Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Dokument 8:14 S (2022–2023) om bedre oppfølging av unge innsatte i fengsel. Komiteen viser også til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 19. oktober 2022 som er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne henviser til VG og en rekke artikler om den såkalte Jonatan-saken i bakgrunnen for sitt forslag, og hvordan de mener denne har belyst hvordan barn og unge innsatte kan oppleve det å sone i fengsel.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne understreker at FNs barnekonvensjon sier at fengsling av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom, og at det er fare for store skadevirkninger når det gjelder isolasjon av barn.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at det foreligger forskningsbaserte funn knyttet til konsekvensene av at unge har opphold i store langtidsinstitusjoner, og at disse både er mange og negative. Videre trekker forslagsstillerne frem kriminalomsorgens fagstrategi for unge domfelte og innsatte.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne i den forbindelse mener at man i lys av dagens kunnskap om de kognitive og utviklingsmessige forutsetningene som gjelder unge i alderen 18–24 år, kan konkludere med at unge voksne som gjennomfører straff, har behov for en forsterket oppfølging.

Komiteen ser at forslagsstillerne mener at kriminalomsorgen må sikres bedre verktøy for å sikre en bedre og mer gradvis tilbakeføring til samfunnet for unge domfelte, og at det i dag ikke finnes et sømløst system som sikrer overgangen mellom ungdomsenheter og voksenfengsel. Det pekes videre på at blant annet ulike aldersgrenser knyttet til oppfølging og rettigheter, er en del av problemet.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at opprettelse av egne overgangsinstitusjoner eller lignende, er noe som bør utredes for bedre å ivareta unge innsatte mellom 18 og 24 år, og at ungdom som har påbegynt en god utvikling i ungdomsenhetene, må få mulighet til å fortsette denne i eventuell videre soning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at barn som hovedregel ikke skal sone dom i fengsel. Dersom domstolen likevel finner at barn skal sone i fengsel, skal barn alltid gjennomføre soningen i de tilpassede ungdomsenhetene. Det er viktig at vi har reaksjoner som kan bidra til at barn og unge kommer tilbake til kriminalitetsfrie liv og kan bruke sine ressurser til det beste både for seg selv og samfunnet.

Disse medlemmer viser til forslaget om å iverksette tiltak for å sikre at fengsling i ungdomsenhetene bare skjer i ekstraordinære tilfeller og som en siste utvei, og til svarbrev fra statsråden hvor det vises til at nettopp dette i hovedsak er den folkerettslige forpliktelsen Norge har inngått i henhold til FNs barnekonvensjon, hvor det går frem av artikkel 37 at pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

Disse medlemmer viser til at antallet ungdommer som idømmes ubetinget fengsel har gått ned de siste 20 årene. Videre vil disse medlemmer vise til at de barna som blir idømt ubetinget fengsel, som hovedregel gjennomfører straffen ved en av de to ungdomsenhetene som er etablert under kriminalomsorgen (Ungdomsenhet vest i Bergen og Ungdomsenhet øst på Eidsvoll), med fire plasser hvert sted. Av statsrådens svarbrev går det frem at det per 6. oktober 2022 var totalt seks innsatte under 18 år, hvorav fem i varetekt og én på dom.

Disse medlemmer vil understreke at ungdomsenhetene ble opprettet for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser om å holde barn adskilt fra voksne i fengsel, samt for å sikre en god, helhetlig og rehabiliterende oppfølging av barn som må fengsles. Disse medlemmer viser til at det er slik at flertallet av de innsatte ved ungdomsenhetene er varetektsinnsatte. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at personer under 18 år ikke skal varetektsfengsles hvis ikke det er tvingende nødvendig, jf. straffeprosessloven § 184 andre ledd. Disse medlemmer ser at forslagsstillerne reiser problemstillingen knyttet til unge mellom 18 og 24 og behov for gode ordninger i overgangen mellom ungdomsenheter og ordinære fengsel. Disse medlemmer deler bekymringen for unge innsatte som er i en slik overgang. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til statsrådens svarbrev hvor det går frem at regjeringen nettopp ønsker å bedre overgangen til ordinære fengsel etter fylte 18 år, og at det i 2021 ble etablert et tverrfaglig sammensatt ungdomsteam i kriminalomsorgen til å følge opp unge innsatte i aldersgruppen 18 til 24 år. Erfaringene med teamet er, slik disse medlemmer forstår det, gode. Disse medlemmer merker seg at kriminalomsorgen i 2022 fikk en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner, med 100 mill. kroner i helårseffekt fra 2023 og at deler av denne bevilgningen skal benyttes til å etablere ytterligere to team i 2022. Dette sammen med opprettelse av nye stillinger som ungdomsansvarlige ved de største friomsorgskontorene. Disse medlemmer vil påpeke at god oppfølging av domfelte og varetektsinnsatte generelt forutsetter at kriminalomsorgen har rammer til en tilstrekkelig grunnbemanning, og blant annet mulighet for aktivitetsteam for å redusere isolasjon. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår en ytterligere styrking av kriminalomsorgen med 45 mill. kroner for 2023 som kommer på toppen av de 100 mill. kroner som ble gitt i forbindelse med nysaldering av budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til forslaget om å slutte med forvaring av barn, som har sin bakgrunn blant annet i FNs barnekomites anbefaling til Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at hjemmelen til å idømme forvaring overfor mindreårige lovbrytere ble vesentlig innsnevret ved en lovendring som trådte i kraft i 2012, og at gjeldende rett er at forvaring ikke kan idømmes siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, med mindre det foreligger «helt ekstraordinære omstendigheter». Disse medlemmer vil understreke at det hittil er avsagt et fåtall rettskraftige avgjørelser der et barn har blitt idømt forvaring. Videre viser disse medlemmer til at det fremgår av statsrådens svarbrev at det i lys av FNs barnekomités anbefaling og FN barnekomités generelle anbefaling om at statene avstår fra bruk av tidsubestemt straff ved lovovertredelser begått av barn, er grunn til å følge nøye med på utviklingen når det gjelder bruk av forvaring overfor barn. Disse medlemmer er enige i dette og mener det er rett at det kun må være i helt ekstraordinære tilfeller at man tar i bruk forvaring av barn.

Disse medlemmer er enige med forslagsstiller i at barn og unges erfaringer er viktige i arbeidet med straffereaksjoner for denne gruppen.

Disse medlemmer viser imidlertid til statsrådens svarbrev hvor det redegjøres nettopp for hvordan det jobbes i tråd med dette. Her går det frem at evalueringen knyttet til ungdomsoppfølging og ungdomsreaksjoner som ble innført i hhv. NOU 2008:15 Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll, Prop. 135 L (2010–2011) og Prop. 57 L (2013–2014) Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven)) ikke er sluttført. Dette innebærer, slik disse medlemmer forstår det, at etterfølgende forslag til lovendringer i den forbindelse som ble sendt på høring høsten 2020 og i oktober i år fortsatt er under behandling. Disse medlemmer merker seg at nettopp ungdom under straffegjennomføring var viktige bidragsytere i nevnte evaluering, som ble gjennomført av Nordlandsforskning. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er klokt å sluttføre arbeidet som pågår før man setter i gang utredning av hele straffereaksjonsstigen for mindreårige og unge innsatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at unge innsatte er en sårbar gruppe som må ivaretas bedre i kriminalomsorgen enn i dag. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering var opptatt av å ivareta denne gruppen innsatte. For å gi unge voksne i aldersgruppen 18–24 år en forsterket oppfølging, ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2021 bevilget 5 mill. kroner til etablering av ungdomsteam i kriminalomsorgen. Disse midlene ble foreslått videreført i budsjettet for 2022. Disse medlemmer mener slike team gir unge, som ved fylte 18 år blir overført fra ungdomsenhet til ordinært fengsel, en bedre tilrettelagt straffegjennomføring i tråd med den unge innsatte sitt behov.

Disse medlemmer mener unge voksne som skal gjennomføre straff i fengsel kan ha behov for tilpasset straffegjennomføring. Individuelt tilrettelagte skole-, arbeids- og helsetjenester kan bidra til å hindre tilbakefall og gjøre disse personene bedre rustet til et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer viser til forslagene som har blitt sendt på høring om endringer i straffereaksjonene rettet mot barn og unge, og støtter regjeringen i at det er bedre å gjennomføre endringene før det vurderes å utvide målgruppen. Det viktigste tiltaket vi kan gjøre er å satse på kriminalitetsforebygging, slik at så få unge som mulig begår alvorlig kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstreviser til at fengsel som en straffereaksjon for barn i utgangspunktet ikke bør forekomme. FNs barnekonvensjon sier at fengsling av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Det er fare for store skadevirkninger når det gjelder isolasjon av barn. Disse medlemmer viser til forskning fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) som peker på at for flere av barna kan soning i et tradisjonelt fengsel etter tida i en ungdomsenhet bli en svært traumatisk opplevelse. FNs barnekomité har anbefalt at Norge slutter med forvaring av barn, og det er behov for å se på dagens praksis.

Disse medlemmer viser til at det er grundig dokumentert at unge ved store langtidsinstitusjoner opplever svakere resultater i skolen, avhengighet av trygdeytelser og høyere risiko for hjemløshet, fengsling, uønsket graviditet, tidlig foreldreskap, stoffmisbruk, selvskading og selvmord (Fransson, Hammerlin og Skotte, KRUS, 2019 s. 38). Disse medlemmer understreker behovet for at kriminalomsorgen må sikres bedre verktøy for å sørge for en bedre og mer gradvis tilbakeføring til samfunnet for de unge dette gjelder. Det finnes i dag ikke et sømløst system som sikrer en overgang mellom ungdomsenheter og voksenfengsel. Utredninger som har sett på samordningen mellom sektorer for unge som er eller står i fare for å komme i konflikt med loven, mener at aldersgrensen ved 18 år i kriminalomsorgen er i utakt med andre sektorer: Barnevernet har ettervern til 23 år, og opplæringsloven gjelder til 25 år. Også internasjonalt lovverk anbefaler at unge innsatte opptil 21 år får spesielt tilrettelagte regler. Dette gjelder ikke bare soningsforholdene, men også hvordan ungdom behandles ellers i systemet (Røde Kors, 2021).

Disse medlemmer viser til FNs barnekomités klare anbefaling i generell kommentar nr. 24 om å la ungdom fullføre påbegynte program ved ungdomsenheter eller andre tilpassede tilbud. Dette innebærer at det er viktig å legge til rette for at skolegang, helsehjelp og annen støtte som ungdommene får av det tverretatlige teamet i ungdomsfengslene bør videreføres i en tilpasset form også etter fylte 18 år. Dette vil være i samsvar med prinsippet i straffegjennomføringsloven § 3 fjerde ledd om gradvis tilbakeføring, samt FNs minstestandarder for håndtering av ungdomskriminelle, jf. Beijing-reglene § 3 om at:

«Efforts shall also be made to extend the principles embodied in the Rules to young adult offenders.»

Disse medlemmer mener det derfor bør utredes en opprettelse av egne overgangsinstitusjoner eller lignende, som bedre kan ivareta unge innsatte mellom 18 og 24 år. Unge voksne har stor kapasitet til læring og potensial for positiv utvikling, og disse ressursene må utnyttes best mulig under straffegjennomføringen. Ungdom som har påbegynt en god utvikling i ungdomsenhetene, må få mulighet til å fortsette denne i eventuell videre soning.

Disse medlemmer viser til at Barneombudet i sitt innspill til justiskomiteen oppfordrer justiskomiteen til å stille seg bak forslaget. Disse medlemmer viser til at Barneombudets undersøkelser viser at det ikke er tilfeldig hvilke barn som begår alvorlig kriminalitet og som havner i fengsel. I 2020 sendte Barneombudet Justis- og beredskapsdepartementet en oppsummering fra sin gjennomgang av de mest alvorlige straffesakene der barn var idømt ubetinget fengsel eller satt i varetekt. Barna har vært kjent for hjelpeapparatet i mange år, de har lav tilknytning til samfunnets institusjoner og utpreget dårlig psykisk helse. Barneombudet understreker at barn og unge som soner i norske fengsler fortsatt er under utvikling, og har i ungdomstiden forutsetninger for å lære og utvikle nye evner og ferdigheter. Det betyr med andre ord at det er et potensial for å påvirke disse barna i positiv retning dersom innholdet i straffen tilpasses deres behov. På den andre siden kan det få store kostnader for barnet selv, og ikke minst samfunnet, dersom unge innsattes rettigheter ikke blir oppfylt - og dermed hindrer rehabilitering og en vellykket tilbakeføring til samfunnet. Analyseselskapet Samfunnsøkonomisk analyse anslo i et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet at kriminalitet kostet samfunnet 144 mill. kroner i 2019. De siste årene har kutt i kriminalomsorgens budsjett ført til nedbemanning og mindre programvirksomhet i fengslene. Dette har skjedd samtidig som oppdatert kunnskap tegner et bilde av en mer utsatt og sårbar fengselspopulasjon som har behov for mer oppfølging under og etter soning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at fengsling i ungdomsenhetene bare skjer i ekstraordinære tilfeller og som en siste utvei.»

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av egne overgangsinstitusjoner eller -avdelinger mellom ungdomsenheter og voksenfengsler for unge innsatte mellom 18 og 24 år, som sikrer et mer helhetlig og tverrfaglig oppfølgings- og behandlingsspor.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å imøtekomme anbefalingen fra FNs barnekomité om å slutte med forvaring av barn.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hele straffereaksjonsstigen for mindreårige og unge innsatte opptil 24 år, der særlig barn og unges egne erfaringer med de ulike reaksjonene inngår.»

Disse medlemmer viser til viktigheten av å redusere antallet barn i fengsel. Disse medlemmer viser til at Barneombudet i sitt innspill anbefaler en innhenting av mer kunnskap om effekt og virkninger av alternative straffereaksjoner. En slik informasjonsinnhenting må ha som mål å ta tak i de bakenforliggende årsakene til kriminalitet og finne rom for i enda større grad å sluse ungdom inn i tiltak som er egnet til å føre dem tilbake til en positiv og inkluderende utvikling, i tråd med prinsippene i Barnekonvensjonen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at:

«Stortinget ber regjeringen innhente mer kunnskap om effekt og virkninger av alternative straffereaksjoner til fengsel for barn.»

Disse medlemmer viser til at en viktig målsetting med samfunnets reaksjoner overfor lovbrytere er rehabilitering og forebygging av ny kriminalitet. Av straffegjennomføringsloven § 2 første ledd fremgår det at straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.

Disse medlemmer viser også til barnekonvensjonen artikkel 37 og artikkel 40. Av artikkel 37 fremgår det blant annet at ethvert barn som er berøvet friheten, skal behandles på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets alder. Av artikkel 40 fremgår det blant annet at barn som finnes å ha begått et straffbart forhold har rett til å bli behandlet på en måte som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rehabiliteringsformålet og unge innsattes rettigheter best kan oppfylles i henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 37 og 40, samt straffegjennomføringsloven § 2.»

Disse medlemmer viser til at FNs barnekomité har anbefalt Norge å slutte med bruk av forvaring. I sitt innspill viser Barneombudet til oppsummeringen av deres gjennomgang i 2019 av de mest alvorlige straffesakene der barn er fengslet, hvor de på bakgrunn av sine funn er bekymret for rettssikkerheten til barn som står tiltalt i straffesaker der særreaksjoner kan bli et mulig utfall av straffesaken. På denne bakgrunn anbefalte Barneombudet Justis- og beredskapsdepartementet å innføre tydeligere kompetansekrav til de sakkyndige, at barna observeres over tid og at de sakkyndige bruker de samme metodene/verktøyene ved de rettspsykiatriske vurderingene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på dagens praksis når det gjelder rettspsykiatriske vurderinger i alvorlige straffesaker som gjelder barn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget.