Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 26. oktober 2022.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring i saken. Innen fristen 31. oktober 2022 kom det inn fire
innspill til komiteen.
Komiteen mener en god og inkluderende
skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og
aktiv deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Skolen skal bygge på et
bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheten
til å utvikle seg, tilegne seg kunnskap og danne relasjoner. Komiteen mener
dette skal gjelde for skoler som er drevet både av det offentlige
og av det private.
Komiteen viser til at friskoleloven/privatskolelova
ble endret i 2015 og i 2022 av to ulike flertall på Stortinget. Komiteen viser
til at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som
utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige
skolen. Loven gjelder for private skoler med rett til statstilskudd
og setter rammer for skolenes etablering.
Komiteen viser til at alle
offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode,
og at det er et forbud mot å ta ut utbytte fra slike skoler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens regjering
har et tydelig mål om å styrke skolen, slik at alle elever får en
god utdanning som forbereder dem på voksenlivet. Gjennom Hurdalsplattformen,
endringene som har kommet i privatskolelova og prioriteringene i budsjettet
setter regjeringen en tydelig retning i skolepolitikken der fellesskolen
styrkes.
Disse medlemmer mener kunnskap
og utdanning er noe av det viktigste å satse på for å sikre stor
sosial mobilitet, små forskjeller og et samfunn med høy tillit.
Det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de tar del
i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet. Derfor
mener disse medlemmer at
fellesskolen er en unik arena hvor alle barn og unge kan møtes for
å oppleve mestring og skape brede faglige og kulturelle elevfellesskap.
Dette fremmer læring, evne til dialog, respekt og toleranse.
Disse medlemmer viser til at
privatskolelova tydelig sier at statstilskuddet og skolepengene
i sin helhet skal komme elevene til gode. Det er derfor svært alvorlig
når offentlige tilskudd eller skolepenger ikke blir brukt på rett
måte. Tilsyn og kontroll gjennomføres, og eventuelle brudd på loven
må få konsekvenser.
Disse medlemmer har merket
seg med bekymring økningen i antall private skoler som kom under
regjeringen Solberg, og at deler av denne veksten har kommet gjennom
kjeder som eier flere skoler. Stortinget har allerede gjort endringer
i privatskolelova som reduserer godkjenningsgrunnlaget for nye privatskoler. Disse medlemmer mener
kommuner og fylker er best skikket til å bestemme sin egen skolestruktur. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har varslet at de
vil styrke lokale folkevalgtes innflytelse over godkjenningen av
nye privatskoler og utvidelser ved eksisterende skoler.
Disse medlemmer viser til høringsinnspillet
fra Utdanningsforbundet i saken. De stiller seg positivt til et regelverk
som ikke gir rom for utbytte, og at alle midlene skal komme eleven
til gode. I uttalelsen poengterer Utdanningsforbundet at misbruk
av offentlige midler vil svekke både den offentlige skolen og de
private skolene. De skriver:
«Vi slutter oss til
målsettingen om at den økonomiske kontrollen over offentlig finansierte
privatskoler bør forbedres. Misbruk av offentlige midler til private skoler
vil svekke kvaliteten på tilbudet elevene får på disse skolene,
og svekker legitimiteten til de private skolene.»
Disse medlemmer mener at en
gjennomgang av kommersielle aktører i velferden er nødvendig. Derfor
ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige i budsjettenigheten
for 2022 om å nedsette et utvalg som skal jobbe med akkurat dette.
Utvalget har begynt sitt arbeid, og disse medlemmer mener at det vil
være svært hensiktsmessig å la dem gjøre dette arbeidet ferdig før
endringer gjøres.
Disse medlemmer mener at utvalgets
forslag vil være et godt grunnlag for en videre debatt og gi et godt
kunnskapsgrunnlaget før man gjør eventuelle vedtak. En risiko med
å ta stilling til et så komplekst spørsmål som dette gjennom behandlingen
av et representantforslag i Stortinget er at forslag kan få utilsiktede konsekvenser.
For å eksemplifisere dette viser disse medlemmer til at det
i representantforslagets punkt 1 foreslås at privatskoler skal kunne
beholde og omgjøre alt overskudd til egenkapital. Det vil være en
svekkelse av dagens regelverk og ikke en retning Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ønsker å være med på.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at privatskolelova
og universitets- og høyskoleloven regulerer statlige tilskudd til
private skoler og private høyskoler. Private skoler eller høyskoler
som mottar statstilskudd, har etter loven ikke adgang til å ta ut
utbytte.
Disse medlemmer viser til at
en god skolegang er noe av det viktigste for både barna, foreldrene
og samfunnet som helhet. Alle elever fortjener en best mulig utdanning
som passer for den enkelte. Da er det viktig med et mangfold av
skoler for å sikre dette. Friskolene ivaretar retten for elever
og foreldre til å velge en alternativ skole som dekker deres behov.
Videre har friskolene bidratt med mange nyskapende og innovative skoler,
som igjen kan stimulere og inspirere andre skoler til videre utvikling. Disse medlemmer vil
videre påpeke at mange friskoler har satset på å utvikle en mer praksisrettet
utdanning med effektive opplæringstilbud for bedriftsmarkedet. Disse medlemmer synes
det er synd at regjeringen har begrenset denne adgangen gjennom
nylige lovendringer, jf. Prop. 98 L (2021–2022) og Innst. 404 L
(2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at friskoler utøver
et viktig samfunnsoppdrag ved å utdanne studenter med kompetanse
som samfunnet og arbeidslivet trenger, og de bidrar til verdiskapingen
som skal til for å opprettholde velferdsstaten. Særlig de private
fag- og høyskolene har gått foran og utviklet gode former for samarbeid
med arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke
at det er kapitalkrevende og risikofylt å satse på privat skoledrift innenfor
utdanningssektoren. Ønsker man at private skoler skal bidra med
å utvikle faglig gode og markedsrettede utdanningsinstitusjoner,
må rammebetingelsene ligge til rette for dette og være mest mulig
forutsigbare over tid. Disse
medlemmer vil påpeke at eksisterende lovverk stiller strenge
og klare krav og legger til rette for seriøse aktører som ønsker
å drive skolevirksomhet av høy kvalitet. Systemet er slik at det
gjennomføres tilsyn og kontroll som vil avsløre hvis aktører beriker
seg på statstilskudd i strid med regelverket.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ha klare regler som sikrer at elevene og studentene får
en utdanning av god kvalitet, og som sikrer at skattebetalernes
penger brukes forsvarlig. Disse medlemmer vil advare
mot å sette for mange byråkratiske krav og reguleringer for private
skoler. Kreative krefter som ser mulighetene og ikke minst behovene
i utdannings- og arbeidsmarkedet, bør snarere oppmuntres til å skape ulike
utdanningstilbud. Da må ikke det offentlige legge unødvendige hindringer
i veien for dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at man ved
endringene i friskoleloven i 2015 fikk en presisering av utbytteforbudet
slik at dette ble styrket i lovteksten. Denne lovendringen medførte
også nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i 2019 fastsatte egne retningslinjer
for friskolenes handel med nærstående selskaper og en vurdering
av hva som er å regne som markedspris. Disse medlemmer mener at dagens
rammeverk rammer inn friskolesektoren på en god måte.
Disse medlemmer fremhever at
dagens friskolelov forbyr enhver form for åpent eller skjult utbytte,
jf. § 6-3, og at det derfor ikke er nødvendig å utrede forslag om
nye organisasjonsformer. Disse medlemmer viser videre
til at friskoleloven gir
vertskommunene og vertsfylket rett til å uttale seg før etablering
av friskoletilbud. Etter § 2-1 gis det ikke godkjenning dersom etableringen
gir negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Disse medlemmer mener
at dagens regelverk gir en fornuftig balanse mellom hensyn til vertskommune
og vertsfylke og muligheten til å skape alternativer for barn og
familier som ønsker et annet tilbud enn det den offentlige skolen
gir, og synes det er bekymringsfullt at regjeringen har varslet
at den vil endre dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at venstresiden
nok en gang setter struktur foran barns og familiers mulighet til
å velge hva som er best for dem.
Disse medlemmer vil peke på
at ved godkjenning av friskoler fastsettes et maksimalt elevtall
for å gjøre det forutsigbart for kommuner og fylkeskommuner å dimensjonere
skoletilbudet. Disse
medlemmer understreker at en omgjøringsadgang vil svekke forutsigbarheten
og rettssikkerheten både for friskolene og for elevene som går i
friskoler.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer stemme
imot alle forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at private
skoler eller høyskoler som mottar statstilskudd, ikke har adgang til
å hente ut fortjeneste. Til tross for dette har det blitt avdekket
flere tilfeller av private skoler som har hentet ut midler som ikke
har kommet elevene til gode slik skolene er pålagt gjennom privatskolelova.
Det er fellesskapets midler som har gått til tilskudd til privatskolene,
som har blitt brukt på tilsyn og runder i rettsvesenet og til sist
blitt brukt i et forlik. Dermed bruker det offentlige store summer
på at man tillater kommersielle å drive skoler.
Disse medlemmer mener at en
lang rekke eksempler også viser at myndighetene ikke klarer å håndheve
profittforbudet i praksis, og at et forbud mot profitt og utbytte
ikke er tilstrekkelig så lenge man tillater selskaper med et kommersielt
motiv å drive skoler.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer slik at skoler som
skal få statsstøtte, må ha en ikke-kommersiell formålsparagraf.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer for å drive private
skoler, som tilrettelegger godt for ideell virksomhet og samtidig
sikrer allment offentlig innsyn i bruken av offentlige midler.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at kommunene
og fylkeskommunene får økt myndighet over skolestrukturen, slik
at hensynet til det offentlige skoletilbudet ivaretas ved oppretting
og utvidelse av private skoletilbud.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå lovverket for private skoler for å sikre
at intensjonen om at all statsstøtte skal komme elevene og studentene
til gode, ivaretas bedre enn i dag. En slik gjennomgang skal ha som
mål å redusere kontrollbehovet, innføre strengere sanksjoner for
regelbrudd samt å hindre at videresalg av skoler og høyskoler med
statsstøtte kan gjøre det mulig å hente ut privat profitt fra skoledrift.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som sikrer et regelverk som gir privatskoler
meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som klargjør
at forbudet mot å overføre verdier til skolens eiere også gjelder
ved salg.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som stiller
krav om at privatskoler må være selveiende og ikke kan være del
av et konsern.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at skolens
styremedlemmer ikke kan sitte i styret til selskaper som driver
handel med skolen, for å motvirke handel med nærstående selskaper
og hindre mulighet til å profittere på skoledriften, etter modell
fra Danmark.»