Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget hvor det fremmes to forslag om å opprette asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell, og samarbeide med danske eller britiske myndigheter om en felles løsning for asylmottak i utlandet. Komiteen har mottatt to skriftlige innspill i saken. Komiteen merker seg statsrådens svarbrev av 24. mai 2022, hvor hun redegjør for at regjeringen er negative til forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke forslaget om å opprette asylmottak i tredjeland i Afrika etter dansk eller britisk modell.

Disse medlemmer mener det er viktig å være åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringene, inkludert løsninger som innebærer samarbeid med viktige transittland utenfor Europa. Dette bør imidlertid først og fremst løses gjennom bredt, internasjonalt samarbeid og innenfor rammen av våre menneskerettslige forpliktelser. Disse medlemmer viser videre til at Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 24. mai 2022, og deler departementets vurdering av at verken den danske eller britiske modellen tilbyr noen enkel løsning på utfordringene med at mange migranter grovt utnyttes av menneskesmuglere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for å hjelpe flest mulig mennesker på flukt på en best mulig måte. Norge skal hjelpe både ved å ta imot flyktninger til landet og ved å hjelpe i nærområdene. Retten til å søke beskyttelse er grunnleggende. Disse medlemmer mener dagens asylsystem samtidig har en rekke problematiske sider. Disse medlemmer viser til at mange av de som søker asyl, må legge ut på en lang og farefull ferd, ofte med hjelp av menneskesmuglere. Det innebærer en stor fare for den enkelte, og det kan være svært kostbart. Det kan medføre at mange uten ressurser som også har et beskyttelsesbehov, ikke har anledning til å søke asyl.

Disse medlemmer merker seg at Danmark og Storbritannia har kommet langt med et arbeid som kan lempe på noen av disse utfordringene. Asylmottak i tredjeland kan bidra til at færre må legge ut på en lang og farefull ferd, og at flere av de som trenger det, får beskyttelse. Disse medlemmer mener Norge har et ansvar for å sikre beskyttelse til mennesker som trenger det, men at dette ikke nødvendigvis innebærer en plikt til å gi beskyttelse i Norge. Disse medlemmer er derfor positive til en ordning hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og videre positive til et system hvor Norge gir beskyttelse gjennom å betale for omplassering til trygge tredjeland. Disse medlemmer erkjenner samtidig at det er noen praktiske utfordringer med å gjennomføre en ordning med asylmottak i utlandet som gjør at forslaget trenger en nærmere utredning. Blant annet må det utredes hvordan det sikres at flyktningens rettigheter er oppfylt i tredjeland, hvor mye det kan koste Norge i form av bistandsmidler og rammen av våre folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens praktisering av asylinstituttet ikke er bærekraftig, og disse medlemmer deler det danske Folketingets vurdering av at situasjonen er uholdbar. Det er påkrevd med dyptgående strukturelle endringer, både av hensyn til migrantene som legger ut på livsfarlige krysninger av Middelhavet for å nå Europa og av hensyn til å sikre en ordning som over tid er bærekraftig for Norge som mottakerland av migranter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de danske og britiske løsningsforslagene vil være en god løsning også for Norge. Disse medlemmer mener den danske og britiske løsning er god avveining mellom hensynet til reform av asylinstituttet og hensynet til å oppfylle våre folkerettslige forpliktelser. Det vil da slik disse medlemmer ser det være naturlig å søke et samarbeid med Danmark og Storbritannia på dette området, da dette er land Norge allerede har utstrakt samarbeid med på flere områder.

Disse medlemmer viser videre til det foreliggende representantforslaget og dets begrunnelse, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet, tilsvarende det danske lovforslaget L 226 (2021–2022), vedtatt i Folketinget 3. juni 2021, eller den nylig foreslåtte britiske modellen.»

«Stortinget ber regjeringen inngå et samarbeid med Danmark og/eller Storbritannia med sikte på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det er en menneskerett å søke asyl når man befinner seg i en situasjon der egen trygghet er i fare. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring for at mange flyktninger på farefull ferd omkommer i Middelhavet, men kan ikke se at forslaget vil bedre dette. Ved at man uansett må legge ut på en slik reise, for deretter å kunne returneres til et afrikansk land, vil ikke bedre dette. NOAS påpeker at man heller bør se til UNCHRs anbefaling om å finne alternative reiser, øke antall kvoteflyktninger og gjøre det enklere med familiegjenforening. Det er også viktig å understreke at de fleste asylsøkerne som kommer til Norge har krav på beskyttelse, og det er 60 pst. kvinner og barn som er i en desperat situasjon. Disse medlemmer er enige med høringsinstansene NOAS og Redd Barna som er organisasjoner som sterkt advarer mot at Stortinget går inn for forslaget. Disse medlemmer vil påpeke at det er rekordmange mennesker på flukt, de aller fleste internflyktninger. Det er få som kommer til Norge, og som et rikt land med muligheter for å ta imot mange burde Norge vise internasjonal solidaritet og styrke, ikke svekke det globale flyktningsystemet.