Søk

Innhold

3. Innledende merknader fra partiene

3.1 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til budsjett, fremfor å bruke mer, skal prioritere tydeligere, for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2022–2023), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 260,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at samlet foreslås om lag 18,4 mrd. kroner mer enn Saldert budsjett 2022, noe som tilsvarer en økning på 7,6 pst.

Vår felles offentlige helsetjeneste

Disse medlemmer støtter regjeringens hovedmål om å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke sosiale, geografiske og økonomiske helseforskjeller. Disse medlemmer mener budsjettet for 2023 støtter opp om dette målet, og viser tydelige prioriteringer i en krevende økonomisk tid. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Dette innebærer også en offentlig helsetjeneste som sørger for beredskap og trygghet i hverdagen, og tilgang på helsetjenester av høy kvalitet ut i fra behov.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen, og vil prioritere folkehelsearbeidet og iverksette brede tverrsektorielle folkehelsetiltak i kampen mot økte sosiale helseforskjeller i Norge. For disse medlemmer handler dette om å sikre en rettferdig folkehelse og et bærekraftig samfunn.

Disse medlemmer mener samfunnet må møte en tid med demografiske endringer og økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester med en offentlig helsetjeneste som sørger for trygge og helhetlige pasientforløp, både ved hjelp av helsepersonell med riktig kompetanse og med bruk av gode helseteknologiske løsninger. I tiden fremover er det behov for å tenke nytt for å klare å møte den økte etterspørselen med en ressursutnyttelse som sikrer pasientsikkerhet og et likeverdige tjenestetilbud. Disse medlemmer mener det må legges bedre til rette for samhandling mellom de kommunale tjenestene, og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer mener pandemien har vist viktigheten av internasjonalt samarbeid i møte med globale helsetrusler, og vil fortsette å ta ansvar både nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av samarbeid om forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr for å bidra til trygg kriseberedskap.

Disse medlemmer viser til at Folkehelsemeldingen, Nasjonal- helse og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen vil danne rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Innenfor disse rammene vil regjeringen legge frem bl.a. opptrappingsplan for psykisk helse, forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, bo trygt hjemme-reformen og arbeidet med allmennlegetjenesten.

Disse medlemmer støtter regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken, som er:

  • 1. God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

  • 2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

  • 3. Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

  • 4. Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

  • 5. Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Allmennlegetjenesten

Disse medlemmer mener den kommunale helsetjenesten må være en tjeneste som er nær folk, oppdatert og forberedt på å møte behovet for helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Det forutsetter sterke kommunale allmennlegetjenester, en god legevaktsordning og fungerende fastlegetjeneste. Disse medlemmer mener allmennlegetjenesten er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten, og viser til at regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at alle innbyggere skal ha en fastlege å gå til. For disse medlemmer er det svært viktig at vi forebygger en utvikling der enkeltpersoners betalingsvillighet skal gi fortrinn som raskere eller bedre helsehjelp.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 prioriterer å styrke ordningen med avtaler mellom en kommune og en lege i spesialisering i allmennmedisin (ALIS-avtaler) ved å foreslå 200 mill. kroner til ALIS-ordningen, slik at alle som starter spesialisering i allmennmedisin i 2023 vil kunne få tilbud om en ALIS-avtale. Regjeringen foreslår å øke basistilskuddet for fastlegeordningen med 480 mill. kroner fra 1. mai, samtidig som innretningen endres for å bedre reflektere fastlegenes arbeidsbelastning. Disse medlemmer støtter en innretning av finansieringen med et differensiert basistilskudd, som skal bidra til at pasienter med store og langvarige behov får enda bedre oppfølging. Helårseffekten av økningen i basistilskuddet er på 720 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at helårsvirkningen i 2024 av styrkingen på allmennlegetjenesten er på 920 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til ekspertutvalget som er nedsatt for å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Utvalget skal blant annet vurdere og foreslå tiltak knyttet til hvordan kapasiteten kan økes ved å rekruttere flere leger, gjennom å tilrettelegge for flere profesjoner ved allmennlegekontorene og ved hjelp av digitalisering. Utvalget skal levere første rapport innen kort tid, og en rapport med endelige vurderinger og anbefalinger skal leveres 15. april 2023.

Disse medlemmer viser til at det foreslås 10 mill. kroner til å styrke forskning i allmennmedisin.

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

  • 1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • 2. Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • 3. Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Disse medlemmer vil trekke frem at et helsetilbud i verdensklasse utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, private ideelle tjenesteleverandører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til økt bruk av helsedata i helseforskning og flere kliniske studier, helsetjenesteforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon.

Disse medlemmer støtter at regjeringen avvikler Solberg-regjeringens privatiseringsreformer, herunder avvikler godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra 2023. Ordningen har svekket de offentlige sykehusene, har i liten grad fått ned ventetidene og har ikke gjort helsetjenestene mer effektive. Disse medlemmer vil understreke at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten beholder valgfrihet mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.

Disse medlemmer vil muliggjøre at helsepersonell i norsk spesialisthelsetjeneste skal ligge i front faglig slik at sykehusene kan tilby gode og trygge tjenester i hele landet, og vil derfor trekke frem viktigheten av spesialisthelsetjenestenes arbeid med utdanning og kompetansebygging. Disse medlemmer vil peke på at heltidskultur og tillitsreform er en viktig del av en slik ambisjon.

Disse medlemmer er opptatt av kvalitet og høy pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenestene, og støtter at det arbeides kontinuerlig med bl.a. åpenhet og et arbeidsmiljø som forebygger uønskede hendelser for å oppnå at pasientskader reduseres fremover.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om at ventetidene ikke skal øke fremover, slik de har gjort som følge av pandemien, og støtter regjeringens mål om at gjennomsnittlig ventetid på sikt skal være under 50 dager.

Disse medlemmer viser til systemet for Nye metoder, som regjeringen vil videreutvikle i takt med den medisinskteknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp evalueringen av Nye metoder, og det foreslås 28 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023. Disse medlemmer er også positiv til at det kommer på plass endringer som gjør at Ekspertpanelet skal bidra til at flere pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan få sin sak vurdert og føle seg trygg på at tilgjengelige behandlingsalternativer er vurdert. Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og legge frem en stortingsmelding om prioritering, og i begynnelsen av 2023 legge frem en revidert strategi for persontilpasset medisin.

Disse medlemmer viser til offentlige utvalg som er nedsatt med bakgrunn i Hurdalsplattformen og som vil berøre spesialisthelsetjenesten, herunder kvinnehelseutvalget som skal vurdere tiltak for å bedre kvinners helse, og utvalget som skal utrede forslag til endringer i helseforetaksmodellen – bl.a. styringen av sykehusene (med fortsatt statlig eierskap), rapportering, finansiering og lederstruktur. Disse utvalgenes utredninger vil legges frem mars 2023.

Opptrappingsplan for psykisk helse og psykisk helsevern og forebyggings- og behandlingsform for rusfeltet

Disse medlemmer mener at en styrking av tilbudet innen psykisk helse er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Disse medlemmer støtter innretningen på opptrappingsplanen for psykisk helse og psykisk helsevern som legges frem i 2023, og som strekker seg fra helsefremmende tiltak og lavterskeltiltak i kommunene til behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten, med særlig vekt på barn og unge. Disse medlemmer støtter at kompetanseheving om eldres psykiske helse også vil følges opp i planen.

Disse medlemmer vil trekke frem vurderingssamtaler, noe som fremover vil gjelde for alle henvisinger for barn og unge til psykisk helsevern. Disse medlemmer mener slike samtaler vil kunne føre til at man bedre sørger for at alle som har behov for spesialiserte tjenester får dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for mer spesialiserte tjenester i psykisk helsevern der det er hensiktsmessig for å oppnå gode behandlingsresultater, og at det er satt ned et ekspertutvalg for dette. Disse medlemmer viser også til et annet ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykke for bruk av tvang i psykisk helsevern, som leverer sin rapport 1. mai 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å beskytte sårbare grupper, og foreslår å øke bevilgningen til utvidelse av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet i budsjettet for 2023. Disse medlemmer viser også til at det er tatt grep for å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til innsatte i fengsel.

Disse medlemmer er opptatt av at rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp uansett hvilke rusmidler de bruker. Disse medlemmer støtter innretningen av en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet som skal møte rusavhengighet med hjelp og behandling fremfor straff, men som ikke legger opp til generell avkriminalisering av narkotika. Reformen, som skal bidra til bedre forebygging, behandling og ettervern legges frem i en stortingsmelding høsten 2023.

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer mener en økning i andelen eldre, må møtes med en moderne og bærekraftig politikk. Det må sikres at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for tjenester, og sørges for at de som jobber nærmest de eldre får ansvar og tillit. Disse medlemmer mener en bærekraftig innretning på eldrehelse krever en helhetlig politikk som skaper levende og aldersvennlige lokalsamfunn, gode tjenester til brukere og pårørende som skaper trygghet og mestring, at vi lykkes bedre med velferdsteknologi – og en moderne og målrettet boligpolitikk som gjør det mulig for eldre som ønsker det å bo hjemme lengst mulig. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom arbeidet med bo trygt hjemme-reformen vil jobbe for å oppnå dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang et tverrdepartementalt arbeid for å bidra til at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, hvis de kan og vil. Bo trygt hjemme-reformen legges frem som en stortingsmelding i 2023.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at vår felles helsetjeneste er avhengig av en solid digital infrastruktur, at nye løsninger tas i bruk og at pasienter skal oppleve tjenesten som tilgjengelig og oppdatert. Disse medlemmer mener digitalisering og digital samhandling gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres forvaltes og lagres på en trygg måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen for å bidra til å løfte sikkerhetsnivået vil legge frem en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren i stortingsmeldingen om helseberedskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil videreutvikle nasjonale e-helseløsninger og prioritere nasjonal koordinering for å sikre at vi bruker de samlede ressursene på en god måte. Regjeringen foreslår 176,6 mill. kroner til digital samhandling inkludert pasientens legemiddelliste, som vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger. Disse medlemmer viser til løsningen Pasientens prøvesvar, som vil gjøre laboratorie- og radiologisvar tilgjengelige for helsepersonell og for innbyggerne via helsenorge.no, hvor forslag til lovendringer sendes på høring inneværende år. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil modernisere journalløsningene i kommunene med virkemidler som stimulerer til investeringer og forenklede anskaffelser – slik at det sikres et hjemmemarked for norske innovasjons- og næringsutviklere.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av bedre bruk av helsedata i helseforskning, og for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen for å realisere en satsing på helsedata har sendt på høring et forslag om vedtaksmyndighet for Helsedataservice som nasjonal løsning for tilgang til helsedata – og vurderer mulighetene for å mer effektivt utnytte eksisterende infrastrukturer for data- og analysetjenester i både universitets- og høyskolesektoren og i helsesektoren.

Folkehelsepolitikken – nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å iverksette effektive tiltak på alle samfunnsområder for å utjevne sosiale helseforskjeller og støtte oppunder en bærekraftig samfunnsutvikling. Som en del av folkehelsemeldingen som legges frem våren 2023, vil regjeringen lage en ny strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Slike forskjeller er grunnleggende urettferdige og har ofte bakgrunn i levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom. Disse medlemmer vil peke på betydningen av å fremme sunne levevaner for alle deler av befolkningen for å løfte folkehelsen. Disse medlemmer støtter en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk, samt en fornyet innsats for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for innføring av daglig skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen, samt utbygging av aktivitetsvennlige nærmiljø og aktiv transport. Disse medlemmer vil også understreke at den psykiske helsen skal være en likeverdig del av folkehelsepolitikken.

Strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien

Disse medlemmer viser til at regjeringen 5. april 2022 la frem strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien, og at planen har en varighet frem til juni 2023. Planen skal sette samfunnet i stand til reagere raskt ved indikasjon om betydelig sykdomsbyrde eller kritisk belastning av helsetjenesten. Målet med håndteringen er å ivareta liv og helse samtidig som samfunnet holdes åpent. Disse medlemmer viser til at vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien og at koronavaksinasjonsprogrammet videreføres frem til juni 2023. For å bidra til forutsigbarhet og fleksibilitet har regjeringen også utarbeidet tiltakspakker med smitteverntiltak som en del av beredskapsplanen.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Disse medlemmer viser til at regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil omhandle både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ivareta temaer som samhandling, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, kompetanse og svangerskaps-, føde- og barseltilbud. Disse medlemmer viser til at meldingen skal se på virkemidler som bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansiering for å sørge for et helhetlig tilbud med høy kvalitet innen svangerskap, fødesel og barsel. Disse medlemmer mener pasientsikkerhet og gode helse- og omsorgstjenester avhenger av helhetlige pasientforløp og lav grad av fragmentering – og vil trekke frem samhandling som et annet sentralt tema i meldingen. Disse medlemmer viser til at å helsefellesskapene og digitalisering er viktige verktøy å bygge videre på for å styrke samhandlingen. I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet, og for å forebygge pasientskader.

Akuttmedisinske tjenester

Disse medlemmer mener en trygg beredskap og akuttmedisinsk tjeneste i hele landet er sentral i vår felles helse- og omsorgstjeneste og viser til at regjeringen – i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen – vil legge frem en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester som omfatter legevakt, responstid for ambulansetjeneste og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten.

Fostermedisinske undersøkelser

Disse medlemmer viser til vedtatte endringer i bioteknologiloven i 2021, herunder fostermedisinske undersøkelser. Disse medlemmer viser til at alle gravide fra 2023 skal få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse.

Kompetanse, utdanning og personell

Disse medlemmer mener fagfolk er den aller viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Den økte etterspørselen som følger den demografiske og epidemiologiske utviklingen krever stor oppmerksomhet om behovene for personell og kompetanse frem mot 2040. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok kvalifiserte fagfolk gjennom en rekke innsatsområder. Helsepersonellkommisjonen, som skal foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell, skal levere sin utredning i februar 2023.

Disse medlemmer vil understreke at fagfolkene i norsk helsetjeneste skal ligge faglig i front, og at personellgrupper over hele landet skal ha mulighet til fagutvikling og forskning. Disse medlemmer mener desentraliserte utdanningsmodeller er med på å bedre rekruttering i hele landet, og viser til at regjeringen gjennomfører konkete satsinger for å oppnå dette gjennom bl.a. en bilateral samarbeidsavtale med Kommunesektorens organisasjon, KS.

Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer er opptatt av kunnskapsbaserte tjenester, innovasjon og et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige for å lykkes med dette. Tilgang til helsedata og forskning som kommer pasientene til gode er sentralt. Disse medlemmer mener at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen, også for å bidra til å gi tilgang til utprøvende behandling. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil realisere dette gjennom systematisk tilrettelegging av kliniske studier i alle deler av tjenestene.

God kvalitet og trygge tjenester

Disse medlemmer mener en god helse- og omsorgstjeneste er avhengig av å opprettholde høy tillit. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for en tillitsreform i offentlig sektor, som skal gi tillit og tid til helsepersonell som igjen skaper bedre tjenester for brukerne. For å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå varselordningen til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen.

Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten

Disse medlemmer vil understreke at kontinuitet er viktig for tryggheten i helse- og omsorgstjenestene, og at faste hele stillinger skal være hovedregelen. Disse medlemmer viser til at omsorgstjenesten står overfor betydelige bemanningsutfordringer, noe som kan utfordre en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser til at formålet med regjeringens opptrappingsplan er å imøtekomme denne utfordringen og bidra til en bærekraftig tjeneste med tilstrekkelig årsverk med relevant utdanning.

Utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene, og utrede alternativer som kan legge til rette for å nå dette målet. Som et ledd i utredningen – og rapporten som legges frem juni 2024 – skal utvalget vurdere løsninger for skjermingsordninger, inkludert vurderinger av et universelt egenandelstak.

Barn og unge – psykisk helse, rus og helsestasjons og skolehelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. En lovfestet rett til barnekoordinator ble innført 1. august 2022, og det ble innført harmoniserte og styrkede regler om samordning og samarbeid mellom velferdstjenestene. Disse medlemmer tar barn og unges psykiske helse på alvor, og viser til at regjeringen satser på lavterskeltilbud, slik at man kan få rask hjelp uten henvisning. Disse medlemmer viser også til at regjeringen styrker helse- og skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Disse medlemmer støtter en styrket satsing også på digitale tjenester til barn og unge og at ung.no er den offentliges primære kanal. Disse medlemmer støtter at regjeringen vil trappe opp det rusforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, og særlig kommunenes oppsøkende arbeid. Disse medlemmer viser til regjeringen foreslår en styrket bevilgning til psykisk helse- og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 150 mill. kroner i 2023.

Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Disse medlemmer viser til evalueringer viser at Norge generelt har en velfungerende og god helseberedskap, men at covid-19-pandemien viste at Norge har sårbarheter og at det finnes forbedringspotensial i vår beredskapsevne. Disse medlemmer viser til at en verden i rask endring får betydning for helseberedskapen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 vil legge frem en melding om helseberedskap som gir overordnede føringer for fremtidens helseberedskap.

Legemiddelberedskap

Disse medlemmer viser til at legemiddelmangel gjør Norge sårbar, og at regjeringen vil forebygge dette ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Disse medlemmer viser til at Norges viktigste partner for å ivareta trygghet rundt legemiddeltilgang er EU. Disse medlemmer støtter at regjeringen skal arbeide for å kunne inngå en avtale om norsk tilknytning til det et styrket europeiske helseberedskapsarbeid – og at det skal arbeides for en løsning som gir Norge størst mulig påvirkning gjennom fulle deltakerrettigheter. Disse medlemmer vil også påpeke potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting, i tillegg til økt beredskap, ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge.

Økt aktivitet i sykehus og grunnfinansiering

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at det foreslås 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst og 700 mill. kroner i økt grunnfinansiering. Disse medlemmer viser til at 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst legger til rette for en vekst i pasientbehandling på om lag 1,5 pst. og omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2023. Disse medlemmer vil understreke at av den økte grunnfinansieringen på 700 mill. kroner, skal 150 mill. kroner gå til døgntilbud innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne, og at det resterende 550 mill. kronene skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet.

Disse medlemmer vil ha mindre markedstenkning i helseforetakene og mindre innsatsstyrt finansiering. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) for somatikk fra 50 pst. til 40 pst. fra 2023. Disse medlemmer mener de de regionale helseforetakene gjennom økt rammefinansiering vil gis økt strategisk handlingsrom og mulighet til å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF.

Utdanningsstillinger spesialsykepleiere

Disse medlemmer vil trekke frem spesialsykepleiere som en viktig ressurs for helsetjenesten, noe pandemien også synliggjorde. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 199 mill. kroner til utdanningsstillinger for spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre, som bl. a. vil gi. 200 nye utdanningsstillinger i 2023.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 144 mill. kroner til gjennomføring av dom til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Beredskapslagring av legemidler

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å holde befolkningen trygg, både for dagens helsetrusler og for de som kan komme. Disse medlemmer viser til at Norge var sårbar når det gjelder legemiddelberedskap under pandemien, og måtte inngå midlertidige avtaler om nasjonale beredskapslagre. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 110,6 mill. kroner til permanent beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Koronavaksinasjonsprogrammet

Disse medlemmer viser til at vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien og at koronavaksinasjonsprogrammet videreføres frem til juni 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 80 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet.

Tarmscreening

Disse medlemmer viser til at regjeringen forslår ytterlige 38,1 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft slik at den samlede bevilgningen for 2023 er på 203 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft og at screeningprogrammet vil kunne redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft.

Helsedata

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 36 mill. kroner til investeringer i gjenbruk av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer og til styrking av basisfinansieringen av Helsedataservice. Totalt foreslås det bevilget 78,1 mill. kroner til formålet i 2023.

Styrking av metodevurderingskapasiteten i Nye metoder

Disse medlemmer vil gjøre endringer i systemet for innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbehandlingstiden ned. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 28 mill. kroner for å styrke metodevurderingskapasitet og veiledning til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.

Livmorhalsscreening – hjemmetester

Disse medlemmer er opptatt av å fremme kvinnehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 8 mill. kroner til implementering av hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet, slik at den totale bevilgningen til dette formålet blir på 28,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at hjemmetest har et stort potensial til å øke oppmøte til livmorhalsprogrammet, og dermed redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft.

Sekvensering av covid-19-tester

Disse medlemmer viser til at smittespredning er usikker fremover, og at regjeringen foreslår å bevilge 16 mill. kroner i første halvår 2023 til nødvendig kapasitet innen laboratorieanalyser.

Regional koordinator i strategisk kompetanseutvikling

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 12 mill. kroner til å etablere en regional koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalter, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling.

Felles IT-prosjekt for NPE og Helseklage

Disse medlemmer viser til at det er behov for oppgradering av saksbehandlingssystemet til Norsk Pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, og at regjeringen derfor foreslår å bevilge 12 mill. kroner til dette.

Data fra institusjon til Legemiddelregisteret

Disse medlemmer er opptatt av pasientsikkerhet ved legemiddelbruk, og viser til at det er behov for bedre informasjon om bruk, effekt og bivirkninger av legemidler gitt til pasienter i institusjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å utvide Legemiddelregisteret for å også å omfatte data fra institusjon.

Effektivisering av tydearbeidet i Mammografiprogrammet

Disse medlemmer er opptatt av innovasjon og helseteknologi, også innenfor diagnostisering. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner slik at Kreftregisteret kan effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens.

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus)

Disse medlemmer er opptatt av å forbedring av laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten i landets kommuner, og viser til at regjeringen foreslår 7,8 mill. kroner til Noklus for å videre- og sluttføre det viktige nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.

Pasient- og brukerombudene

Disse medlemmer vil understreke at gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Disse medlemmer mener de lokale pasient- og brukerombudene er viktige for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet og viser til at regjeringen foreslår å styrke disse med 6 mill. kroner.

Nasjonale eksperter til EU

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner for å finansiere to nasjonale eksperter til EU-kommisjonen ifb. arbeidet i EU knyttet til medisinske metodevurderinger (Health Technology Assessment) og digital helse (European Health Data Space).

Kommunale og fylkeskommunale eldreråd

Disse medlemmer mener eldre besitter verdifulle erfaringer og ressurser som bør tas mer i bruk, og at en styrket medvirkning fra eldre i lokal politikkutvikling er et avgjørende grep på veien mot mer aldersvennlig lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene for å styrke deres medvirkningsrolle.

Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene, og viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Tilsyn med blod, celler, vev og organ

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner til Statens helsetilsyn for å gjennomføre tilsyn med blod, celler, vev og organer i tråd med forskriftsfestede frekvenskrav.

Menn i helse

Disse medlemmer er opptatt av å bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetent personell i vår felles helsetjeneste, samt å rekruttere flere menn inn i helse- og omsorgsyrker. Disse medlemmer viser til at Menn i helse er en av de mest vellykkede satsingene for rekruttering av menn til helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, til totalt 19,4 mill. kroner i 2023.

Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslås 3,4 mill. kroner for å styrke spesialisthelsetjenestens kartleggingsteam og til koordinerende tiltak i Helsedirektoratet.

Sentralt egg- og sæddonorregister

Disse medlemmer mener det er viktig at personer født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd eller donoregg på norske klinikker får oppfylt sin rett til informasjon om donors identitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til videreutvikling og drift av egg- og sæddonorregisteret i Helsedirektoratet.

Flerkulturell doula

Disse medlemmer vil trekke frem flerkulturell fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner som et viktig tiltak for å trygge kvinner i en sårbar livssituasjon for å bidra til trygghet, støtte og mestring under fødsel. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Norske Kvinners Sanitetsforening for tiltak til flerkulturell doula.

Styrking av Bioteknologirådet

Disse medlemmer mener Bioteknologirådet bidrar til en viktig debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi, og viser til at regjeringen foreslår å styrke rådets arbeid med 1 mill. kroner.

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 1 920,8 mill. kroner knyttet til innkjøp av vaksine og vaksinasjon mot covid-19 ettersom pandemisituasjonen tilsier et behov for oppfriskingsdoser i 2023 og i årene fremover. For å kunne inngå ytterligere avtaler om fremtidige vaksineleveranser, foreslås en bestillingsfullmakt på inntil 500 mill. kroner i 2023.

3.2 Innledende merknad fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og Innst. 2 S (2022–2023) hvor disse medlemmers forslag under Helse- og omsorgsdepartementet er redegjort for.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt, åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen «Leve hele livet», prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og en folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten økte som følge av pandemien og mange pasienter har fått utsatt sin helsehjelp. Nå viser tall fra Helsedirektoratet at ventetidene fortsetter å øke. Gjennomsnittlig ventetid for de som mottok helsehjelp i 2. tertial 2022 var på 65,5 dager, en økning på 6,4 dager sammenlignet med samme periode i fjor.

Disse medlemmer vil understreke at redusert planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten som følge av håndteringen av koronapandemien ble nødvendig for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr samt for å ta hensyn til smittevern. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom budsjettet for 2021 blant annet la til rette for at ventetidene ble redusert, gjennom blant annet 200 mill. kroner til en intensivordning som skulle stimulere til å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer, og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til en mer todelt helsetjeneste hvor pasienter blir mer avhengige av størrelsen på lommeboken for å få rask tilgang på helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten øker og at stadig flere opplever fristbrudd. Samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener det er feil medisin til feil tid.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at én av seks har en psykisk lidelse og at kun én av fire med symptomer på depresjon ber om helsehjelp. Samtidig ser vi at ventetidene for helsehjelp, særlig for barn og unge, øker. Disse medlemmer viser til utviklingen av spiseforstyrrelser og er urolige for at unge som tar kontakt for spiseforstyrrelser er flere enn før, yngre enn før og sykere enn før. 88 000 nordmenn lider av en form for spiseforstyrrelse og nær halvparten av alle sykdomstilfeller rammer unge under 30 år, og om lag tre av fire er kvinner. Disse medlemmer anser utviklingen som bekymringsfull. Disse medlemmer mener det er avgjørende at flere får hjelp med psykiske helseplager på et tidligere tidspunkt.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige tilbudet om Rask psykisk helsehjelp (RPH) fra 2013 til 2021 og at om lag 60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog. Ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer mener man som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Rus

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når man først vil ha hjelp er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt ved at alle døgnets timer består av våkenetter, frykt, manipulasjon og konstant utrygghet.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, gå bort fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i stortinget, men ifølge Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslo å etablere kommunale rådgivende enheter for russaker.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innen rus og psykisk helse økte under regjeringen Solberg med 2 600 årsverk fra årene 2016 til 2021.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen «Leve hele livet». Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitte, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av «Leve hele livet». Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem. En trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer mener derfor man trenger en trygghetsstandard for sykehjem for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av «Leve hele livet». Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i sitt forslag til budsjett for 2023 har fjernet investeringstilskuddet, og disse medlemmer mener at dette vil ha negative konsekvenser for eldre som trenger sykehjemsplass og mennesker med utviklingshemming som trenger omsorgsbolig.

Disse medlemmer visert til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S (2021–2022).

Disse medlemmer mener alle skal få være sjef i eget liv – også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L (2021–2022) og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg vil føre til mindre valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer er opptatte av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Vi lever lenger og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og å være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte slik at det blir mer aldersvennlig og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Disse medlemmer vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen Solberg foreslo å styrke Eldreombudet i budsjettet for 2022. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet er Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser og sette deres sak på dagsordenen. Disse medlemmer mener Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2022 varslet en avvikling av Eldreombudet med virkning fra 1. juli 2023. Denne avviklingen videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2023, men med en endelig avvikling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025 – videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Rundt 200 000 pasienter står uten fastlege i dag. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket og det går ut over pasientene. Disse medlemmer mener den omtalte fastlegekrisen er en pasientkrise. For å sikre at alle har en fastlege mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov. Disse medlemmer mener vi må bygge videre på handlingsplanen for allmennlegetjenesten slik at vi kan sette fastlegene bedre i stand til å møte behovene til dagens og morgendagens innbyggere med kroniske lidelser og sammensatte behov.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger (Lege i spesialisering) er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 31 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg opprettet 100 nye årlige LIS1-stillinger i 2021 og det totale antallet LIS1-stillinger økte med om lag 15 pst. under regjeringen Solberg. Disse medlemmer merker seg at dette medfører at det årlige antallet utlyste stillinger fra 2023 ville vært i samsvar med det anslåtte behovet fra Helsedirektoratet på 200 nye stillinger.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre videreførte regjeringen Solbergs styrking av LIS1-stillinger i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022, men at regjeringen Støre i budsjettet for 2023 foreslår å trekke tilbake styrkingen av 31 LIS1-stillinger og at det derfor vil bli færre leger i spesialisering i 2023 enn vedtatt tidligere.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmers mål er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Disse medlemmer påpeker at Norge var ett av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp regjeringen Solbergs «Demensplan 2025».

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes og stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs, og til at de kan leve gode liv.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte ned et offentlig utvalg som skulle se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt og at utvalget leverte sin utredning i 2022. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte pasientenes legemiddelliste, og at dette arbeidet ble styrket i budsjettet for 2022. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil.

Disse medlemmer støtter at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs arbeid om å samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt, og viser til at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo 57,9 mill. kroner til pasientens legemiddelliste for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om å realisere «Én innbygger – én journal», og pasientens digitale helsetjeneste. Disse medlemmer mener at det for pasientene skal være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren.

Beredskap

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor de kommer fra og hvor de bor. En god helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for hvordan en krise håndteres, god organisering og kommunikasjon, og godt gjennomtenkt planverk som gir myndighetene rom for å iverksette tiltak. For disse medlemmer er det viktig å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen dersom en krise skulle oppstå.

Disse medlemmer understreker at Norge de siste tre årene har stått i den mest alvorlige krisen siden andre verdenskrig. Som følge av covid-19-pandemien innførte regjeringen Solberg de mest inngripende tiltakene i fredstid. Smittesituasjonen i landet har vært alvorlig, og det har vært nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende. Tiltakene for å slå ned smitten fører med seg store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Disse medlemmer understreker at den antatte nytten av slike tiltak må veies opp mot dens effekt på enkeltpersoner, samfunnet generelt og helsetjenester spesielt.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering evalueres, og viser til at regjeringen Solberg nedsatte en uavhengig kommisjon som evaluerte myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april 2021. Hovedkonklusjonen var at regjeringen Solberg hadde gjort en god jobb med å håndtere pandemien. Likevel pekte kommisjonen på flere forbedringspunkter. Flere av punktene er fulgt opp. Disse medlemmer peker på viktigheten av at de gjenværende forbedringspunktene også følges opp. Regjeringen Solberg ba Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en ny rapport når krisehåndteringen er fullført. Disse medlemmer viser til at Koronakommisjonen del to, ble lagt frem 26. april 2022. Disse medlemmer viser til at alle deler av helsetjenesten på normal måte skal planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig, og mener at en gjennomgang av egen håndtering av pandemien er et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering. Disse medlemmer forventer at regjeringen Støre følger opp Koronakommisjonen slik regjeringen Solberg varslet, og kommer tilbake til Stortinget med en stortingsmelding når krisehåndteringen er avsluttet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien og viser til at det i 2020–2021 ble iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene ble i 2021 bedt om å vurdere fremtidig omfang av lagrene og organisering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo etablering av et nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr. Disse medlemmerunderstreker at lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok flere internasjonale initiativ for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land, blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen The Coalition for Epidemic Preparedness Innovation (CEPI) i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018.

Disse medlemmer mener at Norge står sterkere rustet til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Derfor må det internasjonale arbeidet videreføres og styrkes.

Sykehusøkonomi

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni statsbudsjett har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8 1/5 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter de åtte forutgående statsbudsjett med den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2022–2023) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,4 pst. Disse medlemmer understreker at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett verken dekker økte pris- og lønnskostnader eller økte byggekostnader, og stiller seg spørrende til om regjeringens mål om aktivitetsvekst på 1,4 pst. er realistisk i den økonomiske situasjonen landets sykehus står i.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økte den innsatsstyrte finansieringen, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten også ut over 2,3 pst. Disse medlemmer viser til at ventetiden er redusert med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo å styrke sykehusøkonomien i sitt alternative budsjett og Innst. 2 S (2022–2023), for nærmere omtale se kap. 732 post 70.

Pakkeforløp

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs arbeid med å innføre standardiserte pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at det er innført pakkeforløp for hjerneslag, og at det innen psykisk helse og rus gradvis er innført syv pakkeforløp siden 2019. Videre var regjeringen Solberg i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke avvikler regjeringen Solbergs «Pakkeforløp for psykisk helse og rus», slik de gikk til valg på, men heller omdøper pakkeforløpet til «Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus». Disse medlemmer synes det er positivt at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs politikk som bidrar til et mer helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp for pasienten, og viser til at målet med pakkeforløpet er at det skal bidra til rask utredning og hurtig oppstart av behandling, uten unødvendig ventetid. Disse medlemmer viser til at dette er en del av pasientenes helsetjeneste, hvor tjenesten bygges rundt pasienten og legger til rette for mer forutsigbarhet og trygghet i en situasjon som ellers er preget av mye usikkerhet og uro.

Forskning på kvinners helse

Disse medlemmer mener man trenger mer forskning på kvinnehelse. Disse medlemmer peker på regjeringen Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners og unge kvinners psykiske helse og sykdommer, som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg nedsatte et offentlig utvalg som vil legge frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil ta imot utredningen i mars 2023, og ser frem til å lese utredningen.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringen Solbergs viktigste grep innen kreftområdet har vært tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer ønsker å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt kreftbehandling og viser til at Helsedirektoratet på bestilling av regjeringen Solberg utviklet «pakkeforløp hjem» for kreftpasienter.

Helse som mestring

Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Disse medlemmer viser til den treårige opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og hvor det totalt er bevilget 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er i veksten i kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer viser til at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor.

Hjernehelse

Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la fram en «Nasjonal hjernestrategi», og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.

Likeverdsreformen

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i Prop. 100 L (2020–2021) foreslo å lovfeste en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer mener at hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i internasjonal sammenheng. Disse medlemmer viser til at mange helseutfordringer er grenseoverskridende og må løses av alle i fellesskap, noe den pågående covid-19-pandemien tydelig understreker.

Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener det internasjonale arbeidet må videreføres og styrkes.

Tarmscreening

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft innen 2024, og støtter at regjeringen viderefører dette arbeidet. Norge er ett av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft, og formålet med screeningprogrammet er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne kreft eller forstadier av kreft. Disse medlemmer viser til at det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst, og at erfaringene er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonal screeningprogram kan organiseres.

Livmorhalsscreening – hjemmetester

Disse medlemmer har et mål om at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke, og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Disse medlemmer viser derfor til regjeringen Solbergs forslag om oppstarts- og utviklingskostnader ved innføring av tilbud om hjemmetest til kvinner som har falt ut av Livmorhalsprogrammet, og merker seg at regjeringen i sitt forslag til budsjett for 2023 viderefører denne satsingen. Disse medlemmer støtter regjeringens videreføring av hjemmetester for Livmorhalsscreening.

Beslutningsforum for nye metoder til behandling og legemiddelregister

Disse medlemmer viser til at Stortinget tydelig har definert fire legemiddelpolitiske målsettinger som innebærer: å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at vi har et nasjonalt system for nye metoder som fungerer effektivt, samtidig som det ivaretar de fire legemiddelpolitiske målene fastsatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med lovfestingen av systemet for «Nye metoder» ble det også vedtatt at systemet skal evalueres, jf. behandlingen av Innst. 93 L (2019–2020). Denne evalueringen ble gjennomført av Proba samfunnsanalyse, og Helse- og omsorgsdepartementet fikk evalueringen overlevert 18. november 2021.

Disse medlemmer viser til at evalueringen viser at det er bred støtte for hovedtrekkene bak systemet for «Nye metoder». Disse medlemmer viser likevel til at evalueringen tydelig viser at det er et forbedringspotensial for å gjøre systemet likeverdig og sikre rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er alvorlig at evalueringen trekker frem at vi i Norge tar i bruk nye legemidler senere enn andre nordiske land, og er ikke fornøyde med norske pasienters tilgang til nye legemidler. Disse medlemmer mener regjeringen må sørge for at tiden det tar for innføringsprosessen for legemidler i Norge reduseres betraktelig. Disse medlemmer mener også det er viktig å merke seg at evalueringen fastslår at systemet fungerer dårlig for medisinsk utstyr. Nesten ingen utstyrsbaserte metoder er blitt vurdert i «Nye metoder», og det fremgår at leverandørene mener systemet ikke fungerer for deres metoder.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at evalueringen slår fast at det er manglende tillit til systemet for «Nye metoder». Disse medlemmer mener det er viktig at det fremover legges vekt på behovet for økt transparens og åpenhet i vurderinger og prosesser, og mener dette også er viktig for å sikre tillit til beslutningene og til systemet for «Nye metoder» hos pasienter, pasientorganisasjoner, helsepersonell og i legemiddelindustrien.

Disse medlemmer mener legemiddelregisteret som baserer seg på å erstatte dagens reseptregister, er viktig for å få økt kunnskap om legemidlenes effekt og sikkerhet. Disse medlemmer peker på regjeringen Solbergs etablering av dagens pseudonyme reseptregister som et personidentifiserbart register, og mener videreutvikling av dette arbeidet er viktig.

3.3 Innledende merknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en sterk satsing på helsefeltet, og mener det er svært alvorlig at regjeringen ikke kommer med de satsingene disse medlemmer mener er nødvendige for å sikre gode og trygge helsetjenester til landets innbyggere. Disse medlemmer mener man i helsetjenestene skal sette enkeltmennesket i sentrum, der helsetjenestene er tilpasset hver enkelt og ikke motsatt. Syke og eldre skal raskt få hjelpen de trenger. Disse medlemmer mener en styrking av helsetilbudet og kortere helsekøer gir livsmestring og livsglede, og hjelper flere mennesker både inn i og tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer mener prioriteringene på helseområdet bør ligge i å løfte eldreomsorgen, kutte helsekøene, senke egenandelstaket, legge til rette for flere fastleger og styrke det psykiske helsetilbudet.

Disse medlemmer mener valgfrihet i helsetilbudet skal stå sentralt, og er en verdi i seg selv. I Fremskrittspartiets helsepolitikk står derfor pasienten i sentrum. Hver enkelt pasient har forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov. Disse medlemmer mener dette må speiles i helsetilbudet. Disse medlemmer mener et mangfold av både offentlige, ideelle og private aktører er viktig for å skape valgfrihet, innovasjon og konkurranse i helsetjenestene. Disse medlemmer mener et mangfold av aktører, der tilbudet er tilpasset hver enkelt pasient, er nøkkelen til en god helsetjeneste.

Disse medlemmer mener Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Vi har dedikerte og dyktige helsearbeidere og de som bruker sykehustjenestene er i stor grad fornøyde med hjelpen de får. Men selv om mye er bra er det også store utfordringer. Det er mange nordmenn som ikke får den hjelpen de trenger for å ha et verdig liv, enten fordi de står i helsekø eller ikke får medisinen de har behov for. Disse medlemmer mener man har en organisering av sykehusene som både er ineffektiv og byråkratisk.

Eldreomsorg og verdighet

Disse medlemmer viser til at en viktig verdi for Fremskrittspartiet er at man skal leve hele livet, og registrerer samtidig at regjeringen går inn for å avvikle kvalitetsreformen Leve hele livet. Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom, med en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor man bor i landet.

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås å sette av en egen eldremilliard til kvalitetsløft i eldreomsorgen: 1,32 mrd. kroner til investeringstilskudd for sykehjemsplasser og tilskudd til sykehjemskjøkken, Eldreombudet videreføres, Leve hele livet videreføres og det foreslås å sette av 25 mill. kroner til psykisk helsehjelp for eldre. Disse medlemmer mener eldreomsorgen trenger et stort løft, og ser derfor med bekymring på de foreslåtte kuttene i eldreomsorgen i regjeringen Støres budsjettforslag.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi varierer. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten og prioriteringen av eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen for å sikre like omsorgstjenester i hele landet.

Disse medlemmer vil at det skal stilles krav til maten som serveres våre eldre og pleietrengende, og det må settes inn flere tiltak for å unngå underernæring blant de eldre. Et godt og ernæringsmessig tilpasset kosthold er viktig for å øke trivselen, samt at det vil kunne redusere unødvendig medisinbruk. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en ernæringsreform i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet, som viste at det i 2020 var 1 218 sykehjemsbeboere som hadde underernæring som en dødsårsak, og at 44,4 pst. av sykehjemsbeboere i Norge er underernærte. Disse medlemmer mener det er viktig å ha egne kjøkken på sykehjemmene, og at god mat og matlukt er med på å løfte matlysten.

Disse medlemmer påpeker at stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at de som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig, men at et godt sykehjemstilbud skal stå klart så fort det er behov for det.

Fastlegekrise

Disse medlemmer mener Norge står i en alvorlig fastlegekrise, og at det trengs raske tiltak for å unngå at ordningen faller sammen. Disse medlemmer viser til tall fra Legeforeningen som viser at 235 000 nordmenn sto uten fastlege i august 2022. Tallene viser at ytterligere 110 000 nordmenn står på listen til en fastlege under oppsigelse. Disse medlemmer påpeker at dette er en svært uheldig utvikling med tanke på at norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og viktigheten av fastlegeordningen som førstelinjeberedskap i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med effektive tiltak på både kort og lang sikt for å redde fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått å sette av midler til å øke basistilskuddet fra 1. januar 2023. Disse medlemmer mener konsekvensene ved å avvente snarlige tiltak i fastlegeordningen vil sette hele ordningen i fare. Disse medlemmer mener derfor det er svært viktig å få på plass en økning i basistilskuddet så raskt som mulig.

Disse medlemmer påpeker at det utdannes altfor få leger i Norge og viser samtidig til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til å foreslå å la danske leger som har gjennomført «klinisk basisutdannelse for læger» (KBU) få jobbe i Norge. Disse medlemmer påpeker at LIS1-stillinger har blitt en flaskehals for å utdanne tilstrekkelig antall leger, og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått å sette av midler til å etablere 100 nye LIS1-stillinger.

Egenandeler

Disse medlemmer viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 040 kroner under regjeringen Støres ledelse. Disse medlemmer mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man skal benytte seg av helsetilbud eller ikke. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at egenandelstaket senkes med 500 kroner, egenandelene fjernes for barn under myndighetsalder og at regjeringens forslag til å øke egenandelene for legemidler reverseres.

Disse medlemmer mener egenandeler på helsetjenester i praksis fungerer som en skatt på sykdom. Disse medlemmer viser til at særlig eldre og kronikere, som generelt benytter seg i større grad av helsetjenestene og som oppfyller egenandelstaket raskt, får store merkostnader i årets første måneder som følge av hvordan egenandelstaket er innrettet.

Disse medlemmer påpeker at én av fire nordmenn har oppnådd frikort, og at egenandelene særlig rammer de som har lite fra før. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2021 fikk reversert forslag om å øke egenandelstaket, men at regjeringen Støre gjennom vedtak i Stortinget fikk innført økt egenandelstak.

Helsekøer

Disse medlemmer viser til at helsekøene har fortsatt å vokse etter koronapandemien, og i september 2022 sto 232 000 personer i kø for å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene, og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke midlene til sykehusene for 2023 med 2,1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling, og de har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår i sitt alternative budsjett å øremerke 300 mill. kroner for å kjøpe flere tjenester fra de private sykehusene.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på at koronapandemien har vist at intensivkapasiteten er altfor lav, og at den lave kapasiteten medførte rekstrisjoner for å unngå at helsevesenet kollapser. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øremerke 200 mill. kroner til flere intensivplasser, slik at Norge i større grad skal klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden uten å måtte stenge ned samfunnet.

Disse medlemmer vil legge ned de regionale helseforetakene, som er byråkratiske og pengeslukende, og fordele oppgavene deres mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Dette vil gjøre at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene vil bli redusert og det frigjøres midler til pasientbehandling. Disse medlemmer vil også ha en ny finansieringsmodell for sykehus etter samme modell som Nye Veier AS. Disse medlemmer påpeker at etter etableringen av Nye Veier AS bygges det mer vei raskere og til en lavere kostnad enn tidligere. Disse medlemmer mener det er mye kunnskap å hente fra denne modellen til sykehusbyggingen. Disse medlemmer ønsker også at byggeprosjekter for sykehusene ikke skal finansieres over helseforetakenes driftsbudsjetter for å unngå at bygging av nye sykehus går utover de andre sykehusenes økonomi.

Psykisk helse og psykiatri

Disse medlemmer viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Dette betaler de sykeste prisen for, de som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antall døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi psykisk syke som burde hatt døgnbehandling kan utgjøre en stor fare for seg selv og resten av samfunnet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås satt av 200 mill. kroner ekstra til døgnplasser i psykiatrien.

Disse medlemmer viser til Mental Helse sin hjelpetelefon, som er en gratis døgnåpen telefon- og chattetjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Disse medlemmer mener det er et stort behov for tjenesten og at ca. 80 pst. av de som kontakter chattetjenesten er brukere under 24 år. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at denne organisasjonen mister sine øremerkede midler. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til Mental Helses hjelpetelefon.

Disse medlemmer mener det er kritisk at regjeringen i stor grad velger å gå vekk fra øremerking av tilskudd til aktører, bidragsytere og organisasjoner på helsefeltet, og mener at det i praksis er en avdemokratisering av tilskuddsordningene. Disse medlemmer mener tilskudd bør styres av politikere som er valgt av og blant folket, i stedet for at vurderingene gjøres administrativt i departementet. Disse medlemmer mener søknadsbaserte tilskudd er uforutsigbare og gjør det vanskelig for både aktører og brukere å forholde seg til tilskuddsordningen. Disse medlemmer viser til signaler fra flere aktører, som Mental Helses hjelpetelefon og Kirkens SOS, som mener ordningen ikke skaper forutsigbarhet.

Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at regjeringen velger å avvikle fritt behandlingsvalg (FBV) kort tid etter at samfunnet har vært gjennom en pandemi, og mens psykisk uhelse er på fremmarsj. Disse medlemmer mener en avvikling av FBV i praksis fungerer som et stort kutt innen hjelpetjenester for psykisk helse og rus. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 400 mill. kroner øremerket rus- og psykisk helsehjelp innen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer mener tilbudet innen psykisk helse, psykiatri og rus må styrkes kraftig i årene som kommer.

Økt tilgang på medisiner og styrke helseberedskapen

Disse medlemmer mener Norge er en sinke når det kommer til å ta i bruk nye medisiner for norske pasienter. Med dagens system dør syke fordi de ikke har tilgang på medisiner som kunne reddet livene deres, og mange lever med store smerter helt unødvendig. Disse medlemmer mener Beslutningsforum for nye metoder vektlegger pris for høyt når medisiner skal godkjennes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Dette rammer særlig kreftpasienter og pasienter med sjeldne diagnoser. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett 300 mill. kroner ekstra som skal øremerkes kjøp av nye legemidler til pasienter med sjeldne diagnoser, samt 10 mill. kroner til Legemiddelverket for å sikre raskere metodevurderinger av legemidler.

Disse medlemmer mener pandemien viste hvor sårbart Norge er i møte med en omfattende epidemi eller helsekrise. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre norsk produksjon av smittevernutstyr, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås satt av 100 mill. kroner til å inngå avtaler med norske produsenter av smittevernutstyr.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett i Innst. 2 S (2022–2023).

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023)

FrP

Utgifter (i tusen kroner)

702

Beredskap

71

Avtaler med norske produsenter av smittevernutstyr

153 472

253 472(+100 000)

703

Internasjonalt samarbeid

21

Driftsutgifter til internasjonalt arbeid

12 156

6 156(-6 000)

72

Kutt i tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

21 103

11 103(-10 000)

708

Eldreombudet

1

Videreføre eldreombudet

5 817

11 634(+5 817)

714

Folkehelse

60

Kutt i områdesatsning i Oslo

87 930

83 430(-4 500)

70

Rusmiddeltiltak mv.

186 480

161 480(-25 000)

74

Avvikle ordningen med skolefrukt

21 648

0(-21 648)

732

Regionale helseforetak

70

Styrke sykehusøkonomien, flere intensivplasser, 100 nye LIS1-stillinger, kjøpe ledig privat kapasitet, døgnplasser i psykiatrien og innkjøp av medisiner.

1 555 946

3 743 946(+2 188 000)

72

Legge ned Helse Sør-Øst RHF

70 476 240

70 151 240(-325 000)

73

Legge ned Helse Vest RHF

24 904 372

24 787 372(-117 000)

74

Legge ned Helse Midt-Norge RHF

18 570 248

18 450 248(-120 000)

75

Legge ned Helse Nord RHF

16 114 074

16 000 074(-114 000)

82

Investeringslån modernisering av Ålesund sjukehus

9 970 132

10 090 132(+120 000)

746

Statens legemiddelverk

1

Raskere metodevurderinger

375 521

385 521(+10 000)

761

Omsorgstjeneste

21

Eldremilliard og videreføring av Leve hele livet

167 500

1 210 500(+1 043 000)

63

Investeringstilskudd til omsorgsplasser

1 248 882

2 569 482(+1 320 600)

73

Løvemammaenes Bære sammen

75 272

76 172(+900)

79

Tilskudd lavterskeltilbud for personer med demens

153 079

158 079(+5 000)

762

Primærhelsetjeneste

63

Økning i basistilskuddet fra 1. januar

626 441

866 441(+240 000)

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Psykisk helsehjelp til eldre

217 166

242 166(+25 000)

62

Tilskudd til rus- og psykisk helsehjelp gjennom fritt behandlingsvalg

443 766

843 766(+400 000)

72

Mental helses hjelpetelefon, Frelsesarmeens rusomsorg og tilskudd til frivillige organisasjoner med tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper

512 765

594 765(+82 000)

2751

Legemidler mv.

70

Redusere egenandelstaket med 500 kroner, reversere egenandelsøkningen på legemidler og fjerning av egenandeler for folk under 18 år. (ses under post 72 og kap 2752)

12 825 500

13 314 500(+489 000)

72

Redusere egenandelstaket med 500 kroner, reversere egenandelsøkningen på legemidler og fjerning av egenandeler for folk under 18 år. (ses under post 70 og kap 2752)

2 188 000

2 280 000(+92 000)

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Redusere egenandelstaket med 500 kroner, reversere egenandelsøkningen på legemidler og fjerning av egenandeler for folk under 18 år. (ses under kap 2751 post 70 og 72)

8 114 000

8 395 000(+281 000)

Sum utgifter

260 529 435

266 188 604(+5 659 169)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

1 917 547

1 917 547(0)

Sum netto

258 611 888

264 271 057(+5 659 169)

3.4 Innledende merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha et like godt helsetilbud, uansett hvor i landet man bor, kommer fra eller hvor mye man tjener. I dag har Norge et helsevesen i toppklasse, men også et helsevesen der vi mangler ansatte og for mange må vente for lenge på god hjelp. Det er på tide å ruste opp, og å sikre en stabil og forutsigbar helsetjeneste basert på tillit til fagpersoner og pasienten, der forskjellene reduseres.

Styrket sykehusøkonomi

Dette medlem viser til at sykehusene trenger økte budsjettrammer om de skal ivareta sitt ansvar på en ansvarlig og god måte. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett å øke sykehusbudsjettene med 1 mrd. kroner, der den største delen går til å styrke grunnbemanningen. Å sikre nok folk på jobb, og et arbeidsliv der hele og faste stillinger er normalen, er en forutsetning for å løse den bemanningskrisen vi ser i helsevesenet. Videre er det nødvendig at utdanningsstillinger og LIS1-stillinger, barnepalliative team og døgnplasser innfor psykisk helsevern får øremerkede tilskudd.

Dette medlem påpeker at vi trenger en ny og bedre forvaltning av sykehusene, som inkluderer å avvikle helseforetaksmodellen. I dag blir sykehusene styrt etter bedriftsmessige vurderinger og ikke etter samfunnsmessige prinsipper og behov. Det er nødvendig å avvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering og skille mellom drift og investering, slik at finansieringen av nødvendige nye sykehusbygg ikke går ut over dagens pasienter og ansatte. Vi ser stadig vekk at fødselsomsorgen og psykiatrien blir nedprioritert og får lite ressurser sammenlignet med behovet, med dagens innsatsstyrte finansiering. Det er derfor nødvendig med en øremerket tilleggsbevilgning til døgnenhetene innen psykisk helsevern for å kunne bygge opp kapasiteten etter mange år med nedbygging.

LIS1-stillinger for å kunne rekruttere fagpersoner innenfor helsefeltet er nødvendige. Derfor er det viktig å ikke redusere antall LIS1-stillinger når vi vet at dette er en av flaskehalsene i helsevesenet, og at det alltid er tre ganger så mange søkere som det er plasser.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener at det er positivt at regjeringen ser behovet for flere medisinutdanninger, og støtter regjeringens forslag om flere utdanningsplasser ved universitetet i Tromsø. Det er underlig at regjeringen ikke har fulgt opp med en tilsvarende økning hvor studentene har sin praksislæring, og hvor ytterligere lærekrefter må hentes, nemlig i sykehusene i Helse Nord. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en ekstra bevilgning til utdanningsstillinger i Helse Nord, og ønsker at disse opprettes primært i distriktet.

Frivillige organisasjoner og sivilt samfunn

En sterk og uavhengig sivil sektor er en forutsetning for demokratiet. På helsefeltet er det et mangfold av organisasjoner og institusjoner som av ulike grunner mottar støtte over statsbudsjettet eller gjennom søkbare ordninger bevilget over budsjettet. Dette er et gode og et viktig supplement til offentlige tjenester. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett foreslo å øke en rekke av tilskuddsordningene og flere av de navngitte tiltakene.

Dette medlem påpeker at det med jevne mellomrom kan være fornuftig å sikre en bedre balanse mellom navngitte tiltak i budsjettet og søkbare tilskuddsordninger. Det er imidlertid helt nødvendig at slike justeringer gjøres på en ryddig og tydelig måte og i dialog med organisasjoner og tiltak som er avhengige av støtte. Det er bekymringsfullt når så mange organisasjoner opplever usikkerhet som vi har sett i år, og det er avgjørende at Helsedirektoratet nå sikrer god dialog, evner å justere retningslinjer og legger opp til forutsigbare og gode prosesser. Ikke minst er det nødvendig å gjøre flere av tilskuddsordningene flerårige.

Todelt helsevesen

Dette medlem mener at alle skal ha råd til å få nødvendig helsehjelp. Dessverre ser vi nå at mangelen på kvalifiserte helsearbeidere, samtidig med en økning i etableringen av kommersielle helsetjenester, legger opp til et todelt helsevesen. Når de som har god råd, enkle utfordringer og er bosatt sentralt har bedre tilgang på helsetjenester, har vi store utfordringer. Det er nødvendig å regulere de kommersielle helsetjenestene og sikre at helsepengene våre går til offentlige helsetjenester, og begrense mulighetene til å støvsuge markedet for kvalifisert helsepersonell. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor har støttet regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg, og mener det er rom for flere tiltak for å styrke det offentlige helsevesenet. Dette er tiltak som å sikre kontroll med de helprivate allmennlegetjenestene, redusere bruken av kommersielle vikarbyråer og fjerne kompensasjon for merverdiavgift i sykehusene, for å nevne noen.

Gebyret for ikke møtt

Dette medlem mener at prinsippet om at alle skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester, utfordres av økende egenandeler før man når frikortgrensen. Nylig fastslo Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) at egenandelsordningen hindrer noen pasienter i å oppsøke og å få nødvendig helsehjelp. Regjeringens forslag om å øke «ikke møtt»-gebyret er uklokt når vi samtidig kan fastslå at vi ikke har gode system som fanger opp pasienter med betalingsvansker og pasientene ikke alltid forteller dette selv. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett foreslo å reversere regjeringens økning.

Tannhelse

Dette medlem mener at tannhelse fortsatt er et hull i velferdsstaten, og at mange ikke har råd til nødvendig behandling. Det er ingen god grunn til at det koster mer å gå til tannlegen enn til legen. Gjennom forhandlinger med regjeringen for budsjettåret 2022 fikk Sosialistisk Venstreparti gjennom en rekke forbedringer i tannhelsetilbudet, deriblant billigere tannhelse for 21- og 22-åringene, å styrke de tilrettelagte tannhelsetjenestene og generelt å styrke de offentlige tannhelsetjenestene. I tillegg ble det satt ned et utvalg som skal foreslå hvordan en full tannhelsereform kan gjennomføres.

Dette er bare starten på en tannhelsereform. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett foreslo å bruke 1 mrd. kroner på tannhelse i 2023 for å sikre videre styrking av tannhelsetjenestene. Ved å sikre flere personer rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, til reduserte priser, får vi både styrket det offentlige tannhelsetjenesten og sikret flere tilgang på billigere tjenester. I sitt alternative budsjett foreslo Sosialistisk Venstreparti at personer opp til 30 år og personer over 75 år prioriteres. Videre er det nødvendig å sikre at fylkeskommunen får nødvendige midler til å styrke tjenestene, og at de spesialiserte og tilrettelagte tjenestene får nødvendig økning i bevilgninger for å kunne forske og tilby tjenester til de som trenger det mest.

Investeringstilskudd

Dette medlem viser til at behovet for sykehjemsplasser, dagsenter og omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede er stort i kommunene, og behovet vokser i takt med at befolkningen blir eldre. Det har derfor vært svært klokt at staten og kommunene over år har hatt et felles spleiselag hvor staten gjennom Husbanken har gitt et investeringstilskudd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett foreslo at ordningen får tilskudd også i 2023, i motsetning til regjeringens foreslåtte kutt.

Folkehelseinstituttet og kompetansemiljøer

Dette medlem viser til at Folkehelseinstituttet i løpet av koronapandemien har lagt ned et svært tungt og viktig arbeid. Mye av dette må følges opp videre, nå når vi fortsatt lever med koronaviruset.

Dette medlem mener at det er nødvendig med en rekke tiltak for å styrke kompetansemiljøer og mer omfattende forskning innenfor legemiddelproduksjon. Det må blant annet sørges for å sikre kompetanse om og produksjon av sentrale legemidler i Norge, både gjennom å styrke den nasjonale legemiddelindustrien og ved å etablere et selskap for statlig produksjon av legemidler, StatMed.

Dette medlem viser til at halvparten av befolkningen ikke har tilgang på likeverdige helsetjenester. Det er nødvendig å erverve mer kunnskap om og innsikt i kjønnsforskjeller for deretter å kunne implementere kunnskapen i utformingen av behandlingstilbud tilpasset begge kjønn.

SAMINOR er en større helse- og levekårsundersøkelse i den samiske befolkningen. Tidligere forskning viste større utbredelse av vold i nære relasjoner og dårligere helse hos den samiske delen av befolkningen. For at undersøkelsen skal bli god nok, påpeker dette medlem at det trengs betydelig mer midler til ordningen.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming har en viktig rolle i å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemming. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke deres bevilgning.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag i Innst. 2 S (2022–2023), hvor følgende prioriteringer fremgår:

Kap.

Post

Sak

Sum

Bemanning

(mill. kr.)

732

72–75

Ikke øke «ikke-møte»-gebyr

58

732

72–75

Økt grunnbemanning helseforetakene

600

732

72–75

LIS1-stillinger

35

732

72–75

Bemanningstiltak Helse Nord

50

732

72–75

Distriktststillinger Helse Nord, opptrapping

38

732

72–75

Barnepalliative team

50

732

72–75

Psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, døgn

219

Organisasjoner mv.

714

79

Psykisk helse- og rusarbeid i skole og høyere utdanning

5

714

21

Tilskudd til Spør oss, seksualundervisning

2

762

61

Fengselshelsetjenesten

5

765

71

Bruker- og pårørendeorganisasjoner psykisk helse og rus

10

714

70

Tilskudd til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner

5

714

70

Rusmiddelanalysetjeneste

1

714

21

Tilskudd kompetanseheving ungdomsarbeidere om psykisk helse

2

761

73

Jødisk bo- og seniorsenter

2,7

714

21

Seksuell helse primærhelsetjenesten

7

781

79

Tilskudd til Norsk pasientforening og Landsforeningen for uventet barnedød

8

Øvrige satsinger

761

69

Investeringstilskudd

1 020,6

717

(NY) 50

Forprosjekt StatMed

5

780

50

Forskning kvinnesykdommer

5

762

70

Tilskudd til Senter for samisk helseforskning for gjennomføring av SAMINOR 3

20

761

75

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

3

745

1

Drift av koronasertifikat, FHI

30

745

1

Fortsatt overvåkning av covid-19 og influensa i Norge, FHI

40

732

72–75

Kutt i bruk av bemanningsselskaper i hf

-150

732

72–75

Lønnsfrys og ved naturlig avgang ikke erstatte ledere i helseforetak

-5

732

82

Kutt i investeringslånet til nye OUS

-655

3.5 Innledende merknad fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Veksten i de kommersielle helsetjenestene har skutt fart. Samtidig står vi overfor en alvorlig mangel på helsepersonell. Det offentlige helsevesenet er truet. Dette medlem mener at det må være et mål for helsepolitikken at den skal utjevne forskjellene og sikre lik rett til helse for alle.

Økonomisk motivert nedbygging av helseberedskapen gjør oss mindre robuste i møte med kriser. Både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må styrkes. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslo at det også bevilges midler til StatMed for produksjon av legemidler og vaksiner.

Styrke sykehusene

Dette medlem viser til at alle helseforetakene har røde tall i budsjettet og drar med seg store underskudd inn i det neste året. Innsparingstiltakene i sykehusene er nå så inngripende at de går ut over både ansatte og pasienter. Dette medlem er kritisk til effektiviseringskutt i helseforetakene. Dette medlem mener disse kuttene må reverseres, og støtter all styrking av sykehusøkonomien.

Dette medlem viser til at regjeringen med budsjettforslaget setter mange investerings- og byggeplaner for sykehusene andre steder i landet på vent samtidig som de bevilger 1,4 mrd. kroner til utviklingen av Nye Oslo universitetssykehus (OUS). Dette medlem viser til at planene for Nye OUS har vært svært omdiskutert og har møtt dyp bekymring og kritikk fra ansattes fagforeninger, et samlet fagmiljø på OUS, planmyndighetene i Oslo og flertallet i bystyret. Samtidig er økte byggekostnader med på å tilføre enda mer usikkerhet og risiko til prosjektet. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne lånebevilgningen til OUS og flyttet midlene til vedlikehold etter behov ved ulike sykehus som står i en prekær situasjon.

Dette medlem mener sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring, slik at prioriteringer følger helsefaglige vurderinger, gjennom å avvikle innsatsstyrt finansiering og sikre full rammefinansiering av sykehusene. Dette medlem mener økt rammefinansiering er spesielt viktig for de feltene som har lidd mest når sykehus drives som butikk, nemlig føde- og barselomsorgen, psykisk helsevern og ettervern i rusomsorgen.

Dette medlem understreker at midler som er bevilget til sykehus, må gå til befolkningens helsetilbud og ikke havne i private lommer. Kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester og må derfor avvikles, slik regjeringen skriver i Hurdalsplattformen, men ikke følger opp i forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S (2022–2023)).

Dette medlem påpeker at de offentlige velferdstjenestene er avgjørende for velfungerende samfunn, og at tjenestene mange steder er truet av mangel på helsepersonell. I dag er utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helsesektoren til stadig økende priser en alvorlig økonomisk belastning på helseforetakene. Det svekker samtidig helseberedskapen og går ut over ansatte på sykehusene når grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig. Dette medlem vil erstatte bruk av innleie fra bemanningsbyråer med faste stillinger og offentlige vikarpooler. Dette vil gi bedre kvalitet på tjenestene og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dette medlem mener bemanning av offentlig velferd er en offentlig oppgave.

Stans økningen i egenandeler

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag har valgt å øke egenandelstaket, egenbetalingsandelen på blåreseptmedisiner og gebyret for ikke å møte til timeavtaler i sykehuset. Folk som har dårlig råd, har også ofte dårligere helse. Dette medlem mener derfor at helsehjelp må bli billigere, ikke dyrere, og viser til at Rødt foreslo å reversere alle økninger i egenandeler i helse i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser til at Ukom i høst publiserte en rapport der de påpekte at betalingsvansker kan utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko, samt at ordningen med «ikke møtt»-gebyr ikke er evaluert, og at det derfor ikke er kjent om gebyret fører til ønsket økt oppmøte, eller om det kan være andre tiltak som har større effekt.

Tennene er en del av kroppen

Dette medlem påpeker at når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse. Regjeringserklæringen presiserer at tannhelse bør likestilles med andre helsetjenester, men regjeringen gjør ingenting med det i sitt forslag til statsbudsjett. Dette medlem mener det er behov for gratis offentlig tannhelsetjeneste, og viser til at det i Rødts alternative budsjett ble foreslått å fase inn en tannhelsereform som allerede neste år vil gi over 1 million personer billigere tannhelsetjenester. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 prosent av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative budsjett ble foreslått satt av 2,9 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle, med en utvidelse av reformen år for år. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år. Dette medlem viser også til at Rødt foreslo å øke takstene for stønad til tannbehandling med forventet pris- og kostnadsvekst og øke tilskuddet til tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med odontofobi (TOO).

Kvinnehelse og reproduktiv helse

Dette medlem mener kunnskapen om kvinnehelse og kvinners tilgang til gode helsetjenester må styrkes. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 50 mill. kroner for å sikre gratis prevensjon til kvinner under 25 år samt alle kvinner uten inntektsgivende arbeid. Dette medlem viser til at fødsels- og barselomsorgen de siste årene har vært under hard kritikk fra kvinner som har opplevd å ikke få den hjelpen de har hatt behov for. Dette medlem mener at markedstenkningen på sykehusene har gått spesielt hardt ut over fødsels- og barseltilbudet, og Rødt tar i sitt alternative budsjett grep for å fjerne innsatsstyrt finansiering og styrke rammefinansieringen av føde- og barselavdelingene. Rødt foreslo også i sitt alternative budsjett å bevilge penger til å styrke jordmorkapasiteten i kommunene, Ammehjelpen og flerkulturell fødselshjelper. Dette medlem mener det også er behov for økte ressurser til forskning på kvinnehelse, og viser til Rødts alternative budsjett, som foreslo bevilget 20 mill. kroner til forskning på kvinnehelse.

Fastlegeordningen

Fastlege til alle er en viktig forutsetning for et fungerende helsevesen, og Rødt mener det er positivt at regjeringen har prioritert midler til å øke basistilskuddet. Dette medlem er allikevel kritisk til den foreslåtte omleggingen av tilskuddet og peker på at knekkpunktet, som ble innført for å redusere arbeidsbelastningen og gjøre det mer attraktivt for yngre leger å bli fastlege, har hatt bred tilslutning blant legene, og at den foreslåtte ordningen med risikojustering ikke er blitt ordentlig utredet og konsekvensanalysert. Dette medlem viser til at Den norske legeforening i sitt høringsinnspill understreker at det er viktig at disse ordningene utvikles i dialog med partene for å sikre at den blir mest mulig treffsikker.

Dette medlem viser til at flere kommuner har klart å rekruttere leger til fastlegehjemler som har stått tomme, ved å lyse ut stillingen som kommunal stilling. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som foreslo å bevilge midler til kommunene slik at flere kommuner skal kunne ta i bruk denne muligheten for å sikre nok fastleger.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å styrke bevilgningen til en rekke navngitte organisasjoner på statsbudsjettet og flyttet noe av midlene over på søkbare tilskuddsordninger. Dette medlem viser til at en rekke organisasjoner som fram til nå har hatt øremerkede midler, nå står i en situasjon der de ikke vet om de har midler til å lønne ansatte eller betale husleia om kort tid. Dette medlem er ikke uenig i at tilskuddsordningen har fordeler framfor øremerkede bevilgninger direkte over statsbudsjettet, men viser til at organisasjonene ikke har fått tid til å forberede seg, og at det råder mye usikkerhet om kriterier og innretning på ordningene. Dette medlem vil derfor foreslå at det opprettes en ordning som sikrer disse organisasjonene driftsmidler i en overgangsfase.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner er sentrale i stadig flere redningsaksjoner i Norge, og at pandemien viste oss at frivillig helseberedskap er en betydelig ressurs i tillegg til de offentlige tjenestene under kriser og ekstraordinære hendelser. For å sikre og styrke denne delen av beredskapen foreslo Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner i støtte til helseberedskapsarbeidet i Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene.

Tilskudd til omsorgsbygg i kommunene

Dette medlem mener helse- og omsorgstjenestene i kommunene må styrkes, ikke svekkes. Aktiviteten i kommunehelsetjenesten er i vekst på grunn av flere eldre og overdragelse av ansvar og oppgaver som tidligere har ligget til spesialisthelsetjenesten. Mange kommuner har stram økonomi og strever med å sikre nødvendige helsetjenester til innbyggerne sine, og uten tilskudd fra staten vil disse ikke kunne gjøre nødvendige investeringer og rehabiliteringer i omsorgsbygg uten at det går ut over tjenestene til befolkningen. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å reversere regjeringens milliardkutt på støtte til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger.

Rus og psykisk helse

Dette medlem viser til at psykisk helse har vært en salderingspost i mange år, og at det er lange køer og et trangt nåløye for å få hjelp. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo å sette av penger til en pilotordning der kommunene kan få tilskudd til finansiering av psykologer, og foreslår også å reversere kuttene i tilskuddene til frivillige og ideelle tiltak på rusfeltet. Dette medlem mener også at helsetjenestene i fengslene må styrkes, slik at det er tid og rom for helsehjelp og rusforebyggende tiltak. Rødt foreslo derfor i sitt alternative budsjett å bevilge midler til flere spesialsykepleiere i fengselshelsetjenesten.

Folkehelse

Dette medlem viser til at Norge har ansvar for den samiske urbefolkningen. Å ha oppdaterte statistiske data og kunnskap om urfolk er ansett som helt sentralt av FN og Europarådet for at stater skal kunne oppfylle sine menneskerettighetsforpliktelser. Det er ti år siden sist det ble gjort en helsekartlegging av den samiske befolkningen. Dette medlem påpeker at for å kunne overvåke helsa og yte likeverdige helsetjenester til den samisk befolkningen er det helt sentralt å ha forskningsbasert kunnskap om samers helse og levekår. Derfor foreslo Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner til SAMINOR 3.

Dette medlem understreker at helsehjelp er en menneskerettighet, og at menneskerettigheter skal følge mennesker og ikke papirer. Såkalte «papirløse» må ha rett på helsehjelp, også ut over det akutte.

Vold mot kvinner og voldtekt er et folkehelseproblem og samfunnsproblem og må behandles deretter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslo en økt satsing på arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner over helsebudsjettet, justisbudsjettet og barne- og likestillingsbudsjettet.

Dette medlem viser til Rødts forslag til alternativt budsjett på helseområdet:

Alle tallene i Rødts budsjett er relative til regjeringens budsjettforslag:

Kap

Post

Forslag

Beløp (i mill. kr)

Innfase gratis tannhelse

2711

72

Egenandelstak på 2 500 kr, 40 pst. refusjon over dette beløpet

2 880

2711

72

Øke takster for stønad til tannbehandling med forventet pris- og kostnadsvekst

10

2711

72

Styrke TOO (Tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med odontofobi)

20

Lavere egenandel for helsetjenester

2752

72

Redusere egenandelstaket: Reversere regjeringas økning

156

2752

70–72

Reversere økningen i egenandeler på blåresepter

97

Flere

flere

Gratis helsetjenester for alle opp til 18 år

102

732

72–75

Reversere økningen i «ikke møtt»-gebyret

75

Styrke sykehusene

732

72–75

Styrke grunnfinansiering av sykehusene og reversere regjeringens effektiviseringskutt

600

732

72–75

Styrke bemanningsenhetene i helseforetakene

384

732

72–75

Rekrutteringstiltak og styrking av grunnbemanningen

1 000

732

72–75

Kutte bruk av innleie fra bemanningsbyråer

-1 384

732

72–75

Kutte toppdirektørenes lønn ned på nivå med helseministerens

-2,8

732

72–75

Redusere konsulentbruk i helseforetakene

-160

732

82

Styrke investeringer, vedlikehold og rehabilitering av sykehus

1 439

732

82

Ikke bevilge investeringslån til planer om nedleggelse av Ullevål sykehus

-1 439

732

70

Reversere kutt i 31 LIS1-stillinger

31

Demokratisk helsevesen – ikke markedstenking

732

72–75

Omfordele fra innsatsstyrt finansiering til basisbevilgning

36 779

732

76

Avvikle innsatsstyrt finansiering

-36 779

732

71

Omfordele fra resultatbasert finansiering

612

732

71

Avvikle resultatbasert finansiering

-612

740

72–75

Avvikling av nøytral mva. for regionale helseforetak

7 329

740

80

Kompensere for avvikling av nøytral mva. for regionale helseforetak

-7 329

Styrke helseberedskapen

2751

NY

StatMed: Produksjon av legemidler og vaksiner i Norge

40

NY

Styrke frivillig helseberedskap gjennom organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening og Røde Kors

30

745

1

Styrke Folkehelseinstituttet

20

Seksuell og reproduktiv helse

2790

70

Innfasing av gratis prevensjon: gratis prevensjon opp til 25 år

30

2790

70

Innfasing av gratis prevensjon: gratis prevensjon til alle uten inntektsgivende arbeid

20

732

79

Flerkulturell fødselshjelper (doula)

2,6

714

79

Styrke Ammehjelpen

1,5

Rusomsorg og psykisk helse

762

61

Styrking av psykisk helse- og rusarbeid i fengslene

15

765

63

Flere fontenehus, arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske problemer

15

765

72

Tilskudd til frivillig rusforebyggende innsats: reversere kutt ved å øke tilskuddspotten

20

714

NY

Prøveordning for trygdefinansiert psykologhjelp i kommunene

30

Folkehelse

765

21

Forebygge voldtekt og vold i nære relasjoner

30

733

21

Rehabiliteringsreform: opprette et ekspertutvalg om rehabiliteringsreform

10

762

60

Helsehjelp til papirløse

5,0

762

50

Øke bevilgning til forskning på kvinnehelse

20

762

783

SAMINOR 3: styrke forskning på samisk helse

10

Tilskudd til frivillige

765

72

Overgangsstøtte til organisasjoner som har mistet driftsmidler

20

761

Investeringstilskudd til kommuner for heldøgns omsorgsplasser

761

63

Reversere kuttene i tilskudd til bygging og rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser

1 019

Sum

5 146

3.6 Innledende merknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke rammeområde 15 med 3 900 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023).

Dette medlem vil fremheve viktigheten av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, tilgjengelige tjenester, folkehelsetiltak og habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Dette medlem vil understreke viktigheten av at helsevesenet skal være en god arbeidsplass, og at gode rammer og betingelser er viktig for ansatte.

Primærhelsetjenesten

Dette medlem viser til at fastlegene er navet i helsevesenet. Antallet som ikke har fastlege er økende, og over 200 000 personer står uten fastlege i november 2022. Dette medlem mener det er et stort behov for å gjennomføre enkle tiltak som styrker ordningen, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å gjøre økningen i basistilskuddet helårlig allerede fra 2023 samt å ikke legge om til et risikojustert basistilskudd slik regjeringen har foreslått. Det er samtidig også viktig at rekrutteringen styrkes, og derfor er det også viktig at antallet LIS1-plasser fortsetter å øke, slik at færre leger blir sittende i kø mens de venter på å starte med sin spesialisering. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å beholde de 31 LIS1-plassene som ble opprettet av regjeringen Solberg i budsjettet for 2022, samt å legge til 100 nye plasser for å sikre at flest mulig av de som står i kø, får gjennomført spesialiseringen.

Dette medlem viser til at helsetjenestene består av en rekke oppgaver og ansvarsområder der det er ulike yrkesgrupper som har best kompetanse til å løse ulike oppgaver. Sykepleiere bruker for eksempel en for stor andel av sin arbeidsuke på oppgaver som kan løses av blant annet helsefagarbeidere og renholdere, og dette medlem mener det bør legges til rette for større grad av samarbeid og teamkoordinering for å sikre at alle oppgaver løses på det mest hensiktsmessige nivå.

Sykehusene

Dette medlem mener det er stort behov for å styrke sykehusenes økonomi i en krevende situasjon med sterk prisvekst. Dette medlem påpeker at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke kompenserer sykehusene for prisveksten, og er bekymret for de potensielle konsekvensene dette kan ha for pasienter og ansatte som allerede står i en presset situasjon. Dette kombinert med økende ventetider gjør at dette medlem mener det er behov for å styrke sykehusene slik at de kompenseres noe inn i et krevende 2023. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke sykehusene med 2 mrd. kroner i 2023.

Dette medlem viser til at sykehusene har mange yrker representert blant sine ansatte, og mener det er viktig og riktig å styrke det tverrfaglige samarbeidet der oppgavene plasseres hos den gruppen de passer best hos. For å avlaste sykepleierne, men samtidig sørge for at viktige oppgaver for drift og behandling gjennomføres, mener dette medlem det er behov for flere helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprette 100 nye helsefagarbeiderstillinger i spesialisthelsetjenesten for å avlaste de øvrige yrkesgruppene.

En verdig alderdom

Dette medlem viser til at antallet eldre i Norge øker, både fordi vi lever lenger, og fordi flere får behandling og overlever alvorlig sykdom. Det er bra. Fellesskap og aktivitet i hverdagen er viktig for alle, og det blir ikke mindre viktig når man blir eldre. Under koronapandemien var det mye fokus på ensomhet blant eldre. Vi vet at mange var ensomme før pandemien, og at mange fortsatt er det. Dette medlem mener derfor det er viktig å beholde det gode fokuset på arrangement, aktivitet og fellesskap blant både hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å videreføre en felles støtteordning for aktivitet og fellesskap basert på støtteordningene som ble opprettet under pandemien. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 20 mill. kroner til denne støtteordningen i sitt alternative budsjett.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av å forebygge digitalt utenforskap. Tjenester som alle innbyggere er avhengige av, må være tilgjengelige for alle, uavhengig av digital kompetanse. Samtidig bør alle som ønsker å bli trygge digitale brukere, ha muligheten til det gjennom for eksempel kurs og opplæringsarenaer i regi av kommunen sin.

Et godt sted å bo er viktig hele livet. Dette medlem vil understreke viktigheten av forutsigbarhet for kommunene i planleggingen av blant annet sykehjem og vil opprettholde investeringstilskuddet som regjeringen foreslår å fjerne, samt legge til 1 000 nye plasser.

Folkehelse

Dette medlem viser til at gode rammer er viktig for å legge til rette for gode valg. Folkehelsearbeidet må innebære at aktivitet i hverdagen er tilgjengelig, idrett og friluftsliv er reelle muligheter, og sunne matvarer må være billigere, slik at det er lettere å velge sunt. Dette medlem viser til at alkohol koster samfunnet store summer årlig både direkte og indirekte, og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ville øke alkoholavgiftene.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Dette medlemviser til at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er under sterkt press. Dette medlem er bekymret for kompetanseflukten fra føde- og barselavdelingene og mener det er behov for å vurdere finansieringssystemet, slik at avdelingene belønnes for den behandlingen som er best for mor og barn, og ikke bare etter flest mulig inngrep og mest mulig behandling.

Dette medlem vil fremheve det viktige arbeidet Ammehjelpen gjør, og mener samtidig at det er behov for å styrke denne kompetansen i andre deler av helsevesenet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å doble bevilgningen til Ammehjelpen for 2023, slik at det viktige arbeidet de driver, kan nå enda flere som har behov for hjelp og trygghet i starten av tiden som nybakte foreldre.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti over lengre tid har vært opptatt av å styrke helsestasjonene, både generelt og med bedre tilgang til fysioterapeut ved at det for eksempel er ansatte fysioterapeuter på helsestasjonene. Dette medlem vil særlig trekke frem at mange fødekvinner går med plager og problemer over lang tid uten å vite hvor de skal henvende seg for å få hjelp, eller om det finnes hjelp. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett 30 mill. kroner til flere fysioterapeuter på helsestasjonene, slik at hjelpen skal være lett tilgjengelig.

Ideelle aktører

Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. For Kristelig Folkeparti er det samfunnssynet og den egenarten som disse organisasjonene representerer, viktig. Dette medlem er bekymret for hva regjeringens forslag om avvikling av fritt behandlingsvalg vil bety for pasientene som trenger de tilbudene de ideelle virksomhetene representerer, særlig innen rusbehandling og psykisk helse. Dette medlem er bekymret for at regjeringens ideologiske skylapper vil bidra til at flere ikke får den behandlingen som vil hjelpe dem, eller at de blir stående lenger i kø. Dette medlem savner på generelt grunnlag en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor fra regjeringens side.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår at de fleste tildelinger til ideelle og frivillige organisasjoner heretter skal gjøres via søknadsbaserte ordninger som administreres av Helsedirektoratet. Dette medlem er bekymret for om kriteriene i disse tilskuddsordningene vil favne alle organisasjonene som har fått midler tidligere, og er skeptisk til å i utstrakt grad bruke krav om for eksempel medlemsmasse og avtale med offentlige aktører som kommuner. Dette medlem mener det er særlig viktig å beholde aktører som ikke er medlemsorganisasjoner, innenfor felt som rus og psykisk helse. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsket å opprettholde alle øremerkingene i sitt alternative budsjett.

3.7 Innledende merknad fra Pasientfokus

Komiteens medlem fra Pasientfokus er direkte folkevalgt av velgere i Finnmark for å representere dem på Stortinget. Dette medlem viser til at norsk helselovgivning ikke gjør forskjell på folk. Alle pasienter i Norge har rett til like sykehustjenester til riktig tid og på riktig behandlingssted. Dette medlem viser til at det ikke finnes unntak i norsk helselovgivning – heller ikke for pasienter i Alta, Kautokeino og distriktene i Finnmark. Hele Finnmark trenger et tidsriktig teleteknologisk tilbud som kan sikre at pasientene alltid sendes til riktig sykehus og ikke omveien til et sykehus som mangler fagkompetanse på for eksempel akutt hjerte- og hjerneinfarkt.

Dette medlem mener det ikke skal gjøres forskjell på folk. Uansett hvem pasienten er – uavhengig av religion, etnisitet, politisk ståsted, rik eller fattig, mann eller kvinne, ung eller gammel, gravid, fødende, bestemor eller bestefar, áhkku ja áddjá, oldemor og oldefar – har alle like rettigheter under norsk helselovgivning. Dette medlem vil peke spesielt på at Norge er forpliktet til å sikre urfolks rettigheter, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rett til helsetilbud, og at regjeringen har sagt at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter.

Dette medlem viser til at Pasientfokus er særdeles opptatt av de som er i en sårbar situasjon i samfunnet – de som har dårlig økonomi, uhelse eller er utviklingshemmede. Mange mennesker i landet vårt er avhengige av tjenester fra det offentlige når det gjelder både bolig, økonomi, praktisk hjelp i hverdagen og arbeid/aktivitet. Mye av dette er kommunale oppgaver, men Stortinget legger avgjørende rammer gjennom lovverk og bevilgninger. Dette medlem viser til at Pasientfokus vil jobbe for bedre forhold for utsatte grupper og spesielt dem som har vansker med selv å hevde eller kreve sine rettigheter.

Helseberedskap som en del av totalforsvaret

Dette medlem viser til at Finnmark grenser til Arktis og Russland, og at det er bred enighet om at det er viktig at det bor folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske grunner. Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Dette medlem vil understreke at finnmarkingene må ha noe igjen for å være portvoktere til et uforutsigbart naboland og et Arktis med ressurskamper og et klima i endring med våtere, villere og røffere vær. Dette medlem viser til at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen stiller høyere krav til den sivile beredskapen, og at helsetjenestene utgjør en viktig del av vår sivile beredskap. Den offentlige helsetjenesten må sørge for beredskap og trygghet, både i hverdagen og i krisetider. Norge må ha en sykehusberedskap som kan håndtere større kriser. Hele landet, også Finnmark, må ha en desentralisert sykehusstruktur som gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus, og som sikrer beredskapen, jf. helseberedskapslovens formål. Dette medlem vil understreket behovet for at sykehusene i Finnmark styrkes med ressurser og kompetanse for å sikre økt beredskap i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Sykehusstrukturen i Finnmark er en nøkkel til å sikre akseptabel beredskap.

Helseberedskap har sammenheng med totalforsvaret

Dette medlem viser til at Kirkenes sykehus ligger utsatt til, og ved et eventuelt angrep vil østfylket raskt være uten sykehusdekning. Også Hammerfest sykehus er utsatt. Sykehuset ligger inntil naturgassanlegget på Melkøya og er med det utsatt for både terror og større ulykker, f.eks. en gasseksplosjon. Hammerfest sykehus ligger dessuten værutsatt til, både ved ekstremvær og i vanlige vintre med fokk og rokk som stenger veien og dermed ute- og innestenger pasienter til og fra sykehuset. I mange tilfeller er luftveien også stengt, slik at pasienter som skal til et høyere behandlingsnivå, risikerer å ikke få adekvat helsehjelp i tide. Dette er sårbarhetselementer som etter dette medlems syn må sees i sammenheng med totalforsvaret som Helse Nord er en del av.

Krisehåndtering er spesielt utfordrende i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er annerledesfylket der avstandene er store og helsetjenestene spesielt sårbare. For å styrke totalberedskapen i Finnmark er det nødvendig med et totalberedskapsblikk på Finnmarks sykehus. Dette medlem viser til at Finnmarks utfordringer ikke kun handler om mangel på fagfolk og helseberedskap, men også om mangelen på infrastruktur. Vi må ha beredskap innen helse og infrastruktur som gir livstrygghet og opprettholder bosettingen i Finnmark.

Dette medlem viser til at Finnmark er et fylke med samferdselsutfordringer, og vil peke på at pasienter fra Finnmarks største by Alta har 140 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest, på veier som er rasutsatte, og som ofte er stengt eller kolonnekjørt. Kautokeino har ikke beredskapsflyplass, men kun en veistrekning på 280 kilometer til lokalsykehuset i Hammerfest. Befolkningen i Alta og Kautokeino må gjennom værutsatte reiser for å komme til sykehuset. I tillegg til at flyplassen i Hammerfest kan være stengt grunnet dårlig vær, viser Statens vegvesens rapporter at det ofte er kolonnekjøring på E6 Sennalandet, og rv. 94 Kvalsund bru–Hammerfest er ofte kolonnekjørt eller midlertidig stengt. Dette er en strekning i Vest-Finnmark som alle som ikke kan benytte sjøveien, er avhengige av. Også pasienter fra for eksempel Karasjok og Porsanger som skal på lokalsykehuset, blir berørt av vinterstengte veier. E6 Hatter er ofte kolonnekjørt og midlertidig stengt.

Dette medlem mener flyplassene i Finnmark må brukes til det beste for pasientene. Et godt flytilbud er viktig også for pasienter som skal på dagsturer til for eksempel Universitetssykehuset i Tromsø. Flyrutetilbudet i Finnmark må tilpasses slik at pasienter får kortest mulig ventetid før hjemreise. En pasient som har time hos legen i Tromsø kl. 12.00, må ofte reise fra sin bopel i 04-tiden om morgenen og er ikke hjemme før rundt midnatt samme dag. Dette gjelder for eksempel pasienter fra Kautokeino og andre indre og ytre strøk i Finnmark. Dette medlem mener Pasientreiser HF er nødt til å endre sin praksis i møte med disse pasientene.

Dette medlem viser videre til at Kautokeino er en urfolkskommune og den største reindriftskommunen i Norge. Kommunen er Norges største kommune i areal. Kautokeino er en av kommunene i Finnmark som ligger mest avsides til med hensyn til sykehus. Samisk og norsk er likestilt, og Kautokeino er en viktig part i det såkalte samiske språkforvaltningsområdet. Men om kommunen er tospråklig, er det ikke slik at «alle» snakker begge språkene like godt. Særlig merkes det når sykdom inntreffer. Dette medlem viser til at det samiske språk har få ord som beskriver smerte, og det er ofte slik at når folk er syke, husker de hjertespråket, men glemmer ordene på norsk. Det betyr at pasienter i Kautokeino er særlig utsatt av flere grunner. Sammenlignet med andre kommuner i Finnmark, med samme eller lavere innbyggertall, har Kautokeino et dårligere beredskapstilbud. Kautokeino må bli ivaretatt beredskapsmessig på like vilkår som andre kommuner i Finnmark.

Dette medlem mener at den gamle militære flyplassen i Kautokeino må oppgraderes til beredskapsflyplass for ambulansefly. Det er 280 kilometer fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest. Med bil er det over 4 timers reisevei. En beredskapsflyplass i Kautokeino vil skape trygghet for befolkningen.

Dette medlem viser til at veien fra Kautokeino mot Alta og Hammerfest, E45 Kløfta, er særlig rasutsatt, og strekningen er vanskelig å kjøre vinterstid. E45 er eneste hovedinnfartsåre til Finnmark når E6 fra Troms til Finnmark er stengt grunnet dårlig vær eller ras. Vogntog som transporterer varer inn til Finnmark og fisk ut av Finnmark, har ofte store problemer grunnet glatte og svingete veier. Når veien er stengt, må pasienter fra Kautokeino kjøres via Karasjok og Porsanger til lokalsykehuset, og dette er en distanse på rundt 340 kilometer. Dette truer etter dette medlems syn pasientsikkerheten. Det er svært viktig med snarlig utbedring av E45 og etablering av beredskapsflyplass i Kautokeino. Videre må Kautokeino kommune bli en teleteknologisk foregangskommune for sykehustjenester i Finnmark, og tilsvarende teknologiske tilbud må innføres ved samtlige legevakter i Finnmark.

Fullverdig fødeavdeling og geriatrisk avdeling i Alta

Dette medlem viser til at Alta er Finnmarks største by. Ingen andre byer i Norge med samme innbyggertall som Alta har like lang tid til sykehus og akuttilbud. Det bor like mange mennesker i Alta som det gjør i sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen. Men de viktigste tilbudene, de som handler om selve livet, mangler: fødeavdeling, geriatrisk sengepost og et tidsriktig akuttilbud. Dette medlem viser til at på midten av 1970-tallet bodde det 11 500 mennesker i Alta, og det var 20 sykehussenger i Alta. I 2022 bor det over 21 000 mennesker i Alta. Befolkningsveksten skulle tilsi at antall senger ved Klinikk Alta nå var over 40. Status er at 10 av 20 sengeplasser ved Klinikk Alta står tomme av økonomiske årsaker.

Dette medlem viser til at det fra Alta til fødeavdelingen i Hammerfest er 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er det 280 kilometer. Dette medlem jobber for at kvinner fra Alta, Kautokeino og distriktene rundt skal få føde sine barn i Alta, på en fullverdig fødeavdeling i Alta. Ingen kvinner skal sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Det må aldri skje. Dette medlem jobber for at jordmorfølge må bli et lovfestet tilbud for alle gravide i distriktene i Finnmark og distriktene i Norge for øvrig.

Dette medlem mener at en fullverdig geriatrisk avdeling må etableres i Alta, eller i det minste en geriatrisk sengepost. De fleste eldre i Finnmark bor i Alta. Dette medlem mener at eldre mennesker med sammensatte sykdommer og sviktende funksjonsevne må få et helhetlig og tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud så nært sitt eget hjemsted som mulig. Det må bli helt slutt på at eldre mennesker sendes langt bort fra hjemstedet for undersøkelser og behandling. Ingen eldre skal måtte dø i Hammerfest alene fordi veien over fjellovergangen Sennalandet er stengt, eller fordi familien ikke rakk fram.

Likeverdig helsetilbud i Finnmark

Dette medlem viser til at Finnmark er det ultimate nordområdet i Norge. Finnmark er annerledesfylket, med et areal på størrelse med Danmark og med en befolkning på størrelse med innbyggertallet i Tromsø. Avstandene i Finnmark til lokalsykehusene skaper utrygghet – særlig ved akutte og livstruende sykdommer.

Dette medlem vil jobbe for at det skal skinne av helse- og sykehustjenestene i Finnmark. Dersom det er mulig med et tidsriktig pasientvennlig og klimatilpasset sykehustilbud i Finnmark, kan en slik modell spres til hele Distrikts-Norge. Dette medlem mener at Finnmark ikke må utvikle seg til å bli et permanent unntaksfylke når det gjelder norsk helselovgivning. Ingen pasienter med akutte livstruende hjerte-, hjerne- eller lungesykdommer skal sendes omveien til lokalsykehus i Finnmark, men direkte til UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) i Tromsø. Fiskeren skal tilbake til fiskebåten som yrkesfisker, ikke som hobbyfisker. Reindriftsutøveren skal tilbake til vidda som aktiv reindriftsutøver. Skiferarbeideren skal klippe stein i fremtiden, og butikkmedarbeideren skal tilbake til butikken som ansatt, og ikke kun som kunde. Dette medlem mener distriktslegenes kompetanse ikke må undervurderes. For å unngå prognosetap ved kritiske sykdommer som hjerte- eller hjerneinfarkt må leger ved samtlige legevakter i Finnmark kunne sende pasientene raskest mulig til riktig behandlingssted uten omveien om et av lokalsykehusene i Finnmark. Dette medlem mener at akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ikke skal overstyre legenes beslutninger. Det handler om pasientenes liv.

Dette medlem vil peke på at fylket er i en særstilling i landet med tanke på fylkets beliggenhet i Arktis og grense mot Russland. I tillegg vil klimaendringene påvirke vær og føreforhold og dermed pasienters muligheter til å komme seg til sykehus. Dette vil slå spesielt hardt ut i Finnmark, som fra før har store utfordringer med uvær og stengte veier.

Dette medlem mener at sykehusstrukturen i Finnmark må endres, og at Finnmarkssykehuset må legges administrativt under UNN HF i Tromsø. Fra pasientenes side vil det gi en enkel og helhetlig pasientbehandling. Dette bør være løsningen for fremtidens sykehusstruktur i Troms og Finnmark. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til hvordan Universitetssykehuset i Tromsø samhandler med UNN Narvik og UNN Harstad.

Dette medlem mener at tidstap må unngås for alvorlig syke pasienter. Alle hjerte- og hjerneslagpasienter, uansett hvor de bor i Finnmark, må sendes direkte til Universitetssykehuset i Tromsø. Finnmark har per i dag ikke tilgang til fagkompetanse på hjerte- og karsykdommer. Gjennom pasient- og pårørendehistorier bekreftet av epikriser har dette medlem sett at når pasienter sendes omveien om lokalsykehus i Kirkenes eller Hammerfest, påføres de ofte tidstap som gir prognosetap, uførhet og noen ganger tidlig død. Dette kan ikke aksepteres.

Dette medlem mener at det må opprettes flere akuttplasser for unge pasienter med psykiske lidelser i Alta. Det vil hele Finnmark tjene på. Det må ansettes flere psykiatere, slik at psykisk syke og rusavhengige får raskest mulig behandling. Ettervern må ikke tidsbegrenses, men gis i henhold til pasientenes behov.

Helseforetakene må ta klimaansvar

Dette medlem viser til Norges internasjonale forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp. Dette medlem mener at det må være en sammenheng mellom politiske beslutninger og statens egen gjennomføring av klimatiltak i statlige og halvstatlige virksomheter. Det må også gjelde for helseforetakene i Norge. De nye store sykehusene som bygges i Norge, vil føre til mer transport, ikke mindre. Det forekommer mye unødvendig pasient- og pårørendetransport. Dette medlem mener derfor at helseforetakene skal pålegges et større lokalt klimaansvar og pålegges fremtidsrettede løsninger med for eksempel distriktsvennlige teleteknologiske løsninger. I tillegg må fødeavdelinger bygges og opprettholdes nær der folk bor. Eldre må få sine geriatriske undersøkelser så nært hjemstedet som mulig. Pasienter må i fremtiden alltid sendes i riktig retning – aldri omveien via sykehus som må videresende pasienten grunnet manglende kompetanse, for eksempel ved lungesykdommer eller hjerte-, hjerne-, og karsykdommer. Dette medlem viser til at FNs klimarapport beskriver en fremtid med våtere og villere vær og flere stormfulle perioder. Det er en del av dette medlems forståelse av hvordan fremtiden i Norge og Finnmark kan bli. Dette medlem viser til at det er statens ansvar å sikre befolkningen mot fremtidens vær- og klimautfordringer.

Helseutdanningene og helseforskning

Dette medlem viser til at det er kritisk mangel på jordmødre i Norge. Det mangler et stort antall jordmødre både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Jordmødre må etter dette medlems syn få tilbud om heltidsstillinger, og det må utdannes flere jordmødre i Norge, også samisktalende.

Dette medlem mener det er behov for fire permanente sykepleierutdanninger i Finnmark, lokalisert til Kautokeino, Kirkenes, Alta og Hammerfest. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil trenge 28 000 sykepleiere i 2035. Dette medlem vil jobbe for å sikre sykepleierutdanninger permanent på flere steder i Finnmark, kvoter for videreutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT) som sikrer et gitt antall plasser til sykepleiere fra Finnmark, gode økonomiske støtteordninger og innføring av virkemiddelordninger også for sykepleiere. For å opprettholde kompetansen i distriktene er det viktig med distriktsrettet utdanning. I tillegg må det utdannes flere leger, spesialistsykepleiere og annet helsepersonell. Dette medlem mener dette er viktig også av beredskapshensyn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i. Det er behov for å utdanne flere sykepleiere, leger og andre helsearbeidere, og det er viktig at myndighetene legger til rette for å beholde og mobilisere allerede utdannede sykepleiere, leger og andre helsearbeidere. Dette medlem vil peke på at å beholde ansatte ofte handler om lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst arbeidstid og trivsel.

Dette medlem mener det er behov for å styrke kompetansen på aldring og helse i helseutdanningene. Forskning viser at eldre som pasienter og brukere av helsetjenester ikke er godt nok representert i forskrifter, fagplaner, studieemner og nasjonale rammeplaner. Det må etter dette medlems syn innføres flere fordypningsemner om aldring og helse i videregående skoler, høgskoler og universiteter. Det må også i denne sammenheng legges vekt på samisk språk- og kulturforståelse.

Dette medlem vil minne om at ambulansetjenesten er pasientenes livline og sykehusets forlengede arm. Mange ambulansearbeidere etterspør tilleggs- og videreutdannelsesmuligheter på bachelornivå. Lønnsnivået må styrkes i takt med utdanningen og ansvaret. Vaktordningene må sikre ambulansearbeiderens rettigheter til hviletid, og slik sikres også pasienten riktig behandling.

Dette medlem mener det må bevilges mer penger til forskning på kreft, herunder kreftvaksiner mot prostatakreft.

Helseforetaksmodellen må endres kraftig eller skrotes

Dette medlem mener at innføringen av helseforetaksmodellen i 2002 har skapt store utfordringer for syke mennesker – særlig i distriktene. Foretaksmodellen har gjort økonomien til et mål overordnet de helsefaglige hensynene. Dette medlem viser til at sykehusutvalget ledet av Jon Magnussen utreder endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak som kan bidra til effektiv ressursutnyttelse og spesialisthelsetjenester av god og likeverdig kvalitet, utrede forslag til endringer i styringen av sykehusene, vurdere tiltak for å redusere markedstenkningens plass innen styringen av helseforetakene og vurdere pasienters, brukeres, kommunenes, den samiske befolkningens og andre berørtes innflytelse på tjenestetilbudet. Dette medlem ser fram til å lese utvalgets utredning og forutsetter at utvalgets arbeid vil føre til hensiktsmessige endringer i styringen av sykehusene.

Fritt behandlingsvalg er viktig for pasientene

Dette medlem viser til at fritt behandlingsvalg er viktig for distriktene i Norge. Pasienter som har rett til utredning eller behandling, kan i dag velge mellom offentlige behandlingssteder, private med avtale og private som er godkjent av Helfo. Fordelene med dette er at pasienter som ellers vil være sykemeldt en lengre periode, kan unngå prognosetap og kroniske helseproblemer og komme raskere tilbake til jobb ved bruk av fritt behandlingsvalg. Samfunnsøkonomisk vil arbeidstakere, arbeidsgivere og staten komme styrket ut. Dette medlem frykter at avvikling av ordningen med fritt behandlingsvalg vil gi et dårligere tilbud til pasientene, og advarer på denne bakgrunn mot avviklingen.

Behandling av tenner og tannhelse

Dette medlem mener undersøkelser og behandling av tenner må inn under samme egenandelstak som øvrige helsetjenester.

Pasient- og brukerombudet

Dette medlem mener pasient- og brukerombudene bør få midler til samiskspråklig rådgivning for de samiske områdene. Dette medlem mener behovet for samiskspråklig rådgivning bør utredes for både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, dette for å ivareta rådgivertilbudet til de samiske pasientene.

Pasienthoteller

Dette medlem vil peke på betydningen av å ha et botilbud til både pasienter og pårørende ved sykehusbesøk og innleggelser, spesielt i områder der pasientene bor langt unna sykehus. I dag er det et stort misforhold mellom det pasienter og pårørende betaler for overnatting, og den refusjonen de har rett til via helsesystemet. Det er ikke uvanlig at pårørende, spesielt i distriktene, får en regning på 15 000–20 000 kroner, og ofte betales denne med kredittkort.

Avslutte praksisen med omlasting av pasienter fra en sykebil til en annen

Dette medlem viser til at de prehospitale tjenestene i Finnmark gjennomfører en etappetransport av pasientene som sendes med bilambulanse til lokalsykehusene. Det betyr at pasienter flyttes mellom to ambulansebiler på vei til lokalsykehuset. Dette medlem mener at praksisen er lite pasientvennlig, og at praksisen må avsluttes. Dette medlem mener det er en bedre løsning at sjåførene bytter sykebil – og at pasientene alltid ligger i samme ambulansebil under hele transporten.

Eldre menneskers rettigheter

Dette medlem viser til at et grunnleggende trekk ved vårt rettssystem er at menneskets fysiske og psykiske integritet ikke skal krenkes. Allikevel er det slik at flere eldre gruer seg til den dagen de må flytte på sykehjem. Den som yter helsehjelpen, avgjør om pasienten er samtykkekompetent. Men eldre mennesker har rettigheter som er grunnleggende i vårt rettssystem. Ifølge menneskerettighetene innebærer prinsippet om menneskets absolutte og universelle ukrenkelighet rett til beskyttelse mot overgrep, ydmykelse og uverdig behandling. Dette medlem vil understreke at alle kommuner i Norge og spesialisthelsetjenestene under helseforetakene må sikre at menneskerettighetene oppfylles i behandlingen av eldre pasienter.

Utviklingshemmedes rettigheter

Dette medlem viser til at all politikk i Norge skal hvile på den enkelte borgers menneskerettigheter. Det må derfor rettes fokus mot utviklingshemmedes rettigheter, herunder retten til egen bolig. Dette medlem vil advare mot at boligstøtte for utviklingshemmede fjernes. Det statlige investeringstilskuddet for omsorgsboliger har gitt utviklingshemmede mulighet til egen bolig. I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å fjerne boligstøtte til utviklingshemmede. Dette medlem støtter ikke dette forslaget. I tillegg mener dette medlem det er galt at utviklingshemmede som har bodd i kommunal bolig i opp mot 40 år, sitter igjen uten midler og egne eiendeler når kommunen bestemmer at den utviklingshemmede må flytte.