Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Mímir Kristjánsson, viser til at representantforslaget omhandler
lik grunnpensjon for enslige og gifte/samboende pensjonister. Grunnpensjon
er en del av minstesikringen i folketrygden og ytes på bakgrunn
av trygdetid. Videre viser komiteen til at full grunnpensjon
utgjør 90 pst. av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen
med en ektefelle som mottar uføretrygd eller alderspensjon eller
avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, eller
har en årlig inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet.
Komiteen viser til at regelverket
likestiller ektepar med samboerpar dersom samboerparet har eller har
hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre, i
tillegg til samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.
Komiteen viser til at ulik
sats for enslige og gifte/samboende pensjonister har vært praktisert
siden alderstrygden ble innført i 1936, og at denne er økt fra 75 pst.
av grunnbeløpet da folketrygden ble innført i 1967, til 90 pst.
i dag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, påpeker at begrunnelsen for
at enslige pensjonister har høyere grunnpensjon enn gifte og samboende
pensjonister, er at de enslige ikke har noen å dele utgiftene med.
Dette har vært gjeldende siden den første alderstrygden ble innført
i 1936. Full grunnpensjon for gifte utgjorde 75 pst. av grunnbeløpet
da folketrygden ble innført i 1967, mens den siden da har økt til
90 pst. av grunnbeløpet.
Flertallet viser til at forslagsstillerne
feilaktig hevder at gifte og samboende pensjonister får avkortet pensjonen
de selv har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet. Dette stemmer ikke.
Grunnpensjonen baseres ikke på den enkeltes opptjening, men gis
uavhengig av tidligere inntekt, kun justert for trygdetid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet alltid
har kjempet for å bedre pensjonistenes kår. Alle skal ha en anstendig
pensjon den dagen de blir pensjonister, og det var derfor Fremskrittspartiet
som eneste parti stemte imot pensjonsreformen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har en lang historie i kampen mot avkortning
for gifte og samboende pensjonister. Fremskrittspartiet fikk forhandlet
frem en reduksjon av avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. med regjeringen
Bondevik II i 2003. Videre fikk Fremskrittspartiet forhandlet frem
en ytterligere reduksjon fra 15 pst. til 10 pst. som en følge av
Sundvolden-erklæringen, som dannet grunnlag for Fremskrittspartiets regjeringsdeltakelse,
og som senere ble fulgt opp i Innst. 106 L (2015–2016), jf. Prop.
11 L (2015–2016).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt mener den enkeltes sivilstatus
ikke bør påvirke nivået på grunnpensjonen. Derfor ønsker disse medlemmer å
fortsette reduksjonen av avkortningen i pensjon for gifte og samboende
pensjonister, med sikte på å fjerne den helt.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag for en trinnvis avvikling
av avkortningen i pensjoner med bakgrunn i sivilstatus.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at pensjonssystemet bør styrkes og bli mer
rettferdig. Dette medlem mener
at det er viktigere å prioritere andre endringer, som økte minstesatser
og økt pensjonsopptjening for uføre, enn at grunnpensjonen til gifte
og samboende blir hevet. Likevel ønsker dette medlem at en opptrappingsplan
for grunnpensjon blir lagt frem for Stortinget. Dette medlem viser også til
partiets alternative statsbudsjett for 2022.