Meld feil

Merknad

15. Kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler for strøm

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2022–2023)

Regjeringen foreslår en endring i grunnrenteskatten for vannkraftverk for å legge bedre til rette for at sluttbrukere kan inngå fastprisavtaler for strøm. Forslaget følger opp innspill fra næringen, og skal bidra til at flere kan få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger. Forslaget inngår også i regjeringens pakke av strømtiltak overfor næringslivet, med bakgrunn i de ekstraordinært høye strømprisene i deler av Norge. Det har også vært uvanlig store prissvingninger.

Den 30. juni 2022 sendte departementet på høring et forslag om endring i grunnrenteskatten på vannkraft som gjør unntak i hovedregelen om beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt. Unntaket gjelder for fastprisavtaler på strøm inngått på nærmere definerte vilkår. Høringsfristen var 1. september 2022. Departementet mottok 32 høringssvar. I lys av høringsinnspillene har departementet gjort enkelte justeringer i ordningen.

Ved å innføre et kontraktsunntak for fastpriskontrakter i grunnrenteskatten for strømprodusentene, legges det til rette for at strømleverandører kan tilby fastpris på strøm i et større omfang enn det som tidligere har vært praktisk og vanlig. Ut fra tilbakemeldinger fra næringen antar departementet at endringen vil være et insentiv for bransjen til å utarbeide og tilby standardiserte og transparente fastprisavtaler til sluttbrukerne. Dette vil legge bedre til rette for at strømkunder, og særlig bedrifter, skal få tilgang til fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.

Departementet foreslår at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. Fastprisavtalen kan tilbys for perioder på henholdsvis tre, fem og sju år. Forslaget innebærer at grunnlaget for grunnrenteskatten for kraft solgt gjennom slike fastprisavtaler baseres på inntekten kraftprodusentene faktisk har, slik systemet er for industrikraft.

Departementet har hatt kontakt med blant annet Energi Norge, som arbeider med standardavtaler. Departementet legger til grunn at slike standardavtaler foreligger før det nye kontraktsunntaket får virkning, det vil si før 1. januar 2023.

På bakgrunn av høringsinnspillene legger departementet til grunn at det kan være krevende å etablere langsiktige standard fastprisavtaler for strøm til forbrukere på de samme premissene som skal gjelde for næringsdrivende. Departementet forutsetter at bransjen fortsetter arbeidet med å komme frem til langsiktige standardavtaler for forbrukere som oppfyller kravene til forbrukervern, gjennomførbarhet og motvirkning av tilpasninger, men antar at kontraktsunntaket vil være best tilpasset standard fastprisavtaler for strøm til næringsdrivende. Se begrunnelsen om forbrukermarkedet under.

I denne proposisjonen foreslås en bestemmelse i skatteloven som setter rammer for unntaket og gir hjemmel for å vedta forskriftsbestemmelser. Departementet vil utarbeide forskrift med nærmere regulering av kontraktsunntaket. Forskriftsbestemmelsene kan ikke vedtas før lovforslaget er behandlet av Stortinget.

Nedenfor gis det en skisse til den planlagte forskriftsreguleringen av det nye kontraktsunntaket. De viktigste endringene sett i forhold til høringsforslaget er at kontraktsunntaket bare skal gjelde kraftvolum som er solgt videre til sluttbrukere etter avtaler med et fast volum, og at det ikke stilles krav om at kraftprodusent og sluttbruker befinner seg i det samme geografiske prisområdet. Dette gjør at reglene for kontraktsunntaket blir enklere, blant annet slik at det ikke forutsettes innsamling og lagring av opplysninger om faktisk levert volum til hver sluttbruker.

Departementet viser til forslag til ny nr. 4 i skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a.

Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024, for kraft som leveres 1. januar 2023 og senere.

Det anslås på svært usikkert grunnlag at et utvidet kontraktsunntak i grunnrenteskatten for vannkraft kan gi et påløpt provenytap i 2023 på 1,2 mrd. kroner og et tilsvarende bokført provenytap i 2024, fordi fastprisene i 2023 ut fra gjeldende markedspriser antas å være lavere enn gjennomsnittlig spotpris. Over tid forventes ikke forslaget å endre inntektene fra grunnrenteskatten, fordi fastprisene settes med utgangspunkt i forventede fremtidige spotpriser. Det blir avgjørende at unntaket rammes inn slik at skattemessige tilpasninger motvirkes. Forslaget antas å gi noe merarbeid for Skatteetaten og skattepliktige.

Bakgrunn, gjeldende rett, vurderinger og forslag, herunder om kontraktsunntak for standard fastprisavtaler for strøm, utformingen av et nytt kontraktsunntak ved standardiserte fastprisavtaler, krav til fastpriskontraktene mellom kraftprodusent og strømleverandør, krav vedrørende prisområder for strøm, krav til varighet i fastprisavtalene, krav til de standardiserte fastprisavtalene i sluttbrukermarkedet, tilleggstjenester, maksimalt prispåslag, måling av forbruk og oppbevaring av opplysninger, tilordning av volum, avslutning av avtaler mv., særlig om oppsigelse av avtaler, forholdet til de gjeldende unntakene for industrien og konsesjonskraft, etablering av markedsplass, virkninger for det fysiske og finansielle kraftmarkedet og sluttbrukermarkedet for strøm og særlig om forbrukermarkedet, samt økonomiske og administrative konsekvenser og ikrafttredelse – er nærmere omtalt i proposisjonen.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023)

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

I Prop. 1 LS (2022–2023) ble det foreslått et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten for vannkraft knyttet til standard fastprisavtaler for strøm til sluttbrukere, med varighet på tre, fem eller sju år. Den nærmere utformingen av et nytt kontraktsunntak vil bli fastsatt av departementet i forskrift.

Slik den nærmere forskriftsutformingen av kontraktsunntaket er skissert i Prop. 1 LS (2022–2023), åpnes det for at det kan inngås fastprisavtaler med sluttkunder i et annet område enn der kraftproduksjon skjer. Dersom det inngås en fastprisavtale i et annet prisområde enn der produksjonen skjer, må kraftprodusenten foreta dekningskjøp i prisområdet der sluttbrukeren i fastprisavtalen er.

Grunnrenteskatten tar som hovedregel utgangspunkt i spotmarkedsprisen. Spotmarkedspriser gir et objektivt uttrykk for hvilken pris kraften kan selges til og er dermed et godt anslag på grunnrenten. Den fungerer også som en normpris som motvirker uønskede skattemessige tilpasninger. Det forutsettes i proposisjonen at ordningen skal utformes slik at forventet proveny over tid blir om lag uendret. Det er vektlagt at en endring i grunnrenteskatten må rammes inn slik at tiltaket ikke åpner for skattemessige tilpasninger. I budsjettomtalen av forslaget vises det til at det vil gjelde regler for dekningskjøp der kunder og produsent er i forskjellige prisområder.

En regel som tar hensyn til dekningskjøp, kan imidlertid være komplisert å implementere for kraftprodusentene innen foreslått ikrafttredelsestidspunkt for ordningen 1. januar 2023. Departementet legger derfor opp til en regel som sikrer at bransjen raskt kan komme i gang med salg av fastprisavtaler. Regelen kan gå ut på at prisområde 3 og 4 anses som ett område for fastprisavtaler, og prisområde 1, 2 og 5 som et annet. Det innebærer at salg innenfor et nordlig og et sørlig prisområde vil gi grunnlag for kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, men ikke salg mellom de to prisområdene. Konsekvensen er at kraftprodusenter på for eksempel Vestlandet (prisområde 5) kan selge kraft til fastprisavtaler på Østlandet og Sørlandet (prisområde 1 og 2) og grunnrentebeskattes for inntekten fra fastprisavtalene (dvs. uten hensyn til dekningskjøpet). Regelen kan gjelde i forbindelse med det nye kontraktsunntaket og for skattemessige formål, for kontrakter inngått i løpet av 2022 og 2023, og som gjelder leveranser til sluttbrukere fra 2023 og for hele avtaleperioden. Kontraktsunntaket kan dermed gjelde volum for inntektsåret 2023 og ut inntektsåret 2030.

Departementet vil vurdere de administrative konsekvensene av denne løsningen nærmere.

Det er også visse prisforskjeller internt i Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge, slik at man med en slik regel kan få tilpasninger som reduserer provenyet fra grunnrenteskatten. Prisforskjellene og potensialet for slike tilpasninger forventes imidlertid i den aktuelle perioden å være betydelig mindre internt i de to områdene enn for landet under ett. Et eventuelt provenytap vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

I Prop. 1 LS (2022–2023) står det at: «Departementet vil gjøre en nærmere vurdering av størrelsen på prispåslaget, og legger opp til å sette det høyere enn 0,5 øre/kWh. Maksimalpåslaget vil bli fastsatt i forskrift». Påslaget må settes høyt nok til at leverandørene vil tilby avtaler. Samtidig må det ikke settes for høyt. Det kan både gi unødvendig høye priser til sluttbrukerne og risiko for redusert grunnrenteskatt gjennom overskuddsflytting internt i konsern. Ut fra en nærmere vurdering har regjeringen kommet til at prispåslaget bør økes og kunne fordeles på et variabelt og fast ledd. Det maksimale variable prispåslaget bør settes til 2,5 øre/kWh (ekskl. merverdiavgift og elsertifikatkostnad), mens fastbeløpet kan være maksimalt 99 kroner per måned per målepunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalene i proposisjonen (Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 5.2.3) og tilleggsproposisjonen (Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) punkt 2.4) til orientering.

Komiteen slutter seg regjeringens forslag om kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler for strøm.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023 og merknader i Innst. 2 S (2022–2023) om innføringstidspunkt og lavere sats enn i regjeringens forslag om grunnrenteskatten.

Forrige kapittel

Neste kapittel