Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 11 L (2022–2023) om endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget strømstønad). Strømstønadsloven ble vedtatt som en midlertidig lov og gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. Komiteen viser til at kraftprisen økte sensommeren og høsten 2021 til svært høye nivåer, som har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Formålet med loven er å gi økonomisk stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter.

Komiteen viser til at prisutsiktene for resten av 2022 og 1. kvartal 2023 er høye, og understreker et fortsatt behov for en støtteordning for norske husholdninger. Med bakgrunn i oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen foreslår regjeringen at strømstønadsloven forlenges slik at ordningen omfatter energibruk fra og med desember 2021 til og med desember 2023. Det foreslås at støttegraden fra og med januar 2023 til og med mars 2023, samt fra og med oktober 2023 til og med desember 2023, skal være 90 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til evalueringen av strømstønadsordningen utført av Statistisk sentralbyrå. Evalueringen viser at ordningen har fungert etter hensikten og gitt en god sikring mot de økende strømprisene, samtidig som husholdningene har gjennomført energisparende tiltak. Flertallet merker seg at regjeringens stønadsmodell i dag har bred støtte på Stortinget, noe som gir økt forutsigbarhet for husholdningene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig å videreføre dagens stønadsordning og stønadsmodell for å trygge norske husholdninger gjennom 2023.

Dette flertallet viser til at strømstønadsordningen for husholdninger er et viktig tiltak for å hjelpe husholdninger med de økonomiske konsekvensene av de ekstraordinært høye strømprisene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at strømstønadsordningen for husholdninger er en bra ordning. For 2023 er det anslått at den vil koste 44,7 mrd. kroner. Forbruk i fritidsboliger er ikke på samme måte som husholdningsforbruk et nødvendighetsgode, og er derfor ikke omfattet av strømstønadsordningen.

Flertallet viser videre til at Olje- og energidepartementet har bedt Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om bistand til å vurdere mulige løsninger for hvordan husholdninger som ikke har annet fast bosted enn fritidsbolig, eventuelt kan inkluderes i strømstønadsordningen. Som en del av vurderingen er det ønskelig å få belyst nærmere hvordan nettselskapene fører kunderegistrene og hvilke muligheter som kan finnes for å inkludere husholdninger uten annet bosted enn fritidsbolig i strømstøtteordningen.

Flertallet viser til at eventuelle løsninger må ta høyde for risikoen for omgåelse av regelverket og utbetaling av urettmessig støtte, samt økonomiske og administrative konsekvenser for RME og nettselskapene mv. på en tilfredsstillende måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er kjent med at noen mennesker faller utenfor strømstøtteordningen, fordi de bor fast i fritidsbolig uten å ha en annen bopel der de mottar støtte. Gjeldende praksis blant enkelte nettselskaper har like fullt vært å gi denne gruppen støtte, med utgangspunkt i deres folkeregistrerte adresse. I strømstønadsloven § 4 slås det fast at «nettkunde med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, har rett til stønad etter ordningen». I stortingsproposisjonen om loven står det videre (seksjon 3.2.2):

«Departementet foreslår at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag.»

Dette flertallet viser til at departementet i september 2022 har instruert nettselskaper om å endre sin praksis for utbetaling av strømstøtte.

Dette flertallet viser også til vedtak i forbindelse med behandling av redegjørelsen som olje- og energiministeren holdt i Stortinget den 19. september 2022 om kraftsituasjonen, hvor flertallet mente det var ønskelig å se nærmere på strømstøtte for nærvarmeanlegg som leverer til husholdningskunder. Den 18. oktober 2022 ble det enstemmig vedtatt at:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en strømstøtteordning for nærvarmeanlegg som leverer til husholdningskunder, kan utformes, og estimere kostnaden for en slik ordning. Utredningen bør gjennomføres med sikte på ferdigstilling medio november 2022.»

Dette flertallet viser til en samlet merknad fra energi- og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingen av loven, om intensjonen bak strømstønadsloven:

«Komiteen har merket seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming fra nærvarmeanlegg, kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger innen utgangen av 2022.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at strømprisene lenge har vært på rekordnivå, og for mange er strømregningen nær tålegrensen, både for husholdninger, frivilligheten og næringslivet. Disse medlemmer mener en så stor verdioverføring fra innbyggerne og næringslivet til stat og kommune som de høye strømprisene i praksis innebærer, er svært uheldig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, vil understreke at tilgang på rimelig kraft har vært en grunnpillar i utviklingen av det moderne industri- og velferdssamfunnet Norge, og har gitt grunnlag for sysselsetting og høy verdiskaping over hele landet. Flertallet mener at et overordnet mål for norsk kraftpolitikk bør være å få strømprisene ned til normalt nivå, slik at ren, rimelig og stabil kraft fortsatt kan være et norsk konkurransefortrinn og et gode for befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at staten har enorme ekstrainntekter på grunn av høye strømpriser. I 2021 tjente staten hele 77,7 mrd. kroner på strøm, ifølge en rapport Thema Consulting laget for Energi Norge. I 2022 har prisene på strøm vært enda høyere enn de var i 2021. Disse medlemmer mener at disse ekstraordinære inntektene bør refunderes til norske strømkunder ved at det settes en pris på maksimalt 50 øre per kWt inkl. mva., som skal gjelde for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringslivet. Dette gjøres ved at strømstøttesats settes til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten skal ikke gjelde for næringsliv som har gunstige langtidskontrakter, og privatkunder med gunstige fastprisavtaler. De som har inngått vesentlig høyere fastprisavtaler, kan eventuelt få støtte for mellomlegget mellom 50 øre og opp til deres avtalepris. Støtten skal vare fra 1. september 2022 og frem til strømprisene er normalisert igjen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å øke bevilgningen med 22 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til evalueringen av strømstønadsordningen utført av Statistisk sentralbyrå, som slår fast at de med høyest inntekt får mest strømstøtte. Dette viser at det er rom for en mer omfordelende strømstøttemodell som Sosialistisk Venstrepartis toprismodell. En mer omfordelende modell ville ha sørget for at de som trenger det mest, ville fått mer støtte.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Olje- og energidepartementet har bedt Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om bistand til å vurdere mulige løsninger for hvordan husholdninger som ikke har annet fast bosted enn fritidsbolig, eventuelt kan inkluderes i strømstønadsordningen. Disse medlemmer frykter at denne prosessen ikke er god nok for å sikre at husholdninger som reelt ikke har annet bosted, faktisk inkluderes i ordningen raskt, og viser til Dokument nr. 15:502 (2022–2023) hvor statsråden viser til fortløpende vurderinger og at endringer må veies opp mot ressursbruk og andre konsekvenser. Disse medlemmer frykter at behovet disse husholdningene har for strømstøtte i en vinter som kan bli både kald og dyr, ikke ivaretas tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at strømstøtteordningen ikke er Rødts primære forslag mot strømpriskrisens konsekvenser, og viser til at disse medlemmer flere ganger har fremmet forslag om at det innføres en makspris på strøm til alle kunder i Norge gjennom pålegg for kraftprodusenter, sist i behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023).

Disse medlemmer mener at strømstøtteordningen får uheldige utslag i perioder med store variasjoner i pris og temperatur. I måneder med store endringer, men hvor prisen går opp samtidig som temperaturen går ned, vil relativt lite av forbruket bli kompensert for ettersom strømstøtten beregnes ut ifra et gjennomsnitt av spotprisen. Disse medlemmer mener dette er uheldig, viser til at dette ikke er omtalt i regjeringens evaluering av ordningen i forslaget til statsbudsjett for 2023, og mener at det bør undersøkes andre måter å finne grunnlag for støttesatsene på.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mer treffsikker beregning av strømstøtten, som speiler både strømpris og forbruksmønster.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at det fortsatt er en rekke hull i strømstøtteordningen for husholdningene, og at en rekke husholdninger faller utenfor.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre viser videre til olje- og energiministerens svar i Dokument nr. 15:488 (2022–2023), hvor statsråden skisserer en mulig støtteordning for strømforbruk i varmeproduksjonen i fjernvarmeanlegg uten konsesjon for en kostnad på om lag 100 mill. kroner for forbruk i perioden november 2022–desember 2023. Dette kan føre til mindre strømbruk enn om husholdningene går over til bruk av panelovner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for nærvarmekunder og komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger til dette om nødvendig.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til oppslag i avisa Møre (10.9.22) og Bondebladet (24.11.22) om strømkunder som kjøper strøm fra et grendenett, i stedet for et større nettselskap. Husholdningene dette gjelder, betaler el-avgift, men får ikke strømstøtte. Dette medlem mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og et hull i ordningen som må tettes.

Et svar fra statssekretær i Olje- og energidepartementet er gjengitt i Bondebladet 24. november:

«Etter strømstønadsloven har nettkunder med egen strømmåler som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos sitt nettselskap rett til stønad etter ordningen. Strømmåler i grendenett som kobler seg til et nettselskap, inngår i stønadsordningen dersom måleren er registrert i nettselskapets register som husholdningskunde.»

Disse medlemmer viser igjen til en samlet merknad fra energi- og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingen av loven, som lyder som følger:

«Komiteen har merket seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»

Disse medlemmer mener at å kreve at husholdninger tilkoblet grendenett, som er en lovlig måte å være tilkoblet strømnettet på, meldes inn som kunder i et nettselskap, legger opp til en omstendelig prosess som strider mot Stortingets intensjon.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kan utbetales strømstøtte til husholdninger tilkoblet mindre, private strømnett på lik linje med andre husholdninger, og komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger til dette om nødvendig.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at strømstøtteordningen for 2023 er anslått til å koste 44,7 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at strømstøtteordningen slik den er innrettet, ikke har noen tydelig sosial profil. Den gir mest støtte til de som bruker mest strøm, og som bor i større boliger. Disse medlemmer viser videre til at ordningen slik den er nå, ikke direkte stimulerer til innfasing av enøk-tiltak i boliger. Disse medlemmer mener regjeringen bør evaluere strømstøtteordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, og gjerne vurdere om støtteordningen bør få en klarere sosial profil, samt om man kunne brukt pengene slik at de gir en mer langvarig effekt, for eksempel ved å bruke en større støttesum til enøk-tiltak.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens strømstøtteordning har flere svakheter, og at ordningen bør erstattes av en mer sosialt rettferdig strømstøtte som gir sterkere insentiver til energisparing. Dagens ordning skiller ikke mellom basisforbruk og luksusforbruk, og betyr derfor at de som har god råd og høyt strømforbruk mottar betydelig mer skattepenger enn de som har lavt strømforbruk og dårlig råd. Statistisk sentralbyrå viste i sin gjennomgang av strømstøtteordningen fra september 2022 at de 10 pst. rikeste fikk dobbelt så mye fra statens strømstøtte i vintermånedene som de 10 pst. fattigste. Derfor har flere økonomer og aktører ,som Energi-Norge, tatt til orde for at regjeringen heller bør innføre en flat utbetaling til alle.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås at strømstøtteordningen erstattes av en strømbonusordning der statens ekstra grunnrenteskattinntekter deles ut igjen. Der foreslås det også at om lag halvparten av statens økte momsinntekter som følge av økte strømpriser deles ut igjen. Forslaget i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett vil gi en årlig utbetaling på omlag 10 000 kroner per person i prisområdene som har høyere strømpriser.

Dette medlem viser også til Miljøpartiet De Grønnes forslag og merknader i Innst. 25 S (2022–2023) der partiet fremmet forslag om en mer rettferdig og miljøvennlig strømstøtteordning.

Dette medlem vil understreke at det er klokt at det ikke gis strømstøtte til fritidsboliger generelt, og at det er problematisk at hytter brukes som helårsbolig, men dette problemet vil det ta mange år å løse. Mange er brått satt i en vanskelig situasjon uten å ha en annen bopel der de mottar strømstøtte. Dette medlem understreker at det er viktig å unngå misbruk og tilpasninger hvis det skal utbetales støtte til denne gruppen. Det kan for eksempel løses ved at det kreves dokumentasjon på at fritidsboligen var det faktiske bostedet før strømstøtteloven ble vedtatt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er mange som sliter med økonomien når strømprisen er så høy. Dette medlem har gjentatte ganger foreslått en ordning som ville gitt 100 pst. kompensasjon når strømprisen er over 50 øre per kWt, senest i Kristelig Folkepartis forslag til alternativt statsbudsjett for 2023, der forslaget er dekket inn uten økt bruk av oljepenger. Kristelig Folkepartis forslag ville gitt forutsigbarhet og trygghet for husholdningene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:

§ 5 andre ledd skal lyde:

Stønad gis bare dersom stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi).

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi) for forbruk fra og med januar 2022 til og med desember 2023. For forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»