering av arbeidslivets parter ville gi et forutsigbart og bærekraftig pensjonssystem som ga trygghet og forutsigbarhet til arbeidstakere, arbeidsgivere og pensjonister. Målet var at pensjonsordningene skulle stå seg over tid og være motstandsdyktige mot enkeltinteresser, skiftende regjeringer og maktforhold i storting og regjering. Disse medlemmer mener det er avgjørende at endringer i pensjonssystemet bygger videre på disse prinsippene, og at tradisjonen med brede forlik og grundige utredninger ved endringer i pensjonssystemet bør videreføres. Det er et gode at folks pensjonsordninger sikres mot stadige omveltninger og ivaretar brede og helhetlige samfunnshensyn som enkeltaktører og særinteresser ikke trenger å ta hensyn til.

Disse medlemmer mener at omlegging i årets trygdeoppgjør er riktig for å forhindre at pensjonister over lengre tid kan få en utvikling i pensjonen som avviker fra gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Like fullt er det gledelig at hovedprinsippene i pensjonsforliket videreføres, bare med en annen måte å regulere på.

Disse medlemmer understreker samtidig at det er viktig at trygdeoppgjørene gjennomføres etter de føringene som er lagt av Stortinget, også etter at tallgrunnlaget er drøftet med trygdeoppgjørets parter. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at man fra 2022 igjen kommer tilbake til regulering av alderspensjon basert på rammer fastsatt av Stortinget i forkant av oppgjørene for å gi dagens og fremtidens pensjonister trygghet for sine pensjoner, og at endringer i pensjonssystemet gjøres ut ifra en helhetlig tilnærming.

Disse medlemmer viser til at i perioden 2013–2021 sørger, det borgerlige flertallet på Stortinget for å øke minstepensjonene med til sammen 21 000 kroner. I tillegg reduserte disse partiene avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Videre vil disse medlemmer påpeke at regjeringen Solberg nedsatte pensjonskommisjonen som vil legge frem sin innstilling i juni 2022, og at deres mandat blant annet innebefatter å vurdere reguleringen av de laveste pensjonene. Disse medlemmer mener det er viktig å avvente kommisjonens innstilling og gjøre eventuelle endringer helhetlig når regjeringen legger frem sine forslag til oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke vil korrigere for hele avviket mellom anslaget for lønnsvekst og den faktiske lønnsveksten for 2021. Det betyr et tap av pensjon på 2 mrd. kroner for pensjonistene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er feil at ikke hele dette avviket kompenseres, og viser i den anledning til Fremskrittspartiets alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett, hvor det fremmes forslag om at hele dette avviket skal legges inn i årets trygdeoppgjør. Det betyr at 1,4 mrd. kroner dekkes inn i 2022 og resterende 600 mill. kroner i 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser også til Stortingets behandling av Prop. 41 L (2021–2022) jf. Innst. 194 L (2021–2022), hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet følgende forslag om at hele avviket skal korrigeres i trygdeoppgjøret for 2022:

«Stortinget ber regjeringen korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener alle eldre fortjener en verdig pensjonstilværelse. Med rekordhøye priser på mat, drivstoff og strøm sliter de som har minst, aller mest. Minstepensjonister lever fortsatt langt under fattigdomsgrensen EU60. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om å øke minstepensjonene for å løfte minstepensjonene til over EU60. Forslagene har blitt avvist av flertallet på Stortinget. Disse medlemmer viser til at minstepensjonistene vil fortsette å sakke akterut med regjeringens forslag til trygdeoppgjør for 2022. Det er en utvikling disse medlemmer ikke kan akseptere. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett, hvor det foreslås 5 000 kroner til økt minstepensjon med virkning fra 1. juli 2022.

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av Prop. 41 L (2021–2022) jf. Innst. 194 L (2021–2022), hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet følgende forslag om en opptrappingsplan for minstepensjonistene:

«Stortinget ber regjeringen opprette en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner årlig, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60. Første økning må komme inn i statsbudsjettet for 2023.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det haster med å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Disse medlemmer viser til at over 75 pst. av enslige minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense, ifølge tall fra SSB. Dette er allerede er gruppe som sliter med å få endene til å møtes, og økende priser på mat, strøm og drivstoff rammer disse menneskene ekstra hardt. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Prop. 41 L (2021–2022) jf. Innst. 194 L (2021–2022), hvor medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Rødt foreslo å opprette en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner årlig, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60. Forslaget fikk ikke støtte av flertallet på Stortinget.

Disse medlemmer håper nå at Stortinget kan enes om en noe mindre økning i minstepensjonen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023.»

«Stortinget ber regjeringen øke minste pensjonsnivå for gifte/samboende med 4 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023.»

Disse medlemmer mener at det er flere elementer ved pensjonssystemet som er usosiale og rammer de som ikke kan stå i jobb til 67 år, som ofte er de som har hatt de tyngste yrkene eller av helsemessige grunner må gå av før. Et eksempel er uføre som ikke har mulighet til å velge å stå lenger i arbeid, slik som en del arbeidsføre har. Disse medlemmer mener at det er urimelig at folk som ikke kan velge å jobbe lenger, får pensjonen sin nedjustert som følge av levealdersjusteringen. Disse medlemmer mener derfor at uføre må skjermes helt mot effekten av levealdersjusteringen og få opptjening til 67 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skjerme uføres alderspensjon helt mot effekten av levealdersjusteringen og gi opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i måten pensjon reguleres på i 2022 under proposisjonens kapittel 2.4, og viser for øvrig til egne merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 194 L (2021–2022), jf. Prop. 41 L (2021–2022).

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt var imot å innføre pensjonsreformen, og mener at pensjonene i utgangspunktet skal reguleres i tråd med lønnsveksten. Dette medlem mener at det er urettferdig at pensjonistene skal få en lavere inntektsvekst enn resten av samfunnet. Det er spesielt kritikkverdig at minstesatsene i alderspensjonen i folketrygden underreguleres. Minstepensjonene bør økes, ikke kuttes sammenlignet med lønnsmottakerne.

Dette medlem viser til Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022, der partiet foreslår å øke minstepensjonene med 4 000 kroner fra 1. juli og regulere pensjoner høyere enn regjeringen i 2022.

Dette medlem viser til avviket på 1,1 pst. mellom anslått og reell lønnsvekst i 2021 og at kun halvparten av dette avviket inkluderes i beregningen av reguleringen av pensjoner i 2022. Dette medlem viser til Stortingets behandling av Innst. 194 L (2021–2022), jf. Prop. 41 L (2021–2022), der Rødt, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at hele dette avviket burde korrigeres i trygdeoppgjøret for 2022. Forslaget ble nedstemt i Stortinget og kan ikke reises på nytt i denne sesjonen.

Dette medlem viser til at Unio, FFP, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund og Senior Norge mener at avviket på både lønns- og prisvekst i 2021 bør etterreguleres i 2022. Dersom avviket på pris- og lønnsvekst korrigeres i årets regulering av pensjonene, vil pensjonsreguleringen bli 0,36 pst. høyere, ifølge Finansdepartementet. Dette gir en mer moderat økning av pensjonene i 2022 enn forslaget om at hele avviket på lønnsvekst skal etterreguleres.

Dette medlem mener at det ikke er pensjonistenes feil at pris- og lønnsveksten i 2021 endte annerledes enn forutsatt, og at pensjonistene bør få kompensert for avviket i år.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny regulering i 2022 av løpende alderspensjoner, minste pensjonsnivå og garantipensjon i folketrygden, samt pensjon fra de andre lovbestemte ordningene, som kompenserer for avviket mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst i 2021.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke satsene for garantipensjon med 4 000 kroner i forslaget til statsbudsjett for 2023.»