Søk

Innhold

1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd samt i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 12-9.

Det foreslås følgende endringer i enkelte bestemmelser i folketrygdloven kapittel 8 Sykepenger:

  • Gi en unntaksmulighet fra plikten om at legeerklæring skal sendes til arbeidsgiver innen 14 dager etter at arbeidsgiver kan kreve slik erklæring. Unntaket gjelder situasjoner der det ikke har vært mulig for arbeidstaker å sende legeerklæringen til arbeidsgiver (forslag om endring av § 8-18 tredje ledd).

  • Endre reglene for beregning av sykepenger til medlemmer med inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget for inntekten som arbeidstaker skal fastsettes også ut fra reglene i folketrygdloven § 8-30. Det innebærer at månedsinntekten beregnet etter § 8-28 skal sammenlignes mot inntekt rapportert til a-ordningen de siste tolv måneder. Dersom avviket er større enn 25 pst., skal man skjønnsfastsette sykepengegrunnlaget (forslag om endring av § 8-41 andre ledd).

  • Presisere at beregning av frilansinntekt skal gjøres etter reglene som gjelder for arbeidstakere også for personer som har inntekt både som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og som frilanser (forslag om endring av § 8-43 andre ledd).

  • Presisere at de generelle reglene, blant annet kravet om å ha vært i arbeid i minst fire uker forut for arbeidsuførhet, også skal gjelder for rett til sykepenger for de som mottar dagpenger (forslag om endring av § 8-49 første ledd).

Det foreslås følgende endringer i enkelte bestemmelser i folketrygdloven kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom:

  • Gi omsorgspersoner til barn med langvarig sykdom rett til omsorgspenger frem til barnet fyller 18 år. Dette er i dag begrenset til omsorgspersoner til kronisk syke og funksjonshemmede barn (forslag om endring av § 9-5 tredje ledd).

  • Gi rett til ti ekstra dager med omsorgspenger per år ved langvarig sykdom. Dette gjelder i dag ved kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse (forslag om endring av § 9-6 andre ledd).

  • En person anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt (forslag om endring av § 9-6 tredje ledd).

  • For å få utvidet rett kreves det at Arbeids- og velferdsetaten både har fattet vedtak hvor det godtas at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet (forslag om endring av § 9-6 fjerde ledd).

  • Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene etter avtale, uavhengig av ev. samværsavtale (forslag om endring av § 9-6 femte ledd).

  • Foreldre skal ikke lenger sende skriftlig erklæring til Arbeids- og velferdsetaten om samværsfordelingen (forslag om endring av § 9-6 femte ledd).

  • Arbeidsgiver får plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis rett å ta ut omsorgspenger for kortere perioder enn hele arbeidsdager (forslag om endring av § 9-6 nytt åttende ledd).

  • Det særlige dokumentasjonskravet for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt fraværstilfelle fjernes for arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende som mottar omsorgspenger fra Arbeids- og velferdsetaten (forslag om endring av § 9-7 fjerde ledd).

  • Omsorgspenger til arbeidstakere som bare har omsorg for et langvarig sykt barn over 12 år, skal refunderes fullt ut. Det kreves i dag at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet (forslag om endring av § 9-8 fjerde ledd).

  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende som bare har omsorg for et langvarig sykt barn over 12 år, skal få rett til omsorgspenger fra og med første fraværsdag. Det kreves i dag at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet (forslag om endring av § 9-9 første ledd).

  • To personer kan ta ut pleiepenger samtidig ved pleie i hjemmet av nærstående i livets sluttfase (forslag om endring av § 9-13).

  • Personer som trenger nødvendig opplæring for å kunne ta seg av og behandle et barn med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, skal få krav på opplæringspenger (forslag om endring av § 9-14 første ledd).

  • Samme legeerklæring skal kunne legges til grunn for alle som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase (forslag om endring av § 9-16 fjerde ledd).

  • Forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd, oppheves og erstattes med en tydeligere regulering i § 9-6 andre og fjerde ledd.

Det foreslås følgende endring i en bestemmelse i arbeidsmiljøloven:

  • En person anses for å være alene om omsorgen dersom den andre av foreldrene er i fengsel eller avtjener verneplikt (forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd).

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn, herunder gjeldende rett er redegjort for.

Når det gjelder internasjonale avtaler som har innvirkning på regelverket som foreslås endret, herunder trygdeforordningens innvirkning på regelverket, vises det til at dette omtales nærmere knyttet til de endringene det er særlig relevant for i proposisjonen.

Når det gjelder hvorvidt forslagene har likestillings- eller diskrimineringsrettslige konsekvenser, er dette vurdert, og man kan ikke se at noen av forslagene har likestillings- eller diskrimineringsrettslige konsekvenser.

Lovendringene har vært på høring med frist 23. mai 2022.

Det vises til proposisjonens kapittel 7, der merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget er redegjort for.

1.2 Sykepenger

1.2.1 Unntak fra krav om å sende legeerklæring til arbeidsgiver innen 14 dager, folketrygdloven § 8-18

Det vises til proposisjonens kapittel 4.1, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.2.1.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen at det innføres en unntaksmulighet fra plikten til å sende legeerklæring til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring. Unntaket skal gjelde i tilfeller der det ikke har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.

Det foreslås at det gjøres en endring i folketrygdloven § 8-18 tredje ledd tredje punktum, slik at det fremgår at retten til sykepenger faller bort dersom legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.

Det vises til lovforslaget § 8-18 tredje ledd tredje punktum.

1.2.2 Sykepenger til medlemmer med kombinerte inntekter, folketrygdloven § 8-41

Det vises til proposisjonens kapittel 4.2, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.2.2.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen at når man skal fastsette sykepengegrunnlaget til personer med inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal sykepengegrunnlaget etter § 8-41 andre ledd bokstav a fastsettes også etter reglene i folketrygdloven § 8-28 til § 8-30, og ikke bare etter reglene i folketrygdloven § 8-28.

For å komme frem til et sykepengegrunnlag som i størst mulig grad svarer til tapt inntekt for den sykmeldte, og for å hindre urimelige utfall i enkelttilfeller, er det nødvendig at det også skal foretas en vurdering av sakene mot reglene i § 8-30 ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget til personer med kombinerte inntekter etter § 8-41. Det foreslås derfor å endre bestemmelsen i § 8-41 andre ledd bokstav a, slik at det fremgår at sykepengegrunnlaget skal fastsettes ut fra reglene i § 8-28 til § 8-30, ikke bare etter reglene i § 8-28.

I praksis innebærer det at sykepengene skal fastsettes ved skjønn i tilfeller der den aktuelle månedsinntekten beregnet etter § 8-28 (omregnet til årsinntekt) avviker mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt til ordningen de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten.

Det vises til lovforslaget § 8-41 andre ledd bokstav a.

1.2.3 Presisering av at beregning av frilansinntekt skal følge reglene for arbeidstakere, også når medlemmet er kombinert arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende, folketrygdloven § 8-43

Det vises til proposisjonens kapittel 4.3, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.2.3.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen at det presiseres i § 8-43 tredje ledd at ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget for dem som er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal inntekt som arbeidstaker og frilanser fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav a. Inntekt som selvstendig næringsdrivende fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b. Forslaget er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen i Arbeids- og velferdsetaten.

Samtidig foreslås det å presisere i § 8-43 andre ledd at inntekt som selvstendig næringsdrivende skal fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.

Det vises til lovforslaget § 8-43 andre ledd.

1.2.4 Presisering av at de generelle vilkår i folketrygdloven kapittel 8 del I også gjelder for rett til sykepenger etter § 8-49

Det vises til proposisjonens kapittel 4.4, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.2.4.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen at det presiseres at de generelle vilkårene i del I Generelle bestemmelser også gjelder for sykepenger etter § 8-49. Det foreslås at det gjøres ved at det i § 8-49 blir presisert at sykepenger ytes etter bestemmelsene i kapitlet her. Forslaget er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen i Arbeids- og velferdsetaten.

Det foreslås at det fremgår av § 8-49 at det gis rett til sykepenger «etter bestemmelsene i kapitlet her», på samme måte som det er presisert i øvrige bestemmelser i del VII i kapittel 8, jf. §§ 8-50 til 8-52.

Det vises til lovforslaget § 8-49 første ledd første punktum.

1.3 Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger

1.3.1 Omsorgspenger – hvem som anses som alene om omsorgen, og fordeling av stønadsdager mellom foreldrene, folketrygdloven § 9-6 og arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd

Det vises til proposisjonens kapittel 5.1, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.3.1.1 Departementets forslag

1.3.1.1.1 Presisering av at man anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt

Det foreslås i proposisjonen at det presiseres i loven at en person anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt.

Det foreslås at også soning i fengsel og avtjening av verneplikt nevnes spesifikt i folketrygdloven § 9-6 tredje ledd.

Tilsvarende endring foreslås i arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd andre punktum.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-6 tredje ledd og arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd.

1.3.1.1.2 Om fordeling av omsorgspengedager mellom foreldrene

Det foreslås at når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene etter avtale, uavhengig av eventuell samværsavtale.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-6 femte ledd.

1.3.1.1.3 Om melding til Arbeids- og velferdsetaten om fordeling og overføring av omsorgspengedager

Det foreslås at foreldre ikke lenger skal sende skriftlig erklæring til Arbeids- og velferdsetaten om samværsfordelingen.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-6 femte ledd.

1.3.2 Graderte omsorgspenger, folketrygdloven § 9-6

Det vises til proposisjonens kapittel 5.2, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.3.2.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen at det lovfestes at arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis rett å ta ut omsorgspenger for kortere perioder enn hele arbeidsdager.

Ved å presisere dette i folketrygdloven § 9-6 vil det kunne føre til at det legges til rette for fleksible ordninger der det er praktisk mulig.

Forslaget får ingen konsekvenser for allerede inngåtte avtaler om gradert uttak av omsorgspenger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven, § 9-6 nytt åttende ledd.

1.3.3 Omsorgspenger ved kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn, folketrygdloven §§ 9-5, 9-6, 9-8 og 9-9

Det vises til proposisjonens kapittel 5.3, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.3.3.1 Departementets forslag

1.3.3.1.1 Inkludere langvarig sykdom

Det foreslås i proposisjonen at det skal gis rett til ti ekstra dager med omsorgspenger til personer med omsorg for barn med langvarig sykdom, på samme måte som til omsorgspersoner til barn med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse. Med «langvarig» menes mer enn ett år. Dette ses i sammenheng med arbeidsmiljøloven § 12-9 tredje ledd.

Som en nødvendig konsekvens av forslaget foreslås følgende endringer i kapittel 9:

Det presiseres i § 9-6 fjerde ledd at for at det skal gis utvidet rett til omsorgspenger, må Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet.

Omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et langvarig sykt barn over 12 år, skal videre refunderes fullt ut, på samme måte som når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet jf. presisering i § 9-8 fjerde ledd. Endringene vil føre til at folketrygdloven blir mer i samsvar med arbeidsmiljøloven § 12-9.

Det foreslås dessuten at «langvarig sykt» legges til i § 9-8 fjerde ledd, som regulerer når arbeidsgiver får refusjon fra trygden for utbetalte omsorgspenger og i § 9-9, som regulerer når omsorgspenger ytes fra folketrygden. Dette forslaget ble ikke omtalt i høringsnotatet, men er en nødvendig konsekvens av at man likestiller langvarig syke og kronisk syke barn i §§ 9-5 og 9-6.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 9-5, 9-6, 9-8 og 9-9.

1.3.3.1.2 Oppheve forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd

Det foreslås å oppheve forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd, og erstatte denne med en tydeligere regulering i folketrygdloven § 9-6 andre og fjerde ledd og § 9-8 nytt femte ledd.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 9-6 og 9-8.

1.3.4 Krav til dokumentasjon ved omsorgspenger, folketrygdloven § 9-7

Det vises til proposisjonens kapittel 5.4, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.3.4.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen å oppheve dokumentasjonskravet i folketrygdloven § 9-7 fjerde ledd, slik at arbeidstaker, frilanser og næringsdrivende som har rett til omsorgspenger fra trygden, kan gi skriftlig egenmelding til Arbeids- og velferdsetaten for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt fraværstilfelle.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-7.

1.3.5 Pleiepenger i livets sluttfase, folketrygdloven §§ 9-13 og 9-16

Det vises til proposisjonens kapittel 5.5, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.3.5.1 Departementets forslag

1.3.5.1.1 Gi rett til at to personer kan ta ut pleiepenger samtidig

Det foreslås i proposisjonen å endre § 9-13, slik at det gis rett til at to personer kan ta ut pleiepenger samtidig etter denne ordningen. Den maksimale rammen på 60 dager skal ikke påvirkes av dette. Det vil gi større fleksibilitet ut fra den enkeltes behov for pleie.

Det foreslås ikke å utvide kvoten.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-13.

1.3.5.1.2 Presisere at samme legeerklæring kan gjelde flere pleiere

Det foreslås i proposisjonen å presisere i § 9-16 fjerde ledd at samme legeerklæring kan legges til grunn for alle som pleier en nærstående.

Hensikten med endringen er å gi hjemmel for at opplysninger innhentet i en sak om pleiepenger i livets sluttfase også kan benyttes i annen sak om samme ytelse, og samtidig legge til rette for at etaten kan utøve noe mer fleksibilitet ved saksbehandlingen av saker der en nærstående ligger for døden. Det vises ellers til § 21-4 om innhenting av opplysninger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-16.

1.3.6 Opplæringspenger, folketrygdloven § 9-14

Det vises til proposisjonens kapittel 5.6, der bakgrunn og gjeldende rett, forslag i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, samt departementets vurdering er gjort greie for.

1.3.6.1 Departementets forslag

Det foreslås i proposisjonen å endre ordlyden i folketrygdloven § 9-14 slik at det fremkommer at personer som har behov for nødvendig opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet, får rett til opplæringspenger. Dette tydeliggjør at også andre personer enn barnets foreldre som har en rolle med å ta seg av og behandle barnet, vil kunne ha krav på opplæringspenger.

Retten til opplæringspenger gjelder også etter at personen det gis opplæringspenger for, har fylt 18 år. Mange personer med funksjonshemninger og varig sykdom har behov for tett oppfølging av trygge omsorgspersoner hele livet.

En endring i ordlyden kan medføre at flere mottar opplæringspenger for personer som har fylt 18 år, noe som vil være i tråd med lovens hensikt, og derfor en riktig justering av dagens praksis.

Det foreslås ikke noen endringer av for hvilken type opplæring det gis rett til opplæringspenger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-14.

1.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

1.4.1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

1.4.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Til endringen i § 8-18:

Endringen vil føre til at arbeidsgiver må utbetale sykepenger i noen flere saker. Dette antas å gjelde svært få saker, og merutgiftene ventes å være beskjedne. Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser for folketrygden og heller ingen administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Til endringen i § 8-41:

Endringen vil berøre personer med kombinerte inntekter etter reglene i §§ 8-41, 8-42 og 8-43 hvor månedsinntekt siste tre måneder omregnet til årsinntekt avviker mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt til a-ordningen siste tolv måneder. Her vil sykepengegrunnlaget måtte fastsettes ved skjønn, noe som vil innebære en viss økning i forvaltningskostnader. Det er ikke noe godt grunnlag for å si hvor mange saker dette vil gjelde. Det er grunn til å tro at økningen i administrative utgifter vil være begrenset.

Skjønnsfastsettelsen kan medføre både lavere og høyere ytelse enn etter hovedregelen for den enkelte sykemeldte. De samlede konsekvensene for folketrygdens utgifter vil derfor trolig være begrensede.

Til endringen i § 8-43:

Endringene er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til endringen i § 8-49:

Endringen er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til endringen i §§ 9-5, 9-6 og 9-9 (utvidet rett til omsorgspenger):

Forslaget vil medføre flere skjønnsmessige vurderinger for Arbeids- og velferdsetaten.

Ved å oppheve forskriften og dermed diagnoselisten vil alle saker vurderes med samme utgangspunkt, og i forhold til om barnets tilstand gir en markert høyere risiko for fravær.

Dette må bygge på både medisinske og andre vurderinger. Selv om flere saker skal vurderes skjønnsmessig, er det likevel sannsynlig at vurderingen i større grad kan gjøres av saksbehandler selv, uten behov for å legge saken frem for rådgivende lege. Dette fører til redusert saksbehandlingstid og sparer ressurser i den rådgivende legetjenesten. Opphevingen av forskriften vil heller ikke medføre vesentlige utviklingskostnader.

Endringene er antatt å kunne utvide gruppen foreldre med utvidet rett til omsorgspenger, da flere helsetilstander kan utløse denne retten. Ettersom kronisk sykdom og langvarig sykdom i stor grad er overlappende, er det derfor usikkert i hvilken grad praktiseringen av regelverket vil endres. Videre er det et fåtall personer som bruker opp den ordinære kvoten på ti dager. Det er derfor sannsynlig at effekten av endringene vil være begrenset.

Endringene vil også kunne påvirke fordeling av uttak mellom pleiepenger og omsorgspenger. Siden beregningsgrunnlaget og utmålingen er den samme for pleiepenger og omsorgspenger, og ordningene finansieres over samme kapittel og post på statsbudsjettet, vil en forskyvning av mottakere fra pleiepenger til omsorgspenger ikke ha økonomiske konsekvenser for folketrygden.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringene vil øke utgiftene til folketrygden med om lag 3 mill. kroner.

Til øvrige endringer i § 9-6:

Endringen vedrørende fordeling og overføring av omsorgspengedager mellom foreldre vil ikke ha administrative konsekvenser ut over å lette saksbehandlingen.

Det er ikke anslått å ha økonomiske konsekvenser av betydning verken for folketrygden eller arbeidsgiver.

Forslaget om å presisere at man anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt, er i tråd med gjeldende praksis og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å innføre en drøftingsplikt om bruk av graderte omsorgspengedager får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dersom det blir inngått en avtale om rett til gradert uttak av omsorgspenger og omsorgspermisjon, vil det kunne få administrative konsekvenser for arbeidsgiver, eksempelvis knyttet til innføring av et system for registrering av timefravær, noe som vil kunne være et element i drøftingene. Dersom drøftingene ikke fører til at det blir inngått en avtale, vil arbeidsgiver ensidig bestemme hva som skal gjelde. Arbeidsgiver vil derfor ikke bli pålagt kostnader gjennom innføring av drøftingsplikt. Endringen får ingen administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Forslaget om å innføre drøftingsplikt kan føre til økt bruk av graderte omsorgspengedager, noe som både kan medføre at enkelte får behov for færre omsorgspengedager samlet sett, og at terskelen for å bruke omsorgspengedager blir lavere som følge av at man ikke må benytte en hel dag. Endringen kan derfor medføre både reduserte og økte totale kostnader både for arbeidsgiver og folketrygden. Ettersom det er adgang til å ta ut graderte omsorgspenger allerede i dag, vil den samlede effekten av drøftingsplikten imidlertid trolig bli begrenset. Endringen er derfor ikke anslått å ha økonomiske konsekvenser av betydning, verken for folketrygden eller arbeidsgiver.

Til endringen i § 9-7:

Endringen vil innebære en forenkling for Arbeids- og velferdsetaten og legge til rette for digital saksbehandling. Det vil også være en forenkling for brukerne, som ikke vil måtte fremskaffe legeerklæring for de første tre dagene av barnets sykefravær. For legene vil det være arbeidsbesparende å slippe å utstede legeerklæring i disse tilfellene.

Ettersom det antas at det forekommer tilfeller i dag der foreldre ikke får utbetalt omsorgspenger fordi fraværet ikke kan dokumenteres med legeerklæring, anslås det på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 2 mill. kroner.

Til endringen i § 9-8:

Endringen er en konsekvens av at langvarig syke barn likestilles med kronisk syke og funksjonshemmede barn i §§ 9-5 og 9-6. Se omtale av administrative og økonomiske konsekvenser for disse bestemmelsene.

Til endringen i § 9-13:

Forslaget om at to personer kan motta pleiepenger samtidig ved pleie av nærstående i livets sluttfase, vil gjøre ordningen enklere. Et mer fleksibelt regelverk vil kunne føre til at flere bruker ordningen, og dermed gi økte utgifter for folketrygden.

Enkelte av de som vil få rett til samtidig uttak, mottar trolig i dag i stedet sykepenger eller velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Endringen vil dermed også kunne innebære en forskyvning av utgifter fra arbeidsgivere til folketrygden.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 6 mill. kroner.

Til endringen i § 9-14:

Endringen er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen for personer som tar seg av og behandler et barn under 18 år med funksjonshemning eller langvarig sykdom. Det kan likevel tenkes at noen flere vil få rett til opplæringspenger der den pleietrengende er over 18 år. Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 0,3 mill. kroner.

Til endringen i § 9-16:

Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Oppsummert:

Samlet anslås endringene på usikkert grunnlag å øke utgiftene til folketrygden med om lag 11 mill. kroner.

Neste kapittel