Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 19 S (2022–2023) fra representantene Kathy Lie og Mona Fagerås om å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere.

Komiteen viser til departementets vurdering av forslaget, jf. brev av 3. november 2022, der statsråden skriver at regjeringen vil legge fram en ladestrategi innen utgangen av 2022. Strategien skal konkretisere hva regjeringen vil gjøre for å videreutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen, slik at tilgangen på offentlige lademuligheter ikke skal bli en barriere mot rask innfasing av elektriske kjøretøy. Videre skriver statsråden at strategien også vil presentere tiltak for å gjøre ladeinfrastrukturen mer forbrukervennlig, slik at det blir enklere å være kunde i lademarkedet. Et krav om kortbetaling ved offentlig tilgjengelige hurtigladere er et av tiltakene som diskuteres. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at det er gjennomført en høring i saken, der syv organisasjoner deltok.

Komiteen mener at forbrukeren har rett på å vite hvilken pris (kr/kWt) som må betales under ladeøkten. Det er allerede stasjoner som oppgir slik informasjon i dag. Det vil åpne for mer konkurranse der ladepunktene ligger relativt tett, samtidig som forbrukeren får bedre kontroll på ladeutgiftene. Komiteen mener det snarest må på plass enhetlig prisopplysning for lading, som angitt i regjeringens ladestrategi. Komiteen ser at man med rette prissignal kan gi kundene insentiv til å lade på tider av døgnet der kapasiteten på nettet er god og kostnadene lavere, dersom slike opplysninger blir gjort tilgjengelig for forbrukeren, slik det nå er mulig å planlegge for større strømforbruk i hjemmet på tider av døgnet der kostnader per kWt er lavest.

Komiteen forventer også at regjeringen i sitt videre arbeid med ladeinfrastruktur og tekniske løsninger tar innover seg behovet den enkelte har for personvern, og at dette blir reflektert i de løsninger som blir valgt.

Komiteen støtter forslagsstillerne i at det må sikres et forbrukervennlig betalingssystem for lading av elbil på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere. Komiteen merker seg videre regjeringens ladestrategi som nylig er framlagt. Her legger regjeringen til grunn at det skal sendes på høring et forslag om å stille krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023, og at det vil bli satt en frist for ettermontering ved eksisterende ladepunkter. Komiteen støtter regjeringen i at det må stilles krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen nå har lagt frem en nasjonal ladestrategi som ivaretar representantforslagets intensjoner. Strategien konkretiserer hva regjeringen vil gjøre for å videreutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen, slik at tilgangen på offentlig lademuligheter ikke skal bli en barriere mot rask innfasing av elektriske kjøretøy. Disse medlemmer mener det er på høy tid at betaling for lading av elbil forenkles, og er trygge på at dette er ivaretatt i regjeringens ladestrategi.

Komiteens medlemmer fra Høyre imøteser næringens innspill til hvordan ladere som er satt i bestilling, og som blir levert i 2023, skal håndteres. Disse medlemmer imøteser videre næringens høringsinnspill til at kortbetaling skal gjøres tilgjengelig til alle eksisterende ladestasjoner. Disse medlemmer mener at det på sikt er de stasjoner som tilbyr best transparens og kundevennlige løsninger, som vil få det beste kundegrunnlaget.

Disse medlemmer mener også at Norge må se hvordan andre land i Europa håndterer disse problemstillingene. Ettersom Norge har vært tidlig ute med elbilsatsingen, har ikke dette så langt vært satt på spissen, men fremover må vi forvente at også førere av kjøretøy som kommer over grensen fra våre naboland og Europa, vil forvente å kunne lade bilen på en hensiktsmessig og grei måte. Disse medlemmer merker seg at EU vil innføre betaling med kort på alle ladestasjoner fra 2027.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet gjennom den muntlige høringen.

Disse medlemmer merker seg at det har vært gjort flere kundeundersøkelser som synliggjør problemet med de innelåste app-baserte løsningene vi har i dag. Kundene mener dagens ordning ikke er tilstrekkelig kundevennlig. Noen forbrukere og organisasjoner ønsker kun kontaktløs betaling (app, Vipps, QR) eller å bruke «plug and charge», såkalt e-roaming. Andre forventer å kunne benytte bankkort.

Disse medlemmer merker seg innspillet om at pålegg om kortterminaler bare bør gjelde for nye hurtigladepunkt, begrunnet i at store kostnader ved innføring av en slik betalingsfunksjon vil gå ut over investering i nye ladepunkt.

Vider merker disse medlemmer seg at e-roaming enkelt vil kunne innføres for nesten alle ladere, også AC-ladere.

Disse medlemmer merker seg innspillet om at kortbetaling oppleves å være lite hensiktsmessig å bruke for bedrifter, som er en stor målgruppe for bruk av elbil. En stor del av bilparken er registrert i forbindelse med næringsvirksomhet. Betalingskort oppleves ikke som en ideell løsning for disse. Derfor må nye ladestasjoner finne gode løsninger også for dette markedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den nasjonale ladestrategien som ble lagt frem og sendt på høring i desember 2022, og at den i stor grad ivaretar representantforslagets intensjoner. Disse medlemmer er enig i at alle nye ladepunkt bør få montert kortbetaling eller kontaktløs betaling fra 2023, slik strategien legger opp til. Samtidig mener disse medlemmer at det viktigste nå er en fortsatt utbygging av ladeinfrastrukturen. Da vil et pålegg om å ettermontere kortlesere på alle eksisterende ladere beslaglegge betydelige midler som ellers kunne blitt benyttet til å investere i nye ladere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som stiller krav om at det må tilbys kontaktløs kortbetaling (‘tæpping’) direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den norske elbilpolitikken er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp. Elbiler kan bidra til store utslippskutt i årene fremover, og vi kan derfor komme nærmere å nå målet om en halvering av utslippene fra transportsektoren innen 2030. Elbil er blitt det mest populære alternativet også for folk som bor i distriktene. Skal alle bilister i hele landet skifte fra fossile til nullutslippsbiler, mener dette medlem at dette krever at forbrukerne kan lade bilen sin uansett teknologisk kompetanse og kundeforhold. Ladeselskapene har dessverre vært mest opptatt av å «eie» kundene og låse dem inne i sine monopoler gjennom apper og kundeforhold. Dette medlem vil at det skal bli enklere å være elbilist og dermed også enklere å lade.

Dette medlem opplever at for forbrukere som ønsker å ta et grønt valg, er lading av elbil for vanskelig. Forbrukeren er kastet ut i en app-jungel, opprettelse av en haug med kundeforhold og brikker som virker her, men ikke der. Forbrukernes signal er ikke til å ta feil av. I Elbilforeningens årlige undersøkelse Elbilisten – med over 16 500 respondenter fra hele landet – sier 83 pst. av alle elbilister i 2022 at de synes det er komplisert med så mange ladeoperatører og apper. 75 pst. av elbilistene ønsker å kunne betale med betalingskort direkte på laderen (tæpping).

Dette medlem viser til regjeringens ladestrategi som nylig ble lagt frem. I denne strategien går det frem at regjeringen vil:

«sende på høring et forslag om å stille krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023, og at det vil bli satt en frist for ettermontering ved eksisterende ladepunkter».

Dette medlem er glad for regjeringens forslag om at innføring av krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter fra 50 kW skal skje fra (eller i) 2023, men vi mener det også må settes en frist for ettermontering, og at den fristen ikke kan være lenger frem i tid enn i 2025. Dette medlem mener tilbudet forbrukerne etterspør og trenger, er kortbetaling på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere inkludert en frist for ettermontering på eksisterende ladeinfrastruktur. Ved å sikre mulighet for betaling med bankkort gjør man det enklere å gå over til elbil, også for flere som vegrer seg for dette i dag.

Dette medlem viser til tilbakemeldinger på at e-roaming vil kunne erstatte behovet for kortbetaling. Det mener dette medlem ikke er tilstrekkelig. Med roaming må man fremdeles opprette et kundeforhold, og man må fortsatt ha en smarttelefon og ha teknisk kompetanse. For drop-in lading er roaming derfor ikke en løsning. Dette medlem mener at lading av elbil må betraktes som grunnleggende og samfunnskritisk infrastruktur, og da vil ikke roaming som måte å lade på kunne imøtekomme dette.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at veitransport i 2021 stod for nesten 18 pst. av norske utslipp. Utslippene fra transportsektoren må reduseres kraftig for at vi skal innfri Norges internasjonale forpliktelser til utslippsreduksjoner. Dette medlem understreker at en slik reduksjon krever mer sykkel, gange og kollektivtransport blant bilbrukere og økt bruk av sjøtransport og tog blant godstransportørene. I tillegg trenger man en sterk tilrettelegging for redusert transportbehov, mer bruk av biodrivstoff, biogass og hydrogen samt en overgang til nullutslippskjøretøy innen både person- og godstransport.

Dette medlem påpeker at det betyr at mye av biltransporten må over på strøm både for personer og varer. Ladetilbudet langs veiene må være godt utbygd og enkelt å bruke. Dette medlem merker seg den nasjonale ladestrategien regjeringen la frem i desember 2022, og at denne er sendt på høring. Dette medlem er enig i at alle nye ladepunkt bør få montert kortbetaling eller kontaktløs betaling fra 2023, slik strategien legger opp til. Dette medlem påpeker samtidig at kravet om ettermontering for kortbetaling eller kontaktløs betaling sannsynligvis blir satt til 2027 i EU. Dette medlem påpeker at Norge har den høyeste andelen elbiler i Europa, og mener ettermontering av kortbetaling eller kontaktløs betaling bør skje senest innen 2025.