Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Lars Rem, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Riksrevisjonens rapport. Kontrollen for 2020 har omfattet forvaltningen av statens interesser i selskaper under 12 departementer og gjelder 51 heleide aksjeselskaper, 26 deleide aksjeselskaper, 6 allmennaksjeselskaper (ASA), 1 ansvarlig selskap, 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak, 15 studentsamskipnader og ytterligere 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov. Komiteen merker seg at de krav som stilles til innkalling og gjennomføring av generalforsamlinger og foretaksmøter, som er en helt avgjørende arena for statens eierstyring, i all hovedsak er fulgt, og at disse dermed legger godt til rette for eierstyringen.

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppfølging av tidligere rapporterte undersøkelser og vil understreke at disse oppfølgingene av tidligere kontroller er svært viktige. I tillegg til at det gir den kontrollerte anledning til å vise at rapportene følges aktivt opp, er det svært nyttig for Stortinget å få klarhet i hva som er fulgt opp og dermed kan avsluttes. Komiteen registrerer også, og er tilfreds med, at Riksrevisjonen denne gangen ved sin oppfølging av seks tidligere rapporterte undersøkelser nå kan legge bort fem av dem. Dette er:

  • Effektivitet i sykehus – Dokument 3:2 (2017–2018)

  • Medisinsk kodepraksis i helseforetakene – Dokument 3:5 (2016–2017)

  • Helseforetakenes håndtering av bierverv – Dokument 3:2 (2017–2018)

  • Tilskudd til forskningsselskaper under Kunnskapsdepartementet – Dokument 3:2 (2017–2018)

  • Mål og indikatorer for måloppnåelse og effektiv drift i heleide selskaper der staten har en samfunnsmessig begrunnelse eller et sektorpolitisk mål med eierskapet – Dokument 3:2 (2017–2018)

Riksrevisjonen har i disse fem sakene notert seg at departementene har fulgt opp de anbefalinger de har fått, og at det er iverksatt tiltak for at rette opp de mangler som var påpekt.

Komiteen viser til at oppfølgingen av tidligere kontroller normalt skjer etter tre år. Komiteenvil oppfordre Riksrevisjonen til å vurdere om de i enkelte saker bør rapportere mer hyppig, for eksempel i saker av stor betydning der det bør ventes at tiltak er satt i verk raskt.

Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen slår fast at de vil følge videre en tidligere rapportert sak. Dette er:

  • Helseforetakenes praksis for utskriving av somatiske pasienter til kommunehelsetjenesten – Dokument 3:2 (2017–2018).

Komiteen ser at Riksrevisjonen her peker på at tiltak som er gjort, har ført til noe forbedring, men at det ikke har ført til det ønskede resultat verken når det gjelder hurtig distribusjon av epikriser ved utskriving, eller reduksjon i antall reinnleggelser. Riksrevisjonen vil derfor følge saken videre og vurderer grunnlaget for å gjøre dette gjennom en bredere tilnærming som også inkluderer primærhelsetjenesten og samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelser i kontrollen for 2020 har omfattet to temaer:

  • Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr.

  • Riksrevisjonens undersøkelse av svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer.

Undersøkelsene gjør at Riksrevisjonen har funnet grunnlag for merknader under Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr

Målet med denne undersøkelsen har vært å vurdere om spesialisthelsetjenesten legger til rette for effektiv drift og god pasientbehandling gjennom investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har funnet at foretakenes investeringer ikke har vært tilstrekkelige for å sikre god nok tilstand, og mener det er kritikkverdig både at den tekniske tilstanden til bygningsmassen ikke har blitt bedret, og at gjennomsnittsalderen på medisinsk-teknisk utstyr øker. Det vises videre til at mange helseforetak ikke når det investeringsnivå de har planlagt med og ikke bruker sine økonomiske langtidsplaner i styringen av foretaket. Riksrevisjonen slår fast at de regionale helseforetakene ikke har fulgt opp de underliggende foretakene på en god nok måte.

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppsummerende konklusjoner, som er følgende:

  • Investeringene har ikke vært tilstrekkelige til å sikre en god nok tilstand på bygg og medisinsk-teknisk utstyr

  • Mange helseforetak har problemer med å oppnå planlagt investeringsnivå i sine økonomiske langtidsplaner

  • Helseforetakene bruker ikke økonomiske langtidsplaner godt nok som et virkemiddel for planlegging og prioritering av investeringer

  • De regionale helseforetakene har ikke fulgt opp de underliggende helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr på en god nok måte

  • Helse- og omsorgsdepartementet har stilt relevante krav, men dette har ikke vært tilstrekkelig til at planlagte investeringer har blitt realisert i mange helseforetak

  • Det er risiko for at målet i Nasjonal helse- og sykehusplan om å vri ressursinnsatsen fra personell til investeringer ikke nås

Riksrevisjonen fremmer på bakgrunn av dette følgende kritikkpunkter:

  • Det er kritikkverdig at den tekniske tilstanden til bygningsmassen i et flertall av helseforetakene og deres lokasjoner ikke har blitt bedret over tid. Det svekker forutsetningene for å støtte opp om helseforetakenes kjerneoppgaver.

  • Det er kritikkverdig at investeringene i et flertall av helseforetakene ikke har vært tilstrekkelige til å hindre at MTU-parken (medisinsk-teknisk utstyr) er blitt eldre etter 2015. En aldrende MTU-park kan gi svakere forutsetninger for å støtte opp om helseforetakenes mål om et likeverdig og forsvarlig tjenestetilbud og god ressursbruk.

  • Det er alvorlig at det er risiko for at helse- og sykehusplanens ambisjoner ikke blir oppfylt i HF og lokasjoner som ikke omfattes av de planlagte store byggeprosjektene. Dette er viktig for å tilrettelegge for et likeverdig helsetilbud og effektiv ressursbruk. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med dette.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk. Komiteen viser til at helseforetakene selv fordeler tildelte midler mellom drift og investeringer, og derfor må prioritere investeringer innenfor de tildelte økonomiske rammer. Det synes som om investeringer ikke har fått den rette oppmerksomhet når det i undersøkelsen kommer frem at investeringer ikke har hatt den samme økonomiske utvikling som driften for øvrig. Komiteen vil understreke at det er avgjørende at de regionale foretakene følger opp at de planer som er laget for investering i de enkelte helseforetak, blir prioritert. Undersøkelsen kan tyde på at de regionale helseforetakene har vært for passive i sin oppfølging og ikke brukt sitt handlingsrom.

Komiteen vil videre understreke at investeringer både i bygg og medisinsk-teknisk utstyr er særdeles viktig der det ikke er planlagt eller igangsatt arbeid med nye bygninger. Komiteen viser til at selv planlagte bygg kan få endret fremdrift, og at kontinuerlig oppjustering er nødvendig. Dette er avgjørende for at det kan gis et likeverdig og stabilt kvalitetstilbud til pasienter uavhengig av hvilket sykehus de skal behandles på. Komiteen mener det er urovekkende at bygningsmassen er utilfredsstillende i nær halvparten av helseforetakene, og at 16 av 20 helseforetak har en samlet tilstandsgrad på bygningsmassen som er dårligere enn målet i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Komiteen er videre bekymret for at det er stor variasjon i alderen på medisinsk-teknisk utstyr, og at alderen på utstyret har steget i perioden kontrollen omfatter. Bekymringen forsterkes av at tre av de regionale helseforetakene har begrenset informasjon og dermed ikke god nok oversikt over tilstanden til det medisinsk-tekniske utstyret.

Komiteen merker seg at departementet har stilt relevante krav til helseforetakene uten at dette har vært tilstrekkelig til at planlagt investeringsnivå har blitt realisert i mange helseforetak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at planlagte investeringer forutsetter økonomisk kontroll og effektiviseringstiltak, og at departementet har hatt stor oppmerksomhet på økonomioppfølging.

Komiteen viser til at departementet også har stilt krav som berører investeringer. Komiteen registrerer at manglende økonomisk resultat likevel av flere foretak er oppgitt som grunn til manglende investering.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er alvorlig at det er risiko for at målene i Nasjonal helse- og sykehusplan ikke oppfylles dersom helseforetakene ikke greier å snu utviklingen gjennom å prioritere nødvendige investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kommet med følgende anbefalinger:

Helse- og omsorgsdepartementet

  • vurderer hvordan det kan legges bedre til rette for at helseforetakene kan gjøre best mulige prioriteringer mellom løpende drift og investeringer for å sikre at helsepolitiske mål nås.

De regionale helseforetakene

  • som ledd i sitt overordnede ansvar for å planlegge og samordne helseforetakene i sin region:

    • sørger for at helseforetakenes utviklingsplaner gir et godt grunnlag og god retning for langsiktig planlegging og prioritering av investeringer i de økonomiske langtidsplanene

    • styrker helseforetakenes økonomiske langtidsplaner som styringsvirkemiddel, for eksempel ved å klargjøre formål og bruk

  • vurderer tiltak i samarbeid med helseforetakene som kan bidra til at investeringer i helseforetakene som ikke finansieres gjennom lån, blir tilstrekkelig prioritert. Dette gjelder blant annet investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og oppgradering av bygg.

Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF

  • sørger for å ha oversikt over tilstanden til helseforetakenes medisinsk-tekniske utstyr på et tilstrekkelig detaljert nivå, som grunnlag for kunne følge opp helseforetakenes investeringsplaner

Helseforetakene

  • vurderer tiltak som bidrar til at investeringer blir tilstrekkelig prioritert, blant annet

    • utarbeide mål for bygningsmassen for å opprettholde tilfredsstillende teknisk tilstand og som grunnlag for å utarbeide langsiktige investeringsplaner,

    • ta i bruk styringsinformasjon, mål og planer for medisinsk-teknisk utstyr for å bidra til god nok tilstand på utstyret og møte den framtidige teknologiske utviklingen,

    • styrke sine økonomiske langtidsplaner som styringsvirkemiddel ved å legge større vekt på realisme i planenes forutsetninger og investerings- og resultatmål.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens anbefalinger, og at disse synes å være målrettede tiltak knyttet til de funn som er gjort i undersøkelsen. Komiteen merker seg videre at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen i hovedsak slutter seg til anbefalingene. Statsråden viser imidlertid til at både gjennomførte investeringer i nybygg, og midler som er satt av til nye bygg, vil bedre tilstandsgraden på bygg. Statsråden peker også på at det er investert betydelig i IKT i sektoren, noe som også er avgjørende for helseforetakenes tilbud til pasientene og at medisinsk-teknisk utstyr fornyes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til Riksrevisjonens anbefaling til departementet om å vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for at helseforetakene kan gjøre best mulige prioriteringer mellom løpende drift og investeringer for å sikre at helsepolitiske mål nås. Flertallet viser til statsråd Ingvild Kjerkols svar til undersøkelsen om at å finne riktig balanse i fordeling av ressurser mellom drift og investeringer er de regionale helseforetakenes ansvar, innenfor de rammene som er gitt. Et økt investeringsnivå er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål.

Flertallet viser til at ett av flere mål med sykehusreformen var å legge til rette for en bedre ivaretakelse av de verdier som ligger i investert kapital, samt å sikre en bedre ressursbruk ved at foretakene får ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Derfor ble foretakene underlagt regnskapslovens bestemmelser. Et sentralt mål for sykehusreformen var å myndiggjøre sykehusene slik at de innenfor rammene av helsepolitiske mål selv kan styre ressursbruken. Flertallet viser til rapportens funn om at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt relevante krav, men dette ikke har vært tilstrekkelig til at planlagte investeringer har blitt realisert i mange helseforetak. Flertallet viser til svaret fra helse- og omsorgsministeren, hvor det fremkommer at Riksrevisjonen i sin undersøkelse har benyttet de enkelte helseforetakenes økonomiske langtidsplaner for å vurdere hvor godt investeringer og økonomi styres. Det er de regionale helseforetakene som prioriterer og vedtar regionens investeringer. Undersøkelsen burde derfor ha tatt utgangspunkt i de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner, ikke de enkelte helseforetakenes økonomiske langtidsplaner.

Flertallet understreker at styringen av den statlige spesialisthelsetjenesten først og fremst må vurderes med utgangspunkt i målene og virkemidlene Stortinget har behandlet, og hvordan Stortinget har vurdert sammenhengen mellom mål og virkemidler. I denne sammenheng er det viktig å se hen til hvordan bruken av regnskapslovens bestemmelser påvirker prioriteringene mellom løpende drift og investeringer.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2021–2022) avslutter oppfølgingen av Dokument 3:2 (2017–2018) om effektivitet i sykehus, samtidig som Riksrevisjonen i Dokument 3:9 (2020–2021) påpekte manglende gjennomføring av helsepolitiske mål for kliniske behandlingsstudier.

Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg (Sykehusutvalget) som blant annet skal vurdere ordningen for finansiering av investeringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for at den bedriftsøkonomiske tenkningen som ligger til grunn for sykehusdriften, vanskeliggjør langsiktige investeringer. Disse medlemmer viser til at helseforetakene ikke har fulgt opp kravene departementet har stilt etter at Stortinget allerede i 2011 slo fast at tilstanden mange steder ikke tilfredsstilte gjeldende krav. Denne rapporten er en av flere der Riksrevisjonens funn viser at det er gap mellom politisk formulerte mål og faktisk praksis i helseforetakene.

Disse medlemmer påpeker at med helseforetaksmodellen ble sykehusene juridisk selvstendige foretak, fristilt fra folkevalgt styring og underlagt regnskapslovens bestemmelser, som binder sykehusene til å følge lovbestemte bedriftsøkonomiske målsettinger som ethvert annet privat aksjeselskap. Driften og pasientbehandling må gå med overskudd for at helseforetakene skal få råd til å investere. Disse medlemmer viser til at det ble påstått at helseforetaksmodellen skulle skape mindre byråkrati og tydelige ansvarsforhold. Men utviklinga viser det motsatte. Helseforetaksreformen har i stor grad fratatt folkevalgte makten over sykehuspolitikken og overført denne til et omfattende byråkrati hvor antallet høyt lønnede administratorer har eksplodert. Helseforetaksmodellen muliggjør en politisk ansvarspulverisering. Over 20 år med erfaring fra helseforetaksmodellen understreker at markedsprinsipper ikke er egnet for styring av sykehusene.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene pekte på viktige svakheter ved måten sykehusene driftes på, og undersøkelsen av psykiske helsetjenester fant det sterkt kritikkverdig at helseforetakenes ikke hadde innfridd Helse- og omsorgsdepartementets mål om større vekst innen psykisk helsevern. Disse er eksempler på rapporter som til sammen viser at de folkevalgtes manglende innflytelse på driften av helseforetakene er blitt et demokratisk problem.

Riksrevisjonens undersøkelse av svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer

Målet med denne undersøkelsen har vært å vurdere hvordan svalbardselskapene arbeider med å vurdere og håndtere den økte risikoen som klimaendringene på Svalbard innebærer for bebyggelse og infrastruktur, samt å vurdere departementenes styring og oppfølging av selskapenes arbeid på dette området. Det er et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene, jf. Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge og Innst. 497 S (2012–2013) fra energi- og miljøkomiteen om klimatilpasning i Norge.

Komiteen vil understreke at meldingen og innstillingen fra energi- og miljøkomiteen peker på at klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller utnytte muligheter endringene kan innebære. I stortingsmeldingen pekes det også på at klimaendringene på Svalbard, som for resten av landet, vil kunne føre til økt risiko for skred og flom, mer ekstremvær og havnivåstigning og stormflo. Komiteen vil videre peke på at klimaendringene er spesielt merkbare på Svalbard, med blant annet mye høyere temperaturer, mer nedbør og endringer i permafrosten. Komiteens medlemmer som deltok på komitereise til Svalbard høsten 2022, fikk et godt innblikk i disse endringene gjennom møter og befaringer både i Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Riksrevisjonens undersøkelse omfatter:

  • Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, og Nærings- og fiskeridepartementet som eier.

  • Kings Bay AS, og Klima- og miljødepartementet som eier.

  • Svalbard lufthavn AS, og Samferdselsdepartementet som indirekte eier gjennom Avinor AS.

  • Norges arktiske studentsamskipnad, og Kunnskapsdepartementet som tilsynsmyndighet.

  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og Helse- og omsorgsdepartementet som indirekte eier gjennom Helse Nord RHF.

Riksrevisjonens undersøkelse omfatter en kartlegging av hvordan selskapene arbeider med risikoen som klimaendringene på Svalbard innebærer. Selskapenes bygninger og infrastruktur er avgjørende for at selskapene skal opprettholde sin virksomhet. Komiteen viser til at Riksrevisjonen slår fast at for at selskapene skal kunne fylle sin hensikt, er det viktig at de iverksetter de nødvendige tiltak for å tilpasse seg de utfordringene klimaendringene på Svalbard innebærer.

Komiteen merker seg videre at det synes som om klimaendringene er tatt hensyn til ved nybygg, men at det har vært gjennomgående for lite oppmerksomhet og kompetanse rundt utfordringene ved eksisterende bygg. Komiteen registrerer også at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Kings Bay AS i tilstrekkelig grad har prioritert oppgaven med å revidere arealplanen for Ny-Ålesund. Undersøkelsen viser også at Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet som direkte eiere har hatt liten oppmerksomhet rundt klimautfordringene i dialog med selskapene.

Komiteen minner om at det ved behandlingen av eierskapsmeldingen i 2020 ble slått fast at staten forutsetter at selskapene identifiserer og håndterer vesentlige risikoer for selskapene og de som berøres av virksomheten. På denne bakgrunn er komiteen enig i at det i selskapene er avdekket manglende arbeid med og etablering av risikosystemer i selskapene. Komiteen merker seg at det kun er Svalbard Lufthavn AS som har dette på plass. Komiteen ser det som bekymringsfullt at det i undersøkelsen kommer frem at virksomhetene ikke i tilstrekkelig grad har etablert rutiner for å gjennomføre systematiske vurderinger av hvordan klimautfordringene påvirker bygninger og infrastruktur.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen viser til følgende overordnete funn/vurderinger:

  • Med unntak av Svalbard lufthavn AS har ingen av de undersøkte selskapene etablert risikostyringssystemer som er egnet i arbeidet med å tilpasse og sikre eksisterende bygninger og infrastruktur til klimaendringene.

  • Det er blant annet ikke gjennomført systematiske vurderinger verken av hvordan klimaendringene allerede har påvirket bygninger og infrastruktur, eller hvordan de vil gjøre det i framtiden.

  • Selskapene mangler dermed et relevant kunnskapsgrunnlag, som sammen med risikovurderinger av framtidig klimapåvirkning kan danne grunnlag for å iverksette egnede tiltak for å tilpasse og sikre eksisterende bygninger og infrastruktur til den økte risikoen som klimaendringene innebærer.

  • Ved etablering av nye bygninger og infrastruktur har selskapene i større grad tatt hensyn til klimaendringene.

  • Eierdepartementene har liten oppmerksomhet på klimautfordringene på Svalbard i styringsdialogen med selskapene.

  • Manglende plikt til å iverksette sikringstiltak mot naturskader på eksisterende bygninger og infrastruktur.

Komiteen registrerer videre at Riksrevisjonen har følgende konklusjoner etter undersøkelsen:

  • Det er mangler i tilpasning og sikring av eksisterende bygninger og infrastruktur til den økte risikoen som klimaendringene innebærer.

  • I Longyearbyen er det tatt hensyn til klimaendringene ved nybygg, mens dette i mindre grad er tilfelle i Ny-Ålesund.

  • De to departementene med direkte eierstyring av svalbardselskaper har liten oppmerksomhet om klimautfordringene i dialogen med selskapene.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen på denne bakgrunn har fremmet følgende kritikkpunkter:

  • Ingen av selskapene, med unntak av Svalbard lufthavn AS, har skaffet seg tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om hvordan klimaendringene påvirker deres virksomhet, eller etablert risikostyringssystemer som er egnet i arbeidet med å tilpasse og sikre eksisterende bygninger og infrastruktur til klimaendringene. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

  • Heller ikke i Ny-Ålesund, hvor Kings Bay forvalter hele byen alene, har selskapet skaffet seg et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere naturfarer som flom og skred til bruk i arbeidet med å tilpasse og sikre bygninger og infrastruktur til klimaendringene. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

På bakgrunn av den trusselen som klimaendringene utgjør for selskapenes virksomhet, økonomi og betydning for svalbardsamfunnet, anbefaler Riksrevisjonen at:

  • selskapene sørger for at det finnes gode systemer og rutiner for å dokumentere tilstandsvurderinger og inspeksjoner

  • selskapene gjør egne risikovurderinger av hvordan klimaendringene påvirker deres bygninger og infrastruktur, og arbeider mer målrettet med å tilpasse og sikre disse

  • Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet i styringsdialogen med henholdsvis Store Norske og Kings Bay AS har større oppmerksomhet på den økte risikoen som klimautfordringene på Svalbard innebærer for selskapenes bygninger og infrastruktur

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen har ingen øvrige merknader til Riksrevisjonens funn og merker seg at de ansvarlige statsrådene tar funnene til etterretning og følger opp Riksrevisjonens anbefalinger i sin eierdialog. Komiteen merker seg imidlertid at næringsministeren peker på vurderingen av kost/nytte på deler av bygningsmassen sett opp mot de endringer svalbardsamfunnet for øvrig opplever.

Komiteen finner det riktig å påpeke at den på sin studiereise til Longyearbyen og Ny-Ålesund fikk et inntrykk av at klimaendringene hadde stor oppmerksomhet både hos lokalstyret og hos de respektive virksomheter som ble besøkt. Det er også naturlig å peke på at etablert vernestatus på bygninger og området medfører betydelige utfordringer i oppgradering og reparasjoner i forbindelse med at permafrosten forsvinner. Det er komiteens oppfatning at det arbeides aktivt både med sikring av områder, planer for videre bevaring av bygninger og etablering av risikostyringssystemer. Det er viktig å merke seg at studentsamskipnaden ikke lenger benytter seg av de bygningene som er omtalt som farefulle eller utsatte for ras. Både Kings Bay AS og Store Norske AS ga tydelig uttrykk for sitt aktive forhold til en bærekraftig utvikling og sitt ansvar for å ta vare på bygninger og kulturlandskap.