Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslag om ikke å bistå med henting av voksne terrorister til Norge. Komiteen viser også til brev fra Utenriksdepartementet av 6. oktober 2022. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at representantforslaget handler om å avslå alle bistandsanmodninger om å hente voksne norske borgere fra leirene i Syria til Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at målet med forslaget er å styre saksbehandlingen i et konkret antall enkeltsaker på et område som etter utenrikstjenesteloven § 1 er lagt til utenrikstjenesten.

Disse medlemmer mener det er uheldig dersom Stortinget fatter et vedtak som pålegger regjeringen et bestemt resultat ved utøvelsen av forvaltningsmyndighet, eller som legger føringer for utøvelsen av forvaltningsmyndighet i konkrete enkeltsaker.

Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom Stortinget skulle fatte vedtak om hvordan én eller flere eventuelle konsulære enkeltsaker skal håndteres.

Disse medlemmer viser til at utenrikstjenesten har hovedansvaret for bistand til norske borgere i utlandet. Utenrikstjenestens overordnede mandat slår fast at utenrikstjenestens oppgave er å ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet, samt å gi råd og hjelp til nordmenn i utlandet. Bestemmelsen gir ikke den enkelte norske borger noen rett til å kreve at utenrikstjenesten skal intervenere i en bestemt enkeltsak. Spørsmålet om hvorvidt utenrikstjenesten skal bistå i konkrete tilfeller, er undergitt forvaltningens frie skjønn.

Disse medlemmer viser til at alle norske borgere kan be om hvorvidt konsulær bistand fra utenrikstjenesten. Forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisk tilhørighet eller sosial status skal ikke finne sted, og utenrikstjenesten skal ikke skal ta stilling i eventuelle skyldspørsmål. Konsulær bistand gis på individuelt grunnlag og etter individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Det er frivillig å be om konsulær bistand, og utenrikstjenesten kan ikke treffe konsulære tiltak på vegne av personer som ikke ønsker eller motsetter seg konsulær bistand. At konsulære saker må undergis individuell behandling, følger av alminnelig forvaltningspraksis.

Disse medlemmer viser til at Den europeiske menneskerettsdomstol i en nylig avsagt dom slår fast at det må gjøres individuelle vurderinger i saker som gjelder anmodninger om bistand fra borgere i leirer i Syria.

Disse medlemmer viser til at overfor de norske borgerne som tidligere har bedt om konsulær bistand fra norske myndigheter til å reise fra Syria, har utenrikstjenesten behandlet disse sakene individuelt. Det har etter konkrete individuelle vurderinger blitt gitt eller tilbudt assistanse til hjemreise i sakene av hensyn til barns liv og helse i det som har vært ekstraordinære tilfeller.

Disse medlemmer understreker at tilsvarende praksis også ble fulgt under den foregående regjeringen.

Disse medlemmer mener det er fullt forståelig at dersom det skulle bli aktuelt å bistå noen av de norske borgerne som befinner seg i Syria, med å reise til Norge, vil man av hensyn til sikkerheten til de involverte ikke kommentere dette offentlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringens vurdering om at det er uheldig at Stortinget griper inn i enkeltsaker av denne typen. Dette er et ansvar som tilligger regjeringen. Disse medlemmer viser til Høyres begrunnelse for ikke å støtte representantforslag fra MDG om å hente hjem norske barn og kvinner fra interneringsleirer i Syria, jf. Innst. 260 S (2021–2022), Dokument 8:102 S (2021–2022). Utenriksministeren skriver i sitt svarbrev at regjeringen mener forsøk på å styre saksbehandlingen i et konkret antall enkeltsaker på et område som er lagt til utenrikstjenesten, utfordrer maktfordelingen og kan føre til uklare ansvarsforhold. Utenriksministeren peker også på at det følger av alminnelig forvaltningspraksis at konsulære saker undergis individuell behandling, og at det også følger av våre menneskerettslige forpliktelser.

Disse medlemmer er enige med utenriksministeren og mener det er uheldig dersom Stortinget skulle fatte vedtak om hvordan en eller flere eventuelle konsulære enkeltsaker skal håndteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de voksne norske borgerne som befinner seg i leirene i Syria frivillig har valgt å tilslutte seg terrororganisasjonen IS. Denne terrororganisasjonen tok kontroll over og opprettet et såkalt kalifat med islamistisk styresett og regler i områder tilhørende Irak og Syria. Dette er et av de mest brutale og barbariske regimene verden har sett, og deres prosjekt om en islamsk stat har etterlatt seg mange uskyldige ofre.

Disse medlemmer viser videre til at IS sine globale ambisjoner også medførte død og ødeleggelser utenfor deres primære operasjonsområde i Irak og Syria. I flere land ble sivile utsatt for IS’ terroranslag, hvor eksempelvis konserter og handlegater ble angrepet med det ene målet for øyet å drepe flest mulig uskyldige mennesker. Disse medlemmer mener omfanget og brutaliteten IS representerte, illustreres godt ved at et nesten samlet verdenssamfunn gikk sammen i kampen mot terroristene.

Disse medlemmer vil vise til vårt partis krystallklare linje i denne saken. Barna som oppholder seg i leirene, bør Norge bistå med å hente ut, men det er fullstendig utelukket å bruke statens kapasitet og ressurser på å hente voksne kvinner som har tjent terrororganisasjonen IS, til landet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslå alle bistandsanmodninger om å hente voksne norske borgere fra leirene i Syria til Norge.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre er positive til at forslagsstillerne ønsker at den norske stat skal bistå med å hente hjem norske barn fra interneringsleirene i Syria. Disse medlemmer viser til at barnekonvensjonen gjelder som norsk lov, og at den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover. Disse medlemmer ønsker å understreke at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som foretas av det offentlige og berører barn. Norske myndigheter har en plikt til å bistå barn som har norsk statsborgerskap, herunder med konsulær bistand, for å få barna ut av interneringsleirene og hjem til Norge.

Disse medlemmer viser videre til barnekonvensjonen artikkel 9 om barns rett til ikke-atskillelse fra sine foreldre. Av artikkelen fremgår det at staten skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje. Disse medlemmer mener derfor at norske myndigheter også skal bistå med å hente barnas mødre, for å hindre at de allerede traumatiserte barna blir utsatt for en ytterligere emosjonell belastning ved å bli atskilt fra sine mødre. Også når det gjelder vurderingen av om norske myndigheter skal bistå med hjemhenting av barnas mødre, er staten folkerettslig forpliktet til å legge betydelig vekt på barnets beste.

Disse medlemmer er også av den formening at det ikke er gunstig at verken barnas mødre eller andre voksne som er under etterforskning av PST, blir værende i Syria, med tanke på faren for ytterligere radikalisering. Nasjonale sikkerhetshensyn tilsier at Norge er best tjent med å hente dem ut fra leirene i Syria, slik at de kan straffeforfølges, følges opp og deradikaliseres her hjemme. Disse medlemmer ønsker å understreke at den største sikkerhetstrusselen for Norge som disse voksne personene utgjør, er at de forblir i Syria uten at PST kan føre kontroll med hva de gjør og hvem de kommer i kontakt med.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget. Dette medlem viser til tidligere representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om å hhv. hente hjem norske barn og kvinner fra interneringsleirer i Syria, jf. Innst. 260 S (2021–2022), og om å legge til rette for at mistenkte krigsforbrytere skal straffeforfølges i de respektive land hvor de har tilhørende statsborgerskap, jf. Innst. 402 S (2018–2019).