Søk

Innhold

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om økte bevilgninger på 28,1 mrd. kroner. Av dette utgjør militær støtte og bistand til Ukraina til sammen 7 mrd. kroner. Midlene skal blant annet kunne gå til å støtte innkjøp av gass, til humanitær bistand, til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang og til militær støtte til Ukrainas forsvarskamp.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter på til sammen 20,2 mrd. kroner, hvorav forslag om økt bevilgning til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag utgjør 17,9 mrd. kroner. For å hjelpe strømintensive bedrifter med å omstille seg foreslås det å opprette en subsidiert lånegarantiordning og en ny energitilskuddsordning. Låneordningen skal i overgangsperioden gi bedre tilgang på banklån for strømintensive bedrifter som står overfor akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Energitilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive bedrifters strømkostnader samtidig som den stimulerer investeringer i energisparing og -produksjon. Videre foreslås det en ny midlertidig tilskuddsordning for å bidra til at færre kirker må redusere aktiviteten i advents- og julehøytiden som følge av høye strømutgifter. Det foreslås også økt bevilgning til strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner og strømstøtteordningen for jordbruket.

Regjeringen legger videre frem forslag om økt bevilgning til CO2-kompensasjonsordningen for industrien for at det skal være en tilstrekkelig bevilgning til å kunne utvide ordningen til å omfatte industriens egenkraft. I tillegg legger regjeringen frem forslag om bevilgning til sekvensering av covid-19-tester i sykehuslaboratoriene. Det foreslås økt bevilgning som følge av at apekopper er klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom, og økt bestillingsfullmakt til innkjøp av vaksiner mot apekopper. Regjeringen legger også frem forslag om økte beløpsgrenser i fullmakten til å gi forskudd på rammetilskudd til kommunesektoren og økt bevilgning til forvaltning av garantiordningen for luftfarten.

Regjeringen legger ikke frem oppdaterte anslag for hovedtallene i statsbudsjettet og gir ikke en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning i denne proposisjonen, men viser til regjeringens redegjørelse om dette i nasjonalbudsjettet 2023.

Innledningsvis i proposisjonen gis en omtale av de økonomiske tiltakene som foreslås i møte med krigen i Ukraina, samt ekstraordinære strømutgifter. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. En mer detaljert omtale av tiltak på de ulike departementsområdene følger i kapittel 2.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering og viser til at strømstøtte til husholdninger ble behandlet i Innst. 20 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringens forslag til økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina og fordømmer Russlands krig. Sammen med våre allierte i NATO og EU er det viktig at Norge fortsetter å styrke forsvar og beredskap. Norge skal stille opp for Ukraina og hjelpe ukrainere på flukt fra krigen. Det vises ellers til merknadene i Innst. 25 S (2022–2023) fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre om redegjørelsen av olje- og energiministeren om kraftsituasjonen. Det vises også til Innst. 20 S (2022–2023), hvor disse medlemmer sluttet seg til økt strømstønad til husholdningene. Høyre foreslo støtte til bedriftene allerede i januar i år og 90 pst. støttegrad for husholdningene i sommer. Forslagene ble holdt innenfor en ansvarlig økonomisk ramme med lavere offentlig pengebruk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer merker seg at dette er den tiende ekstraordinære proposisjonen om tilleggsbevilgninger i 2022. I en situasjon med krig og energikrise er det riktig at det offentlige bruker penger for å håndtere konsekvensene i Norge, bistå våre allierte og hjelpe mennesker med sårbar økonomi. Samtidig må utgiftene holdes innenfor en ansvarlig ramme norsk økonomi tåler. Det er nødvendig å føre en stram finanspolitikk som ikke gir utgiftsvekst som legger ytterligere press på rentene. Regjeringen har selv advart mot konsekvensene av høy offentlig pengebruk i flere sammenhenger. Disse medlemmer kan likevel ikke se at regjeringen har foreslått tilstrekkelige tiltak for å redusere offentlige utgifter i løpet av 2022 eller i statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske husholdninger og bedrifter rammes av en betydelig prisvekst som kommer på toppen av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens skatte- og avgiftsskjerpelser for 2022, som var de høyeste på 20 år. Prisveksten på særlig drivstoff, mat og strøm svekker kjøpekraften til folk og bedrifter, mens staten aldri har hatt høyere inntekter enn nå. Staten blir rikere mens befolkningen blir fattigere. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke gjør noe med de høye avgiftene på drivstoff og strøm, ei heller tar grep mot matpriser som har steget med over 12 pst. siste år. Disse medlemmer viser til at reduserte avgifter vil bringe prisveksten ned og sikre hverdagsøkonomien for befolkningen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets forslag om å fjerne drivstoffavgiftene og elavgiften samt halvere matmomsen i revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Meld. St. 2 (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Disse medlemmer støtter forslagene om militær støtte og bistand til Ukraina samt økt bevilgning til CO2-kompensasjon for industrien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår forbedringer i den mangelfulle strømstøtteordningen. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig. Staten har betydelige ekstrainntekter fra strøm, og denne byrden bæres av folk og bedrifter. Disse medlemmer mener at ekstrainntektene fra strøm skal tilbakeføres til befolkningen og bedriftene. Disse medlemmer mener at den mangelfulle strømstøtteordningen skal utvides for næringsvirksomhet, at fritidseiendommer skal omfattes, og at dekningsgraden skal være 100 pst. over 50 øre/kWt.

Disse medlemmer mener at en slik innretning på tilbakebetaling av statens ekstra profitt på strøm vil gi lavere strømregninger for folk og bedrifter og samtidig bidra til å redusere inflasjonen i sterkere grad enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer oppfatter regjeringens beslutning om å unnta eiere av fritidseiendommer fra strømstøtte som urimelig og lite gjennomtenkt. Eiendommer i kalde strøk med innlagt vann må ha oppvarming for å sikre dem mot skader selv om de ikke brukes, og strømkostnadene til sikring mot frostskader alene kan bli svært høye. Det er dokumentert at de typiske blant 600 000 hytteeiere er helt vanlige folk, ofte pensjonister, og ikke «rikfolk med luksuseiendommer». Det er også dokumentert at disse, som deltidsinnbyggerne i hyttekommuner, står for en helt avgjørende del av omsetningen og arbeidsplassene for mange bransjer i distriktene. Næringsliv og arbeidsplasser vil rammes hardt dersom fritidseiendommene blir stående tomme en hel vintersesong for å spare kostnader. Disse medlemmer peker videre på misforholdet i at dagens ordning omfatter store hus og sekundærboliger brukt som fritidsbolig, men ikke fritidsboliger, selv der husholdningens samlede strømforbruk er under grensen på 5 000 kWt/mnd.

Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har fremmet forslag om utvidelse av strømstøtteordningen til å omfatte både nærings- og fritidseiendommer, samt at støttebeløpet økes til 100 pst. dekning over 50 øre/kWt, jf. behandlingen av Dokument 8:283 S (2021–2022) i Innst. 25 S (2022–2023), hvor det fremgår følgende:

«Strømstøtte til privatpersoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at innbyggerne i Norge historisk har kunnet nyte godt av lave strømpriser fordi vi er en vannkraftnasjon. At gjennomsnittsprisen på strøm for perioden 2002–2020 var 28 øre/kWh, er en god illustrasjon på dette. Disse medlemmer vil understreke at de ekstreme strømprisene vi har hatt det siste året, har store negative konsekvenser for vanlige folks privatøkonomi i store deler av landet, samtidig som det offentlige tjener titalls milliarder på krisen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at produksjonskostnadene på strøm er ca. 10–15 øre per kWt. Disse medlemmer vil påpeke at de rekordhøye strømprisene i praksis innebærer en ekstremt stor verdioverføring fra konsument til produsent, fra private husholdninger til det offentlige. Det er ikke akseptabelt at forbrukerne i en gjennomelektrifisert og selvforsynt energinasjon som Norge skal påføres store ekstrautgifter, og disse medlemmer mener at verdiene i størst mulig grad må tilbakeføres til konsumentene. Disse medlemmer mener det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt for å skjerme norske forbrukere.

Strømstøtte til bedrifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at de enorme økningene i strømprisene skaper stor uro i næringslivet. En betydelig andel av bedriftene som i en normalsituasjon er levedyktige, frykter at de ikke vil overleve nok en vinter uten hjelp til å håndtere strømregninger som er mange ganger større enn normalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at mens Norge har økt sin kraftproduksjon siden 2010 med 33 TWh (27 pst.), har Tyskland redusert sin kraftproduksjon med 48 TWh( -7,5 pst.), Storbritannia har redusert produksjonen med 72 TWh (-19 pst.), og Danmark har redusert produksjonen med 6 TWh (-14 pst.). Produksjonen er altså blitt kraftig redusert, kraftmiksen er totalforandret, og stabiliteten er borte. Dette påvirker også forholdene her hjemme. Disse medlemmer vil understreke at dagens situasjon, med lav produksjon, skyhøye energipriser og lite forutsigbarhet, er svært problematisk for næringslivet og er til hinder for fremtidig verdiskaping og utvikling av det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer er opptatt av at vi finner økonomisk bærekraftige løsninger, slik at folk kan være trygge på at de har en jobb å gå til. Disse medlemmer vil peke på at økende energi- og drivstoffpriser også har ført til en stor, global prisstigning på ulike innsatsfaktorer og råvarer. Dette skaper i kombinasjon med ekstrempriser på strøm en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt, for å skjerme norsk næringsliv, sikre norske arbeidsplasser og få levedyktige bedrifter gjennom dagens priskrise.

Strømstøtte til frivillig sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at de store økningene av strømprisene rammer frivillig sektor hardt. Disse medlemmer vil påpeke at særlig idrettsanlegg ofte er sterkt strømkrevende, og at marginene er små både i idretts- og kultursektoren. Videre er det et viktig poeng at både idrett og kultur har to tunge år bak seg med lavere aktivitet på grunn av koronapandemien. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av gode rammevilkår for frivillig sektor, og at en innføring av en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt vil ha stor betydning for idretten, kulturlivet og organisasjonslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen innføre en pris for strøm på maksimalt 0,50 kr per kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv, fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen.’»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår en energitilskuddsordning for næringslivet, men at dette ikke er nok for å trygge bedrifter og arbeidsplasser i en tid med ekstreme strømpriser. Disse medlemmer ønsker en modell der strømstøtteordningen omfatter alle, både husholdninger og næringsliv, men registrerer at det ikke er flertall for dette. Disse medlemmer mener det er viktig at det hurtig gjøres forbedringer i regjeringens forslag til strømstøtteordning for næringsvirksomhet som inneholder så mange avgrensninger og forutsetninger at mange bedrifter med behov faller utenfor, samt at støttegraden er for lav.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer i strømstøtteordningen for næringslivet.»

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til regjeringens forslag til endringer i inneværende statsbudsjett som følge av krigen i Ukraina. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon med stor usikkerhet i verden er det svært viktig at Norge styrker sikkerheten, stiller opp for Ukraina så lenge det er nødvendig, og hjelper ukrainere på flukt. Det vises også til merknadene i Innst. 25 S (2022–2023) fra energi- og miljøkomiteens medlem fra Venstre om redegjørelsen av olje- og energiministeren om den krevende kraftsituasjonen, og til Innst. 20 S (2022–2023), hvor dette medlem sluttet seg til økt strømstønad til husholdningene. Det vises også til at Venstre allerede i januar foreslo støtte til små og mellomstore bedrifter, som regjeringen da avviste, samtidig som pengebruken ble redusert i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.